Aggresjonsforbrytelse i norsk straffelov

Sentralt i Roma-vedtektene og ICCs virkemåte er prinsippet om komplementaritet. Det vil si at det fortrinnsvis er nasjonale domstoler som skal straffeforfølge forbrytelser, og at det kun er i tilfeller hvor de nasjonale domstolene ikke kan eller vil gjennomføre en troverdig straffeforfølgelse, at ICC kan ta en sak. Det er derfor avgjørende at det innføres en bestemmelse i norsk lovgivning som gjør at et eventuelt angrep på Norge kan straffeforfølges som en aggresjonsforbrytelse i norsk rett. Bare dersom en aggresjonsforbrytelse mot Norge innebærer for eksempel okkupasjon, utenlandsk dominans eller andre forhold som gjør en troverdig rettsprosess i Norge umulig, vil det være aktuelt at ICC straffeforfølger forbrytelsen.

Jussprofessor og styreleder i International Commission of Jurists (ICJ Norge), Terje Einarsen, som er en ledende faglig autoritet på området, har fastslått at dagens norske straffelovgivning ikke omfatter

«et direkte fysisk angrep fra en annet stat mot Norges territorielle integritet».

I sin drøftelse av den nåværende rettstilstanden i «Aggresjonsforbrytelsen – en glemt forbrytelse i norsk rett» (Integritet og ære – Festskrift til Henry J. Mæland, Gyldendal Norsk Forlag, 2019, s. 45–69) konkluderer Einarsen med at man med dagens lovverk

«i norsk rett ikke kan straffeforfølge et folkerettslig straffbart statsangrep på Norge, som en aggresjonsforbrytelse».

Når aggresjonsforbrytelse skal kriminaliseres på en tydelig, rettssikker og forutsigbar måte, vil det derfor etter forslagsstillers syn være naturlig å innta en norsk språkversjon av Kampala-tilleggets bestemmelse om aggresjonsforbrytelse i straffeloven kapittel 16, på samme måte som for de andre tre folkerettslige forbrytelseskategoriene i Roma-vedtektene artikkel 6-8. For alle de fire folkerettslige forbrytelsene bygger Roma-vedtektene på komplimentaritetsprinsippet, som forutsetter at en stat primært skal etterforske og straffeforfølge forbrytelsene i nasjonal rett der hvor forbrytelsene er begått.

En bestemmelse om aggresjonsforbrytelse kan for eksempel inntas som ny § 102 a i straffeloven. Det vil være naturlig å presisere at bestemmelsen skal tolkes i samsvar med Kampala-tillegget.

I Roma-vedtektene er strafferammen for aggresjonsforbrytelse fengselsstraff inntil 30 år, det samme som for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Strafferammene i straffeloven kapittel 16 er bevisst lagt tett opp til strafferammen i Roma-vedtektene, og forslagsstiller mener det vil være naturlig å bygge på Roma-vedtektene også ved fastsetting av strafferamme for aggresjonsforbrytelser.

I de mest alvorlige tilfeller av aggresjonsforbrytelser eller andre forbrytelser kan det unntaksvis idømmes livsvarig fengsel etter Roma-vedtektene, jf. artikkel 77(1) bokstav b. I norsk rett finnes ikke en slik mulighet, men derimot særskilte regler om forvaring – som i spesielle tilfeller vil kunne lede til opphold i fengsel ut over 30 år.

Det kan også være naturlig at lovgiver vurderer en endring av overskriften i gjeldende § 108, som en naturlig konsekvens av den kriminalisering som er foreslått.