I Stortingets møte 9. desember 2013 ble det gjort slikt
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 2 tredje ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje
punktum blir annet punktum.
§ 5 a nr. 4 oppheves. Nåværende nr. 5 blir nr. 4.
§ 21 oppheves.
§ 22 oppheves.
§ 23 oppheves.
§ 23 a skal lyde:
For anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser etter
tinglysingsloven, burettslagslova og kraftledningsregisterloven betales
6 ganger rettsgebyret.
I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske
kraftledninger gjøres følgende endringer:
§ 16 nytt annet til sjette ledd skal lyde:
For registrering eller anmerkning i kraftledningsregisteret
skal det betales et gebyr. Kongen gir forskrift om størrelsen på
gebyret og om gjennomføringen av innbetalingen. Kongen kan fastsette
fritak fra plikten til å betale gebyr.
Gebyret skal betales av den som har begjært forretningen.
Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre
gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen
som er begjært.
Er en forretning begjært av en person eller en myndighet
på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Har staten
begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon
av denne med mindre noe annet følger av lov.
Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune
og kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første
punktum innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet
bestemmer annet.
Gebyravgjørelser som gjelder registrering og anmerkning,
kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving av registreringsavgjørelser
under forretningen. Anke har ikke oppsettende virkning. Underinstansen
skal tilrettelegge saken for overinstansen og gi slik redegjørelse
for saken som er nødvendig for overinstansen. Om dekning av sakskostnader
av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje
ledd første og annet punktum tilsvarende.
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende
endringer:
Ny § 12 b skal lyde:
For tinglysing, registrering eller anmerkning
i grunnboken skal det betales et gebyr. Departementet skal gi forskrift
om størrelsen på gebyret og om gjennomføringen av innbetalingen.
Departementet kan fastsette fritak fra plikten til å betale gebyr.
Gebyret skal betales av den som har begjært forretningen.
Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre
gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen
som er begjært.
Er en forretning begjært av en person eller en myndighet
på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Ved tinglysing
av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast
eiendom, er meglerforetak som bistår avtalepartene med oppgaver
som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3-9 første
ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig av om
meglerforetaket har begjært forretningen. Har staten begjært en forretning
på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre
noe annet følger av lov.
Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune
og kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første
punktum innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet
bestemmer annet.
Gebyravgjørelser som gjelder tinglysing, registrering
og anmerkning kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving
av tinglysingsavgjørelser under forretningen. Anke har ikke oppsettende
virkning. Underinstansen skal tilrettelegge saken for overinstansen
og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for overinstansen.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven
§ 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.
Departementet kan i forskrift bestemme at det
skal betales for tilgang til tjenester for utskrifter av, elektroniske
søk i og massive uttrekk av grunnboken. Departementet kan i forskrift
bestemme prisene for tjenestene og gi regler for gjennomføringen
av innbetalingen.
I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring
av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. gjøres følgende endring:
§ 9-7 nr. 11 oppheves.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Olemic Thommessen |
president |