Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:939 (2019-2020)
Innlevert: 12.02.2020
Sendt: 13.02.2020
Besvart: 19.02.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Det vises til pågående prosess rundt ny forskrift til plan og bygningslovens paragraf 2-3. Graveskader er et betydelig samfunnsproblem, og avbrudd utgjør en stor samfunnsøkonomisk kostnad, samtidig som slike skader er en potensiell trussel for samfunnskritisk infrastruktur. Det er har vært et uttalt politisk mål å redusere antall graveskader, og det vises i denne sammenheng til en gledelig utvikling de siste årene.
Kan statsråden garantere at eventuelle endringer i modellen for betaling mellom partene ikke vil medføre økt antall graveskader?

Begrunnelse

Det vises til avisoppslag i Dagens Næringsliv 03.02.20, «Krangler om hvem som skal ta regningen for gravefeil». Det er urovekkende dersom eventuelle endringer i en forskrift medfører at risikoen for et økt antall graveskader forekommer.
Det vises videre til graveskaden som skjedde i Siljan i januar, som et eksempel på hvor sårbart samfunnet er ovenfor brudd og avvik som følge av graveskader. Det er derfor avgjørende viktig at politiske rammevilkår sørger for å redusere antall graveskader, fremfor å gå i en retning som kan medføre en økning i slike samfunnskritiske hendelser.
Å gripe inn i velfungerende markeder, hvor private aktører har vist at de kan levere gode tjenester, må sitte langt inne. Dersom slik inngripen i tillegg kan medføre økte kostnader og økt risiko i forbindelse med flere graveskader, er det vanskelig for undertegnede å se hvordan slike endringer kan forsvares.
Det bes derfor om en redegjørelse for hvorfor Statsråden mener en endring i forskriften er nødvendig, samt om en garanti for at eventuelle endringer ikke vil medføre økt antall graveskader.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: En viktig del av samfunnets infrastruktur består av nedgravde ledninger i grunnen. Gjenanskaffelsesverdien for vann- og avløpsledningene alene er beregnet til over 500 milliarder kroner. Forsvarlig forvaltning og vedlikehold av ledningsnettet er en forutsetning for verdiskaping, god helse og høy levestandard.
Plan- og bygningsloven ny§ 2-3 ble vedtatt av Stortinget i juni 2017 og sanksjonert som lov 21. juni 2017 nr. 97. Paragrafen er foreløpig ikke satt i kraft i påvente av utfyllende forskriftsbestemmelser. Siktemålet med de nye reglene er å sikre en nøyaktig og pålitelig innmåling av ledninger og annen infrastruktur, og gjøre det enkelt å få tilgang til denne informasjonen. De nye kravene vil gjøre det enklere å planlegge nye anlegg, raskere å finne frem til ledningene, og skal bidra til færre graveskader.
Utgangspunktet for loven er at ledningseieren er ansvarlig for å dokumentere hvor egne ledninger befinner seg. Mener ledningseieren at et bestemt arbeid ikke kan utføres uten fare for skade på infrastrukturen, skal vedkommende påvise hvor infrastrukturen er plassert.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser på alminnelig høring 30. september 2019 i form av forslag til forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften). Departementet har mottatt i overkant av 60 høringssvar, som vi nå vurderer nærmere.
Ett av spørsmålene som høringsinstansene ble bedt om å uttale seg om, er spørsmålet om betaling. Bakgrunnen for at forskriften gir bestemmelser om dette, er plan- og bygningsloven § 2-3 tredje ledd, som slår fast at det ikke kan kreves betaling for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon, uten at dette framgår av forskrift.
I lovforarbeidene, jf. Prop. 110 L (2016-2017) side 25, fremgår det at datautvekslingen mellom partene som hovedregel skal være vederlagsfri, og at vederlagsfri utveksling i alle fall bør gjelde for anlegg i offentlig grunn. Det fremgår også at:

«Det vil i forskriftsarbeidet bli vurdert i hvilken grad anleggseier kan kreve betaling for særskilt bearbeidet informasjon for eksempel til bruk i detaljprosjektering av nye tiltak». Det er videre (side 54) uttalt at «det i noen situasjoner kan være samfunnsøkonomisk riktig at anleggseier eller tiltakshaver får dekket faktiske merkostnader, for eksempel påvisning på kort varsel eller gjentatt påvisning av samme ledning, eller ønske om mer inngående dokumentasjon av eksisterende eldre anlegg som avdekkes i forbindelse med anlegg av nye ledninger. Nærmere regler om dette må i så fall hjemles i forskrift.»

Det har lenge vært strid mellom ledningsaktørene om betaling for utlevering av ledningsinformasjon (ledningskart) og påvisninger av ledninger i felt. Det fremføres sterke argumenter både for og mot. Kommunal- og moderniseringsdepartementet innhentet derfor en samfunnsøkonomisk analyse (rapport) for å få et best mulig grunnlag for forskriften. Da rapporten ble laget, var det knapt 2 av 100 ledningseiere som hadde innført generell brukerbetaling. En enkelt tjenesteleverandør utfører tjenester på vegne av ca. 160 ledningseiere. Dette utgjør om lag 70 prosent av transaksjonsvolumet i markedet. Av disse krevde 23 anleggseiere brukerbetaling på tidspunktet da rapporten ble ferdigstilt.
Det er mange årsaker til graveskader. Tilgang til god og pålitelig informasjon er ikke det eneste tiltaket som må til på dette området. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser derfor også på andre tiltak for å motvirke graveskader. I den forbindelse har departementet satt ut et oppdrag for å få utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse, som skal vise de totale samfunnsmessige kostandene ved graveskader.
Jeg ønsker ikke nå å forskuttere hvor omfattende adgangen til brukerbetaling bør være i den endelige forskriften. Jeg ønsker å finne de løsningene som gir best samlet resultat, og som sikrer at de hensyn som den nye § 2-3 i plan- og bygningsloven skal ivareta, kan oppnås på en mest mulig hensiktsmessig måte.