År 1999 den 18. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Rett til innsyn
Norsk borger eller person hjemmehørende i Norge
har, hvis ikke annet følger av loven her, rett til innsyn
i opplysning om vedkommende som er registrert i overvåkingspolitiets
arkiver og registre. For opplysning som er registrert etter 25.
november 1977, gjelder innsynsretten likevel bare når
a) innhentingen,
registreringen eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende
lov, forskrift eller instruks, eller
b) innhentingen av opplysninger er skjedd ved telefonkontroll
besluttet av retten, og det etter en vurdering av de nå tilgjengelige
dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta
telefonkontroll var oppfylt.
Hvis den som opplysningen gjelder er død, kan nærstående
gis innsyn når vilkårene forøvrig er
oppfylt og det etter en samlet vurdering finnes rimelig.
Innsynsretten er begrenset til søkbare dokumenter som
er registrert i overvåkingspolitiets arkiver og registre
i perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996.
Med dokument menes også opplysninger lagret ved
elektroniske hjelpemidler. Med søkbare dokumenter menes
alle dokumenter som er gjenstand for manuelle eller elektroniske
søk i overvåkingspolitiets arkiver og registre.
Søknad om innsyn må settes fram innen
3 år etter ikrafttreden av loven her.
§ 2 Unntak fra innsynsretten
Det skal ikke gis innsyn i et dokument eller en opplysning
i et dokument når slikt innsyn kan skade forholdet til
fremmed stat eller når sikkerhetsmessige eller personvernmessige
hensyn tilsier at det gjøres unntak fra innsynsretten.
Innsyn skal alltid nektes hvis slikt innsyn vil gi kjennskap til
kilder eller navn på tjenestemenn i overvåkingspolitiet,
navn på dommere i telefonkontrollsaker, kan skade forholdet
til samarbeidende tjenester eller forøvrig gi kjennskap
til overvåkingspolitiets lovlige metoder på en
måte som kan hindre gjennomføringen av overvåkingstjenestens oppgaver.
Det skal gis delvis innsyn i et dokument hvis det kan gis
på en slik måte at opplysninger av den ovennevnte
art skjermes fra innsyn. Dette gjelder likevel ikke når
den del det kan gis innsyn i, gir et åpenbart misvisende
bilde av dokumentet eller registreringens innhold.
§ 3 Rett til erstatning
Norsk borger eller person hjemmehørende i Norge
som har fått innsyn etter § 1 jf § 2
har rett til erstatning med inntil kr 100 000 hvis vedkommende har lidd
alvorlig skade som følge av at
a) opplysning
er innhentet, registrert eller brukt uten hjemmel i gjeldende lov,
forskrift eller instruks, eller
b) vedkommende har vært utsatt for telefonkontroll etter
beslutning av retten, og det etter en vurdering av de nå tilgjengelige
dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene for å foreta
telefonkontroll var oppfylt.
Erstatning etter loven her kommer til fradrag i en eventuell
erstatning etter de alminnelige erstatningsregler.
Departementet kan fastsette nærmere regler om utmåling
av erstatning.
§ 4 Behandlingsorgan
Kongen oppnevner et organ til å behandle søknader
om innsyn og erstatning. Organet skal bestå av en leder
og to medlemmer, alle med personlig stedfortreder.
Departementet ansetter et sekretariat til å forberede
sakene for organet.
§ 5 Klagenemnd
Kongen oppnevner en klagenemnd til å behandle klage
på behandlingsorganets vedtak. Klagenemnda skal bestå av
en leder og to medlemmer, alle med personlig stedfortreder.
§ 6 Forvaltningsloven
Når ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningslovens
regler for behandling av saker etter loven her.
§ 7 Krav til søknad om
innsyn
Søknad om innsyn skal være skriftlig
og inneholde søkerens navn, fødselsdato og bopelsadresse.
Det må fremgå klart at det søkes om innsyn
i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Hvis det søkes
om innsyn i opplysning om en nærstående person,
jf § 1 annet ledd, skal søknaden begrunnes.
§ 8 Behandling av søknad
om innsyn
Saksbehandlingen skal være skriftlig. Innkomne søknader
skal behandles så raskt som mulig. Søkeren skal
snarest skriftlig få beskjed om at søknaden er mottatt
og om hvor lang tid det er forventet at behandlingen vil ta. Hvis
en søknad ikke tilfredsstiller kravet til søknaden,
skal søkeren gjøres oppmerksom på dette
og gis anledning til å rette søknaden innen en
rimelig frist.
Behandlingsorganet skal foreta søk, elektronisk og
manuelt, i alle søkbare dokumenter i overvåkingspolitiets
arkiver og registre på bakgrunn av de opplysninger som
framkommer i søknaden.
Behandlingsorganet skal ta stilling til om vilkårene
for innsyn i § 1 er oppfylt, og om det må gjøres
helt eller delvis unntak etter § 2.
Alle dokumenter som det gis innsyn i skal være ugraderte.
Behandlingsorganet kan selv foreta avgradering av dokumenter det
gis innsyn i.
Bestemmelser om taushetsplikt er ikke til hinder for at
søkeren gis innsyn i opplysninger om seg selv, eller, i
tilfeller som omhandlet i § 1 annet ledd, en nærstående,
i henhold til denne lov.
Overvåkingssentralen skal før behandlingsorganet
fatter vedtak om rett til innsyn, etter en nærmere frist
satt av behandlingsorganet, få uttale seg om innsynsspørsmålet.
Overvåkingssentralens uttalelse er unntatt fra reglene
om innsyn i forvaltningslovens §§ 18
og 19.
Søkeren skal få en skriftlig melding
om behandlingsorganets vedtak. Hvis det gis innsyn, skal kopi av de
aktuelle dokumenter legges ved meldingen.
Det skal opplyses om adgangen til å påklage
behandlingsorganets vedtak, og at søksmålsadgangen tapes
hvis ikke vedtaket påklages.
Hvis innsyn gis, skal det også opplyses om retten til å søke
om erstatning.
Meldingen skal sendes rekommandert til søkeren.
§ 9 Krav til søknad om
erstatning
Søknad om erstatning skal være skriftlig
og inneholde søkerens navn, fødselsdato og bopelsadresse. Det
må på bakgrunn av tidligere søknad om
innsyn og vedtak om innsyn, sannsynliggjøres at vedkommende har
lidd alvorlig skade som følge av at innhentingen, registreringen
eller bruken av opplysningen manglet hjemmel i gjeldende lovbestemmelser,
forskrift eller instruks, eller at det er iverksatt telefonkontroll
etter rettens beslutning, men hvor det etter en vurdering av de
nå tilgjengelige dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene
for å foreta telefonkontroll var oppfylt.
Begjæringen må fremsettes for behandlingsorganet
innen 3 måneder etter at søkeren mottok vedtak om
rett til innsyn.
§ 10 Behandling av søknad
om erstatning
Ved behandling av søknad om erstatning gjelder § 8
første ledd, syvende ledd første punktum, åttende ledd
og tiende ledd tilsvarende.
Behandlingsorganet skal ta stilling til om vilkårene
for å få erstatning i § 3 er oppfylt,
og fastsette erstatningens størrelse. Det skal ved erstatningsfastsettelsen
blant annet tas hensyn til innhentingens eller registreringens art,
bruk, omfang, varighet og sannsynlige skader for den enkelte, jf. § 3.
§ 11 Klage
Behandlingsorganets vedtak i sak om innsyn eller erstatning,
kan påklages til klagenemnda. Fristen for å klage
er 2 måneder fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet
fram til søkeren.
Behandlingsorganets avgjørelse eller klageorganets
avgjørelse kan ikke bringes inn for Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings,- overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
§ 12 Behandling av klage
Ved behandling av klage over vedtak i sak om innsyn, gjelder § 8
første ledd, tredje ledd, syvende ledd første
punktum og tiende ledd tilsvarende. Får klager medhold,
skal saken sendes tilbake til behandlingsorganet for videre behandling
med underretning til klager.
Ved behandling av klage over vedtak i sak om erstatning,
gjelder § 10 tilsvarende.
§ 13 Svalbard
Loven gjelder også for Svalbard.
§ 14 Forskrifter
Departementet kan gi regler som utfyller loven her.
§ 15 Ikrafttreden og opphør
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og gjelder
inntil alle søknader om innsyn og erstatning etter denne
lov er behandlet og Kongen har fastsatt at loven ikke lenger gjelder.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |