Norge og Roma-vedtektene

Regjeringen ved utenriksminister Ine Eriksen Søreide har i et innlegg i Aftenposten 17. juli 2018 langt på vei uttalt seg i samme retning når det gjelder viktigheten av å støtte opp om ICCs arbeid for å opprettholde internasjonal rettsorden. Her heter det blant annet:

«I dag er det 20 år siden Roma-vedtektene, som etablerte Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ble vedtatt. Det er verdens første globale og permanente straffedomstol, med 123 statsparter. Jubileet markerer en milepæl i arbeidet mot straffrihet for de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene. Domstolen kan pådømme saker om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og fra i dag av også aggresjonsforbrytelser (som angrepskrig).

Norge har fra starten av vært en av domstolens sentrale støttespillere og har arbeidet for en sterk, uavhengig og effektiv institusjon. Å bidra til å opprettholde internasjonal rettsorden er en hovedlinje i norsk utenrikspolitikk. Jeløya-erklæringen slår uttrykkelig fast at regjeringen vil støtte den Den internasjonale straffedomstolen og arbeide for at flere stater godtar dens jurisdiksjon.»

I lys av disse uttalelsene burde det etter forslagsstillers syn i dag være grunnlag for tverrpolitisk enighet om norsk ratifikasjon av tillegget om aggresjonsforbrytelse i Roma-vedtektene. Et slikt skritt har også generell støtte fra Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ). I Tunis-erklæringen av 2019 oppfordrer ICJ alle stater til å tiltre Roma-vedtektene og Kampala-tillegget om aggresjonsforbrytelse og understreker at dette ikke minst må forventes av alle medlemmer av Sikkerhetsrådet.

Det er likevel ikke kjent at regjeringen har ytret noe konkret ønske om ratifikasjon av aggresjonstillegget til Roma-vedtektene.

På denne bakgrunn fremsettes anmodningsforslag om norsk ratifikasjon av tillegget om aggresjonsforbrytelse i Roma-vedtektene.