Til Stortinget
I 1957 ble Sovjetunionens oppskytning av Sputnik starten på romalderen.
Kappløpet mellom USA og Sovjetunionen dominerte de første tiårene,
men siden 1990-tallet har også rominfrastruktur og romteknologi
blitt en nøkkelbrikke i informasjonssamfunnet og et nyttig verktøy
for å løse store globale utfordringer som klimaforandringene. Teknologi
fra romfartsvirksomhet nyttiggjøres for mennesker i hele verden.
Kappløpet er erstattet med at små og store romnasjoner samarbeider
og konkurrerer på den globale arena, og slik gjør det mulig å utnytte
verdensrommet på stadig nye måter.
Norge er en stor bruker av verdensrommet. Med store havområder,
høye fjell og dype fjorder har romteknologi vært et viktig verktøy
i utviklingen av både norsk næringsliv og ressursforvaltning. I
2012 rundet norsk romvirksomhet 50 år, og i den sammenheng ble norske
romprogrammer evaluert, med særlig vekt på den norske deltagelsen
i den europeiske romorganisasjonen ESA. Evalueringen konkluderte
med at den offentlige støtten til sektoren virker. Norge har uten
tvil en romindustri som er i vekst og er verdensledende på flere
områder. Bransjen omsetter årlig for 7,5 mrd. kroner (tall fra 2015)
og det er flere sterke industri- og teknologiklynger spredd over
hele landet.
I april 2013 la den rød-grønne regjeringen frem stortingsmeldingen
Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte,
(Meld. St. 32 (2012–2013)). Et samlet storting støttet meldingen og
ga norsk romvirksomhet klare strategiske mål, hovedlinjer og definerte
politikkområder der romvirksomhet skal være et verktøy for norske
interesser.
Selv om det er lenge siden 2013, har det skjedd store endringer
i bransjen. Romindustrien er i sterk internasjonal vekst, som av
mange beskrives som en ny høyteknologisk utviklingsfase. Større
private aktører har overtatt noe av rollen som de nasjonale romprogrammene,
som eksempelvis amerikanske NASA, hadde før. Det mest kjente eksempelet
er kanskje Space-X, som blant annet transporterer ubemannede leveranser
til den internasjonale romstasjonen. Samtidig vil omfanget av europeiske
offentlige romprogrammer være 50 pst. større i 2020 enn i 2013.
Veksten og endringene i bransjen åpner nye og spennende muligheter
for norske bedrifter. For at ikke norsk næringsliv skal bli stående
igjen på perrongen, må Norge melde seg på nå.
Med dette bakteppet foreslår forslagsstillerne at det utarbeides
en norsk romstrategi. Strategien må sikre at offentlige myndigheter,
industrien og akademia trekker sammen for å løfte kunnskap, teknologiutvikling
og økonomisk vekst for romvirksomheten i Norge. Bransjen opererer
i et marked som er sterkt politisk styrt og avhengig av offentlig
politikk, og det er derfor ekstra viktig at offentlige og private
aktører arbeider mot samme mål, i og utenfor Norge. Forslagsstillerne
mener at et bredt og målrettet samarbeid – gjennom en norsk romstrategi
– kan ta norsk romindustri fra en nisjeindustri til en bred høyteknologisk
industri som kan skape mange nye arbeidsplasser i en tid der omstilling
til nye næringer er viktig.
En norsk romstrategi må ha som overordnet mål å doble omsetningen
i den norske romindustrien innen 2025. Det må settes langsiktige
mål som gir vekst og utvikling for næringen på områder Norge er
ledende på i dag, og som øker landets nasjonale retur fra ESA og
andre internasjonale programmer. Forslagsstillerne mener det vil
være naturlig å videreutvikle målene og ambisjonene fra Meld. St.
32 (2012–2013), men samtidig bør en ny strategi bygges rundt fire
strategiske hovedområder:
Data fra satellitter spiller en stadig viktigere rolle i overvåkningen
og forståelsen av klimaendringene. Koblingen mellom jordobservasjon,
forskning, data fra program som Copernicus, vil bli stadig viktigere for
norsk forvaltning, miljøvern og norsk industri.
Høyt utdannet og kvalifisert arbeidskraft gir norsk romindustri
et konkurransefortrinn internasjonalt. Mulighetene for teknologioverføring
fra norske høyteknologiske næringer som energi, maritim, samferdsel
og forsvar er store. I tillegg gir romprosjekter ofte store muligheter
for kommersialisering av teknologi til andre formål.
Et lite land som Norge har en stor rolle å spille i den globale
sikkhetspolitiske diskusjonen. Norge var sentral i utviklingen av
internasjonal havrett, og på samme måte må landet være pådrivere
for rettferdige spilleregler i verdensrommet. Spesielt når store
private aktører er mer til stede og ser på mulighetene for å utnytte
ressursene i verdensrommet, er det viktig med klare spilleregler
som også hensyntar små land. Innenfor beredskap og sikkerhet blir
også rominfrastruktur stadig viktigere i tiden fremover.
Økt romrelatert aktivitet vil gi mer kunnskap som kan bidra til
å løse vår tids utfordringer, ikke minst innen klimafeltet. Verdensrommet
bør i større grad brukes til å stimulere interessen for teknologi
og realfag blant unge. Gode forskningsmiljøer, spennende utdanningsmuligheter
og høykompetent arbeidskraft er nøkkelfaktorer for å kunne videreutvikle
en så teknologi- og kunnskapskrevende bransje som norsk romindustri.
Forslagsstillerne mener følgende forslag bør legges til grunn
for virkemiddelbruken i utarbeidelsen av en ny norsk romstrategi:
1. Oppdatere og fornye virkemidlene
fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet
for næring og nytte.
2. Etablere et «Space leadership council» direkte under
næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet
med seniormedlemmer fra industrien/akademia.
3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram.
4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter,
med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og
gjør senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien.
5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid
med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.
6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet.
7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis.
8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med
ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESA sine programmer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med
følgende fire strategiske hovedområder:
II
Stortinget ber regjeringen:
1. Oppdatere og fornye virkemidlene
fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet
for næring og nytte.
2. Etablere et «Space leadership council» direkte under
næringsministeren – rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet
med senior medlemmer fra industrien/akademia.
3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram.
4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter,
med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og
gjør senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien.
5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid
med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.
6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet.
7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis.
8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med
ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESA sine programmer.
17. juni 2016