Bakgrunn

I 2024 har det vært hyppige oppslag om helsepersonell som tjener betydelig høyere årslønner gjennom vikarbyråer enn gjennom fast ansettelse. Dette er en stor utfordring for offentlig helsevesen, som med det mister viktige ressurser. Helse- og omsorgsministeren har selv uttalt til VG:

«De jobber når de har lyst, tjener mer og har andre betingelser. Det er i ferd med å utfordre den norske arbeidslivsmodellen.»

At det offentlige helsevesenet har gjort seg avhengige av bemanningsbyråer, påfører staten og kommunene enorme kostnader. Norsk Sykepleierforbund står bak en kartlegging av hvor mye penger kommunene og sykehusene bruker på sykepleiervikarer. De skriver på sine nettsider at helseforetakene bruker nesten 1 mrd. kroner og kommunene så mye som 2,6 mrd. kroner på vikarer. Justert for inflasjon er økningen siden 2012 på 239 prosent. Med andre ord mer enn en tredobling av utgiftene på ti år. Samtidig fikk regjeringen flertall i Stortinget for sitt forslag om strengere regler for innleie, men med unntak for helsetjenestene.

Forslaget om å ikke inkludere helsepersonell i forbudet mot innleie gikk imot ønskene til de ansattes fagforeninger, som Fagforbundet, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio og YS. Alle var sterkt kritiske til at bruk av vikarbyråer skulle være tillatt i helsevesenet. Målet med de nye reglene var nettopp å øke bruken av faste ansettelser og redusere bemanningsbransjens innflytelse.

Fagforeningenes viktigste innsigelse var at det allerede fantes sterke unntaksmuligheter i arbeidsmiljøloven.