Bakgrunn

Statnett har søkt konsesjon om å bygge en 420 kV kraftlinje i luftspenn fra Blåfalli i Kvinnherad gjennom Etne og Vindafjord til Gismarvik i Tysvær på Haugalandet. Dette har skapt protester. Denne mastetraseen kommer i konflikt med natur og rødlistede arter, så vel som kulturlandskap og viktige friluftsområder. Den Norske Turistforenings (DNT) «gullrute» i Etnefjellet går for eksempel langs deler av den planlagte traseen.

Det er også et stort og tverrpolitisk engasjement mot den planlagte kraftlinjen. Vestland fylkesting fattet et enstemmig vedtak i mars om at jord- og sjøkabel skal utredes som et reelt alternativ på lik linje med luftspenn i forbindelse med bygging av nye kraftledninger, og et flertall i fylkestinget ba konkret Norges vassdrags- og energibyrå (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) om at en slik utredning må komme for Blåfalli–Gismarvik-linjen. Også Næringsalliansen i Vestland har pekt på en slik løsning. Videre har Etne kommune uttalt seg negativt til planene i desember 2020 så vel som i februar 2022. Sjø- og jordkabel-alternativet med vekselstrøm fremheves som et miljøvennlig alternativ, som både er teknisk mulig og vil spare lokalsamfunnene for store naturinngrep.

Problemstillingen henger etter alt å dømme sammen med Stortingets vedtatte prinsipp om at sentralnettet som hovedregel skal bygges som luftledning, slik det stadfestes i for eksempel behandlingen av Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, jf. Innst. 287 S (2011–2012).

Samfunnet elektrifiseres i stort monn og strømnettet oppgraderes. Da oppstår det også stadig nye konflikter, ikke minst knyttet til natur- og kulturlandskap. Men også tettbebygde strøk kan komme i konflikt med prinsippet om luftledning som hovedregel.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å oppdatere standardene for utbygging av sentralnettet, ikke minst for å i større grad ivareta hensyn til natur, kultur og lokal medbestemmelsesrett.