Bakgrunn
Strømprisene i Sør-Norge
har det siste halvannet året nådd rekordhøye nivåer. Som en enstemmig energi-
og miljøkomité skriver i Innst. 446 S (2021–2022), skyldes kraftsituasjonen
i 2021–2022 ikke mangel på kraft i Norge, men en kombinasjon av
utviklingen i kraftmarkedene i landene rundt oss og ulike forhold
i det norske kraftsystemet. Dette har samlet sett påvirket kraftprisene
i Norge.
Jo flere utenlandskabler
Norge har til kontinentet, hvor marginalprisen på kraft settes av
fossil energi, desto større prissmitte opplever man i Norge. Vannkraftprodusentene
kan sette vannverdien høyere. I en kritisk situasjon med høye gasspriser,
som særlig skyldes Russlands struping av gasseksport og den påfølgende
utfasingen av russisk gass etter invasjonen av Ukraina, har denne
effekten blitt forsterket.
Norge har hatt utenlandsforbindelser
for strøm fra 1960-tallet (før liberaliseringen av kraftmarkedet).
Men etter liberaliseringen av kraftmarkedet har utbyggingen av utenlandsforbindelser
fått en mer kommersiell karakter. Det legger press på den norske
vannkraften i takt med økte strømpriser. Både de to utenlandskablene NordLink
til Tyskland og North Sea Link til England lå an til å øke strømprisene
i Norge, og økt strømpris for kunder bidro til å gjøre kablene «samfunnsøkonomiske lønnsomme».
I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin vurdering av den
omsøkte, og nå avviste, utenlandskabelen NorthConnect er det økt
strømpris i Norge som kan gjøre utenlandskabelen «samfunnsøkonomisk
lønnsom». Økt pris på fornybar kraft i Norge svekker miljøvennlig
industri og grønn omstilling.
Behandlingen av nye
utenlandsforbindelser utenfor Norden gjøres i dag av Olje- og energidepartementet,
mens for utenlandsforbindelser internt i Norden er behandlingen
delegert til NVE.
Norge har i dag fire
forbindelser til Danmark. De to eldste, Skagerrak 1 og 2, nærmer
seg slutten av sin tekniske levetid. Ifølge regjeringen opplyser
Statnett at de mest sannsynlig vil ta stilling til om de ønsker
å reinvestere i disse to Skagerrak-forbindelsene innen 2025, og
at Statnett forutsetter at det vil være behov for myndighetsbehandling
for å godkjenne disse kablene. Det vil altså bety at myndighetene
må behandle en konsesjon for utenlandsforbindelser i denne stortingsperioden.
I energikommisjonens
rapport NOU 2023:3 er det enstemmig anbefalt at myndigheten for
behandling av utenlandsforbindelser mellom Norge og andre nordiske
land vurderes flyttet fra NVE til Olje- og energidepartementet.
Forslagsstillerne støtter dette, men mener at det i dagens situasjon
kreves en enda grundigere behandling av nye utenlandsforbindelser,
og at søknadene bør legges fram for Stortinget.
Om konsesjonene ikke
fornyes slik det er i dag, kan dette brukes som et utgangspunkt
for forhandlinger med EU om bruken av utenlandsforbindelsene.