Til Stortinget
Dagens internasjonale samfunn med større innslag av global integrasjon
vil stille økende krav og forventninger til norske selskapers korrupsjonsforebygging.
Korrupsjon er et internasjonalt problem. Sammenhengen mellom korrupsjon
og manglende utvikling er solid dokumentert. En av forutsetningene for
friere verdenshandel, og forståelse for transnasjonal selskapsdrift,
er bevissthet om sosialt ansvar, herunder å gjennomføre forholdsregler
for å motvirke korrupsjon.
Lovforslaget innebærer en utvidelse av selskapers ansvar for
korrupsjonshandlinger utført av personer assosiert med selskapet.
Slike assosierte personer kan både være selskaper og individer,
herunder agenter o.l., som utfører tjenester for eller på vegne
av selskapet. Bestemmelsen er ment å omfatte en vid krets av rettssubjekter
som er tilknyttet selskapet og som derfor er i stand til å utføre
korrupsjonshandlinger for selskapet.
Et utvidet straffansvar innebærer at selskaper blir tvunget til
å ta ansvar ikke bare for egne handlinger, men også for handlinger
utført av andre med ulik grad av tilknytning til selskapet. Selskaper
som forholder seg passive til ulike former for korrupsjonsindikatorer
(«røde flagg»), risikerer dermed å straffes på lik linje med den
som foretar korrupsjonshandlingen – forutsatt at overtrederen har
tilstrekkelig tilknytning til selskapet.
Motsatsen til dette vidtrekkende ansvaret vil være at selskapet
bare skal ilegges straff der selskapet har unnlatt å implementere
og vedlikeholde effektive systemer og prosedyrer for å forhindre
korrupsjonshandlinger. På denne måten balanseres et strengt straffansvar
med et absolutt straffritak. En slik balanse mangler i dagens regelverk.
Forslaget bygger på Bribery Act 2010 fra Storbritannia, som regnes
som det mest moderne antikorrupsjonsregelverket i Europa.
Ny straffelov trådte i kraft i oktober 2015. Paragrafene 276
a–276 c om korrupsjon og påvirkningshandel i straffeloven av 1902
er videreført uten realitetsendringer i §§ 387–389. Det materielle
innholdet i korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven fikk sin nåværende
utforming ved lov 4. juli 2003 nr. 79. Bestemmelsene kriminaliserer
henholdsvis korrupsjon, grov korrupsjon og påvirkningshandel, både
innenfor Norges grenser og i utlandet.
Norske selskaper kan straffes for de handlinger som rammes av
straffeloven § 389 i henhold til den generelle bestemmelsen om foretaksstraff
i straffeloven § 27. Grunnvilkåret er da at straffebudet må være overtrådt
av «noen som handlet på vegne av foretaket». Etter norsk rett innebærer
dette i praksis at den som handler må ha en relativt nær tilknytning
til selskapet for at dette kan straffes. Bestemmelsen har klare
paralleller til et arbeidsgiver- og organansvar, og det personelle
virkeområdet er relativt snevert.
I praksis begås imidlertid korrupsjonshandlinger av en videre
krets enn selskapets egne ansatte eller andre med umiddelbar tilknytning
til selskapet. Også personer og selskaper som med en løsere tilknytning utfører
tjenester eller oppdrag for selskapet, vil ofte være i posisjon
til å utføre korrupsjonshandlinger for selskapet. Slike tilknyttede
(assosierte) personer opptrer gjerne i eget navn og uten formell
tilknytning til, eller på formell instruks fra, selskapet. Eksempelvis kan
her nevnes ulike former for agenter, konsulenter og samarbeidspartnere
(gjennom joint venture-selskaper e.l.), både i Norge og i utlandet.
Etter omstendighetene kan også assosierte personers korrupsjonshandlinger
medføre foretaksstraff etter dagens regelverk, men utgangspunktet
vil være at disse faller utenfor kretsen av dem som omfattes av «på
vegne av» i straffeloven § 27. Straffeloven bør endres slik at det
klart fremgår at foretak også kan bli straffet for handlinger utført
av tilknyttede (assosierte) personer.
Bakgrunnen for nærværende forslag er at korrupsjon i stor grad
begås av ulike assosierte selskaper og privatpersoner uten formell
tilknytning til de parter som profitterer direkte på denne typen
kriminalitet. Ansvaret for slike assosierte rettssubjekters handlinger
bør tydeliggjøres i større grad enn norsk rett gjør i dag. Den meste
effektive måten å gjøre dette på er å innføre et tydeligere ansvar
for tilknyttede rettssubjekters handlinger i inn- og utland.
Ved utarbeidelsen av dette forslaget har det vært naturlig å
se hen til Storbritannia, som har en oppdatert og vidtrekkende korrupsjonslovgivning.
Bribery Act i Storbritannia har et vidt materielt og territorielt nedslagsfelt,
og har satt selskapers ansvar for å forebygge korrupsjon på den
internasjonale dagsordenen.
Loven trådte i kraft i 2011, og kriminaliserer bl.a. manglende
forebygging av korrupsjon («failure to prevent bribery»). Foretaket
straffes for korrupsjonshandlinger utført av assosierte personer,
uavhengig av formell status mellom selskapet og vedkommende, og
uavhengig av formell instruks, uvitenhet osv. Avgjørende er om den
tilknyttede personen etter en helhetsvurdering «utfører en tjeneste»
for eller på vegne av selskapet.
Siden straffansvaret er utvidet til å omfatte andre personer
enn de selskapet normalt direkte er ansvarlige for, er det i Bribery
Act definert som en absolutt straffrihetsgrunn («defence») at selskapet
har hatt adekvate prosedyrer («adequate procedures») for å sikre
at personer assosiert med selskapet ikke utfører korrupsjonshandlinger.
Hva som skal regnes som adekvate prosedyrer, avgjøres konkret. I
avveiningen vil det være helt sentralt å legge vekt på om virksomheten
ikke bare etablerer rutiner, men aktivt følger disse opp og benytter
disse på en virksom måte om «røde flagg» skulle melde seg.
Det vil f.eks. bli stilt strengere krav til forebygging for større
organisasjoner og til organisasjoner som opererer i områder der
risiko for korrupsjon er høy. Det britiske justisdepartementet har
publisert omfattende retningslinjer som selskaper kan bruke som
veiledning og rettesnor i sitt arbeid med forebygging av korrupsjon
(«Adequate Procedures Guidance»). Den type veiledning vil være en
stor fordel for norske selskaper.
Det følger i dag direkte av straffeloven § 28, bokstav c, at
det ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak, og ved
utmålingen av straffen overfor foretaket, skal «særlig tas hensyn
til» «om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller
andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen». Dette er imidlertid
bare ett av flere momenter.
Praksis viser at andre momenter veier tungt. Ved å utvide kretsen
av personer som et selskap hefter for, bør det derfor også samtidig
etableres fritak for straff dersom selskapet har etablert adekvate
systemer og prosedyrer for å hindre korrupsjon.
I skadeerstatningsloven § 1-6 kan den som har lidt skade som
følge av korrupsjon kreve erstatning fra den ansvarliges arbeidsgiver,
«med mindre denne påviser at det er truffet alle rimelig forholdsregler» for
å unngå korrupsjon, og ansvar heller ikke vil være rimelig etter
en samlet vurdering av alle omstendighetene i saken». Bestemmelsen
bygger på det samme prinsippet som Bribery Act og viser at prinsippet ikke
er fremmed i norsk rettstenkning. Formuleringen «alle rimelige forholdsregler»
for å unngå korrupsjon er også inntatt i lovforslaget.
Kombinasjonen av tydelig internasjonal straffelovgivning og norsk
sivilrettslig lovgivning kan danne et godt grunnlag for oppdaterte
norske strafferettslige bestemmelser om fritak for det vidtrekkende straffansvaret
for korrupsjonshandlinger.
Et utvidet straffansvar, med absolutt straffrihet ved forholdsmessig,
hensiktsmessig og adekvat forebygging, tilpasset selskapets risikoprofil,
vil i sum innebære en mer tydelig og effektiv korrupsjonslovgivning
enn dagens.
I praksis innebærer dette først og fremst at selskapers arbeid
med compliance (forebygging og etterlevelse av relevant internt
regelverk og formell lovgivning) vil få større betydning. Samtidig
vil selskaper som tar korrupsjon på alvor, investerer i opplæring
av ansatte og implementerer interne systemer og prosedyrer for å
aktivt forhindre korrupsjon, belønnes.
På den annen side risikerer selskaper som fortsatt ikke tar korrupsjon
alvorlig, ved å unnlate å forhindre egne ansatte og tilknyttede
personer fra å foreta korrupsjonshandlinger, et strengere og mer
vidtrekkende straffansvar.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff
I
§ 27 annet ledd skal lyde:
For overtredelser av straffeloven §§ 387–389 kan foretaket også
straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine tjenester
eller oppdrag for foretaket må assosieres med det. Dette gjelder
likevel ikke dersom foretaket kan påvise at det forut for handlingen
var tatt alle rimelige forholdsregler for å unngå den.
§ 27 nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde
ledd.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
17. mars 2016