År 2000 den 13. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap
som eies av en fylkeskommune alene og som fylkestinget selv har
bestemt at loven skal gjelde for, jf. § 7.
Denne loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.
Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard
og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn
til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser
i denne loven.
§ 2 Oslo kommune
Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder
også for Oslo kommune.
§ 3 Forholdet til annen lovgivning
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap.
Klageinstans for enkeltvedtak truffet av fylkeskommunalt sykehusselskap
er fylkestinget eller, etter fylkestingets bestemmelse, fylkesutvalget
eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av
fylkestinget.
Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen
(offentlighetsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap.
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjelder ikke for fylkeskommunalt sykehusselskap.
Lovens kapittel 6 gjelder heller ikke for fylkestinget når
det er selskapsmøte, jf. § 12 annet ledd.
§ 4 Partsstilling m.v.
Fylkeskommunalt sykehusselskap har selv rettigheter og
plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter
og har partsstilling overfor domstolen og andre myndigheter.
Fylkeskommunen inngår og sier opp tariffavtale på vegne
av sykehusselskap og gir og mottar kollektiv arbeidsoppsigelse som
gjelder for sykehusselskapet, med mindre det er særskilt
fastsatt i vedtektene at et sykehusselskap skal ha slik myndighet.
Fylkeskommunen kan i samsvar med kommuneloven § 28,
overdra tariffmyndighet m.v. som omtalt i annet ledd.
§ 5 Utdeling av sykehusselskapets midler
Utdeling av sykehusselskapets midler til fylkeskommunen
besluttes av selskapsmøtet etter forslag fra styret eller
med styrets samtykke etter at årsregnskapet fra siste regnskapsår
er fastsatt.
Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs
til betaling av sykehusselskapets forpliktelser eller til sykehusselskapets
virksomhet.
§ 6 Fylkeskommunens ansvar for sykehusselskapets forpliktelser
Fylkeskommunen hefter ubegrenset for sykehusselskapets
forpliktelser.
En selskapskreditor må først gjøre
krav gjeldende mot sykehusselskapet. Kreditorer som har krevd sykehusselskapet
for klar og forfalt gjeld, kan gjøre krav gjeldende mot
fylkeskommunen dersom fordringen ikke er betryggende sikret. Vilkåret
er at kreditor tidligst fire uker etter første påkrav
har sendt ytterligere et påkrav til sykehusselskapet med
betalingsfrist på minst to uker og ikke har mottatt betaling
innen utløpet av denne sist fastsatte fristen.
§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap
Fylkestinget treffer selv vedtak om å opprette
fylkeskommunalt sykehusselskap. Vedtaket skal uttrykkelig betegne
det fylkeskommunale sykehusselskapet som sykehusselskap. Ved opprettelsen
skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets vedtekter, jf. § 10, og
treffe eventuelt vedtak etter § 12 tredje ledd.
§ 8 Stiftelsesdokument
Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av
sykehusselskap, jf. § 7, oppretter fylkeskommunen et datert
og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning
til vedtaket om opprettelse og som dessuten i det minste angir beslutning
om:
Sykehusselskapet anses stiftet fra det tidspunkt stiftelsesdokumentet
er undertegnet. Fra det tidspunkt kan sykehusselskapet ha partsstilling
etter § 4.
§ 9 Registrering i Foretaksregisteret
Sykehusselskapet skal meldes til Foretaksregisteret senest
tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.
§ 10 Vedtekter
Sykehusselskap skal ha vedtekter som i det minste skal
angi følgende:
1. Sykehusselskapets navn.
2. Den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.
3. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor.
4. Sykehusselskapets formål.
5. Helsepolitisk målsetting og hovedoppgaver.
6. Hvilke type planer fylkeskommunen krever utarbeidet.
7. Hvilke meldinger sykehusselskapet skal fremlegge for
fylkeskommunen.
8. Fylkeskommunens innskudd i sykehusselskapet.
9. Eventuelle rammer for investeringer og låneopptak,
jf. § 32 første ledd.
10. Antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall
styremedlemmer.
11. Hvilke saker eller typer av saker som skal behandles
i selskapsmøte.
12. Annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse.
§ 11 Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av fylkestinget selv.
§ 12 Selskapsmøtet
Fylkeskommunen utøver sin myndighet i sykehusselskapet
i selskapsmøtet.
Fylkestinget er selskapsmøte.
Fylkestinget kan selv beslutte at fylkesordfører
eller administrasjonssjef skal være selskapsmøte.
I fylkeskommune med parlamentarisk styreform kan fylkesrådet
være selskapsmøte.
Dersom fylkestinget har besluttet at fylkesrådet skal
være selskapsmøte, kan fylkesrådet delegere
til ett av sine medlemmer å være selskapsmøte.
Dersom fylkestinget har besluttet at administrasjonssjefen skal være
selskapsmøte, kan administrasjonssjefen likeledes delegere
funksjonen som selskapsmøte.
Beslutninger etter annet og tredje ledd kan når som
helst omgjøres av det organ som har truffet beslutningen
eller av fylkestinget selv.
§ 13 Møterett i selskapsmøte
Rett til å være tilstede i selskapsmøte
og uttale seg har sykehusselskapets styre, daglig leder og revisor. Styrets
leder og daglig leder har plikt til å være tilstede med
mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger
gyldig forfall. I tilfelle gyldig forfall, skal det utpekes en stedfortreder.
Selskapets revisor har plikt til å være tilstede
når de sakene som skal behandles er av slik art at hans
nærvær kan anses nødvendig.
§ 14 Innkalling til selskapsmøte
Fylkeskommunen innkaller til selskapsmøte og bestemmer
innkallingsmåten.
Til møtet innkalles de som etter § 13
har rett til å være tilstede i selskapsmøte.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles
på møtet. Selskapsmøtet kan ikke treffe vedtak
i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige
av de som etter § 13 har rett til å være
tilstede samtykker i det.
§ 15 Saksbehandlingen i selskapsmøtet
Selskapsmøtet ledes av styrets leder med mindre selskapsmøtet
bestemmer at en annen skal lede møtet.
Når fylkestinget eller fylkesrådet er
selskapsmøte, jf. § 12 annet og tredje ledd, er
selskapsmøtet beslutningsdyktig når minst halvparten
av medlemmene er til stede. Som selskapsmøtets beslutning
gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for,
dersom ikke vedtektene fastsetter andre avstemningsregler. Ved stemmelikhet
er henholdsvis fylkesordførerens og fylkesrådets
leders stemme avgjørende. Ved valg eller ansettelse gjelder § 18
tredje ledd tilsvarende, unntatt § 18 tredje ledd siste
punktum som kun gjelder ved valg. Ved valg gjelder § 18
fjerde ledd tilsvarende.
Møtelederen skal sørge for at det føres
protokoll for selskapsmøtet. Protokollen skal underskrives
av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende.
Er noen av de som etter § 13 har rett til å være
tilstede på møtet uenig i selskapsmøtets
beslutning, kan de kreve å få sin oppfatning innført
i protokollen.
§ 16 Selskapsmøtets myndighet
Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste
myndighet.
Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets
regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter
lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet.
§ 17 Salg av sykehusselskapets faste eiendommer m.v.
Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller
andre større kapitalgjenstander og vedtak om å foreta
investeringer som er av vesentlig betydning for sykehusselskapet
eller fylkeskommunen, må treffes av selskapsmøtet
etter forslag fra styret.
§ 18 Styret og styrets sammensetning
Sykehusselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer.
Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 19
annet eller tredje ledd, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom
de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 19 tredje
ledd, skal styret ha minst syv medlemmer.
Styremedlemmene velges av selskapsmøtet med de
unntak som følger av § 19.
Når fylkestinget er selskapsmøtet, jf. § 12
annet ledd eller tredje ledd annet punktum, gjennomføres valg
av styremedlemmer som flertallsvalg. Den eller de som har fått
mer enn halvparten av de avgitte stemmene, med de modifikasjoner
som følger av fjerde ledd, anses da valgt. Hvis ingen eller
et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny
avstemning. Ved den nye avstemningen er den eller de valgt som får
flest stemmer. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.
Skal styret ha tre medlemmer, skal begge kjønn være
representert. Skal styret ha fire eller flere medlemmer, skal hvert
kjønn være representert med minst 40 pst. Viser
det seg ved opptellingen at ett kjønn vil få færre
styremedlemmer enn det som kreves, rykker kandidater fra det underrepresenterte
kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik
representasjon i styret som følger av disse reglene.
Med mindre fylkestinget har bestemt annerledes, velger
selskapsmøtet varamedlemmer på samme måte som
bestemt for medlemmer i tredje ledd. Varamedlemmer må velges
på samme måte som bestemt i fjerde ledd.
Selskapsmøtet kan når som helst avsette
et styremedlem som det selv har valgt.
Selskapsmøtet velger styrets leder og nestleder med
mindre det er fastsatt i vedtektene at valget foretas av styret
selv. Styrets leder og nestleder velges blant de medlemmene av styret
som er valgt av selskapsmøtet.
Daglig leder, fylkeskommunens administrasjonssjef og stedfortreder
og leder av vedkommende forvaltningsgren, sykehusselskapets revisor,
fylkeslegen eller noen som er selskapsmøte, kan ikke være
medlem av styret.
§ 19 Ansattes styrerepresentasjon
I sykehusselskap som har 30 eller færre ansatte, har
representanter for de ansatte i sykehusselskapet møte-
og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder
forholdet mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte.
I sykehusselskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall
av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets
medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte.
Har sykehusselskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte
velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjonen
som følger av annet ledd. Det kan inngås avtale
mellom sykehusselskapet og fagforening som omfatter to tredeler
av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte
istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører
og varamedlemmer.
Hvis sykehusselskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak
eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2,
skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen
av disse sakene.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte,
herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi
forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett
og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelser av
tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem.
Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne
paragrafen.
§ 20 Valgperiode for styremedlemmer
Styremedlemmene velges for to år med mindre annet
er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn
til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil
nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut.
Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for
styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 19.
Når særlige forhold foreligger, har et
styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden
er ute. Det skal gis rimelig forhåndsvarsel til styret
og til fylkeskommunen om slik tilbaketreden.
§ 21 Innkalling til styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter
så ofte som det trengs.
Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles.
Med mindre styret for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet,
har daglig leder rett til å være til stede og
til å uttale seg på styremøtene.
Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal
skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde
en saksliste utarbeidet av styrelederen.
§ 22 Saksbehandlingen i styret
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av
medlemmene er tilstede.
Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær,
av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de
møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i
vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre
mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal
anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme
avgjørende. Ved valg gjelder § 18 tredje og fjerde
ledd tilsvarende. Ved ansettelse gjelder § 18 tredje ledd
tilsvarende.
Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal
underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer.
Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning,
kan kreve å få sin oppfatning innført
i protokollen.
§ 23 Styrets myndighet
Forvaltningen av fylkeskommunalt sykehusselskap hører
under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering
av sykehusselskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten
drives i samsvar med sykehusselskapets formål, vedtekter, årsbudsjett og
andre vedtak og retningslinjer fastsatt av selskapsmøtet.
Styret skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen
er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse
av sykehuset.
§ 24 Daglig leder
Sykehusselskapet skal ha en daglig leder som tilsettes
av styret med mindre det er fastsatt i vedtektene at daglig leder
tilsettes av selskapsmøtet.
Daglig leder forestår den daglige ledelsen av
selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg
som styret har gitt.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets
forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan
den daglige leder bare avgjøre når styret i den
enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når
styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets
virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om
saken.
§ 25 Inhabilitet
Om inhabilitet for sykehusselskapets ansatte og medlemmer
av sykehusselskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40
nr. 3 tilsvarende.
§ 26 Sykehusselskapets representasjon
Styret representerer sykehusselskapet utad og tegner dets
firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne
sykehusselskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett
må utøve den i fellesskap.
Daglig leder representerer sykehusselskapet utad i saker
som faller inn under dennes myndighet etter § 25.
§ 27 Overskridelse av representasjonsretten
Bestemmelser om signaturretten som nevnt i § 26 annet
ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson
når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret
eller når tredjeperson kjente eller burde kjent til slik
bestemmelse om signaturretten.
Har noen som representerer sykehusselskapet utad, etter
reglene i § 26, ved handling på vegne av selskapet
overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for sykehusselskapet.
Dette gjelder dersom medkontrahenten innså eller burde
innsett at myndigheten ble overskredet, og at det derfor ville stride
mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen
gjeldende.
§ 28 Årsbudsjett
Selskapsmøtet skal selv vedta sykehusselskapets budsjett
for kommende kalenderår og vesentlige endringer i budsjettet
som følge av forhold som omhandlet i § 29.
Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir
et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske
resultatet av driften.
Dersom sykehusselskapets budsjett forutsetter tilskudd
fra fylkeskommunen, er budsjettet ikke endelig før fylkeskommunens
budsjett er behandlet etter kommuneloven § 45 nr. 4, for
så vidt angår tilskuddet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet
for fylkeskommunale sykehusselskaper, herunder om dekking av tidligere års
underskudd.
§ 29 Budsjettavvik
Dersom det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning
i utgiftene i forhold til budsjettet, tilligger det sykehusselskapets
styre å vurdere å gjennomføre tiltak.
Dersom det er styrets oppfatning at det også etter de planlagte
tiltakene blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning
i utgiftene i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre
straks varsle fylkeskommunen og redegjøre for saken.
§ 30 Økonomiplan
Selskapsmøtet skal selv en gang i året
vedta sykehusselskapets økonomiplan. Den skal legges til
grunn ved sykehusselskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanene
skal omfatte de fire neste budsjettårene og gi en realistisk
oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte
oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen
av disse i planperioden. I økonomiplanen skal det inngå en
oversikt over sykehusselskapets samlede gjeldsbyrde og over utgifter
til renter og avdrag i planperioden.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens
innhold.
§ 31 Realiserte verdier
Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 17,
kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter.
Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.
§ 32 Låneopptak og garantitilsagn
Sykehusselskapet kan ikke ta opp lån eller stille økonomiske
garantier med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene
at det skal ha slik adgang. Dersom sykehusselskapet har adgang til å foreta
slike disposisjoner, skal vedtak om å foreta disposisjonene
godkjennes av selskapsmøtet.
Selskapsmøtets vedtak etter første ledd
annet punktum må godkjennes av departementet.
Sykehusselskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål
og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp
lån til likviditetsformål. Likviditetslån
må gjøres opp før regnskapsavslutning
for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd
som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år,
kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.
Sykehusselskapet kan ikke stille garanti eller pantsette
sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
Avtale i strid med bestemmelsene i denne paragrafen er
ugyldig.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
av denne paragrafen.
§ 33 Utlegg, arrest, konkurs m.v.
Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg
eller arrest.
Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr.
58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i sykehusselskap.
§ 34 Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser
Departementet kan i forskrift gi regler om at sykehusselskap
skal gi departementet løpende informasjon om ressursbruk
og tjenesteytelser til bruk i nasjonale informasjonssystemer og
regler om hvorledes slik informasjon skal frembringes, stilles opp
og avgis.
§ 35 Regnskap
Sykehusselskapet skal føre regnskap etter regnskapslovens
bestemmelser. Departementet kan gi nærmere bestemmelser
for å tilpasse regnskapet til lovens bestemmelser om sykehusselskapers økonomiforvaltning.
Det kan i vedtektene bestemmes at sykehusselskapet i tillegg
skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.
Regnskapet fastsettes av selskapsmøtet.
§ 36 Revisjon
Sykehusselskapet skal ha revisor som velges av selskapsmøtet.
§ 37 Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at sykehusselskapets egenkapital
er lavere enn forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i sykehusselskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal
innen rimelig tid varsle fylkeskommunen og gi den en redegjørelse
for sykehusselskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak
som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.
§ 38 Vedtak om oppløsning
Fylkestinget treffer selv vedtak om oppløsning
av sykehusselskapet.
§ 39 Avviklingsstyre m.v.
Når fylkestinget har truffet vedtak om oppløsning etter § 38,
skal det straks avholdes selskapsmøte hvor det velges avviklingsstyre
og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret
velger selv leder og nestleder hvis ikke selskapsmøtet
har gjort det.
Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret
ut av funksjon.
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret.
Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre
beslutningen og varsle sykehusselskapets fordringshavere om at de
må melde seg til sykehusselskapet innen en frist fastsatt
av avviklingsstyret. Fristen regnes fra siste kunngjøring.
Fristen skal være på minst en måned og ikke
lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes
inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og
en avis som er alminnelig lest på stedet.
Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt, og
selskapsforpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret
legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør fram for
selskapsmøtet til godkjenning.
Når avviklingsoppgjøret er godkjent av
selskapsmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til
Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.
§ 40 Ansvar etter avviklingen
Etter at sykehusselskapet er avviklet, svarer fylkeskommunen
overfor kreditorer som ikke har fått dekning.
Alle krav foreldes senest tre år regnet fra det
tidspunkt da sykehusselskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret.
Dette gjelder bare krav som forfaller før utløpet
av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før
seks måneder etter forfall.
For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen,
gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.
§ 41 Erstatningsansvar
Styremedlem, daglig leder, medlem av avviklingsstyret
og revisor plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig
eller uaktsomt har voldt sykehusselskapet, fylkeskommunen eller
andre under utførelsen av sin oppgave.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes
etter lov om skadeserstatning § 5-2.
Beslutning om at sykehusselskapet skal gjøre ansvar
gjeldende, treffes av selskapsmøtet.
§ 42 Omdanning til fylkeskommunale sykehusselskaper
Fylkeskommunalt sykehus og sykehus som drives av et heleid
fylkeskommunalt aksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan
som helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap
etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige
tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres
til sykehusselskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere
kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre
gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre
i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
§ 43 Omdanning til interkommunale selskaper
Fylkestinget kan selv treffe vedtak om at sykehus som drives
av et fylkeskommunalt sykehusselskap, eller del av slik virksomhet,
som en helhet overføres til et interkommunalt selskap,
jf. lov 29. januar 1999 nr. 6, som har som formål å drive
sykehusvirksomhet, ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige
tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres
til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige
rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller
gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn
for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre
i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
§ 44 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 45 Endringer i andre lover
1. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 første ledd nr. 10 skal lyde:
Fylkeskommunalt sykehusselskap
Nåværende nr. 10 blir nytt nr. 11.
§ 4-4 bokstav a skal lyde:
Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift
av protokollen fra generalforsamlinger, meldte opplysninger i aksjeselskap,
allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening
og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap
og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen
for interkommunale selskaper, for stiftelser den disposisjonen som
danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart
av stiftelsesdokumentet for fylkeskommunale sykehusselskaper.
§ 4-4 bokstav e første punktum
skal lyde:
Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er
gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap,
jf. § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital
i statsforetak, interkommunalt selskap og fylkeskommunalt
sykehusselskap er riktige.
2. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma
og andre forretningskjennetegn gjøres følgende
endringer:
§ 2-2 ellevte ledd skal lyde:
Firma for fylkeskommunalt sykehusselskap skal inneholde
ordene fylkeskommunalt sykehusselskap eller FSS.
Nåværende ellevte ledd blir nytt
tolvte ledd.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper gjøres følgende endring:
§ 1-1 femte ledd skal lyde:
Kommune, fylkeskommune, interkommunalt selskap eller fylkeskommunalt
sykehusselskap kan ikke være deltaker i ansvarlig
selskap eller kommandittselskap etter loven.
4. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 1-2 skal lyde:
Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, interkommunale
selskaper og fylkeskommunale selskaper.
Annet ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt
selskap eller et fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke tvangsfullbyrdes
etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov
om interkommunale selskaper § 23 og lov om fylkeskommunale
sykehusselskaper § 33.
5. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
gjøres følgende endring:
§ 56 nr. 3 annet punktum skal lyde:
Dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt
eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, eller
fylkeskommunen har etablert sykehusselskap etter lov om fylkeskommunale
sykehusselskaper, skal departementet også sende
melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret.
§ 2-7 nytt annet ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første ledd
av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse,
påligger plikten til å sørge for opplæring, etterutdanning
og videreutdanning selskapet eller stiftelsen.
§ 2-8 første ledd skal lyde:
Eieren av en helseinstitusjon som omfattes av denne loven,
har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig
for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf.
lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4
og § 2-5.
§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første og
andre ledd av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap
eller stiftelse, påligger plikten til å gi den
informasjon som er omtalt i bestemmelsene, selskapet eller stiftelsen.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 6-4 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Omfattes sykehuset av lov om fylkeskommunale sykehusselskaper,
ytes tilskuddet til den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.
§ 7-4 skal lyde:
Helsepersonell som er ansatt i offentlig eide helseinstitusjoner
som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra fylkeskommunen
til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd,
veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet
for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver
etter lov og forskrift.
Jorunn Ringstad |
Olav Gunnar Ballo |
president |
sekretær |