År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1-1 Lovens formål
og virkemidler
Formålet med loven er å verne befolkningens
liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester
kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer
i fredstid.
For å ivareta lovens formål, skal virksomheter
loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om
og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid,
på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og
regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold
av loven.
§ 1-2 Lovens stedlige
virkeområde
Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen og fastsette særlige regler under hensyn til
de stedlige forhold. Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning
loven skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske
sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner
og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel.
§ 1-3 Virksomheter
loven gjelder for
Denne lov gjelder for:
a) den offentlige helse- og sosialtjeneste,
b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse-
og sosialtjenester til befolkningen,
c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune
eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester,
d) næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige
og private laboratorier,
e) vannverk,
f) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.
Departementet kan i forskrift bestemme at også andre
virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning
for helse- og sosialtjenesten, skal omfattes av loven.
§ 1-4 Personell loven
gjelder for
Denne lov gjelder for personell som tjenestegjør
i virksomheter loven omfatter. Departementet kan i forskrift bestemme
at personell som har tjenestegjort i slike virksomheter, og særskilt
kvalifisert personell, skal omfattes av loven.
§ 1-5 Når fullmaktsbestemmelsene
i loven gjelder
§§ 3-1, 4-1, 5-1 og 5-2 får
anvendelse:
1. når riket er i krig eller når
krig truer,
2. ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning
av Kongen. Dersom det er nødvendig for å sikre
liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning
om anvendelse. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart
som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom
og maksimalt for 1 måned. Beslutningen kan gjentas for
inntil 1 måned av gangen.
§ 2-1 Ansvarsprinsippet
Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret
for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende
tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer
i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av
lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med en virksomhet, også føre
tilsyn med virksomhetens beredskap.
§ 2-2 Planlegging og
krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid
Kommuner, fylkeskommuner og staten plikter å utarbeide
en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge
for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal
også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys
av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det
skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner
for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.
Sykehus som omfattes av § 1-3 første
ledd bokstavene a og b, og virksomheter nevnt i bokstavene d og e,
plikter å utarbeide beredskapsplan for virksomheten.
Departementet kan gi forskrift om at virksomheter nevnt
i § 1-3 første ledd bokstavene c og f, samt virksomheter
omfattet av loven etter § 1-3 annet ledd, skal ha plikt
til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet
kan bestemme at virksomheter som nevnt skal inngå i beredskapsplan
som nevnt i første ledd.
Departementet kan gi forskrift om krav til beredskapsforberedelsene
og beredskapsarbeidet, herunder sette krav til driftssikkerhet,
lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring
av personell.
Departementet kan gi forskrift om plikt for virksomheter
etter loven til å kvalitetssikre beredskapsforberedelsene
og beredskapsarbeidet.
§ 2-3 Varsel og rapportering
Virksomheter loven omfatter, plikter å varsle
om forhold innen helse- og sosialtjenesten som kan gi grunnlag for
tiltak etter denne lov. Varsel gis til departementet eller den myndighet
departementet bestemmer.
Departementet kan pålegge virksomheter som nevnt
i første ledd formell rapportering om forhold av betydning
for helse- og sosialtjenesten. Departementet kan gi forskrift om
rapporteringsplikten.
§ 3-1 Rekvisisjon
Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt,
kan departementet med de begrensninger som følger av annet ledd
mot erstatning kreve avstått til staten til eie, bruk eller
annen særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og
løsøre av ethvert slag som trengs til bruk for
helse- og sosialtjenester, til bolig for personell eller lagring av
materiell og utstyr. Avståelse til bruk omfatter rett til å foreta
de endringer ved gjenstanden eller den faste eiendom som anses nødvendig.
Eiendomsrett til fast eiendom kan bare kreves avstått
i medhold av denne lov når riket er i krig eller når krig
truer, og avståelsens formål ikke kan oppnås gjennom
tidsbegrenset bruksrett eller annen særlig rådighet
over eiendommen.
Departementet kan gi tillatelse til at også andre kan
kreve slik avståelse som nevnt i første ledd.
Annet ledd gjelder i så fall tilsvarende. Departementet
kan bestemme at den som får tillatelse som nevnt i første punktum,
skal dekke utgiftene ved avståelsen helt eller delvis.
Departementet kan gi eier eller bruker av løsøre pålegg
om at tingen skal stilles til rådighet på angitt sted.
Avståelsen kan kreves gjennomført straks,
selv om erstatning ikke er betalt eller fastsatt. Rekvirerende myndighet
skal i så fall sørge for å innhente de
beskrivelser og opplysninger som er nødvendig for fastsetting
av erstatning. Skjønn etter § 3-3 skal holdes
så snart som mulig. Når det er nødvendig,
kan avståelsen gjennomføres ved politiets hjelp.
Krav om avståelse skal fremsettes skriftlig. Når avståelse
har funnet sted, skal det utstedes skriftlig kvittering med nøyaktig
angivelse av det som er avstått, samt tid og sted for avståelsen.
§ 3-2 Forberedende
tiltak med sikte på rekvisisjon
Som ledd i forberedende tiltak kan de myndigheter som Kongen
bestemmer, peke ut fast eiendom og løsøre som
skal avstås etter § 3-1, og gi eier og bruker av
løsøre pålegg om at tingen i nærmere
angitte tilfelle skal stilles til rådighet på angitt
sted.
Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre
plikter etter krav fra myndighetene å erkjenne mottakelse
av melding om tiltak eller pålegg som nevnt, samt å gi opplysninger
og å gi adgang til inspeksjon. Løsøre kan
om nødvendig pålegges brakt til bestemt sted for inspeksjon.
Slike pålegg skal oppfylles uten erstatning, med mindre
annet er bestemt av Kongen.
Fast eiendom og løsøre kan etter avgjørelse
av de myndigheter Kongen bestemmer, utbedres eller på annen
måte forandres for å gjøres tjenlig for
det påtenkte formål.
§ 3-3 Erstatningsutmåling
Erstatning for avståelse etter § 3-1
og for tap og utgifter ved å etterkomme pålegg
etter § 3-2 fastsettes i mangel av minnelig overenskomst
ved skjønn etter lov om skjønn og ekspropriasjonssaker
1. juni 1917 nr. 1, med mindre noe annet bestemmes i eller i medhold
av denne lov.
Kongen kan bestemme at skjønn skal avgis av de nemnder
som oppnevnes etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære
rekvisisjoner § 13, jf. § 14.
§ 3-4 Om fastsettelse
av takster
Departementet kan fastsette takster for bruk av husrom,
lagerrom og løsøre og for utgifter ved å etterkomme
pålegg etter § 3-1 og § 3-2 første
ledd. Takstene kan fastsettes for hele riket eller for deler av
det.
§ 3-5 Samordning av
rekvisisjoner
Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett
etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, får § 8
i samme lov tilsvarende anvendelse ved krav om avståelse
etter loven her i den utstrekning Kongen bestemmer.
§ 4-1 Tjenesteplikt
og beordring
Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt,
kan personell som er beordringspliktig etter § 1-4 pålegges
av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær
arbeidstid. På samme vilkår kan departementet
pålegge personell som nevnt å møte frem
på nærmere angitt sted og utføre nærmere
tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
Den som gir pålegg etter første ledd
annet punktum, har instruksjonsmyndighet over den som får
pålegget. Pålegg etter første ledd skal
ikke ha andre virkninger i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 65A
gjelder tilsvarende for fravær på grunn av bestemmelser
i denne loven.
Pålegg etter første ledd kan ikke gis
til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg etter
første ledd ikke gis til personer som alene har omsorgen
for barn under 16 år eller for funksjonshemmede. I krig
eller når krig truer, bør de samme personer så langt
det er mulig fritas for pålegg som nevnt. Dersom pålegg
likevel gis, er den som gir pålegget ansvarlig for å skaffe
nødvendig omsorgsavlastning.
Tjenesteplikt etter paragrafen her gjelder bare i den utstrekning
mobiliseringsdisponering i Forsvaret ikke er til hinder, med mindre
noe annet er bestemt i lov.
Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av
bestemmelsene om arbeidstid i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø m.v.
§ 4-2 Forberedende
tiltak, registrerings- og
øvelsesplikt
Personell som er beordringspliktig etter § 1-4 plikter å la
seg registrere, samt å stille seg til disposisjon for gjennomføring
av tiltak etter loven. Vedkommende personell plikter å medvirke
til at nødvendige opplysninger for registrering og disponering
kan skaffes til veie. Personell som ikke er mobiliseringsdisponert
i Forsvaret, kan i fredstid pålegges å delta på kurs og øvelser
av inntil 3 ukers varighet.
Bestemmelsene i § 4-1 annet ledd annet og tredje punktum
gjelder tilsvarende for deltakelse på kurs og øvelser
etter denne paragraf. Det samme gjelder bestemmelsen i lov 4. februar
1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 33C.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen
av registreringen.
§ 5-1 Ansvars-, oppgave-
og ressursfordeling
Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt,
kan departementet pålegge en eller flere virksomheter som
omfattes av loven å ta imot og å gi nødvendig
helsehjelp eller sosiale tjenester til personer, uten hensyn til
hvor disse bor eller oppholder seg. Departementet kan videre bestemme
at en slik virksomhets ressurser innen helse- og sosialtjenesten,
herunder personellressurser, skal stilles til rådighet
for en kommune, en fylkeskommune eller staten.
§ 5-2 Omlegging og
omsetningsrestriksjoner
Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt,
kan departementet pålegge virksomheter som omfattes av
loven helt eller delvis å legge om driften, utvide driften
eller flytte virksomheten. Virksomheter som omfattes av § 1-3
første ledd bokstavene e og f, kan på samme vilkår
pålegges å innføre restriksjoner på omsetningen og
rasjonere sine varer.
§ 5-3 Forberedende
tiltak med sikte på omlegging og omsetningsrestriksjoner
For å kunne gjennomføre tiltak etter § 5-2,
kan departementet pålegge virksomhetene å utføre
nærmere bestemte forberedelser.
§ 6-1 Finansiering
Utgifter ved påbud etter §§ 3-1,
4-1, 5-1 og 5-2 utredes av staten.
Departementet kan pålegge kommuner og fylkeskommuner å yte
hel eller delvis refusjon av utgifter etter første ledd.
§ 6-2 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring
av denne loven, herunder om tilsyn med planlegging og gjennomføring
av tiltak etter loven og om administrasjon og drift av helse- og
sosialtjenesten under krig, samt ved kriser og katastrofer i fredstid.
Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt,
kan Kongen gi forskrifter om drift, organisering og ansvarsforhold som
fraviker gjeldende helse- og sosiallovgivning.
§ 6-3 Forholdet til
forvaltningsloven
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
gjelder for behandling av saker etter denne lov, med mindre noe
annet er bestemt i eller med hjemmel i lov. Under krig eller ved
kriser eller katastrofer i fredstid kan forhåndsvarsel
til sakens parter unnlates dersom forhåndsvarsel kan medføre
at saken forsinkes på en uheldig måte. Kongen
kan bestemme at vedtak etter denne lov ikke kan kreves grunngitt
og ikke skal kunne påklages under krig eller ved kriser
eller katastrofer i fredstid.
§ 6-4 Rettsvirkninger
ved ikke å etterkomme pålegg etter loven
Dersom pålegg etter denne lov som staten ikke skal
utrede utgiftene ved etter § 6-1, ikke etterkommes i løpet
av en rimelig fastsatt frist, kan det som pålegget går
ut på utføres for eiers regning.
Krav om refusjon for utgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 6-5 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller
forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven,
straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder,
hvis forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Det samme
gjelder medvirkning til slik overtredelse.
§ 7-1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft
til forskjellig tid.
Fra samme dato oppheves lov 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig
beredskap.
§ 7-2 Overgangsbestemmelser
Kongen kan i forskrift fastsette overgangsordninger i forbindelse
med at loven trer i kraft, herunder at krav og pålegg i
eller i medhold av loven skal oppfylles innen en bestemt frist.
§ 7-3 Endringer i andre
lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler
m.v.
§ 4 nytt fjortende ledd skal lyde:
(14) Myndigheter med tilsyns- og vedtakskompetanse
etter denne paragraf skal utarbeide planer for sin virksomhet etter
denne lov, herunder beredskapsplaner, i samsvar med lov om helsemessig
og sosial beredskap.
2. Lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.m.
(sykehusloven)
§ 1 første ledd nytt nr. 6 skal
lyde:
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
Med unntak av bestemmelsene i §§ 1
første ledd nr. 6, 2b, 2c, 8, 9a, 13, 14, 16,
17, 18, 18a og 18b gjelder loven ikke for helseinstitusjoner som
går inn under lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.
§ 1 femte ledd skal lyde:
Lovens § 6 og§ 6a gjelder
ved de psykiatriske institusjoner/avdelinger som er omhandlet
i § 2 sjette ledd i lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk
helsevern.
Ny § 2b skal lyde:
Fylkeskommunen skal utarbeide beredskapsplan etter
lov om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester
som fylkeskommunen skal sørge for, jf. § 2 første
ledd. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes beredskapsplaner
og beredskapsplanene til de andre fylkeskommunene i helseregionen.
Ny § 2c skal lyde:
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i
fylkeskommunen yte bistand til andre fylkeskommuner ved ulykker
og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den
fylkeskommunen som har bistandsbehovet.
Den fylkeskommunen som mottar bistand etter første
ledd, skal yte fylkeskommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon
for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt.
Overskriften til kapittel II skal lyde:
§ 6 nytt femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell
ansatt i institusjoner nevnt i første ledd, å rykke
ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp.
Ny § 6a skal lyde:
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker
ekstraordinær pågang av pasienter, kan fylkeskommunen
pålegge helsepersonell som tjenestegjør i fylkeskommunen, å utføre
nærmere tilvist arbeid.
Departementet kan pålegge lege å delta
i lokal redningssentral.
3. Lov 17. mars 1978 nr. 6 om samordnet næringsmiddelkontroll
§ 2 nytt annet ledd skal lyde:
Når det er nødvendig ut fra
beredskapsmessige hensyn, kan fylkesmannen innkalle en eller flere
på forhånd utpekte personer ved næringsmiddelkontrollen
i fylket til tjeneste hos fylkesmannen. Næringsmiddelkontrollen
plikter på forespørsel å inngå avtale med
fylkesmannen om slik tjeneste.
4. Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
§ 1-3 første ledd nytt nr. 5 skal
lyde:
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5 (Beredskapsplan)
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for
sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.
Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige
beredskapsplaner.
Ny § 1-6 skal lyde:
§ 1-6 (Samarbeid og gjensidig bistand
mellom
kommuner)
Departementet kan påby samarbeid mellom
kommuner når det finnes påkrevet for en tilfredsstillende løsning
av oppgaver innen helsetjenesten, og om nødvendig gi regler
for dette, herunder også om fordeling av utgifter.
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i
kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte
situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har
bistandsbehovet.
Den kommunen som mottar bistand etter annet ledd,
skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter
som pådras, med mindre noe annet er avtalt eller er bestemt
i medhold av første ledd.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 (Medisinsk-faglig rådgivning)
Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som skal
utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller
instruks. Kommunelege plikter på anmodning av
departementet å delta i lokal redningssentral.
Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver
for helsetjenesten.
Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid
følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet
helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig beredskap.
Ny § 3-5 skal lyde:
§ 3-5 (Tjenesteplikt ved ulykker og andre
akutte
situasjoner)
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker
ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen
pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre
nærmere tilvist arbeid.
5. Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
Ny § 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Beredskapsplan, hjelpeplikt og
gjensidig
bistand
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for
sin sosialtjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.
Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige
beredskapsplaner. Fylkesmannen fører tilsyn med at dette
påbudet blir overholdt.
Sosialtjenesten skal gi nødvendig hjelp
under ulykker eller andre akutte situasjoner.
Dersom forholdene tilsier det, skal sosialtjenesten i
kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte
situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har
bistandsbehovet.
Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd,
skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter
som pådras, med mindre noe annet er avtalt.
6. Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot
smittsomme sykdommer
§ 2-3 nytt siste ledd skal lyde:
Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller
når det er fare for slikt utbrudd, og når det
er nødvendig av hensyn til smittevernet, kan Statens helsetilsyn
med øyeblikkelig virkning pålegge personer som
nevnt i første ledd midlertidige meldings- og varslingsplikter
som fraviker forskrifter etter fjerde ledd.
§ 4-8 første ledd skal lyde:
Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom
kan departementet eller Statens helsetilsyn pålegge
ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til
hele befolkningen eller avgrensede grupper av den.
§ 7-9 skal lyde:
§ 7-9 Statens institutt for folkehelses
oppgaver
Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa)
er statens smitteverninstitutt. Folkehelsa skal overvåke
den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale
epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet
og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap,
herunder egen vaksineproduksjon.
Folkehelsa skal gi bistand, råd, veiledning
og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner,
helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern
og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med:
oppklaring og kontroll av utbrudd
av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner,
antimikrobiell resistensutvikling,
laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk
mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og
skadedyrbekjempelse.
7. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m., jf. Besl.
O. nr. 70 (1998-1999)
§ 2-1 nytt fjerde ledd:
Fylkeskommunen plikter å yte hjelp ved
ulykker og andre akutte situasjoner i fylket.
Nåværende fjerde ledd blir femte
ledd.
Ny § 2-1a skal lyde:
§ 2-1a Beredskapsplan
Fylkeskommunen skal utarbeide beredskapsplan etter
lov om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester
som fylkeskommunen skal sørge for, jf. § 2-1 første
ledd. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes beredskapsplaner
og beredskapsplanene til de andre fylkeskommunene i helseregionen.
Ny § 2-1b skal lyde:
§ 2-1b Bistand ved ulykker og andre akutte
situasjoner
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i
fylkeskommunen yte bistand til andre fylkeskommuner ved ulykker
og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den
fylkeskommunen som har bistandsbehovet.
Den fylkeskommunen som mottar bistand etter første
ledd, skal yte fylkeskommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon
for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt.
Ny § 2-1c skal lyde:
§ 2-1c Fylkeskommunens adgang til å disponere
helsepersonell i enkelte akutte situasjoner
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker
ekstraordinær pågang av pasienter, kan fylkeskommunen
pålegge helsepersonell som tjenestegjør i fylkeskommunen, å utføre
nærmere tilvist arbeid.
Departementet kan pålegge lege å delta
i lokal redningssentral.
§ 3-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell
ansatt i institusjoner nevnt i første og annet ledd, å rykke
ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte
ledd.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |