År 1999 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres
følgende endringer:
§ 105 annet ledd skal lyde:
I de første seks måneder etter dødsfallet
kan tvangsdekning i boets eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 8 til 12 heller ikke skje uten skifterettens
samtykke.
§ 110b første ledd annet punktum
skal lyde:
Hvis skifteretten finner at det er utsikt til at forslaget
kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det til alle
kjente fordringshavere vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler
forslaget vedtatt og om utsikten til at og den sikkerhet som has
for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens
side.
§ 110 b annet ledd første punktum oppheves. Nåværende
annet og tredje punktum blir første og annet punktum.
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres
følgende endringer:
§ 13 annet ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Erklæring om overføring til
panthaver etter konkursloven § 117c kan bare anmerkes dersom konkursskyldneren
var hjemmelshaver på det tidspunkt konkursåpningen
ble anmerket.
§ 32 tredje ledd skal lyde:
En heftelse som er falt bort ved tvangssalg eller salg
etter konkursloven § 117a, skal uten hensyn til bestemmelsen
i annet ledd første punktum slettes når det registreres
skjøte som viser at heftelsen er falt bort. En
pantheftelse som er falt bort ved tvangsakkord, skal uten hensyn
til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når
det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven § 52,
jf. § 53, som viser at heftelsen er falt bort.
I lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank
skal § 16 nr. 2 lyde:
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres
følgende endringer:
§ 1-5 bokstavene b, c og d og ny
bokstav e skal lyde:
b) renter som er opptjent senere enn to år
før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt
at dekning gjennomføres, eller senere enn to år
før det åpnes gjeldsforhandling eller
konkurs hos eieren,
c) grunnbyrdeytelse som er forfalt senere enn to år før
tidspunkt som angitt under bokstav b,
d) premie for brannforsikring og annen
vanlig tingsskadeforsikring for senere enn ett år før
det tidspunkt som er angitt under bokstav b, når panthaveren
har betalt premien for eieren, og
e)nødvendige utgifter
til bevaring av og tilsyn med pantet, når panthaver har
dekket slike utgifter under en konkurs etter avtale med bostyreren.
§ 1-9 første ledd bokstav c skal
lyde:
§ 1-9 annet ledd skal lyde:
(2) Krav om innfrielse etter første ledd
bokstav c gir ikke rett til å kreve forsinkelsesrente.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 3-7 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Når tilbehør blir solgt i samsvar med
reglene i første og annet ledd eller i samsvar
med regelen i konkursloven § 17 fjerde ledd, og
selgeren ikke lenger har rådigheten over det, faller panteretten
bort.
§ 3-9 annet ledd bokstav b skal lyde:
§ 3-9 annet ledd nåværende
bokstaver b, c, d og e blir bokstaver c, d, e og ny bokstav f.
§ 3-9 annet ledd bokstav d (nåværende
bokstav c) skal lyde:
d) dyr, herunder tamrein, pelsdyr, fjærfe, bier,
muslinger, yngel og settefisk samt oppdrettet fisk,
§ 3-15 annet ledd skal lyde:
(2) Salgspant kan heller ikke avtales i ting som kjøperen
har rett til å selge videre før den er betalt.
§ 3-21 første ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
Salgspant til sikkerhet for lån etter
folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstav h til
anskaffelse av motorvogn registrert i henhold til vegtrafikkloven
18. juni 1965 nr. 4 § 15, jf. § 16, faller likevel
bort senest 10 år etter at motorvognen ble overgitt til
den stønadsberettigede.
§ 3-21 annet ledd annet punktum skal lyde:
Fristene avbrytes også når det
er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren
og salgspant uttrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen.
Nåværende annet ledd annet punktum blir
annet ledd nytt tredje punktum.
§ 3-22 annet ledd annet punktum skal lyde:
Selv om det ikke er meningen at leieren skal bli eier eller
ha rett til å bli eier, gjelder bestemmelsene i §§ 3-15 til
3-20 tilsvarende.
§ 5-13 første ledd annet punktum
skal lyde:
Dersom det ikke har vært lovlig adgang
til å begjære tvangsdekning, faller utlegget likevel
ikke bort dersom begjæringen fremsettes innen en måned
etter at hindringen falt bort.
I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemann» endres
til «tredjeperson»:
§ 3-14 første ledd, § 3-17 femte
ledd og § 5-11 (2 steder).
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 22
første ledd nr. 3 lyde:
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs
(konkursloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd nytt annet
punktum skal lyde:
Det skal fremgå av begjæringen
om skyldneren begjærer åpning av forhandling om
frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.
§ 2 første ledd nåværende
annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge
skifteretten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt gjeldsforhandling
skal åpnes.
§ 4 første ledd nr. 3 skal lyde:
§ 4 fjerde ledd nytt annet punktum skal
lyde:
I tilfeller som nevnt i § 6a anses forhandling
om tvangsakkord for å være åpnet fra
det tidspunkt da begjæringen om forhandling om tvangsakkord
kom inn til skifteretten.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Melding ved åpning av gjeldsforhandling.
Blir en begjæring om åpning
av gjeldsforhandling tatt til følge, skal skifteretten
gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14
og 18, og om følgen av å handle mot dem, jf § 57
annet ledd.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Offentlighet ved gjeldsforhandling.
Når forhandling om frivillig gjeldsordning
er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre
det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Norsk
lysingsblad og i en avis alminnelig lest på stedet. I særlige
tilfeller kan skifteretten likevel bestemme at kunngjøring
skal unnlates. Åpning av forhandling om tvangsakkord kunngjøres
i samsvar med reglene i § 35.
Rettsmøter som holdes under forhandling
om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er offentlige. I særlige
tilfeller kan skifteretten likevel bestemme at rettsmøter
under forhandling om frivillig gjeldsordning skal holdes for lukkede
dører.
Ny § 6a skal lyde:
§ 6a. Endring av gjeldsforhandlingen.
Etter at gjeldsforhandling er åpnet,
kan skyldneren begjære endring av forhandlingen dersom
gjeldsnemnda samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig
ved begjæring om forhandling om tvangsakkord når
forslag om frivillig gjeldsordning har fått tilslutning
fra fordringshavere som representerer minst 3/4 av
det samlede beløp som gir stemmerett. For øvrig gjelder
reglene i §§ 2 og 4 tilsvarende for endringsbegjæringer.
§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom skyldneren er næringsdrivende
og virksomheten skal drives videre under gjeldsforhandlingen, plikter
skyldneren å fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan
for gjeldsnemnda.
§ 16 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Når skyldneren åpner offentlig forhandling
om tvangsakkord, kan vedkommendes bo ikke tas under konkursbehandling
etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver
seg fra tiden før akkordforhandlingen ble åpnet
og som ikke grunner seg på avtale som er inngått
med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse.
§ 17 overskriften skal lyde:
§ 17. Begrensning av adgangen til å ta
utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet
til panthaverne.
§ 17 annet og nye tredje til femte ledd
skal lyde:
I de første seks månedene etter at gjeldsforhandling
er åpnet, kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke
gjennomføres uten gjeldsnemndas samtykke.
Eiendeler som skyldneren erverver etter at gjeldsforhandling
er åpnet, omfattes ikke uten gjeldsnemndas samtykke av
panteretter stiftet før åpningstidspunktet.
Skyldneren kan med gjeldsnemndas samtykke avhende
varer av pantsatt varelager og driftstilbehør som nevnt
i panteloven §§ 3-4, 3-8, 3-9 og 3-10, hvis dette
skjer innenfor rammen av skyldnerens vanlige næringsvirksomhet
og panthaverens sikkerhet ikke blir vesentlig forringet. Skifteretten
kan etter begjæring fra en panthaver forby salg som ikke
oppfyller vilkårene i første punktum.
Gjeldsnemnda skal utarbeide en plan for ivaretakelse
av panthaverens interesser og kan i den forbindelse bestemme at
panthaveren skal motta en andel av vederlaget ved salg som nevnt
i fjerde ledd.
I kapittel III skal ny § 18a lyde:
§ 18a. Regnskapsførers og revisors
bistandsplikt.
Skyldnerens regnskapsfører og revisor
plikter å utlevere til gjeldsnemnda regnskaper og regnskapsmateriale
vedrørende skyldneren. Dette gjelder selv om honorar for
utført arbeid ikke er betalt. Gjeldsnemndas krav på utlevering
er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 13. Regnskapsfører og revisor plikter også vederlagsfritt å bistå gjeldsnemnda
med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel.
Bistandsplikten etter denne paragrafen kan oppfylles uhindret av eventuell
taushetsplikt.
§ 19 skal lyde:
§ 19. Underretning til fordringshaverne.
Gjeldsnemnda skal uten opphold underrette hver enkelt
av skyldnerens kjente fordringshavere om at skyldneren
har åpnet gjeldsforhandling og om hvem som er oppnevnt
som medlemmer av gjeldsnemnda. Samtidig oppfordres fordringshaverne
til innen tre uker å sende inn til nemnda
en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren.
Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis
for fordringene, og opplysning skal gis om fordringens grunnlag,
om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler
som måtte hefte for dem, og om det er solidarisk medforpliktede.
Dersom det åpnes forhandling om tvangsakkord uten
forutgående forhandling om frivillig gjeldsordning, skal
det i underretningen også opplyses om tid og sted for fordringshavermøte,
jf. § 38a. Har skifteretten bestemt at det ikke skal holdes
fordringshavermøte, skal det opplyses om dette.
§ 20 annet ledd tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krever verdsettelsen særskilt sakkyndighet, eller vil
gjeldsnemnda av andre grunner ikke selv utføre den, kan
nemnda tilkalle en eller flere sakkyndige medhjelpere. § 12
gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.
§ 21 første ledd nr. 1 første
punktum skal lyde:
§ 21 første ledd nr. 6 skal lyde:
6) opplysning om skyldneren tidligere har gjort
seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk
virksomhet, og om det nå må antas å foreligge
forhold som kan gi grunn til straffeforfølging mot vedkommende
i forbindelse med slik virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller
en stiftelse, gis opplysning om forretningsfører eller
styremedlem antas å ha gjort seg skyldig i slikt
forhold.
§ 21 første ledd nr. 7 oppheves.
§ 21 tredje ledd skal lyde:
Finner gjeldsnemnda at det kan være grunn til strafforfølgning
for forhold som nevnt i første ledd nr. 6, skal
redegjørelsen sendes til påtalemyndigheten. Gjeldsnemnda bør
i nødvendig utstrekning gi påtalemyndigheten underretning
om mulige straffbare forhold også på et tidligere
tidspunkt.
§ 24 første ledd første
punktum skal lyde:
Når skyldneren har utarbeidet et forslag til gjeldsordning,
og gjeldsnemnda finner å burde fremme det, skal nemnda
sende forslaget til alle fordringshavere hvis
fordringer omfattes av det.
§ 24 første ledd annet punktum
nr. 2 skal lyde:
§ 27 første ledd skal lyde:
Når et forslag til gjeldsordning er vedtatt, skal gjeldsnemnda
sende melding om dette til samtlige fordringshavere som
ikke er tilsagt full dekning for krav som skriver seg
fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet.
§ 31 skal lyde:
§ 31. Bortfall av pantheftelser.
Ved tvangsakkord bortfaller pantheftelser som ligger
utenfor pantets antatte verdi.
Gjeldsnemnda foretar verdsettelsen av pantet.
En panthaver med sikkerhet utenfor pantets antatte verdi kan bringe
verdsettelsen inn for skifteretten med begjæring om at
det avholdes skiftetakst. Kostnadene ved skiftetaksten bæres
av panthaveren dersom gjeldsnemndas verdsettelse opprettholdes eller
endres med mindre enn 10 prosent. For øvrig gjelder skifteloven § 125
annet til femte ledd tilsvarende. I særlige tilfeller kan
skifteretten fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmenn
som ellers gjelder ved skiftetakst.
§§ 32 til 34 oppheves.
§ 35 skal lyde:
§ 35. Kunngjøring av at akkordforhandling
er åpnet.
Når offentlig forhandling om tvangsakkord er åpnet,
skal gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre
det selv, uten opphold utferdige en kunngjøring
som skal inneholde:
1) underretning om at skyldneren har åpnet
offentlig forhandling om tvangsakkord;
2) oppfordring til fordringshaverne om innen tre uker å sende
inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer
på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter
som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om
fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler
som måtte hefte for dem og om det er solidarisk medforpliktede. Har
det før akkordforhandlingen vært forhandling om
frivillig gjeldsordning, meddeles det samtidig at fordringer som
allerede er meldt til gjeldsnemnda, ikke behøver å meldes
på nytt;
3) berammelse av et fordringshavermøte,
jf. § 38a, eller opplysning om at skifteretten har bestemt
at det ikke skal holdes slikt møte.
Kunngjøringen rykkes inn i Norsk lysingsblad og i
en avis som er alminnelig lest på stedet; kunngjøringen
kan i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til Lysingsbladet.
Har det før akkordforhandlingen vært
forhandling om frivillig gjeldsordning, skal kopi av kunngjøringen
uten opphold sendes til alle kjente fordringshavere.
Alle som har en rettslig interesse i bobehandlingen, har
rett til å gjøre seg kjent med den listen over fordringshavere
som var vedlegg til skyldnerens begjæring om åpning
av gjeldsforhandling, jf. § 2 første ledd tredje
punktum nr. 2, og med fordringsanmeldelsene.
§ 36 første ledd skal lyde:
Melding om at skyldneren har åpnet offentlig forhandling
om tvangsakkord, skal på begjæring av gjeldsnemnda
tinglyses eller registreres i:
1) Løsøreregisteret,
2) grunnboken og liknende realregistre, for så vidt skyldneren
eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,
3) Verdipapirsentralen, dersom det er registrert
rettigheter der som gjeldsnemnda mener tilhører skyldneren,
og
4) Foretaksregisteret dersom skyldnerens
firma er innført der.
Ny § 38a skal lyde:
§ 38a. Fordringshavermøte.
Det skal under forhandling om tvangsakkord holdes
et fordringshavermøte under ledelse av gjeldsnemnda. Møtet
berammes av gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre
det selv. Møtet bør holdes tidligst fire uker
og skal holdes senest åtte uker etter at kunngjøring
etter § 35 er utferdiget.
Ytterligere fordringshavermøter kan holdes
hvis gjeldsnemnda finner behov for det. Innkalling sendes til alle
kjente fordringshavere. Hvis gjeldsnemnda finner det ubetenkelig,
kan berammelse av et fordringshavermøte i det foregående
møtet tre istedenfor innkalling.
Skifteretten kan beslutte at det ikke skal holdes fordringshavermøte.
Beslutningen kan omgjøres.
§ 39 skal lyde:
§ 39. Skyldnerens møteplikt.
Skyldneren plikter å være til
stede på fordringshavermøter og et eventuelt avstemningsmøte,
hvis ikke skyldneren har gyldig forfall eller har fått
tillatelse av gjeldsnemnda til å være fraværende.
§ 40 skal lyde:
§ 40. Utsendelse av akkordforslaget. Avstemningen.
Gjeldsnemnda skal sende skyldnerens forslag til tvangsakkord
til alle kjente fordringshavere med angivelse av en frist på minst
to uker for skriftlig svar til gjeldsnemnda. Med forslaget skal
følge:
1)den redegjørelsen
som er nevnt i § 21,
2)den listen som er nevnt i § 41,
3)skyldnerens erklæring
om at alt skyldneren eier og skylder er oppgitt, samt
4)gjeldsnemndas uttalelse om
hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt, om utsikten til og den
sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens
side, om de betingelser som nemnda har satt for å anbefale
forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville
bli i tilfelle av konkurs.
Skifteretten kan etter begjæring fra
gjeldsnemnda beslutte at det skal stemmes over skyldnerens akkordforslag
i et avstemningsmøte. Dersom det er truffet beslutning
om avstemningsmøte, skal forslaget og vedleggene nevnt
i første ledd nr. 1 til 4 sendes til fordringshaverne minst
to uker før møtet med angivelse av tid og sted
for møtet.
Dersom en fordringshaver før den offentlige akkordforhandling
ble åpnet, har stemt for akkordforslaget, og dette senere
ikke er blitt endret, anses fordringshaveren for å fastholde
sin vedtagelse, når den ikke senere er blitt tilbakekalt.
Tilbakekalling av en vedtagelse må skje ved en skriftlig
erklæring som sendes til gjeldsnemnda innen den
fastsatte avstemningsfrist eller eventuelt leveres i et avstemningsmøte.
Dersom vedtagelsen eller tilbakekallingen er skjedd telegrafisk
eller ved en representant som ikke har fremlagt betryggende legitimasjon
for sin myndighet til å forplikte fordringshaveren, skal
vedtagelsen eller tilbakekallingen godtas, såfremt telegrammet bekreftes
skriftlig eller betryggende legitimasjon fremlegges innen
den fastsatte avstemningsfrist eller på et eventuelt avstemningsmøte.
§ 41 skal lyde:
§ 41. Fordringshaverliste.
Før avstemningen skal gjeldsnemnda utarbeide en
liste over de anmeldte fordringer, påført de opplysninger
som trengs for å avgjøre om fordringene skal medregnes
ved avstemningen. Er en fordring helt eller delvis bestridt, skal
anmerkning om dette gjøres på listen.
For fordringer som etter forslaget vil få full
dekning, jf. § 30 femte ledd, er det tilstrekkelig å angi fordringenes
samlede beløp. Tilsvarende gjelder for andre grupper av
fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning
for avstemningen.
Når noen i forbindelse med avstemningen
bestrider en oppført fordring eller mener at en fordring
er ført opp med et for lite beløp eller med urette
er blitt utelatt, gjør gjeldsnemnda merknad om det i listen.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Nytt akkordforslag.
Har skyldnerens akkordforslag ikke oppnådd
det nødvendige flertall ved en skriftlig avstemning, kan skyldneren
bare fremme et nytt akkordforslag dersom gjeldsnemnda finner å kunne
anbefale forslaget. Det nye forslaget skal snarest sendes fordringshaverne, med
gjeldsnemndas anbefaling vedlagt og med angivelse av en ny avstemningsfrist.
Den nye fristen må ikke utløpe senere enn tre
uker etter den opprinnelige avstemningsfristen.
Skyldneren kan ikke foreta ytterligere endringer
i akkordforslaget etter at det er sendt fordringshaverne.
Dersom skyldneren i et avstemningsmøte vil
gjøre forandringer i akkordforslaget, og gjeldsnemnda etter å ha
hørt de tilstedeværendes mening, finner å kunne anbefale
det endrede forslag, skal den beramme et nytt møte til
behandling av og avstemning over forslaget. Møtet skal
holdes innen tre uker. Innkalling til møtet skal snarest
sendes fordringshaverne, med forslaget og gjeldsnemndas
uttalelse om dette vedlagt.
I det nye avstemningsmøtet kan
skyldneren ikke gjøre noen forandring i akkordforslaget.
§ 45 skal lyde:
§ 45. Redegjørelse for avstemningen sendes
skifteretten.
Gjeldsnemnda skal innen en uke etter avstemningen sende
skifteretten en redegjørelse for resultatet av avstemningen
med uttalelse om hvorvidt det antas å foreligge noe forhold
som vil være til hinder for stadfestelse av akkorden. Med
redegjørelsen skal følge:
1) legitimasjoner for at akkordforhandlingen har vært
kunngjort og bekreftelse av at fordringshaverne har vært varslet
om avstemningen i overensstemmelse med lovens regler;
2) gjeldsnemndas forhandlingsbok;
3) den liste over fordringshaverne som er nevnt
i § 41, vedlagt fordringsanmeldelsene
og de dokumenter som foreligger om omtvistede eller uklare fordringer;
4) skyldnerens endelige akkordforslag og fordringshavernes
vedtagelser;
5) andre dokumenter som måtte være fremlagt i forbindelse
med avstemningen, og de protester som måtte være
fremkommet mot stadfestelse av akkorden.
§ 49 nr. 1 og 2 skal lyde:
1) når skyldneren vegrer seg for å gi
de opplysninger retten trenger ved avgjørelsen, eller uten
gyldig grunn uteblir fra fordringshavermøtet, avstemningsmøtet
eller stadfestelsesmøtet;
2) når retten finner det godtgjort at skyldneren
i løpet av de siste tre år før åpningen
av gjeldsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold
i forbindelse med økonomisk virksomhet. Er skyldneren
en sammenslutning eller en stifelse, kan stadfestelse nektes dersom
forretningsfører eller styremedlem i det nevnte tidsrom
har gjort seg skyldig i en slik forbrytelse til skyldnerens fordel
eller på skyldnerens vegne.
§ 52 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Dersom akkorden innebærer at pantheftelser
helt eller delvis bortfaller, jf. § 31, skal stadfestelseskjennelsen
inneholde en nøyaktig angivelse av i hvilken grad pantheftelsene
bortfaller.
§ 53 skal lyde:
§ 53. Melding om og kunngjøring av den
stadfestede akkord.
Dersom skifteretten stadfester akkorden, skal gjeldsnemnda
straks sende melding om dette til alle kjente
fordringshavere som ikke er tilsagt full dekning.
Når stadfestelseskjennelsen er blitt rettskraftig, skal
gjeldsnemnda kunngjøre akkorden på den måte som
er fastsatt i § 35 annet ledd og sørge for at
melding etter § 36 første ledd nr. 1,
2 og 3 blir slettet, og at melding om avslutning av akkordforhandlingen
blir registrert i Foretaksregisteret dersom skyldnerens firma er
innført der.
Dersom akkorden innebærer at pantheftelser
som er registrert i et rettsvernsregister helt eller delvis bortfaller,
skal gjeldsnemnda straks stadfestelsen er rettskraftig, sørge
for at kjennelsen registreres. Ved håndpant eller ved pant
i enkle krav skal melding om bortfallet gis til den som besitter
pantet eller til skyldneren for kravet.
§ 55 første ledd skal lyde:
Den stadfestede akkord er bindende for alle fordringshavere
hvis fordringer skriver seg fra tiden før åpningen
av gjeldsforhandlingen. Akkorden er likevel ikke
bindende for:
1) fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett;
2) fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett
i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller
innenfor pantets antatte verdi;
3) fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for
så vidt de dekkes av motkravet.
§ 57 første ledd nr. 2 og 3 og nytt nr.
4 skal lyde:
2) når det er åpnet forhandling
om frivillig gjeldsordning og retten avslår skyldnerens endringsbegjæring om åpning
av offentlig forhandling om tvangsakkord, jf § 4;
3) når retten nekter å stadfeste en tvangsakkord,
jf § 52;
4)når gjeldsforhandlingen
ikke er avsluttet innen seks måneder fra åpningen
eller innen en lengre frist som skifteretten har satt etter anmodning
fra gjeldsnemnda.
§ 57 tredje ledd oppheves. Nåværende
fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 67 første ledd første
punktum skal lyde:
Den som begjærer konkurs åpnet etter §§ 60
til 63, skal ved innlevering av konkursbegjæringen
betale inn til skifteretten et beløp som tilsvarer det
maksimale ansvar for kostnadene ved bobehandlingen etter § 73.
§ 67 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Skifteretten kan gjøre unntak fra regelen om sikkerhetsstillelse
etter første ledd når konkurs begjæres åpnet
av offentlig myndighet eller det ellers må antas å foreligge
en vesentlig offentlig interesse i at konkurs blir åpnet.
Det skal ikke stilles sikkerhet etter første
ledd når konkurs begjæres åpnet av skyldneren
eller en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3.
§ 72 første ledd første
punktum skal lyde:
Skifteretten skal snarest mulig avsi kjennelse
om hvorvidt konkurs skal åpnes.
§ 73 første ledd tredje punktum
blir nytt annet ledd og skal lyde:
Skyldner, arbeidstaker eller annen privat fordringshaver som
er fritatt fra å stille sikkerhet etter § 67,
har ikke ansvar for omkostninger ved bobehandlingen.
Nåværende § 73 annet ledd
blir nytt tredje ledd.
§ 77 skal lyde:
§ 77. Oppnevnelse av bostyrer, kreditorutvalg og
revisor.
Når kjennelse om åpning av konkurs er
avsagt, skal skifteretten straks oppnevne en bostyrer -
som regel en advokat.
Skifteretten skal samtidig ta stilling til om
det foreligger særlige grunner som tilsier at retten straks bør
oppnevne et kreditorutvalg, jf. § 83, eller om avgjørelsen
av om kreditorutvalg skal oppnevnes, kan utstå til spørsmålet
kan behandles på første skiftesamling.
Skifteretten kan også oppnevne revisor, jf § 90.
§ 78 første ledd nr. 2 til 4 skal
lyde:
2) opplysning om hvem som er oppnevnt som bostyrer
og eventuelt borevisor;
3) berammelse av første skiftesamling i boet, som bør
holdes senest 3 uker etter at kunngjøringen er utferdiget;
4) oppfordring til fordringshaverne om å melde
sine krav til bostyreren innen en nærmere
angitt frist, jf § 109.
§ 78 tredje ledd tredje punktum oppheves.
§ 78 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om gjennomføringen av kunngjøringen.
§ 79 skal lyde:
§ 79. Tinglysing m.v. av melding om at konkurs
er
åpnet.
Skifteretten skal sørge for at melding om at konkurs
er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.
Føreren av Konkursregisteret
sørger for at melding om at konkurs er åpnet i
skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i:
1 Løsøreregisteret,
2) Foretaksregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er
innført der,
3) Regnskapsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er
innsendingspliktig.
Med mindre skifteretten beslutter å gjøre
det selv, skal bostyreren sørge for at melding om at konkurs
er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres
i:
1)grunnboken og lignende
realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom
eller andre registrerte eiendeler,
2)Verdipapirsentralen, dersom
det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet
av boets beslagsrett.
I særlige tilfeller kan melding etter
første og tredje ledd fremsettes over telefon
eller på annen enkel måte. Departementet kan gi
forskrifter med nærmere bestemmelser om fremgangsmåten
i slike tilfeller.
Med mindre skifteretten beslutter å gjøre
det selv, skal bostyreren videre sende underretning om konkursåpningen
til statens postselskap og de banker og tilsvarende
institusjoner hvor skyldneren har innskudd.
Bostyreren skal sende melding om konkursåpningen
i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27
annet ledd.
Blir en eiendel abandonert etter § 117b,
skal bostyreren sørge for at melding som nevnt i annet
ledd nr. 1 og tredje ledd slettes for så vidt gjelder de
abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til fylkesskattekontoret
dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre
krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.
§ 80 overskriften skal lyde:
§ 80. Sikring, registrering, verdsetting
og forsegling av skyldnerens eiendeler m.v.
§ 80 første ledd første
punktum skal lyde:
Med mindre skifteretten beslutter å gjøre
det selv, skal bostyreren snarest mulig sørge for at skyldnerens regnskaper
og regnskapsmateriale blir sikret og at det blir foretatt registrering
og verdsetting av skyldnerens eiendeler.
§ 80 tredje til sjette ledd skal lyde:
Skyldneren plikter å være
til stede ved registreringsforretningen om det
forlanges av skifteretten eller bostyreren.
Registrerings- og forseglingsforretningene kan i lensmannsdistrikter
overlates til lensmannen eller en annen skikket person oppnevnt
av skifteretten.
Ved registreringsforretning kan det tilkalles vitne dersom
det av særlige grunner finnes ønskelig eller retten
bestemmer det. Domstollovens regler om rettsvitne gjelder tilsvarende
så langt de passer. Når verdsettingen
krever særskilt sakkyndighet, kan bostyreren eller skifteretten
tilkalle en eller flere sakkyndige medhjelpere. § 12
gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.
Bostyreren eller skifteretten kan om nødvendig kreve
hjelp av politiet til å gjennomføre sikring, registrering
og forsegling etter denne paragrafen.
§ 81 oppheves.
§ 82 skal lyde:
§ 82. Kjæremål.
Skifterettens avgjørelser etter § 77 annet
ledd og §§ 78 til 80 kan ikke angripes
ved kjæremål.
§ 83 skal lyde:
§ 83. Kreditorutvalg og bostyre.
Dersom boets størrelse eller vanskelighetsgrad eller
forholdene for øvrig tilsier det, skal skifteretten oppnevne et
kreditorutvalg på fra ett til tre medlemmer, som fortrinnsvis
skal utvelges blant fordringshaverne eller deres
representanter. I tilfeller som nevnt i § 84 skal det oppnevnes
en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget; kreditorutvalget
kan i så fall bestå av inntil fire medlemmer.
Kreditorutvalget utgjør sammen med bostyreren bostyret.
Dersom skifteretten ikke allerede har oppnevnt kreditorutvalg,
jf. § 77, skal fordringshaverne gis anledning til å uttale
seg på første skiftesamling i boet om det bør
oppnevnes et kreditorutvalg og eventuelt om sammensetningen av utvalget.
Skifteretten bør også innhente bostyrerens syn
på spørsmålet. Skifteretten kan gjøre
sin beslutning om oppnevnelse av et kreditorutvalg betinget av at
den som oppnevnes, er villig til å påta seg vervet
uten godtgjørelse.
Skifterettens avgjørelser etter første
ledd kan ikke angripes ved kjæremål.
§ 84 overskriften og første, annet
og tredje ledd skal lyde:
§ 84. Underretning til de ansatte. Deltakelse
i kreditorutvalg.
Bostyreren skal så tidlig som mulig informere
de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter
og holde dem orientert om bobehandlingen så langt deres
interesser berøres. Dette kan skje gjennom et møte
med de ansatte eller deres representanter, i brev eller på annen
hensiktsmessig måte.
Når det i medhold av §§ 77
eller 83 er besluttet at det skal oppnevnes et kreditorutvalg, skal
skifteretten etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet
oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget.
Det samme gjelder når et slikt krav fremsettes av en lokal
fagforening som organiserer et flertall av de ansatte
i virksomheten eller av flere lokale fagforeninger som til sammen
organiserer et flertall av de ansatte.
Skifteretten kan likevel etter en vurdering av boets stilling,
utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig
unnlate å oppnevne slik representant. Skifteretten skal
i så fall på forhånd innhente uttalelse
fra bostyreren.
§ 85 overskriften skal lyde:
§ 85. Bostyrerens oppgaver og
legitimasjon.
§ 85 første ledd nr. 3 og 4 og
nye nr. 5 til 9 skal lyde:
3) å sørge for bevaring, tilsyn,
nødvendig forsikring og mulig forøkning
av boets eiendeler og for at de blir solgt så fordelaktig
som mulig;
4) å bringe på det rene hvilke fordringer
som bør godkjennes som dividendeberettigede og eventuelt
fortrinnsberettigede i boet;
5)å avgjøre
- med unntak av sin egen, borevisorens og kreditorutvalgsmedlemmenes
godtgjørelse - hvilke fordringer som skal godtas som massefordringer
og dermed likestilte fordringer;
6)å treffe beslutning
om opphevelse av konkursbeslaget (abandonering) eller
overføring til panthaver for nærmere angitte eiendeler;
7)å gi opplysninger
som nevnt i § 122a til påtalemyndigheten og Kredittilsynet;
8)å gi melding til
fylkesmannen så tidlig som mulig dersom virksomheten antas å kunne
medføre forurensning som ikke er lovlig uten tillatelse
etter forurensningsloven;
9)å gi melding så tidlig
som mulig til arbeidskontoret i det distrikt hvor skyldneren holder
til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet,
dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet.
§ 85 annet ledd skal lyde:
Er det oppnevnt et kreditorutvalg, skal bostyreren i
alle spørsmål av vesentlig betydning så vidt
mulig treffe sin beslutning i samråd med kreditorutvalget.
§ 87 skal lyde:
§ 87. Sikkerhetsstillelse for bostyrerens ansvar.
Bostyreren skal for sitt mulige ansvar som bostyrer
være sikret gjennom en forsikringsordning godkjent av departementet.
Forsikringspremien anses som en boomkostning.
§ 90 skal lyde:
§ 90. Revisor.
Med mindre det er oppnevnt revisor etter § 77 tredje ledd,
skal skifteretten oppnevne en revisor for boet etter at fordringshaverne
på den første skiftesamlingen har hatt anledning
til å uttale seg.
Det påhviler revisor:
1) å gjennomgå og kommentere skyldnerens
regnskaper og forretningsførsel og å utarbeide
en revisjonsinnberetning i den utstrekning bostyreren antar
det har betydning for utarbeidelse av innberetning etter § 120;
2) å revidere boets regnskap i henhold
til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra
boet.
Skifteretten kan ved oppnevnelsen eller senere
begrense revisors oppgaver etter annet ledd nr. 1. Skifteretten
kan også frita revisor for oppgavene etter annet ledd nr.
2.
Hvis boet er enkelt og oversiktlig eller dets
midler så begrenset at det vanskelig kan bære
utgiftene ved en revisoroppnevnelse, kan skifteretten helt unnlate å oppnevne
revisor. Hvis det ikke er oppnevnt revisor til å utføre
oppgavene etter annet ledd nr. 2, skal disse utføres av
skifteretten, av kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt
revisor etter instruks gitt av skifteretten.
§ 91 annet ledd skal lyde:
Oppnevnelse av ny bostyrer, ny revisor eller
nye medlemmer av kreditorutvalget, skjer i samsvar med reglene
i §§ 77, 83, 84 og 90.
§ 92 første ledd skal lyde:
Skiftesamling skal holdes når
1) det etter loven er påbudt,
2) skifteretten finner det påkrevd,
3) bostyreren eller et annet medlem av bostyret
begjærer det, eller
4) det begjæres av fordringshavere som
representerer minst 1/5 av det samlede beløp av
de fordringer som gir stemmerett.
§ 93 første ledd første
punktum skal lyde:
Om ikke annet er bestemt i denne lov, avgjør ger på uriktige
forutsetninger, eller om forholdene senere endrer seg.
§ 109 første ledd skal lyde:
I kunngjøringen av at konkurs er åpnet,
skal skifteretten oppfordre skyldnerens fordringshavere til skriftlig å melde
sine fordringer til bostyreren innen en nærmere
angitt frist. Med anmeldelsen skal følge de dokumenter
som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om
grunnlaget for fordringene, og de sikkerheter i skyldnerens eller tredjepersons eiendeler
som måtte hefte for dem, og om hvorvidt det er solidarisk
medforpliktede.
§ 110 annet og tredje ledd skal lyde:
Bostyreren skal snarest mulig angi i listen det beløp
og den prioritet det innstilles på at den enkelte fordring
skal godkjennes med. Bostyreren skal også gi et
anslag over de massefordringer og dermed likestilte fordringer som
antas å ville bli gjort gjeldende mot boet.
Bostyreren skal ikke innstille fordringer som åpenbart
ikke vil oppnå dekning eller eventuell minimumsdekning
fastsatt etter § 130 annet ledd selv om anmeldelsen legges
til grunn. Fordringshavere som etter dette ikke får innstilt
sine fordringer, skal underrettes om at deres fordringer ikke vil
bli innstilt og prøvd.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 111 skal lyde:
§ 111. Prøving av
fordringene.
De innstilte fordringer prøves så snart
det nødvendige grunnlag for prøvingen foreligger. Prøvingen foretas
av bostyreren eller av bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg.
Prøvingen kan skje på skiftesamling.
Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt
sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg
og å være til stede under fordringsprøvingen. Disse
skal varsles om tid og sted for prøvingen og tilsendes
bostyrerens innstilling minst åtte dager før prøvingen
finner sted. Når det finnes ubetenkelig, kan en fordring
prøves selv om bostyrerens innstilling ikke har foreligget
senest åtte dager før fordringsprøvingen.
Fordringer som er anmeldt med krav om fortrinnsrett,
bør prøves først. Om nødvendig
kan prøvingen fortsettes ved en senere anledning. Resultatet
av prøvingen skal protokolleres.
Hvis godkjennelsen eller avvisningen av en fordring
beror på omstendigheter som ikke er kjent når
fordringen prøves, kan det treffes avgjørelse
som er betinget av at bostyreren senere finner et nærmere angitt
forhold godtgjort.
§ 112 skal lyde:
§ 112. Bostyreren endrer sin innstilling.
Dersom bostyreren som følge av de opplysninger eller
innsigelser som fremkommer under fordringsprøvingen, endrer
sin innstilling vedrørende en fordring, bør prøving
av fordringen utsettes, når det ikke
finnes ubetenkelig å gjennomgå fordringen straks.
§ 113 skal lyde:
§ 113. Fordringer som godkjennes.
Dersom bostyreren innstiller på at en fordring
skal godkjennes i samsvar med anmeldelsen, og det ikke senest
ved prøvingen gjøres innsigelse mot
innstillingen, anses fordringen for godkjent så vel med
hensyn til beløp som prioritet. Den kan senere ikke bestrides
under konkursbehandlingen, med mindre det fremkommer opplysninger
som utvilsomt ville ha ført til at godkjennelse ville blitt
nektet, dersom de hadde foreligget ved prøvingen.
Spørsmål om ny prøving av godkjent fordring
skal forelegges skifteretten som treffer sin avgjørelse
ved beslutning.
§ 114 skal lyde:
§ 114. Fordringer som bestrides.
Dersom bostyreren innstiller på at en fordring ikke
skal godkjennes i samsvar med anmeldelsen, eller hvis skyldneren, et
medlem av bostyret eller en fordringshaver som
har fått innstilt sin fordring, gjør innsigelse
mot anmeldelsen, skal bostyreren underrette anmelderen
og gi denne adgang til å grunngi anmeldelsen
innen en fastsatt frist.
Dersom anmelderen ikke kommer med noen grunngiving innen
fristens utløp eller hvis innstillingen eller
innsigelsen fastholdes, skal bostyreren innberette forholdet til
skifteretten. Skifteretten skal gi anmelderen en frist på minst
tre uker for å reise tvist og opplyse om at innstillingen
eller innsigelsen vil bli lagt til grunn for prøvingen
dersom tvist ikke reises innen fristen.
Bare anmelderen og den som har bestridt fordringen
er å anse som parter i en eventuell tvist som nevnt i annet
ledd. Vinner den som fremsatte innsigelse mot fordringsanmeldelsen
en slik tvist uten å bli tilkjent saksomkostninger, kan
skifteretten bestemme at vedkommende skal ha hel eller delvis erstatning
av boet begrenset til den fordel boet oppnår.
Ny § 117a skal lyde:
§ 117a. Salg av overbeheftede eiendeler.
Bostyreren kan selge boets overbeheftede eiendeler
med utslettende virkning for udekkede heftelser dersom
1)salget skjer sammen
med andre av boets eiendeler og et samlet salg forventes å gi
større utbytte for boet enn et salg av eiendelene enkeltvis,
eller
2)salget skjer som ledd i en
samlet overdragelse av hele eller deler av virksomheten med sikte
på fortsatt drift etter konkursen.
Ved salget overtas alle pengeheftelser som ligger innenfor
kjøpesummen i den utstrekning heftelsene har rettsvern
i forhold til konkursboet. Andre heftelser enn pengeheftelser i
vedkommende gjenstand overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen
i den utstrekning vedkommende heftelse har rettsvern i forhold til konkursboet.
Slike heftelser skal likevel settes til side i den utstrekning det
er nødvendig for å gi dekning til pengeheftelser
med bedre eller lik prioritet.
Ved salg av realregistrerte formuesgoder skal skifteretten
stadfeste salget ved kjennelse dersom ikke alle berørte
rettighetshavere har gitt skriftlig samtykke til salget. Bestemmelsene
i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 11-29 til 11-35
gjelder i så fall tilsvarende så langt de passer.
Ved realisasjon av løsøre som
ikke er realregistrert skal bostyreren sende skriftlig varsel til
de rettighetshavere som kan bli berørt av salget, med opplysning
om at beslutningen om å foreta et salg kan omgjøres
av skifteretten etter § 99. Salget kan gjennomføres
tidligst 14 dager etter at varselet ble gitt. Skifterettens avgjørelse
kan ikke påkjæres.
Verdien av hvert enkelt pantobjekt skal spesifiseres
i avtalen med kjøperen. Bostyreren mottar kjøpesummen
fra kjøperen, og fordeler beløpet mellom rettighetshaverne
i vedkommende gjenstand i samsvar med deres prioriteter. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-38
gjelder tilsvarende så langt den passer. Det overskytende
beløp tilfaller boet.
Ny § 117b skal lyde:
§ 117b. Abandonering.
Bostyreren kan beslutte å oppheve konkursbeslaget
i en eiendel som er uten økonomisk interesse for boet.
Beslutningen gjennomføres ved at bostyreren avgir en skriftlig
erklæring til skyldneren om at eiendelen er abandonert.
Erklæringen skal angi tidspunktet for abandoneringen. Eiendelen
skal fra dette tidspunkt stilles til skyldnerens rådighet.
Skyldneren overtar risikoen for eiendelen fra abandoneringstidspunktet.
Bostyreren bør varsle rettighetshavere
i eiendelen før abandoneringen gjennomføres.
Bostyreren kan omgjøre en abandoneringsbeslutning
dersom skyldneren har gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt
opplysninger av betydning for beslutningen. Dette gjelder likevel
ikke dersom tredjeperson har ervervet en rett til eiendelen. Bostyreren kan
inndra et eventuelt overskudd som skyldneren oppnår ved
salg eller bortleie av eiendelen eller på annet vis.
Ny § 117c skal lyde:
§ 117c. Overføring til panthaver.
Bostyreren kan overføre en pantsatt eiendel
som er uten økonomisk interesse for boet til en panthaver som
samtykker i dette.
Overføringen skal skje til pantets antatte markedsverdi
på overføringstidspunktet. Bostyreren foretar
verdsettelsen og kan velge å legge til grunn det et salg
av pantet innbringer. Verdsettelsen legges til grunn for beregning
av panthavernes krav på dividende etter dekningsloven § 8-14
og for avregningen i skyldnerens gjeld til panthaveren.
Ønsker flere panthavere eiendelen overført
til seg, skjer overføringen til den av panthaverne som har
den dårligste prioritet innenfor eiendelens antatte markedsverdi
på overføringstidspunktet.
Overføringen gjennomføres ved
at bostyreren avgir en skriftlig erklæring til panthaveren
om at eiendelen er overført. Erklæringen skal
angi tidspunktet for overføringen. Eiendelen skal fra dette
tidspunktet stilles til panthaverens disposisjon. Panthaveren overtar
risikoen for eiendelen fra overføringstidspunktet. Omkostninger
som påløper i forbindelse med overføringen,
herunder krav på offentlige gebyrer og avgifter, dekkes
av panthaveren.
§ 118 første ledd skal lyde:
Dersom bostyreren, eller bostyret hvor det er
oppnevnt kreditorutvalg, finner det tvilsomt om boet bør søke å gjøre
gjeldende en rett som antas å tilkomme det, skal spørsmålet
forelegges skiftesamlingen til avgjørelse.
§ 119 første ledd og annet ledd
første punktum skal lyde:
Spørsmål om og i tilfelle i hvilket omfang
skyldnerens næringsvirksomhet bør fortsette for
boets regning, og innen de grenser som næringslovgivningen setter,
avgjøres snarest mulig av bostyreren eller av bostyret,
hvis det er oppnevnt kreditorutvalg.
Dersom virksomheten skal fortsette, bør spørsmålet
forelegges til uttalelse for skiftesamlingen.
§ 119 nye fjerde og femte ledd skal lyde:
Skifteretten kan treffe midlertidige vedtak om
skyldnerens næringsvirksomhet som snarest mulig skal forelegges
til endelig beslutning i samsvar med første ledd.
Besluttes det i samråd med panthaverne
eller andre at virksomheten skal fortsette, skal bostyreren sørge
for at forhold av betydning for partene, herunder inntekts- og utgiftsfordeling
mellom partene, klargjøres skriftlig.
§ 120 skal lyde:
§ 120. Boets innberetning.
Dersom ikke skifteretten ved oppnevnelsen av bostyrer
eller senere bestemmer annet, skal bostyreren, eller bostyret dersom
det er oppnevnt kreditorutvalg, senest tre måneder etter
oppnevnelsen avgi innberetning til skifteretten, som bl
a skal inneholde:
1) en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med
opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
har vært og om de forhold som har ført til konkursen.
I oversikten bør inntas skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger
(status, driftsregnskap) og dessuten oppgave over omsetningen;
2) en oversikt over boets stilling, med opplysning blant
annet om skyldnerens kausjon- og vekselforpliktelser, de heftelser
som hviler på skyldnerens eiendeler og hvordan eiendelene
er verdsatt;
3) opplysning om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold;
4) opplysning om hvorvidt skyldneren antas å ha foretatt
disposisjoner som kan omstøtes;
5) opplysning om hvorvidt det i forbindelse med skyldnerens økonomiske
virksomhet antas å foreligge forhold som kan gi grunn til
strafforfølgning mot skyldneren eller mot noen
som har handlet på skyldnerens vegne. Er skyldneren
en sammenslutning eller en stiftelse, gis opplysning om hvorvidt forretningsfører
eller et styremedlem antas å ha gjort seg skyldig i slikt
forhold;
6)opplysning om hvorvidt det
antas å foreligge forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner
fra Kredittilsynet overfor skyldnerens revisor etter revisorloven §§ 9-1
og 9-2;
7) en vurdering av om det foreligger forhold som omfattes
av reglene om konkurskarantene i § 142.
En eventuell innberetning fra revisor skal
vedlegges. Dessuten vedlegges en erklæring fra skyldneren om
at opplysningene i innberetningen om dennes økonomiske
forhold etter skyldnerens vitende er riktige og uttømmende.
Dersom konkursen blir åpnet i direkte fortsettelse av
en gjeldsforhandling, jf dekningsloven § 1-4 sjette ledd,
og det under denne har vært utarbeidet en redegjørelse
i samsvar med § 21, kan denne redegjørelse med
de nødvendige tillegg og endringer benyttes som konkursinnberetning.
Bostyreren skal sende innberetningen til hver enkelt fordringshaver, Konkursregisteret og
til skyldneren.
§ 121 første ledd annet og tredje
punktum skal lyde:
Hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, skal regnskapet
og redegjørelsen på forhånd
forelegges for kreditorutvalgets medlemmer, som
ved påtegning skal gi uttrykk for de merknader de finner å måtte
gjøre. Regnskapet skal også forelegges en
eventuell revisor.
§ 121 annet ledd annet punktum skal lyde:
Skifteretten kan ellers når som helst forlange
at bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer
gir fulle opplysninger om bobehandlingen.
§ 122 annet ledd skal lyde:
Før skifteretten godkjenner regnskapet,
skal bostyreren sende kopi av regnskapet og redegjørelsen til
alle fordringshaverne. Fordringshaverne skal gis en frist på minst
to uker til å reise innsigelse mot at regnskapet godkjennes,
at boet sluttes eller at bobehandlingen av annen grunn skal opphøre.
I kapittel XIII skal ny § 122a lyde:
§ 122a. Bostyrers og borevisors oppgaver
i forhold til påtalemyndigheten og Kredittilsynet.
Bostyreren skal så tidlig som mulig gi
opplysninger til påtalemyndigheten dersom det antas å foreligge
forhold som nevnt i § 120 første ledd nr. 5, og
til Kredittilsynet dersom det antas å foreligge forhold som
nevnt i § 120 første ledd nr. 6. Innberetninger
i medhold av §§ 120 til 122 som omhandler slike
forhold, sendes også til påtalemyndigheten eller
Kredittilsynet.
Så langt regler om taushetsplikt overfor
tredjeperson ikke er til hinder for det, plikter bostyreren på begjæring å bistå påtalemyndigheten
og Kredittilsynet med å fremskaffe opplysninger og dokumenter
som tilhører boet til bruk i etterforskningen av forhold
som nevnt i § 120 første ledd nr. 5 og 6. I den
utstrekning dette medfører arbeid som faller utenfor boets
ordinære bobehandling, har bostyreren krav på særskilt godtgjørelse
av det rekvirerende organ.
Annet ledd gjelder tilsvarende for en eventuell borevisor.
I kapittel XIII skal ny § 122b lyde:
§ 122b. Oppbevaring av skyldnerens regnskapsmateriale.
Skyldnerens regnskapsmateriale kan makuleres dersom
bostyreren finner at det ikke lenger har betydning for bobehandlingen.
Før makulering skjer, skal bostyreren varsle skyldneren,
påtalemyndigheten og skatte- og avgiftsmyndighetene om
at regnskapsmaterialet vil bli makulert dersom ingen påtar
seg å overta materialet innen en rimelig frist som fastsettes
av bostyrer. Varsel bør også gis til andre fordringshavere
som kan tenkes å ha interesse av å overta regnskapsmaterialet.
§ 123 skal lyde:
§ 123. Akkordforslag.
Skyldneren kan fremsette forslag til tvangsakkord etter
at innberetning nevnt i § 120 er avgitt
og inntil boet blir opptatt til slutning.
Forslaget, som må være i samsvar med
reglene i § 30, fremsettes skriftlig overfor bostyreren
eller bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, som sender
det til skifteretten med sin uttalelse om hvorvidt forslaget
anbefales vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som
has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, og om
de betingelser som bostyreren eller bostyret
har satt for å anbefale forslaget. § 22 første
ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Dersom
bostyreren eller bostyret kommer til at avstemningen over forslaget
bør skje i avstemningsmøte, jf. § 40
annet ledd, skal begjæring om dette samtidig sendes skifteretten.
§ 124 skal lyde:
§ 124. Vedtagelse av forslaget.
Skifteretten avgjør ved kjennelse om forslaget skal
tas under behandling og tar samtidig stilling til en eventuell
begjæring om at avstemningen skal skje i avstemningsmøte. Behandling
skal nektes dersom skifteretten ikke finner at det er utsikt til
at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet. En kjennelse som nekter behandling,
kan påkjæres innen tre dager. Går kjennelsen
ut på at forslaget skal behandles, er den ikke gjenstand
for kjæremål.
Når forslaget er besluttet tatt under behandling, skal
bostyreren sende det sammen med sin eller bostyrets
uttalelse og den listen som er nevnt i § 41 til alle
kjente fordringshavere. Reglene i §§ 40
til 44 får tilsvarende anvendelse, idet bostyreren eller
bostyret trer istedenfor gjeldsnemnda.
§ 125 annet ledd nytt tredje punktum skal
lyde:
§ 53 tredje ledd gjelder tilsvarende,
idet bostyreren trer istedenfor gjeldsnemnda.
Overskriften til kapittel XV skal lyde:
Kapittel XV. Slutning, utlodning og utbetaling.
§ 127 skal lyde:
§ 127. Foreløpige utlodninger.
Når alle de fordringer som
antas å være fortrinnsberettiget, og som er anmeldt
innen anmeldelsesfristens utløp, er prøvd, skal
utlodning skje for disse fordringers vedkommende så snart
boet har midler til full betaling av dem. Fortrinnsberettigede
fordringer av første klasse, jf. dekningsloven § 9-3,
kan likevel utbetales uten utlodning når det åpenbart
er dekning for fordringene.
Når anmeldelsesfristen er utløpt
og alle fordringer som skal prøves, er
prøvd, kan skifteretten på bostyrerens begjæring
bestemme at en eller flere foreløpige utlodninger til de øvrige
fordringshavere skal skje etter hvert som boet får de nødvendige
midler.
§ 128 skal lyde:
§ 128. Slutning av boet og sluttutlodning.
Adgang til å foreta rettelser.
Så snart boets eiendeler er realisert, dets fordringer inndrevet,
alle tvister om hvordan dets midler skal fordeles er avgjort og
revidert regnskap er godkjent, skal skifteretten ta boet opp til
slutning. Beslutningen om å ta boet opp til slutning
meddeles de fordringshavere som har reist innsigelser mot dette,
jf. § 122 annet ledd. Etter at boet er tatt opp til slutning,
skal bostyreren snarest mulig foreta sluttutlodningen.
Hvor særlige forhold gjør seg gjeldende,
kan boet opptas til slutning og sluttutlodning foretas til tross
for at enkelte spørsmål om boets eiendeler og
forpliktelser ennå ikke er løst.
Dersom det beløp som ville tilfalle en
fordringshaver er uforholdsmessig lite i forhold til omkostninger
og arbeid med utlodning og utsending, kan skifteretten bestemme
at fordringen skal settes ut av betraktning ved utlodningen, eller
at utbetaling unnlates. Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om praktiseringen av denne bestemmelse.
Utlodningen meddeles alle fordringshavere med godkjente
fordringer. Disse skal samtidig opplyses om klageretten etter § 130.
Dersom bostyreren i løpet av klagefristen
blir oppmerksom på feil i utlodningen, kan nødvendige rettelser
foretas, for så vidt det ikke nødvendiggjør noen
tilbakebetaling. De som blir stilt ugunstigere som følge
av rettelsen, skal underrettes; klagefristen løper for
deres vedkommende fra det tidspunkt underretningen ble sendt.
§ 130 skal lyde:
§ 130. Klage til skifteretten.
Bostyrerens utlodning kan påklages til
skifteretten av fordringshaverne som har fått godkjent
sine fordringer. Klagefristen er en måned regnet fra det tidspunkt
meddelelsen om utlodningen ble gitt av bostyreren. Klagen må være
skriftlig og grunngitt. Før skifteretten treffer avgjørelse,
skal bostyreren gis anledning til å uttale seg. Skifteretten
treffer sin avgjørelse ved kjennelse.
Gir skifteretten klageren helt eller delvis medhold,
foretar den snarest mulig ny utlodning. I den forbindelse kan bostyreren
bes om å utarbeide forslag til ny utlodning. Den nye utlodningen
meddeles de fordringshavere som får et mindre beløp
enn angitt i bostyrerens utlodning.
§ 131 oppheves.
§ 132 første, annet og tredje ledd
skal lyde:
Bostyreren utbetaler dividende så snart
klagefristen er utløpt og eventuelle klager er rettskraftig
avgjort.
Dersom en utlodning blir påklaget eller påkjært, kan
skifteretten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning
utlodningen antas ikke å ville bli berørt av klagen
eller kjæremålet.
Når utbetaling er gjennomført,
skal bostyreren sende utbetalingslisten til skifteretten sammen
med dokumentasjon for og bekreftelse fra borevisor (eller den som
i stedet skal revidere boet, jf. § 90 fjerde ledd) på at
utbetaling er skjedd i samsvar med listen.
§ 135 skal lyde:
§ 135. Innstilling av bobehandlingen fordi boets midler
ikke kan dekke omkostningene.
Dersom bostyreren finner at boets midler
er utilstrekkelige til å dekke omkostningene ved dets fortsatte
behandling, skal bostyreren vurdere å kontakte fordringshavere
eller berørte offentlige myndigheter med sikte på å få dem
til å stille sikkerhet for omkostningene ved en fortsatt
bobehandling. Dersom bostyreren ikke finner grunn til å ta
slik kontakt, eller ingen sikkerhet blir stilt, skal bostyreren
avgi innstilling til skifteretten om at bobehandlingen skal innstilles. Innstillingen
kan inntas i bostyrerens sluttredegjørelse, jf. § 122.
Er skyldnerens regnskapsmateriale ikke blitt sikret
eller skyldnerens forretningsførsel ikke gjennomgått,
skal det i innstillingen særskilt redegjøres for
hvorfor dette ikke er skjedd. Det skal også redegjøres
for om det antas å foreligge straffbare forhold i forbindelse
med skyldnerens økonomiske virksomhet, og i hvilken utstrekning
det er foretatt undersøkelser i så måte.
På grunnlag av bostyrerens innstilling
kan skifteretten beslutte at bobehandlingen skal innstilles eller
at det skal innkalles til skiftesamling til drøftelse av
spørsmålet om innstilling av bobehandlingen. Dersom
det ikke i henhold til tilsagn gitt i denne skiftesamling blir stilt
sikkerhet for omkostningene, skal bobehandlingen innstilles, med
mindre skifteretten gir en kort utsettelse. Før skifteretten
innstiller bobehandlingen, må revidert regnskap være
godkjent.
Innstilling av bobehandlingen skjer ved kjennelse. Kjennelsen
meddeles de fordringshavere som har reist innsigelse mot at bobehandlingen
innstilles, jf. § 122 annet ledd.
§ 138 første ledd annet og nytt
tredje punktum skal lyde:
Med mindre skifteretten beslutter å gjøre
det selv, skal bostyreren sørge for at meldinger som er
gitt i henhold til § 79 tredje ledd blir slettet. Videre
skal bostyreren gi melding i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift § 27 annet ledd.
§ 141 oppheves.
§ 145 første ledd nr. 3 og nytt
nr. 4 skal lyde:
3) tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring
skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet;
4)tvist om hvorvidt en fordring
vedrører en gjeldsforhandling, forutsatt at gjeldsnemnda
har samtykket i at skifteretten avgjør tvisten.
§ 145 annet og tredje ledd skal lyde:
Skifteretten kan dessuten avgjøre spørsmål
om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel
hører under en annen domstol.
Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan
med skifterettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i første
ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål for
en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler,
eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154
tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke avtales
i de tilfeller som nevnt i første ledd.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir
fjerde og nytt femte ledd.
§ 153 første ledd annet punktum
skal lyde:
Fristen for kjæremål er to uker, hvis
ikke annet følger av § 4 tredje ledd, § 54
annet ledd og § 124 første ledd.
§ 157 skal lyde:
§ 157. Godtgjørelse til gjeldsnemndas medlemmer,
bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer.
Når en gjeldsforhandling skal innstilles eller
avsluttes, skal gjeldsnemnda fremsette forslag for skifteretten
til godtgjørelse for gjeldsnemndas medlemmer. Når
en konkursbehandling skal avsluttes, skal bostyreren eller bostyret,
dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, fremsette forslag for skifteretten
til godtgjørelse for bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer.
I forbindelse med forslaget skal det gis opplysning om de provisjoner,
inkassosalærer og mulige andre inntekter som de
nevnte personene har hatt i forbindelse med bobehandlingen.
Forslaget skal forelegges for skyldneren til uttalelse. I
konkurs skal forslaget forelegges fordringshaverne til uttalelse
i forbindelse med at sluttregnskapet for boet sendes ut, jf. § 122.
Forslaget skal også forelegges fordringshaverne ved innstilling
av gjeldsforhandling etter § 57.
Skifteretten fastsetter deretter godtgjørelsen
ved kjennelse. Gjeldsnemndas leder eller bostyreren skal straks
underrette skyldneren om den godtgjørelse som blir fastsatt.
Dersom et medlem av gjeldsnemnda, bostyreren eller
et medlem av kreditorutvalget har gjort seg skyldig i
forsømmelse i utførelsen av sine plikter, skal
det ved fastsettelse av vedkommendes godtgjørelse tas hensyn
til dette ved at det bare tilkjennes redusert godtgjørelse
eller ved at godtgjørelse helt nektes. Før det
blir tatt slik avgjørelse skal vedkommende få anledning
til å uttale seg.
Forskudd på godtgjørelse kan i konkursbo
bare gis med samtykke av skifteretten.
§ 158 skal lyde:
§ 158. Godtgjørelse til revisor.
Når revisor har avsluttet sitt arbeid, skal revisor fremsette
forslag for skifteretten til den godtgjørelse som tilkommer
vedkommende. Forslaget skal forelegges gjeldsnemnda, henholdsvis bostyreren eller
bostyret hvis det er opprettet kreditorutvalg, til uttalelse. § 157
annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 159 skal lyde:
§ 159. Godtgjørelse til sakkyndige
medhjelpere og tilsyn.
Godtgjørelse til sakkyndige medhjelpere og
tilsyn skal fastsettes ved avtale. Oppnås ikke enighet,
fastsetter skifteretten godtgjørelsen ved kjennelse.
§ 160 første ledd skal lyde:
Medlemmer av gjeldsnemnda, bostyreren, medlemmer
av kreditorutvalget, revisor, medhjelpere og
tilsyn samt deres funksjonærer eller hjelpere skal i den
utstrekning det er forenlig med bobehandlingen bevare taushet om
det de under utførelsen av sine verv har fått
kjennskap til om skyldnerens personlige forhold. De skal
også bevare taushet om det de har fått kjennskap
til om andres personlige forhold, i den utstrekning skyldneren ville
ha hatt taushetsplikt om dette i medhold av lov.
I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemann» endres
til «tredjeperson»:
§ 9 tredje ledd, § 15 første
og annet ledd, § 28 første ledd nr. 2, § 50
første ledd nr. 1, § 85 første og tredje
ledd og § 88 første ledd.
I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemanns» endres
til «tredjepersons»:
§ 10 første ledd nr. 1, § 64
første ledd nr. 2 og 3, § 64 annet og
tredje ledd og § 99 annet ledd nr. 1.
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-6 annet ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Offentlig skifte av insolvent dødsbo
følger reglene for konkursbehandling for så vidt
gjelder kapittel 7, likevel slik at § 7-11 ikke gjelder
ved offentlig skifte av insolvent dødsbo.
§ 2-1 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
§ 2-5 gjelder også ved konkurs
og offentlig skifte av insolvent dødsbo.
§ 2-5 skal lyde:
§ 2-5. Beslagsfrihet for penger
m.m.
Beslag kan ikke tas i skyldnerens penger, bankinnskudd
og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt
de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden
inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel
ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn
tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler
skyldneren.
Ved konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo
treffes avgjørelsen om beslagsfrihet av bostyreren.
§ 2-7 annet ledd bokstav d skal lyde:
§ 2-12 annet ledd skal lyde:
Skyldneren kan avslå å motta
gaver, gi avslag på falt arv og gi avslag på andel
i den annen ektefelles rådighetsdel i det ekteskapelig
felleseie også i den tid konkursbehandlingen pågår.
§ 2-12 tredje ledd oppheves.
§ 3-9 første ledd første
punktum skal lyde:
Etter anmodning fra skyldneren kan fylkesmannen beslutte
at beløp som nevnt i § 2-7 annet
ledd bokstavene d til h skal være beslagsfrie også etter
at de er utbetalt til skyldneren.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3. Vedtak i foretaksorganer om ansvarsfrihet m.m.
Vedtak i foretaksorganer om ansvarsfrihet eller om at erstatningskrav
ikke skal reises, binder ikke foretakets konkursbo dersom foretaket
må antas å ha vært insolvent da vedtaket
ble truffet eller konkurs ble åpnet innen ett år
etter vedtaket. Erstatningssøksmål må likevel
være reist innen ett år etter konkursåpningen
dersom slikt vedtak er fattet.
§ 5-3a oppheves.
§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4. Urimelig lønnsutbetaling m.m. til nærstående.
Reglene i § 5-2 om omstøtelse
av gaver gjelder tilsvarende for
a) utbetalinger til nærstående
av lønn, annet arbeidsvederlag eller pensjon, for så vidt
angår beløp som åpenbart overstiger det
som må anses rimelig under hensyn til det utførte
arbeid, virksomhetens inntekter eller forholdene ellers;
b)vederlag til nærstående
for kjøp, leie eller tjenester, for så vidt angår
beløp som åpenbart overstiger det som uavhengige
avtaleparter ville ha avtalt.
§ 5-15 første ledd skal lyde:
Boets rett til å kreve omstøtelse foreldes
ett år fra åpning av konkurs eller forhandling
om tvangsakkord. Fristen beregnes fra åpningen av akkordforhandlingen
også hvor akkordforhandlingen er gått over til
konkurs i samsvar med konkursloven § 57. Rett til omstøtelse
foreldes likevel tidligst seks måneder fra det tidspunkt
da boet eller gjeldsnemnda fikk eller burde ha fått kjennskap
til de omstendigheter som ligger til grunn for kravet om omstøtelse,
begrenset til 10 år fra åpning av konkurs eller
forhandling om tvangsakkord. Medkontrahentens rett etter
§ 5-13 første ledd foreldes seks måneder
regnet fra det tidspunkt da medkontrahenten fikk kjennskap til at
omstøtelse ville bli gjort gjeldende mot vedkommende.
§ 6-1 annet ledd oppheves.
§ 6-2 nytt annet ledd skal lyde:
For ikke rentebærende fordringer svares
mellomrente for tiden fra åpning av bobehandlingen til
den dag da fordringen, uten hensyn til insolvensen, ville ha forfalt.
Kongen fastsetter mellomrentens størrelse.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Skyldnerens kontraktsmessige
forpliktelser
§ 7-3 overskriften og første ledd
skal lyde:
§ 7-3. Konkursboets rett til å tre
inn i skyldnerens
avtaler.
Kommer skyldnerens bo under konkursbehandling, har konkursboet rett
til å tre inn i de gjensidig tyngende avtaler skyldneren
har sluttet. Konkursboet kan velge om det vil tre inn i
en avtale, selv om avtalen har løpt videre etter åpningen
av en forutgående gjeldsforhandling. Den annen
part kan kreve at konkursboet uten ugrunnet opphold
tar stilling til om det vil benytte sin rett.
Ny § 7-3a skal lyde:
§ 7-3a. Skyldnerens avtaler ved åpning
av gjeldsforhandling.
Skyldnerens avtaler løper videre etter åpning
av gjeldsforhandling. Åpningen gir ikke i seg selv den annen
part rett til å heve avtalen med skyldneren. Bestemmelsene
i § 7-3 annet ledd gjelder likevel tilsvarende.
Har skyldneren misligholdt en avtale om leie av fast
eiendom, kan avtalen bare heves dersom begjæring om fravikelse
er mottatt hos namsmannen eller namsretten før åpningen
av gjeldsforhandlingen.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4. Virkningen av at konkursboet trer
inn.
Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale,
blir det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår.
Den annen parts fordring dekkes som massefordring.
Er avtalen ved konkursåpningen delvis
oppfylt, kan konkursboet kreve å tre
inn i avtalen bare for den uoppfylte dels vedkommende. Dette gjelder
likevel ikke dersom den annen parts eller skyldnerens ytelse etter
avtalen er udelelig eller på grunn av sammenhengen mellom
de enkelte deler må betraktes som en enhet.
Gjelder avtalen en løpende ytelse til skyldneren, blir konkursboet ved
sin inntreden bare forpliktet til å utrede vederlaget for
tiden fra konkursåpningen som massefordring.
Ny § 7-4a skal lyde:
§ 7-4a. Virkningen av at avtalen løper
videre under gjeldsforhandling.
Skyldneren er under gjeldsforhandlingen fortsatt forpliktet
og berettiget på avtalens vilkår. Skal skyldnerens
avtaler omfattes av gjeldsforhandlingen, må den annen part
meddeles dette senest ved utsendelsen av forslaget til gjeldsordning.
Bestemmelsene i § 7-4 annet og tredje
ledd gjelder uansett tilsvarende, slik at den annen parts vederlagskrav
ved gjeldsforhandlingens åpning omfattes av gjeldsordningen.
§ 7-5 skal lyde:
§ 7-5. Plikt til å oppfylle
eller stille sikkerhet.
Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, eller skal
en avtale løpe videre etter åpning av gjeldsforhandling, og
er tiden for hel eller delvis oppfyllelse fra den annen parts side
kommet, kan den annen part kreve at en tilsvarende del
av avtalen oppfylles eller dersom henstand er gitt, at
det stilles sikkerhet for slik oppfyllelse. Samme rett
har den annen part som har levert en ytelse, dersom ytelsen kunne
vært krevd tilbake om konkursboet ikke
var trådt inn i avtalen, eller dersom avtalen
løper videre etter åpning av gjeldsforhandling. Sikkerhet
kan ikke kreves stilt for den del av motytelsen som den annen part
allerede har oppnådd rettsvern for.
Angår avtalen en løpende ytelse til skyldneren,
og skal vederlaget leveres etterskuddsvis for en periode om gangen,
skal sikkerheten til enhver tid dekke den først forfalte
termin for så vidt denne gjelder tiden etter åpning
av konkurs eller gjeldsforhandling.
Finner skifteretten at en sikkerhetsstillelse etter reglene
i de foregående ledd ikke gir den annen part tilstrekkelig
beskyttelse, kan den bestemme at det skal stilles sikkerhet
også før den annen parts oppfyllelsestid er kommet
eller i videre omfang enn nevnt.
Avtaler som skyldneren og den annen avtalepart har truffet
om plikt til å stille sikkerhet, kan settes til side av
skifteretten dersom de er urimelig tyngende for konkursboet
eller skyldneren under gjeldsforhandling.
§ 7-6 skal lyde:
§ 7-6. Ekstraordinær oppsigelsesadgang.
Selv om avtalen løper videre etter åpning
av gjeldsforhandling, kan skyldneren, uansett avtalens bestemmelser
om oppsigelse, si opp avtalen med sedvanemessig varsel, eller dersom
slik sedvane ikke foreligger, med tre måneders varsel.
Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, kan
det, uansett avtalens bestemmelser om oppsigelse, si opp avtalen
med sedvanemessig varsel, eller dersom slik sedvane ikke foreligger,
med tre måneders varsel.
Sies avtalen opp før det etter
denne er adgang til det, kan den annen part kreve det tap vedkommende derved
lider, dekket som dividendefordring.
Ekstraordinær oppsigelse etter første
ledd griper ikke inn i den annen parts rett i den utstrekning
den er beskyttet ved tinglysing eller på annen tilsvarende måte.
§ 7-7 skal lyde:
§ 7-7. Den annen parts hevingsrett.
Dersom konkursboet ikke trer inn i skyldnerens avtale,
eller ikke oppfyller eller stiller sikkerhet
etter § 7-5, kan den annen part heve avtalen. Samme
rett til heving har den annen part dersom skyldneren under gjeldsforhandling
ikke oppfyller eller stiller sikkerhet etter § 7-5. Mislighold
fra skyldnerens side som ikke står i direkte sammenheng
med insolvensen, kan den annen part også gjøre
gjeldende som hevingsgrunn etter de regler som gjelder for vedkommende
avtale.
Har den annen part før åpning
av gjeldsforhandling eller konkurs helt eller delvis levert
sin ytelse, kan vedkommende for den leverte del bare heve dersom
det er tatt gyldig forbehold om tilbakeføring av ytelsen
eller dersom ytelsen var en pengeytelse. Den annen part har bare
krav på dividende av pengeytelse som skal tilbakeføres
på grunn av heving.
§ 7-8 skal lyde:
§ 7-8. Den annen parts erstatningskrav.
Dersom en avtale faller bort eller blir hevet
som følge av at det åpnes gjeldsforhandling eller
konkurs, kan den annen part kreve sitt tap ved at avtalen
ikke blir riktig oppfylt dekket som dividendefordring.
§ 7-9 skal lyde:
§ 7-9. Tilbakeleveringsplikt.
Er den annen parts ytelser overgitt til konkursboet etter
boåpningen, skal boet levere ytelsen tilbake dersom det
ikke trer inn i avtalen etter de foranstående regler.
Er den annen parts ytelse overgitt til skyldneren etter åpning
av gjeldsforhandling, skal skyldneren levere ytelsen tilbake, foreta
kontraktsmessig oppgjør eller stille sikkerhet for slikt
oppgjør.
§ 7-10 skal lyde:
§ 7-10. Avtale om leie av fast eiendom ved konkurs.
Konkursboet trer uten særskilt
vedtagelse inn i avtaler om leie av fast eiendom som skyldneren
har inngått i forbindelse med sin ervervsvirksomhet, dersom
skyldneren har tiltrådt bruken før åpningen
av bobehandlingen. Dette gjelder likevel ikke dersom konkursboet senest
fire uker etter åpningen erklærer at det ikke
vil tre inn og stiller det leiede til utleierens rådighet
innen fristen. For øvrig gjelder § 7-6 første
ledd første punktum tilsvarende.
Selv om konkursboet erklærer
ikke å ville tre inn, må det utrede leien som
masseforpliktelse for så vidt angår tiden fra åpningen
av bobehandlingen inntil erklæringen kommer frem til utleieren,
eller inntil det senere tidspunkt da det leiede blir stilt til utleierens
rådighet. Dersom det på eiendommen er
eiendeler som inngår i konkursbeslaget, anses ikke det
leiede stilt til rådighet før eiendelene enten
er fjernet eller abandonert. For øvrig gjelder § 7-6
første ledd annet punktum tilsvarende.
At skyldneren har misligholdt sin plikt til å betale leie,
gir ikke utleieren rett til å kreve fravikelse, med mindre begjæring
om fravikelse er mottatt hos namsmannen eller namsretten
før åpningen av bobehandlingen.
§ 7-11 skal lyde:
§ 7-11. Arbeidsavtalers stilling ved
konkurs.
Konkursboet trer uten særskilt vedtagelse
inn i arbeidsavtale med arbeidstaker i skyldnerens ervervsvirksomhet.
Dette gjelder likevel ikke dersom konkursboet senest tre uker etter
konkursåpningen erklærer at det ikke vil tre inn
i arbeidsavtalen. Slik erklæring skal være skriftlig
og kan gis samlet for alle arbeidstakere ved skriv til tillitsvalgte
eller ved oppslag på arbeidsplassen. Erklæringen
skal også opplyse om arbeidstakerens rettigheter og plikter
i forbindelse med konkursen. Arbeidstakeren plikter å stå til
disposisjon for konkursboet i perioden før konkursboet
har tatt stilling til spørsmålet om inntreden
i arbeidsavtalen.
Dersom konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, blir
det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår. Fordring
på lønn og annen godtgjørelse utredes
som massefordring fra og med konkursåpningen. Arbeidstakeren
kan likevel si opp avtalen med en måneds varsel. Boet kan
med en måneds varsel tre ut av arbeidsavtalen. Dersom boet
trer ut av arbeidsavtalen, består avtalen frem til den
sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen
er løpt ut. Vederlaget utredes da som dividendefordring
fra utløpet av en måned etter at boet ga varsel
om det ville tre ut av arbeidsavtalen. Har arbeidstakeren utført
arbeid for konkursboet i denne perioden, dekkes vederlaget likevel
som massefordring.
Dersom konkursboet ikke trer inn i arbeidsavtalen,
består avtalen frem til den sies opp etter arbeidsforholdets
alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. Vederlaget
utredes som dividendefordring fra og med konkursåpningen.
Vederlag for arbeid som er utført for konkursboet etter
konkursåpningen, dekkes likevel som massefordring.
Arbeidstakeren har rett til å ta annet
arbeid en måned etter at boet ga varsel som nevnt i annet
ledd fjerde punktum om at det ville tre ut av arbeidsavtalen, og
i oppsigelsestiden etter tredje ledd. Arbeidstakeren skal tidligst
mulig varsle boet om tiltredelse i et nytt arbeidsforhold. Annen
inntekt arbeidstakeren har hatt i samme tidsrom går til
fradrag i dividendefordringen i den utstrekning den kommer istedenfor inntekt
i skyldnerens tjeneste. Har arbeidstakeren ikke fått annet
arbeid, kan dividende bare kreves dersom arbeidstakeren er reell
arbeidssøker (jf. folketrygdloven § 4-5) og, forutsatt
at vedkommende har hatt mulighet til det, dessuten har meldt seg
som arbeidssøker til arbeidsformidlingen uten ugrunnet
opphold.
Det svares ikke arbeidsgiveravgift av dividendebetalinger
vedrørende lønn og annen godtgjørelse
etter arbeidsavtalen.
§ 7-12 skal lyde:
§ 7-12. Avtaler om produksjonsavgift.
Har skyldneren forpliktet seg til å betale avgift (royalty)
av sin produksjon, kan avgiftskravet for produksjon som er blitt
påbegynt før åpningen av bobehandlingen
og hvor det er foretatt investeringer av betydning, bare gjøres
gjeldende som dividendekrav, selv om produksjonen blir fullført
eller det produserte solgt av konkursboet eller skyldneren
etter åpning av gjeldsforhandling. Konkursboet eller skyldneren må likevel
betale fullt ut så meget av avgiften som
svarer til den medvirkning den annen part har ydet etter åpningen
av konkursen eller gjeldsforhandlingen.
§ 8-14 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Er pantet overført til panthaver etter
konkursloven § 117c, kan dividende bare kreves av den del
av fordringen som overstiger den beregnede verdien på overføringstidspunktet.
§ 9-2 første ledd nr. 3 skal lyde:
§ 9-2 første ledd nr. 4 til 6 oppheves.
§ 9-2 annet ledd skal lyde:
I den utstrekning det er midler til det, dekkes
dessuten:
1)omkostningene ved
en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling eller et offentlig
skifte av skyldnerens dødsbo;
2)andre forpliktelser påført
skyldnerens bo med gjeldsnemndas tillatelse under en umiddelbart
forutgående gjeldsforhandling eller med skifterettens samtykke
under offentlig dødsboskifte;
3) ordringer som nevnt i § 9-4
påført skyldnerens bo under en umiddelbart forutgående
gjeldsforhandling eller under offentlig dødsboskifte, og fordringer
som til slik tid er oppstått ved forbrukerkjøp
eller andre avtaler med forbruker under fortsatt drift av skyldnerens
forretning.
§ 9-7 første ledd nr. 1 bokstavene
a og b skal lyde:
a) Rente som etter åpning av
bobehandlingen påløper på fordring
som nevnt i §§ 9-3, 9-4 og 9-6. Utregningen
skjer etter samme rentefot for alle krav. Renten fastsettes av Kongen.
b) Fordringer som nevnt i § 6-2 annet
ledd.
I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemann» endres
til «tredjeperson»:
§ 3-8 første ledd, § 5-6 første
ledd, § 5-11 tredje ledd (2 steder), § 5-12 tredje
ledd (2 steder), § 5-13 første ledd bokstav b
og annet ledd, § 8-2 (2 steder) og § 8-13.
I § 8-13 overskriften skal ordet «tredjemanns» endres
til «tredjepersons».
I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal § 4-2
fjerde ledd første punktum lyde:
Åpning av offentlig
forhandling om tvangsakkord eller konkurs registreres i samsvar
med reglene i konkursloven §§ 36 og 79.
I lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp skal § 63
lyde:
§ 63. Insolvensbehandling.
Kommer en av partene under insolvensbehandling, gjelder
bestemmelsene i dekningsloven kapittel 7.
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres
følgende endringer:
§ 3-24 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Tvangssalgsskjøte kan ikke
registreres med mindre tvangssalget etter norsk
rett er bindende for hjemmelshaveren.
§ 3-35 tredje ledd første punktum
skal lyde:
En heftelse som er falt bort ved tvangssalg eller annet
salg etter tvangsfullbyrdelsesloven, eller ved salg etter konkursloven § 117a, skal
uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum
slettes når det registreres skjøte som
viser at heftelsen er falt bort.
§ 3-35 nytt fjerde ledd skal lyde:
En pantheftelse som er falt bort ved tvangsakkord, skal
uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum
slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter
konkursloven § 52, jf. § 53, som viser at heftelsen
er falt bort.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd
blir femte, sjette og nytt syvende ledd.
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) gjøres følgende endringer:
§ 29 tredje ledd første
punktum skal lyde:
En heftelse som er falt bort ved tvangssalg eller annet
salg etter tvangsfullbyrdelsesloven, eller ved salg etter
konkursloven § 117a, skal uten hensyn til bestemmelsen
i annet ledd første punktum slettes når det registreres
skjøte som viser at heftelsen er falt bort.
§ 29 nytt fjerde ledd skal lyde:
En pantheftelse som er falt bort ved tvangsakkord, skal
uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum
slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter
konkursloven § 52, jf. § 53, som viser at heftelsen
er falt bort.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd
blir femte, sjette og nytt syvende ledd.
§ 44 første ledd nr. 5 skal lyde:
§ 44 nytt annet ledd skal lyde:
Krav om innfrielse etter første ledd
nr. 5 gir ikke rett til å kreve forsinkelsesrente.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje
ledd.
I lov ... om revisjon og revisorer (revisorloven) skal § 6-2
nytt femte ledd lyde:
Har den revisjonspliktige åpnet
gjeldsforhandling, gjelder konkursloven § 18a om revisors
opplysnings- og bistandsplikt. Er den revisjonspliktiges bo tatt
under konkursbehandling, gjelder konkursloven § 101
fjerde ledd.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven
skal tre i kraft til forskjellig tid.
2. Om ikke annet er bestemt, skal den nye lovgivningen anvendes
på alle boer der begjæring om gjeldsforhandling
eller konkurs kommer inn til skifteretten etter lovens ikrafttredelse
og på alle dødsboer der dødsfallet finner
sted etter dette tidspunkt.
3. Virkningen av en forutgående begjæring
om akkordforhandling eller konkurs eller skyldnerens død
før den nye lovgivning er trådt i kraft, bestemmes
etter den hittil gjeldende lovgivning.
4. Disposisjoner som er foretatt før lovens ikrafttredelse,
berøres ikke av endringene i lov 8. juni 1984 nr. 59 om
fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) kapittel 5.
5. Endringene i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 3-15
annet ledd gjelder bare avtaler om salgspant stiftet etter lovens
ikrafttredelse.
6. For øvrig gjelder loven også for avtaler
stiftet før ikrafttredelsen.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |