Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Heidi Greni, Ole André Myhrvold og Willfred Nordlund om kommunenes myndighet til å utøve skjønn ved kjøring av snøscooter fra brøytet bilvei til hytte

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Etter skriftlig søknad kan kommunene gi tillatelse til bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 første ledd bokstav c. Hovedprinsippet er at avstanden skal måles i luftlinje. Spørsmålet om målemetode må likevel avgjøres i den enkelte sak. Dersom topografien tilsier at det blir urimelig å legge luftlinje til grunn for måling av avstanden, for eksempel fordi terrenget er for bratt eller man må gå rundt fjell eller innsjø, blir lengden på den aktuelle traseen avgjørende. Det vil i slike tilfeller være den aktuelle stien eller traseen for å ta seg frem uten motoriserte kjøretøy som skal måles.

Siden loven om motorferdsel i utmark og vassdrag trådte i kraft i 1978 har kommunene over tid etablert en praksis basert på lokalkunnskap og lokale vurderinger som man mener er innenfor regelverket. Dette har staten ved fylkesmennene akseptert i 40 år, men nå har praksisen blitt innskjerpet av flere fylkesmenn når løyvene skal fornyes. Dette vil berøre tusenvis av hytteeiere i landet som ikke vil få fornyet sitt løyve for nyttekjøring til egen hytte.

Fylkesmennene har varslet flere kommuner om innskjerping av håndhevingen av forskriften § 5 første ledd bokstav c. Flere kommuner har brukt skjønn i vurderingen av denne 2,5 km-grensen og ikke oppfattet den som et absolutt krav.

Dette vil i praksis innebære at veldig mange hytteeiere som i 40 år har fått dispensasjon til å frakte nødvendig utstyr og bagasje til hytta, vil miste denne muligheten hvis kommunene blir fratatt muligheten til å benytte skjønn ved håndhevingen av § 5 første ledd bokstav c. Det vil også sette kommunenes saksbehandlere i en utfordrende situasjon og trolig medføre mange tvistemål.

Hyttestrukturen i Norge er preget av særdeles spredt fritidsbebyggelse over veldig store geografiske områder og i til dels krevende fjellområder. Dette gjør det utfordrende å få til gode løsninger for leiekjøring. Bygging av permanent tilkomst via vei medfører store naturinngrep. Noen har tilkomst via vei sommerstid, men veien kan være i for dårlig forfatning til å tåle brøyting om vinteren. Det vil heller ikke være kostnadsforsvarlig eller gi miljømessig gevinst å brøyte veien fremfor å tillate nyttetransport med scooter på samme trasé. Det er også et paradoks at det er tillatt å kjøre snøscooter hvis veien er brøytet, men ikke i samme trasé dersom veien ikke brøytes.

Bruk av leiekjøring fungerer bra i enkelte områder av landet hvor det ofte er hyttefelt med mange hytter, men i noen områder er ikke leiekjøring mulig og heller ikke miljømessig fornuftig. Særlig gjelder dette i områder hvor hyttene er spredt, det vil da si at leiekjøreren må kjøre to ganger tur/retur hytta dersom denne skal benyttes, mens en med egen snøscooter kjører samme trasé en gang for akkurat samme transportbehov.

Det er viktig å presiserer at foreslåtte regelendring kun gjelder kjøring til og fra egen eller leid hytte, og at det fortsatt må søkes og innhentes tillatelse fra kommunalt hold for å få denne retten. Eier/leier må også oppgi kjøretrasé når han søker, og det er kun denne traseen som skal benyttes til og fra hytta.

I flere fylker får stadig flere hytteeiere avslag på sine søknader om tillatelse til scooterkjøring til og fra sine hytter med den begrunnelse at avstanden ikke er stor nok målt i luftlinje. I mange deler av Norge er terrenget som kjent bratt og kupert, og den faktiske kjøreavstanden er i mange tilfeller over 2,5 km. Flere kommuner har fått kritikk av Fylkesmannen fordi de har en for «liberal» praksis når det gjelder måling av avstand til hytte. Flere hytteeiere som før har hatt dispensasjon til scooterkjøring i en årrekke, har nå fått avslag. Mange kommuner mener innstramninger innebærer en mistillit til deres vurderinger.

Forskriften § 5 første ledd bokstav c vedrørende tillatelse til frakt av nødvendig utstyr og bagasje til egen hytte er utdatert med hensyn til dagens samfunnskrav og bruksmønster. Regelen virker mot sin hensikt, som var å stimulere til forbedret folkehelse og økt friluftsglede. Det er i dag en stille praksis som tillater skjønn når det gjelder dette kravet, noe som blir krevende når fylkesmennene varsler innskjerping. Ved å gi kommunene myndighet til å utøve skjønn når det gjelder oppmåling av 2,5 km-grensen etter forskriften § 5 første ledd bokstav c, vil man sikre bedre etterlevelse av regelverket, redusert misnøye blant befolkningen, redusert saksbehandling og færre tvistesaker på alle nivå, og man underbygger økt kommunalt ansvar og råderett i eget lokalmiljø.

Regjeringen Solberg har foreslått og fått igjennom endringer av motorferdselloven i 2015 (rekreasjonsløyper) og forvaltningsloven § 34 og ved det pålagt statlige organer å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre og være tilbakeholdne med å overprøve kommunenes frie skjønn. Regjeringen har også i flere omganger ønsket å gi kommunene flere oppgaver. Dette er en av de oppgavene kommunene er godt rustet til å selv kunne vurdere gjennom sin lokalkunnskap om både terreng og andre utfordringer.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen endre forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik at kommunene gis myndighet til å utøve skjønn når det gjelder oppmåling av 2,5 km-grensen etter forskriften § 5 første ledd bokstav c. Hensynet til faktisk kjørelengde og topografi skal veie tyngre enn avstanden på 2,5 km målt i luftlinje.

9. april 2019

Sandra Borch

Heidi Greni

Ole André Myhrvold

Willfred Nordlund