Tilsyn med eldreomsorgen i hele Norge

Forslagsstillerne mener at pressen gjør et viktig arbeid ved å avdekke og rapportere om situasjonen i norsk eldreomsorg. Pressen får fram hjerteskjærende historier. Dette er enkelthistorier, men det er samtidig så mange av dem at det tegner et alvorlig bilde av tilstanden. Forslagsstillerne mener derfor at det er behov for en helhetlig kartlegging av situasjonen i norsk eldreomsorg, slik at beslutningstakere både lokalt og nasjonalt får et helhetlig og godt grunnlag for å ta avgjørelser. Forslagsstillerne mener derfor at det trengs et landsomfattende tilsyn med eldreomsorgen. Dette kan gjøres ved for eksempel å gi statsforvalterne i oppdrag å gjennomføre tilsyn i alle landets kommuner og sammenstille dette til en oversikt over tilstanden i norsk eldreomsorg. Forslagsstillerne viser til at statsforvalterne allerede har dette mandatet og denne myndigheten og kan gjennomføre et slikt landsomfattende tilsyn raskt. Forslagsstillerne viser videre til verdighetsgarantien for eldreomsorgen, hvor det står at

«eldreomsorgen [skal] tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom».

Et landsomfattende tilsyn bør undersøke om dette overholdes.

Økte ressurser

De ansatte som jobber i eldreomsorgen, er kompetente og hardtarbeidende mennesker, men de er prisgitt sine rammevilkår og ressurssituasjonen i sektoren. Forslagsstillerne understreker at situasjonen ikke løser seg ved at man får mer informasjon. Forslagsstillerne mener at det må bevilges mer midler til eldreomsorgen for å sikre et verdig tilbud på kort sikt. Her er midler til økt bemanning sentralt, men like viktig er å sikre meningsfulle dager som forbygger ensomhet. Forslagsstillerne mener regjeringen må prioritere midler til å sikre aktiviteter som gir eldre et fellesskap å være en del av. Her er ordninger som spisevenner og matgledekorps viktige.

På lengre sikt er det behov for en forsterket innsats for å sikre både nok helsepersonell og gode omsorgstjenester for våre eldre. Forslagsstillerne viser til Dokument 8:101 S (2022–2023) Representantforslag om en plan for en styrket helseberedskap. Her fremmes det forslag som skal bidra til å løse noen av de langsiktige utfordringene i norsk eldreomsorg og sikre at man har nok kompetent personell til å gi omsorg og helsetjenester. Forslagsstillerne viser til at et viktig langsiktig tiltak vil være en opptrappingsplan for bemanning og utdanning, slik at det utdannes flere sykepleiere. Det må dessuten være tilgjengelige muligheter for videre- og etterutdanning og settes inn tiltak for bedre rammer for ledelse, og en må godkjenne flere som er utdannet i utlandet. I tillegg er det et viktig moment for en verdig eldreomsorg at kommunene har mulighet til å bygge egnede omsorgsboliger og de sykehjemmene de har behov for. Forslagsstillerne mener også det er nødvendig med tiltak som sikrer bedre tilrettelegging for de som bor hjemme.

Økt ramme for Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem

Forslagsstillerne viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ikke foreslo å bevilge midler til nye tilsagn om tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger i 2023. I forliket med Sosialistisk Venstreparti ble det enighet om å bevilge 96 mill. kroner til 500 nye plasser. Forslagsstillerne viser til at Husbanken allerede 31. januar 2023 varslet at rammen for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem er brukt opp for 2023, og at de derfor vil gi avslag på søknader. Forslagsstillerne viser til at flere kommuner dermed ikke kommer videre med sine planer om omsorgsboliger, og at dette rammer eldre, men også mennesker med utviklingshemninger eller rusproblemer. Forslagsstillerne mener at det er nødvendig å få igangsatt arbeidet med å få flere plasser i kommunene. For å møte fremtidens behov trenger man en sterk vekst i antall sykehjemsplasser og andre omsorgsboligtilbud fremover. Forslagsstillerne mener at rammen for investeringstilskuddet må økes for å sikre at behovet for oppstart av nye plasser dekkes.