I Stortingets møte 13. desember 2010 ble det gjort slikt
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal desse
endringane gjerast:
Innleiinga til folketrygdlova («Hvordan
folketrygdloven er oppbygd»), Del IV Ytelser ved sjukdom m.m. åttande
punkt i oppramsinga skal lyde:
Kapittel 12 Uførepensjon
§ 4-4 første og nytt andre ledd skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmet
a) i det siste avsluttede kalenderåret før det
søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt
som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet,
eller
b) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det
søkes om stønad ha hatt en brutto arbeidsinntekt
som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.
Likestilt med arbeidsinntekt etter denne bestemmelsen
er svangerskapsrelaterte sykepenger etter kapittel 8 og svangerskapspenger
og foreldrepenger etter kapittel 14.
Gjeldande andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 4-11 andre ledd første og andre punktum skal lyde:
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets brutto arbeidsinntekt
i det siste avsluttede kalenderåret før han eller hun søker om stønad,
eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i §
4-16, første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere
grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt
i de tre siste avsluttede kalenderårene.
§ 4-17 skal opphevast.
§ 4-24 andre ledd bokstav e skal opphevast og noverande bokstav
f blir ny bokstav e.
§ 4-24 tredje ledd skal lyde:
Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar ugradert avtalefestet
pensjon, unntatt pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel
2 og 3.
§ 4-25 første ledd bokstav e skal opphevast.
§ 4-25 tredje ledd skal lyde:
Dagpengene reduseres tilsvarende når medlemmet mottar
avtalefestet pensjon som er gradert på grunnlag av arbeidsinntekt
eller arbeidstid.
§ 4-26 første ledd bokstav d skal lyde:
§ 8-3 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger til medlem som er fylt
70 år. Medlem mellom 67 og 70 år har en begrenset sykepengerett,
se § 8-51 og § 8-12 fjerde ledd.
§ 8-3 tredje ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger fra det tidspunktet det er godtgjort
at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi vedkommende
har trukket seg tilbake fra yrkeslivet.
§ 8-12 fjerde ledd skal lyde:
Til medlem mellom 67 og 70 år ytes sykepenger fra
trygden i 60 sykepengedager, se § 8-51. Bestemmelsen i
andre ledd om ny rett til sykepenger gjelder tilsvarende.
§ 8-51 skal lyde:
§ 8-51 Medlem mellom 62 og 70 år
Til et medlem mellom 62 og 70 år ytes det sykepenger
etter bestemmelsene i kapitlet her uavhengig av om det er tatt ut
alderspensjon.
Til et medlem mellom 67 og 70 år ytes det sykepenger
etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger
to ganger grunnbeløpet.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager
til medlem mellom 67 og 70 år.
§ 8-52 skal lyde:
§ 8-52 Medlemmer med avtalefestet pensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar ugradert avtalefestet pensjon.
Til et medlem som mottar avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel
2 og 3 (ny ordning), ytes det likevel sykepenger etter reglene i
§ 8-51. Det samme gjelder et medlem over 65 år som arbeider i privat
sektor og som har avtalefestet pensjon fra kommunal pensjonsordning beregnet
som tjenestepensjon.
Til et medlem som mottar avtalefestet pensjon som
er gradert ut fra arbeidsinntekt eller reduksjon i arbeidstid, ytes
det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her. Når trygden yter
sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten
som medlemmet har i tillegg til den graderte pensjonen.
§ 11-13 tredje ledd skal lyde:
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks
måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
etter kapittel 8 og som
a) tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger
og som innen seks måneder igjen blir arbeidsufør som følge av en
annen sykdom, selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være
rent forbigående,
b) tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger
og som innen ett år igjen blir arbeidsufør som følge av samme sykdom,
selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående,
eller
c) tidligere har mottatt sykepenger etter kapittel
8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste
tre årene (§ 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er
i arbeid.
§ 11-14 første ledd andre punktum skal lyde:
Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør og
villig til å ta ethvert arbeid som han eller hun kan utføre, og
som er lønnet etter tariff eller sedvane hvor som helst i Norge
uavhengig om det er på heltid eller deltid og til å delta på arbeidsrettede
tiltak.
§ 11-23 andre ledd skal lyde:
Arbeidsavklaringspengene faller ikke bort dersom medlemmet
tar ut alderspensjon etter lovens kapittel 19 og 20. Når medlemmet
får barnepensjon etter lovens kapittel 18, reduseres arbeidsavklaringspengene med
samme beløp.
§ 11-24 tredje ledd skal lyde:
Arbeidsavklaringspengene reduseres ikke dersom medlemmet
tar ut redusert alderspensjon etter lovens kapittel 19 og 20. Når
medlemmet får barnepensjon etter lovens kapittel 18, reduseres arbeidsavklaringspengene
med samme beløp.
§ 12-12 andre ledd tredje punktum skal opphevast.
Nytt femte strekpunkt i innleiinga i kapittel 22 skal lyde:
utbetaling av grunnstønad og hjelpestønad til barn
i fosterheim står i § 22-3 b
Noverande femte til nittande
strekpunktet blir sjette til tjuande strekpunktet.
Ny § 22-3 b skal lyde:
§ 22-3 b Ytelser til barn i fosterhjem
Grunnstønad og hjelpestønad til barn som er plassert
i fosterhjem etter barnevernloven § 4-14, utbetales til fosterforeldrene.
Ved plassering i midlertidig hjem i påvente av fosterhjemsplassering,
skjer utbetaling til barnevernet.
§ 22-15 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom det etterbetales lønn, eller erstatning for lønn,
for tidsrom som det allerede er utbetalt arbeidsavklaringspenger eller
dagpenger under arbeidsløshet for, kan det for meget utbetalte kreves
tilbake.
I lov 10. desember 2004 nr. 76
om arbeidsmarkedstjenester skal desse endringane gjerast:
§ 19 første ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge arbeidssøkere, arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige
myndigheter, utdanningsinstitusjoner, Statens lånekasse for utdanning,
Posten Norge AS, forsikringsselskaper, banker, private pensjonsordninger
og tiltaks- og formidlingsaktører å gi opplysninger som er nødvendige for
at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utføre sine oppgaver etter
denne loven.
Overskriften til § 29 skal lyde:
Straff for å gi uriktige opplysninger
og for å ikke gi nødvendige opplysninger
I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltingen skal desse endringane gjerast:
§ 2 første ledd skal lyde:
Lovens bestemmelser om tjenester gjelder
for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som
begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere,
eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter
om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men
som har tilknytning til riket.
§ 29 første ledd skal lyde:
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv
alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede
ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Endringane i del I trer i kraft 1. januar 2011. For medlem som
per 31. desember 2010 er minst 63 år og som har fremma krav om dagpengar
som gir rett til dagpengar før 1. januar 2011, får opphevinga av
§ 4-17 verknad først frå 1. januar 2012.
Endringane i del II og III trer i kraft straks.
Dag Terje Andersen |
president |