Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre, Else-May Botten Norderhus og Runar Sjåstad om norsk satsing på havvindindustri

Dette dokument

  • Representantforslag 132 S (2018–2019)
  • Sidetall: 2

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I Norge er det mye hav – og det er mye vind. Norsk flytende havvind kan bli et svært viktig bidrag for å dekke energibehovet og for å nå krevende klimamål. Norges sterke posisjon innen olje og gass og maritim og marin industri er et fantastisk utgangspunkt for at Norge kan ta en lederrolle på flytende havvind.

Norsk olje- og gassproduksjon står for 28 pst. av de samlede norske klimagassutslippene (SSB). Potensialet for utslippskutt som følge av elektrifisering av sokkelen er anslått til 3–7 millioner tonn CO2, og Zero anslår at delelektrifisering fra havvind kan gi utslippskutt på 1–3 millioner tonn CO2 årlig, noe som tilsvarer utslippene fra 0,5–1,5 millioner bensin/dieseldrevne biler.

Nord-Europa er fremdeles i stor grad avhengig av fossil kraft og har satt seg høye mål både nasjonalt og på EU-nivå for overgangen til fornybar kraft. Her spiller norsk gass en viktig rolle, og den vil bli enda viktigere med karbonfangst og -lagring. Men Europa vil likevel ha behov for import av fornybar energi, noe som kan gi viktige inntekter til Norge og videreføre landets posisjon som en viktig energiaktør internasjonalt.

Markedet for flytende havvind er under etablering flere steder i verden. Norges sterke posisjon innen olje og gass og maritim og marin industri er et fantastisk utgangspunkt for at Norge også på dette feltet kan ta en lederrolle både nasjonalt og globalt. Det krever en aktiv næringspolitikk som både tilrettelegger for utbygging av felt på norsk sokkel, og som bidrar til å utvikle en norskbasert leverandørindustri som kan utvikle teknologi og løsninger på et hjemmemarked.

Produksjon av havvind på norsk sokkel

Equinors Hywind Tampen vil bli verdens største flytende havvindpark dersom den settes i drift i 2022. Hywind Tampen skal forsyne de fem plattformene på Gullfaks og Snorre med elektrisk kraft. Dette vil kutte klimagassutslippene med minst 200 000 tonn CO2 årlig. Om Equinor og underleverandørene lykkes med å redusere kostnadene ved utbygging av flytende havvind, er det grunn til å tro at dette vil utløse flere prosjekter både på norsk sokkel og internasjonalt.

OECD ser havvind som en av de viktigste havbaserte næringene i 2030. Havvind anslås å være et attraktivt alternativ for Europa mellom 2030 og 2050 (NTNU). Den nordlige delen av Nordsjøen og Norskehavet har noen av de beste vindressursene i Europa, langt bedre enn på land og i grunne havområder.

Utvikling av en norsk leverandørindustri

I 2016 eksporterte norsk industri havvindteknologi og -tjenester for 5 mrd. kroner, noe som ga Norge en markedsandel på ca. 5 pst. Havvindteknologi er allerede Norges største fornybareksport, og Norwea, Norsk Industri og Rederiforbundet peker på at et mål om en 10 pst. andel for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030 er ambisiøst og realistisk. Norwea anslår at markedet vil være på 500 mrd. kroner i 2030.

Multiconsult anslår at verdiskapingen i norsk leverandørindustri knyttet til en utbygging av én gigawatt flytende vindkraft i Norge er på 14–17 mrd. kroner hvis Hywind Tampen står ferdig i 2022, og 9–13 mrd. kroner om den realiseres senere på 2020-tallet. Ifølge Multiconsult er det nødvendig «å etablere en hjemmearena hvor man kan kommersialisere teknologien, bygge kompetanse hos leverandørene og redusere kostnadene» for at Norge skal posisjonere seg som en internasjonal leverandør av havvindteknologi og tjenester til denne næringen.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen åpne flere områder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.

  2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordsjøsamarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport til Europa.

  3. Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW innen 2030.

  4. Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal ha en 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd. kroner innen 2030, og tilrettelegge for dette.

  5. Stortinget ber regjeringen legge til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien ved at elektrisitetsproduksjon med gassturbiner offshore kan erstattes av havvind.

  6. Stortinget ber regjeringen gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.

  7. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et norsk marked for ny maritim energiteknologi, herunder offshorevindkraft, med testsentre og energiparker til havs.

10. april 2019

Espen Barth Eide

Jonas Gahr Støre

Else-May Botten Norderhus

Runar Sjåstad