Dokument 8:52 S (2025-2026) (Midlertidig)

Dette dokument

Representantforslag 52 S (2025–2026)
Fra: Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup

Merknader

Midlertidig versjon

Innhold

Bakgrunn
Forslag

Til Stortinget

Bakgrunn

For at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må alle kommuner være i stand til å levere tilpassede tjenester av god kvalitet. Det krever god tilgang på kompetanse, og kommunene må ha et stort lokalt handlingsrom og tydelig myndighet til å ta valg sammen med, og på vegne av, sine innbyggere.

Kommunesektoren har en rekke lovpålagte oppgaver. Generalistkommuneutvalget skriver i sin utredning at kommunene har omtrent 450 oppgaver som følger av lov, og minst 550 forskriftsfestede oppgaver. De påpeker imidlertid at dette ikke er nøyaktig, da det er avhengig av hvordan man beregner dette (jf. NOU 2023:9 Generalistkommuneutvalget. Likt ansvar – ulike forutsetninger).

Detaljerte krav går ut over kommunenes og fylkeskommunens handlingsrom og muligheten til å prioritere og levere tjenester tilpasset innbyggernes behov.

I 2022 vedtok Stortinget, etter forslag fra Høyre, at regjeringen skulle legge til rette for etablering av frikommuneforsøk etter inspirasjon fra Danmark, jf. Innst. 460 S (2021–2022) og vedtak 792 (2021–2022). Mange titalls søknader kom inn, men regjeringen har kun valgt å gå videre med konkretisering av tolv forsøk, hvorav seks til nå er godkjent. For å få gode resultater av frikommuneforsøkene må ordningen utvides, flere kommuner inkluderes og forsøkene må også kunne involvere staten.

Inntektssystemene for kommuner og fylkeskommuner legger til grunn at sektoren i hovedsak skal være rammefinansiert. Det betyr at kommunesektoren selv har ansvaret for å tilpasse sine aktiviteter, tjenester og ressursbruk til de vedtatte inntektsrammene, innenfor gjeldende lover og regelverk. Gjennom rammeoverføringer, med stor grad av økonomisk handlingsfrihet for kommuner og fylkeskommuner, legges det til rette for at beslutninger kan tas lokalt, basert på lokale forhold i stedet for nasjonale føringer. Kommunene og fylkeskommunene har likevel et ansvar for at ressursene brukes på en mest mulig effektiv måte, der tjenesteyting bør prioriteres foran administrasjon. Hvordan man lokalt kan nå målet om å få mest mulig ut av ressursene, kan variere ut ifra de lokale forholdene.

KOSTRA-tall viser at administrasjonene har økt i både kommuner og fylkeskommuner de siste årene. Det gjør at store deler av kommunenes ressurser både økonomisk og administrativt blir bundet opp til dette.

Regjeringens perspektivmelding, Meld. St. 31 (2023–2024), viser at demografien endrer seg ved at det blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, at kampen om kompetansen øker, og at det økonomiske handlingsrommet over tid blir mindre. Andre tall, blant annet fra Helsepersonellkommisjonen, viser at det ikke er mulig å løse utfordringene fremover kun gjennom flere folk. Det er ikke nok folk å ta av. Dette vil påvirke kommunesektoren i stor grad. Skal kommunene kunne omstille seg og være i stand til å gi innbyggerne gode tjenester, må de ha et reelt handlingsrom til å kunne prioritere ressursene fremover.

Forslagsstillerne viser til Dok. 38 S (2024–2025) fra representanter fra Høyre om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd, og innstilling 163 S (20242025). Her ble det fattet to vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet (vedtak 524 (2024–2025).

Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig kompetanse og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte (vedtak 525 (2024–2025).

Som en oppfølging av dette har regjeringen nedsatt en kommisjon som skal gjennomgå kommunesektorens oppgaver. Forslagsstillerne imøteser resultatene fra dette arbeidet.

Forslagsstillerne merker seg imidlertid at regjeringen skyver kommisjonens arbeid foran seg, og ikke vil iverksette forenklinger som vil få betydning allerede i 2026. Etter forslagsstillernes syn er det flere forenklingsgrep som kan tas allerede nå.

Investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem

Investeringstilskuddet skal hjelpe kommunene med å bygge opp kapasiteten i omsorgstjenestene, i tråd med økende antall eldre og pleietrengende. Forslagsstillerne mener derfor at ordningen skal gå til nye plasser. Mange kommuner rapporterer at kravene som stilles i ordningen gjør byggene unødvendige dyre, og hindrer nytenking mht. hvordan byggene skal utformes. Dersom kommunen bygger en omsorgsbolig uten investeringstilskudd, stiller staten ingen særskilte krav. Det bør derfor være tilstrekkelig at investeringstilskuddet kun krever at det er reelt nye plasser som bygges.

Søknadsbaserte ordninger

I 2017 gjennomførte regjeringen Solberg en områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Den viste at det var nærmere 250 tilskuddsordninger, og at det ble gitt 44,4 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner utenom de frie inntektene. En tilsvarende undersøkelse fra Menon Economics på oppdrag fra KS i 2022, fant 182 ulike tilskuddsordninger, der 70 av disse var på under 10 mill. kroner. Tilskuddsordninger medfører at administrasjonen må bruke mye ressurser på å både søke og rapportere på hvordan de omsøkte midlene er brukt. I mange tilfeller kan det derfor være bedre for kommunene at de får bevilgninger over rammetilskuddet ved tilpassede utgiftsnøkler.

Terskelen for rapportering på tilskudd har stått stille på 100 000 kroner siden 2003. Det fører til at det skrives rapporter for praktisk talt alt, på toppen av en detaljert søknad.

Omfanget av søknadsbaserte ordninger øker behovet for byråkrati hos både tildeler og mottaker. Det totale antallet av ordninger må ned, slik at kommunene og staten bruker færre ressurser på dette. Forslagsstillerne mener staten må ha tillit til at kommunene bruker midlene i tråd med søknadsformålet. Rapporteringskravene må bli færre, og det må vurderes om stikkprøvekontroller i stedet er bedre.

Bemanningsnormer

Innføringen av bemanningsnormer i skole og barnehage har vært viktige for å øke bemanningen. Samtidig er de rigid innrettet, slik at ett ekstra barn over normens grense utløser krav om et helt ekstra årsverk. Det gir kommuner svært liten fleksibilitet til å prioritere ressursene der behovene er størst. Normene bør gjøres mer fleksible.

Statlig detaljstyring, tilsyn og veiledning

Kommunene får tildelt sine oppgaver gjennom en lang rekke lover og forskrifter. I tillegg har ulike myndigheter og fagorgan etablert retningslinjer og veiledere som detaljerer hvordan oppgaver bør gjennomføres. Mange kommuner opplever at når statsforvalteren gjennomfører tilsyn, legger statsforvalteren til grunn tjenestestandarden som er gitt i ulike veiledere, selv om dette ikke er festet i lov. Faglige veiledninger kan være til stor nytte, men når statusen på dokumentene er uklar og omfanget totalt sett er svært stort, går vinningen opp i spinningen.

Kommuner rapporterer at de opplever økende mengder tilsyn fra statsforvalter og andre statlige myndigheter, og at det kreves store ressurser å følge opp dette. Samtidig rapporterer også flere at tilsyn kan ha positive sider ved at kvaliteten i tilbudet blir vurdert. Hovedinntrykket til forslagsstillerne er likevel at tilsynsmengden og -metodikken medfører at kommuner bygger opp unødvendig mye dokumentasjonskrav, for å være klare dersom det kommer tilsyn.

Forslagsstillerne mener den totale mengden statlige retningslinjer bør reduseres, og statusen til ulike dokumenter bør tydeliggjøres. Videre mener forslagsstillerne at i mange tilfeller, vil veiledning fra myndighetene være mer hensiktsmessig enn tilsyn, og at ressursene bør vris i den retningen.

Forsøk

Frikommuneforsøket, som Stortinget ba om, har ikke kommet godt nok i gang. En av årsakene ser ut til å være at forsøksloven ikke åpner for tilstrekkelig omfattende forsøk, som det kommunene ønsker. En annen ser ut til å være at staten ikke er delaktig i forsøkene. Forslagsstillerne mener at flere ideer bør prøves ut, og at regelverket bør mykes opp.

Plan og bygg

Kommunene opplever å bruke mye tid og ressurser på plan- og arealsaker. Det skyldes både et komplisert regelverk, og at statsforvalteren i for stor grad fremmer eller varsler innsigelse. Forslagsstillerne mener dette regelverket må forenkles og at statsforvalteren må vektlegge lokale vedtak og lokalt skjønn i større grad. I den grad det trengs nasjonale vedtak, bør regjeringen foreslå det.

Digitale fellesløsninger

Norge er et lite land, selv om det er 357 kommuner. Der det er hensiktsmessig, bør man etterstrebe digitale fellesløsninger, slik at ikke alle må lage sin egne. Det er fortsatt et stort behov for slike, som kan forenkle mye for kommunene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen forenkle regelverket for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem.
Stortinget ber regjeringen gjøre bemanningsnormene i kommunesektoren mer fleksible.
Stortinget ber regjeringen redusere antall øremerkede og søknadsbaserte ordninger i kommunesektoren kraftig.
Stortinget ber regjeringen heve terskelen for når kommuner må rapportere på søknadsbaserte midler til minst én mill. kroner, og vurdere å erstatte allmenne rapporteringskrav fra kommuner med stikkprøver eller fjerne kravene helt.
Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalteren og andre statlige myndigheter bruker mer tid på veiledning og mindre på tilsyn, for å øke kvaliteten på tjenestene.
Stortinget ber regjeringen redusere statsforvalterens mulighet til å fremme innsigelse på lokale planer som ikke har nasjonal betydning, og vektlegge lokale vedtak i innsigelsesbehandlingen.
Stortinget ber regjeringen forsterke incentivene for å legge til rette for større og mer robuste kommuner.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.
Stortinget ber regjeringen ha flere og mer innovative forsøk med nye måter å løse velferdstjenester i kommunene på, og sørge for at også staten kan delta i forsøkene.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå statlige føringer for hvordan de kommunale tjenestene skal leveres, med mål om mindre statlig detaljstyring og større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til det innbyggerne i den enkelte kommunen eller fylket har behov for.
Stortinget ber regjeringen sørge for flere digitale fellesløsninger for kommunesektoren som reduserer behovet for at hver kommune finner sin egen løsning.
Stortinget ber regjeringen redusere antall rapporteringskrav kommunal sektor må forholde seg, og etablere et prinsipp om at for hver nye rapportering, skal to eksisterende fjernes.
Stortinget ber regjeringen forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.

25. november 2025

Mudassar Kapur	Erna Solberg	Tage Pettersen
Kari Sofie Bjørnsen	Erlend Larsen	Nikolai Astrup