Parr-rapporten og anbefalte tiltak

I juni 2021 la en egen arbeidsgruppe ledet av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr fram en rapport som het «Skolen etter koronapandemien», der de identifiserte utfordringer pandemien har skapt i skolen, samt ga sine anbefalinger til tiltak å iverksette.

Hovedutfordringene var ifølge arbeidsgruppen følgende:

«Mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet

• opplevelse av mer ensomhet og svekket psykisk helse

• nedgang i elevenes motivasjon og mestring

• bekymringsfullt fravær blant elevene

Noen elever og elevgrupper er ekstra hardt rammet av pandemien

• redusert omfang og kvalitet på spesialundervisningen

• færre timer til særskilt språkopplæring

• utfordringer for elever i voksenopplæring

• laget rundt eleven er svekket

• vanskeligere skolestart og begynneropplæring

• krevende overganger mellom skoletrinn

• manglende grunnlag for videre opplæring i videregående skole

• tapt praksisopplæring i yrkesfaglige utdanningsløp»

Rapporten peker på utfordringer som er godt kjent blant barn og unge, som motivasjon, mestring og fravær i tillegg til psykiske helseplager. Disse utfordringene er forsterket av pandemien, og spesielt har noen elevgrupper som er særlig sårbare, opplevd at essensielle tilbud i skolen er svekket. Dette fører også til en forsterkning av forskjellene mellom dem som klarer seg godt i skolen, og dem som kanskje allerede sliter med mestring og læringsglede.

Arbeidsgruppen var videre bedt i mandatet om å komme med forslag til tiltak som kunne bidra til å motvirke de negative konsekvensene av pandemien. Rapporten trekker frem en rekke anbefalte tiltak sortert under tre kategorier som kan bidra til å håndtere konsekvensen, av utfordringene som er identifisert:

• Tiltak for å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap

• Tiltak for å identifisere og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap

• Tiltak for å kompensere for tapt læring og progresjon for alle»

Arbeidsgruppen konkluderer videre med:

«Elevenes utfordringer ved oppstart av skoleåret 2021/22 kan ikke løses med kortvarige innsatser eller tiltak. Det er likevel behov for målrettet og ekstra innsats, for å sikre at alle får den opplæringssituasjonen de har behov for, for å lykkes nå og videre.»

Det er behov for en intensiv innsats på vei ut av pandemien, særlig for dem som er i avsluttende faser av skolegangen, slik at de er godt forberedt til videre skolegang eller yrkesliv. Men også i et lengre perspektiv må det arbeides målrettet med å ta igjen tapt læring og tette kunnskapshull for å forhindre at mange årskull går ut med mindre læring enn de normalt skulle hatt. Dette forplikter både skoler, skoleeiere og myndigheter til en langsiktig satsing.

Sommerskole

I 2021 satte regjeringen Solberg av 500 mill. kroner til nyetableringer eller utvidelser av sommerskoletilbudet for elever i grunnskolen. Dette ble organisert slik at kommunene søkte om midler til å kunne oppfylle et tilbud dimensjonert i henhold til lokale behov og tilpasninger. Kommunene og skolene besitter selv best oversikt over hvilke konsekvenser og utfordringer pandemien har skapt for deres skoler og elever, og det ble derfor gitt et stort lokalt handlingsrom hva gjelder aktivitetene midlene kunne brukes til. Det ble også åpnet for at fylkeskommunene kunne disponere ekstra midler de fikk til sommerskole innen videregående opplæring.

Hele 228 kommuner benyttet seg av ordningen, og det er allerede kommuner som nå etterspør en lignende ordning for 2022. Målet med en ordning som sommerskolen var at denne skulle kompensere for noen av de faglige og sosiale følgene som pandemien har hatt for barn og unge. Sommerskolen er ikke en erstatning, men et supplement til den ordinære skoleruta, og både i ordinære år, og særlig i år hvor elevene har gått glipp av undervisning og læring, er det et effektfullt og attraktivt tilbud mange elever har benyttet seg av.

Sommerskole er et godt tiltak for å motvirke sosiale forskjeller, ta igjen tapt læring, gi et tilbud til sårbare elever og skape tilhørighet til det faglige og sosiale læringsfellesskapet. Det er særlig viktig at informasjon og bistand til å få deltatt på sommerskoletilbud når ut til sårbare barn og barn i lavinntektsfamilier.

Regjeringen har ikke satt av midler i budsjettet til å videreføre ordningen med sommerskole for 2022, og dette ble heller ikke adressert i krisepakken fra regjeringen og Sosialistisk Venstreparti vedtatt i januar 2022. For å gi kommunene mulighet til å planlegge for gjennomføring av et utvidet sommerskoletilbud er det avgjørende med tidlige avklaringer.

Kartlegging og ekstra innsats for å løfte grunnleggende ferdigheter

Man vet at grunnleggende ferdigheter er viktig for elevenes mestring og læringsglede i alle fag, og også før pandemien hadde et urovekkende høyt antall elever et kritisk lavt mestringsnivå i lesing og regning. For å fange opp og treffe med tiltakene er det viktig å ha oversikt over hvordan det står til med alle elevene, og en kartlegging av lese- og regneferdigheter før skolestart vil være et viktig grunnlag for skolene og lærerne til å fange opp og innrette tiltak mot dem som trenger det aller mest. Intensiv opplæring bør settes inn for disse elevene for å ta igjen det tapte og oppnå et tilstrekkelig mestringsnivå.

Lied-utvalget, som leverte NOU 2019: 25 Med rett til å mestre, pekte på viktigheten av å være kvalifisert til å starte videregående opplæring. Dette handler ikke bare om å være formelt kvalifisert, men faglig godt nok forberedt til å mestre og gjennomføre den videregående opplæringen. Elever med et svakt faglig grunnlag bør tilbys et innføringsfag for å sikre at muligheten til å gjennomføre og bestå videregående opplæring er god nok. Oppstart av innføringsfag i norsk, matte og engelsk bør tilbys fra høsten for denne elevgruppen.

Veien ut av pandemien

Man kommer til å leve med ettervirkningene av pandemien i lang tid. Det gjelder også dens virkning på læring, sosial trygghet og studieprogresjon. Derfor trengs det bred innsats på utdanningsområdet for å ta igjen det tapte.