Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalget

Finn interpellasjon etter

Alle (1 - 8 av 8)
  • Interpellasjon fra Siv Henriette Jacobsen (A) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 8 (2018-2019)

    Datert: 10.10.2018

    Til behandling

    Vitenskapskomiteen for mat og miljø la nylig frem en rapport om risiko knyttet til utbredelsen av villsvin i Norge. Ifølge komiteen vil bestanden av villsvin trolig øke fra 1 000 til 40 000 i løpet av femten år dersom det ikke settes i gang drastiske tiltak. En økning av villsvinbestanden kan bidra til spredning av sykdommer, avlingsskader og fare for viltpåkjørsler samt at utbredelsen kommer ut av kontroll. I Sverige skyter jegerne rundt 100 000 villsvin i året. Østfold er hittil det eneste fylket i Norge med en fast stamme av villsvin. Siden 2005 har Halden og Aremark vært tilholdssted for en stamme som nå ligger på rundt 1 000 dyr. Uansett hva vi gjør i Norge vil det komme flere villsvin fra Sverige. Hva vil statsråden konkret gjøre for å hindre at vi får en stamme på 40 000 villsvin i Norge innen få år?
  • Interpellasjon fra Grunde Almeland (V) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 7 (2018-2019)

    Datert: 10.10.2018

    Til behandling

    Den siste tiden har mediene fortalt om flere grove tilfeller av hatkriminalitet. Det er fortsatt store mørketall for denne type saker. Altfor mange anmelder ikke. Flere interesseorganisasjoner har uttrykt bekymring for at riktig behandling av saker om hatkriminalitet i stor grad avhenger av hvor i landet du befinner deg. Dette til tross for at saker om hatkriminalitet skal prioriteres i alle våre politidistrikter. Et av målene i handlingsplanen «Trygghet, mangfold, åpenhet» fra 2017 er at saker om hatkriminalitet skal sikres lik behandling uavhengig av bosted. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at hatkriminalitet er en prioritet i alle politidistrikt, og at alle saker får lik behandling i alle politidistriktene?
  • Interpellasjon fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 6 (2018-2019)

    Datert: 01.10.2018

    Til behandling

    Folkehøgskolene har en verdi for den enkelte elev, men også som arena for folkeopplysning, kultur og dannelse. Et år på folkehøgskole er for mange elever viktig for å finne motivasjon for veien videre. Det har vært en jevn vekst i antall elever på folkehøgskole siden 2004, og det er satt søkerrekord hvert år de siste årene. I dag går det om lag 20 prosent flere elever på folkehøgskole enn det gjorde for ti år siden. Det er tatt flere initiativ for å etablere nye skoler og utvide fagtilbudet. Parallelt med elevtallsveksten og utviklingen av nye tilbud som ungdommen etterspør, har regjeringen gjentatte ganger foreslått kutt i statsstøtten og endrede rammebetingelser som vil innskrenke virksomheten, uten at dette er drøftet i Stortinget. Hva mener regjeringen er folkehøgskolenes funksjon i utdanningssystemet, og vil regjeringen styrke skolenes forutsigbarhet og mulighetene for å videreutvikle skoleslaget?
  • Interpellasjon fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

    Interpellasjon nr. 5 (2018-2019)

    Datert: 01.10.2018

    Til behandling

    Nær halvparten av biodrivstoffet som ble omsatt i fjor, var laget av palmeolje. Flere har gitt uttrykk for at forbrukerne blir lurt til å tro at drivstoffet de tanker, er mer miljøvennlig enn det faktisk er. Bruken av biodrivstoff gir en klar miljøgevinst for Norge, men slår negativt ut for regnskogen. Regnskogfondet hevder at over halvparten av avskogingen de siste ti årene skyldes jordbruk, og særlig produksjon av palmeolje. Dermed strider den norske biodrivstoffsatsingen med Norges internasjonale satsing på å bremse avskoging av regnskogen, som har kostet 23,5 milliarder kroner de siste ti årene. Økt palmeoljebruk virker å ha en negativ effekt på den internasjonale satsingen på å hindre avskoging av regnskog. Hvilke virkemidler vil statsråden sette inn for å begrense bruken av palmeolje i norsk biodrivstoff?
  • Interpellasjon fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 4 (2018-2019)

    Datert: 26.09.2018

    Rette vedkommende: Kulturministeren

    Til behandling

    I beredskapssammenheng har NRK et oppdrag med å nå ut til befolkningen. Radio er et av de viktigste verktøyene staten har til å sende beredskapsmeldinger. Med bakgrunn i lavere lyttertall på P1 og det at Forsvaret og våre allierte benytter samme frekvensområde som norsk riksdekkende radio, mener Senterpartiet det vil være klokt å gjenopprette P1 på FM-båndet. Vil statsråden foreta en ny vurdering av å få P1 på FM-båndet for å gjenopprette beredskapen på samme nivå som før FM-slukkingen, og hvilke tiltak vil departementet iverksette for å kompensere for den svekkede beredskapssituasjonen?
  • Interpellasjon fra Lene Vågslid (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

    Interpellasjon nr. 3 (2018-2019)

    Datert: 04.09.2018

    Til behandling

    Om korleis statsråden vil følgje opp arbeidet med haldningar, kultur og leiarskap i politiet, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet
  • Interpellasjon fra Kari Henriksen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Interpellasjon nr. 2 (2018-2019)

    Datert: 22.08.2018

    Besvart: 16.10.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

    Om å sikre mer åpenhet, bedre rutiner og større likhet i statens arkivpraksis, med henvisning til at forvaltningen av denne er kritisert av Riksrevisjonen
  • Interpellasjon fra Marit Arnstad (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Interpellasjon nr. 1 (2018-2019)

    Datert: 31.05.2018

    Til behandling

    Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i vårt demokrati. Selv om lærere i likhet med andre yrkesutøvere har frihet til å ytre seg om forhold i skolen, framkommer det at det ikke finnes noen god kultur for å ytre seg om kritikkverdige forhold. Tvert imot synes det å herske en misforstått lojalitet oppover i systemet og en frykt for å påpeke forhold en er uenig i - både utad og innad. Gjennom konkrete saker i media er vi gjort kjent med at lærere opplever å bli 'kalt inn på teppet' og trusler om straff. I kjølvannet av den såkalte Malkenes-saken meldes det om at lærere over hele landet sitter med tilsvarende erfaringer. Dette er svært alvorlig - både for den enkelte ansatte, men også for muligheten til god skoleutvikling og en konstruktiv debatt om skolen. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å styrke ytringskulturen i skolen?