Bakgrunn
Antall smittede med
covid-19 har de siste ukene forverret seg. Myndighetene lokalt og
nasjonalt har på denne bakgrunn innført stadig mer inngripende tiltak for
å få redusert smittetrykket. Tiltakene nå innebærer at en rekke
virksomheter er pålagt å stenge, med den konsekvens at mange ser
seg nødt til å permittere ansatte. Mange har allerede stått i en
vanskelig situasjon det siste året, med direkte eller indirekte
påvirkning fra smittesituasjonen, og sliter økonomisk. Det siste
året har det vært innført en rekke økonomiske kompensasjonsordninger
og tiltak fra Stortingets side for å bøte på de økonomiske konsekvensene
for de som er hardest rammet. Et av målene har vært å sikre at arbeidsledigheten
ikke øker unødig mye, og ikke vedvarer unødig lenge.
Mandag 15. mars 2021
ble det på ny iverksatt nye og strenge nasjonale tiltak, som blant
annet innebærer at flere virksomheter er pålagt å midlertidig innstille
sin drift. Da myndighetene innførte tilsvarende inngripende tiltak
mars 2020, vedtok Stortinget å redusere lønnspliktperioden ved permittering
til to – 2 – dager. Høsten 2020 ble imidlertid lønnspliktperioden
hevet til ti dager, ettersom smittevernsituasjonen var bedret og
en la til grunn at for lav
terskel for å permittere kunne bidra til flere ledige enn situasjonen
skulle tilsi.
Forslagsstillerne
mener situasjonen nå er en helt annen enn den var i høst, og må
løses raskt.
Hovedorganisasjonen
Virke har de siste dagene uttrykt sterk bekymring for konsekvensene
av nedstengningen dersom en ikke samtidig bidrar til redusert lønnspliktperiode
for arbeidsgiverne. Til Børsen anslo Virke 16. mars at arbeidsgivere
i Viken, Oslo, Bodø, Brønnøy, Færder, Tønsberg og Holmestrand har
lønnsutgifter på 180 mill. kroner per dag til arbeidstakere som ikke
får drevet med inntektsbringende aktivitet som følge av nedstengningene.
«For 10 dager, som
er lønnspliktperioden i dag, blir kostnaden i alt 1,8 milliarder
kroner for disse virksomhetene», skrev Virke i en e-post til Børsen.
De anslår at nedstengningen
nå berører om lag 110 000 ansatte i 15 000 virksomheter.
Også Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) uttrykker sterk bekymring for konsekvensene
av ti dagers lønnsplikt etter nedstengningen denne uken.
NHO har regnet på
kostnadene ved permitteringer når lønnsplikten er ti dager, kontra
to dager, slik et av krisegrepene var i mars 2020. Til Børsen 16. mars
uttalte Nina Solli, regiondirektør i NHO Viken og Oslo:
«Med utgangspunkt
snittlønna i hotellbransjen er forskjellen 14 000 kroner for en
ansatt per dag. For et hotell med 40 ansatte betyr det en drøy halv
million kroner mer i kostnad med ti dagers lønnsplikt enn for to dagers
lønnsplikt. Det blir voldsomme summer i bransjer med lite eller
null inntjening.»
Stortinget behandlet
i februar 2021 nye krisepakker for både næringsliv og arbeidstakere.
I disse ble lønnspliktperioden foreslått redusert til to dager av
Fremskrittspartiet. For å sikre tilbakevirkende kraft foreslo Fremskrittspartiet
også at for perioden januar til redusert lønnsplikt trådte i kraft
skulle dag 3–10 legges inn i kompensasjonsordningen. Forslagene
ble avvist av flertallet.
Et mål med de økonomiske
tiltakene fra Stortinget har vært å sikre virksomheter en reell
mulighet til å fortsatt kunne tilby arbeid til sine ansatte etter
pandemien. Dersom en nå ikke sørger for å redusere kostnadene ved permittering
for virksomhetene straks, risikerer en å aktivt skyve flere arbeidstakere
ut i langvarig ledighet og bidra til at levedyktige virksomheter
går konkurs. Terskelen for arbeidsgivere til å ta tilbake ansatte
fra permittering blir også høyere ved å beholde dagens ordning.
Det kan ikke forslagsstillerne akseptere.