År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 407 første ledd nr. 7
skal lyde:
a) avgjørelsen er i strid med
en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling
må antas å burde føre til en annen avgjørelse,
eller
b) saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen
er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis
det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha
virket bestemmende på avgjørelsens innhold, og
gjenopptakelse er nødvendig for å bøte
på den skade som feilen har medført.
§ 409 første ledd annet punktum
skal lyde:
Er dommen avsagt av forliksrådet, settes
begjæringen frem for herreds- eller byretten.
Nåværende annet punktum blir nytt
tredje punktum.
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 261 skal lyde:
Om gjenopptakelse av sak som er avgjort ved vedtatt forelegg,
gjelder reglene i kap 27 tilsvarende så langt de passer.
Begjæringen settes frem for herreds- eller byretten,
som også behandler saken på nytt hvis gjenopptakelse
blir besluttet.
§ 282 annet til fjerde ledd skal lyde:
Begjæringen må settes frem innen utløpet
av ankefristen, og behandles av den rett som har avsagt
den angrepne dom. Er dommen påanket, stilles
anken i bero inntil begjæringen om ny behandling er avgjort. For øvrig
gjelder reglene i §§ 308, 309, 318 første
ledd og 319 annet ledd tilsvarende.
Begjæringen må angi grunnlaget
for ny behandling. Inneholder begjæringen ingen grunn som
kan føre til ny behandling etter reglene i første
ledd, avsier retten straks kjennelse om at begjæringen
forkastes. Avgjørelsen kan tas av rettens formann.
Dersom begjæringen ikke straks forkastes,
forelegges den for motparten til uttalelse. Begjæringen avgjøres
ved kjennelse uten muntlig forhandling. Retten kan likevel innhente
ytterligere opplysninger og holde bevisopptak etter reglene for
bevisopptak utenfor hovedforhandling. Reglene om forsvarer i § 97 første
punktum gjelder tilsvarende. Avgjørelsen kan tas av rettens
formann. Partene skal få uttale seg om innhentede opplysninger.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte
ledd.
§ 391 nr. 2 skal lyde:
a) avgjørelsen er i strid med
en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling
må antas å burde føre til en annen avgjørelse,
eller
b) saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen
er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis
det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha
innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenopptakelse
er nødvendig for å bøte på den
skade som feilen har medført.
§§ 394-400 skal lyde:
§ 394.
Begjæringen settes frem for kommisjonen
for gjenopptakelse av straffesaker (gjenopptakelseskommisjonen).
Begjæringen må angi den avgjørelsen som angripes,
grunnlaget for gjenopptakelse og bevis av betydning for saken.
Dersom særlige grunner taler for det,
kan kommisjonen bestemme at en avgjørelse som retter seg
mot en avdød person, skal gjenopptas uten at noen har begjært
det.
§ 395.
Kommisjonen skal ha fem faste medlemmer og tre varamedlemmer
som tiltrer ved forfall. Kommisjonens leder, nestleder, ett annet
fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen.
Kommisjonens leder utnevnes av Kongen i statsråd
for en periode på 5 år uten adgang til gjenutnevning.
Kommisjonens øvrige medlemmer og varamedlemmer oppnevnes
av Kongen i statsråd for en periode på 3 år
med adgang til én gjenoppnevning. Dersom kommisjonen ellers
ikke vil være vedtaksfør, kan stedfortredere for
kortere tid eller for en enkelt sak oppnevnes av departementet.
Kommisjonens avgjørelser kan bare angripes
ved kjæremål eller anke der det er uttrykkelig
sagt i loven. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall
hvis den ikke tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Kongen i statsråd kan fastsette nærmere
regler om kommisjonens lokalisering, arbeidsmåte og administrasjon.
For øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte
og tilsetter et nødvendig antall saksforberedere. Kommisjonen
kan ikke instrueres om sin utøving av myndighet.
§ 396.
Kommisjonens medlemmer og andre som handler på vegne
av den, kan ikke delta i behandlingen av en sak når personen
ville ha vært ugild som dommer etter reglene i domstolloven §§ 106-108.
Har noen tidligere handlet i saken for eller på vegne
av kommisjonen, er vedkommende ugild bare dersom vilkårene
i domstolloven § 108 er oppfylt.
De øvrige reglene i domstolloven kapittel
6 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kommisjonens medlemmer og andre som handler på vegne
av den, har taushetsplikt etter reglene i domstolloven § 63
a.
§ 397.
Kommisjonen har plikt til å veilede den
som begjærer gjenopptakelse, slik at han eller hun kan
vareta sitt tarv best mulig. Kommisjonen skal av eget tiltak vurdere
om siktede har behov for veiledning.
Kommisjonen kan oppnevne offentlig forsvarer for
siktede når særlige grunner tilsier det. Reglene
i §§ 101-107 gjelder i så fall tilsvarende.
Gjelder begjæringen en avgjørelse
som etter sin art ikke kan gjenopptas, eller inneholder den ingen grunn
som etter loven kan føre til gjenopptakelse, kan kommisjonen
uten nærmere behandling forkaste begjæringen etter
reglene om kjennelse. Det samme gjelder hvor begjæringen
av andre grunner åpenbart ikke kan føre frem.
Avgjørelsen kan tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Dersom begjæringen ikke forkastes etter
reglene i tredje ledd, forelegges den for den annen part. Dersom
den foreløpige prøvingen bygger på andre
opplysninger enn dem som fremgår av begjæringen,
skal også disse forelegges for partene til uttalelse før
avgjørelsen treffes. Dette gjelder likevel ikke opplysning som
siktede ikke har rett til å gjøre seg kjent med
etter § 264, eller som stammer fra parten selv.
§ 398.
Kommisjonen skal av eget tiltak sørge
for at saken er så godt opplyst som mulig før
den avgjør om begjæringen skal tas til følge.
Avgjørelsen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet
opphold. Kommisjonen kan innhente opplysninger på den måten
den anser hensiktsmessig, jf. §§ 398 a og 398
b, og avholde muntlige høringer.
Dersom kommisjonen under saksforberedelsen innhenter
eller mottar opplysninger av betydning for avgjørelsen,
skal siktede og påtalemyndigheten gjøres kjent
med opplysningene og få uttale seg om dem. Plikten til å informere
siktede gjelder likevel ikke for opplysninger som vedkommende ikke
har rett til å gjøre seg kjent med etter § 264.
Om dokumentinnsyn gjelder §§ 28,
242 og 264 tilsvarende. Kommisjonen kan unnta fra innsyn dokumenter
som den selv har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.
§ 398 a.
Kommisjonen kan innkalle siktede til avhør
etter reglene om bevisopptak utenfor hovedforhandling. Minst tre
av kommisjonens medlemmer må være tilstede under
avhøret. Reglene i kapittel 8 gjelder tilsvarende.
Kommisjonen kan innkalle vitner til avhør
etter reglene om bevisopptak utenfor hovedforhandling. Minst tre
av kommisjonens medlemmer må være tilstede under
avhøret. Reglene i kapittel 10 og § 234 annet
ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse om vitneforklaring
etter § 118 tas av kommisjonens leder eller nestleder og
to andre medlemmer, og skal følge reglene om kjennelse.
Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall, og kan bringes
inn for lagmannsretten etter reglene om kjæremål.
Beslutning som nevnt i §§ 88
og 115 tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Avhørsmøter etter første
og annet ledd og høring etter § 398 første
ledd holdes for åpne dører. Kommisjonen kan beslutte
at møtet skal holdes for lukkede dører
a) når hensynet til privatlivets
fred eller til ærbarhet krever det,
b) når særlige forhold gir grunn
til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens
opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd,
eller
c) når en siktet er under 18 år,
fornærmedes ettermæle krever det eller et vitne
ber om det av grunner som kommisjonen finner fyllestgjørende.
Kommisjonen eller en som handler på vegne
av den, kan avhøre siktede og vitner etter reglene om politiavhør.
§ 398 b.
Kommisjonen kan begjære bevisopptak etter
reglene i domstolloven § 43 annet ledd og §§ 44
flg. Kommisjonen kan også sette frem begjæring
for forhørsretten om personundersøkelse og observasjon
etter kapittel 13 og om bruk av tvangsmidler etter kapitlene 14-16.
Kommisjonen kan gi utleveringspålegg
etter § 210 første punktum, oppnevne
sakkyndige etter reglene i kapittel 11, og foreta gransking etter
reglene i kapittel 12.
Kommisjonen kan i særlige tilfeller anmode
påtalemyndigheten om å utføre nærmere
angitte etterforskningsskritt.
§ 399.
Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens avgjørelse
av om gjenopptakelse skal tillates. Fem medlemmer hvorav tre med
juridisk embetseksamen avgjør om begjæringen skal
tas til følge. Reglene i § 54 får ikke
anvendelse.
§ 400.
Er gjenopptakelse besluttet, skal saken henvises til
ny fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet den rett
som har avsagt den angrepne dom. Er det avsagt dom i flere instanser,
regnes den domstol som i siste instans har prøvd den side
av dommen som angrepet rettes mot, for å ha avsagt dommen.
Er dommen som skal gjenopptas avsagt av herreds-
eller byretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten,
som peker ut en herreds- eller byrett med tilgrensende rettskrets
til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av
lagmannsretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg,
som peker ut en lagmannsrett med tilgrensende rettskrets til å behandle
begjæringen. Er dommen avsagt av Høyesterett,
behandles saken på nytt av Høyesterett.
Dersom særlige grunner taler for det,
kan saken henvises til ny behandling ved en domstol som ikke har
tilgrensende rettskrets.
Regelen i § 351 første punktum
gjelder tilsvarende ved den nye behandlingen av saken.
Er siktede død, skal retten avsi frifinnende
dom uten hovedforhandling. Også ellers kan retten med påtalemyndighetens
samtykke avsi frifinnende dom uten hovedforhandling.
Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angripes
ved kjæremål eller anke.
§ 438 annet ledd skal lyde:
Dersom en sak som har blitt gjenopptatt ender med
frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan
retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av
omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning
for at saken ble gjenopptatt.
§ 452 annet ledd skal lyde:
Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er
en begjæring om gjenopptakelse tatt til følge,
kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte
at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nytt annet
punktum skal lyde:
Det samme gjelder for vitner og sakkyndige som møter
eller på annen måte avgir forklaring for gjenopptakelseskommisjonen,
jf. straffeprosessloven kapittel 27.
§ 12 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Avgjørelser truffet av Arbeidsretten og
gjenopptakelseskommisjonen kan ikke påkjæres.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelserLoven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
forskjellige bestemmelser i loven i kraft til forskjellig tid.
Loven gjelder ikke for begjæringer om gjenopptakelse
som har kommet inn til retten før loven trer i kraft. Domstolloven § 146
annet ledd gjelder tilsvarende.
Når Kongen i statsråd første gang
oppnevner medlemmer til kommisjonen etter straffeprosessloven § 395,
skal ett av juristmedlemmene og ett av de øvrige medlemmene
oppnevnes for to år.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |