År 2002 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1. Kva lova gjeld (virkeområde)
(1) Lova gjeld for transport med motorvogn eller fartøy
i Noreg, jf. likevel § 10.
(2) Luftputefartøy vert rekna som fartøy
etter denne lova.
(3) Beltebil reknast ikkje som motorvogn etter denne lova.
§ 2. Rutetransport
(1) Som rutetransport reknast regelmessig transport av
personar i eit bestemt trafikksamband dersom transporten står
open for alle, og på- og avstiging kan skje på stoppestader
som er fastsette på førehand.
(2) Følgjande transport skal likevel ikkje reknast som
rutetransport:
a) transport av personar frå ein stad
og tilbake til denne, når motorvogna eller fartøyet
ikkje vert nytta til transport av andre før heile turen
er avslutta,
b) transport av personar så framt minst ei overnatting er
teken med i den sams prisen og dei påmelde passasjerane
følgjer med på heile turen frå utgangspunkt
til endepunkt,
c) transport inkludert overnatting som er lagt til rette for
regelmessig transport av grupper av personar frå eit avgangsområde
til eit bestemmelsesområde, slik at den gruppa som har
vore med på turen ut, først returnerer samla til
avgangsområdet med ein seinare tur.
§ 3. Unntak
Departementet kan i tvilstilfelle i forskrift eller einskildvedtak
fastsetje kva som skal reknast som rutetransport.
§ 4. Løyve for persontransport
med motorvogn
(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport med
motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som
utfører persontransport mot vederlag på liknande måte
som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta
på offentleg plass.
(2) Løyve kan tildelast den som har
§ 5. Løyve
for godstransport med motorvogn
(1) Den som mot vederlag vil drive godstransport med motorvogn
med tillatt totalvekt over ei vektgrense som vert nærare
fastsett av departementet må ha løyve. Det same
gjeld den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn
som elles er friteken frå kravet til løyve i medhald
av § 16, når transporten kan sjåast som
ledd i næringsverksemd. § 4 andre ledd gjeld tilsvarande.
(2) Som motorvogn etter denne lova reknast lastebil, kombinert
bil og trekkbil tillatt brukt på offentleg veg.
§ 6. Behovsprøvd
løyve for persontransport med motorvogn i rute
(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport i rute
med motorvogn må i tillegg til løyve etter § 4
første ledd ha særskilt løyve for rutetransport.
(2) Administrasjonsselskap som nemnt i § 23 treng
ikkje løyve.
(3) Den som har ruteløyve kan samstundes og med same
motorvogn utføre godstransport utan særskilt løyve
for transport av gods.
§ 7. Behovsprøvd
løyve for persontransport med fartøy i rute
(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport i rute
med luftputefartøy, eller med anna fartøy over
8 m lengde tilsvarande 4 bruttotonn må ha ruteløyve. § 4
andre ledd bokstav a) og b) og § 6 andre ledd gjeld tilsvarande.
(2) Det trengs likevel ikkje ruteløyve for:
a) Transport mellom Noreg og andre land som tek med
personar mellom stader i Noreg.
b) Transport av personar innan eit hamnedistrikt, dersom
det med med heimel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann
er fastsett særskilt løyveordning. Dette gjeld
likevel ikkje for riksvegferjer.
c) Transport av inntil 12 personar, avgrensa til ein person
pr. 25 bruttotonn, såframt det ikkje vert krevd passasjersertifikat
etter lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed
m.v. § 94.
§ 8. Anbod ved tildeling av løyve
Ved tildeling av løyve etter §§ 6
og 7 kan det nyttast anbod. Departementet gjev nærare forskrift
om anbod.
§ 9. Behovsprøvd løyve
for persontransport med motorvogn utanfor rute
(1) Den som mot vederlag vil drive persontransport utanfor
rute med motorvogn registrert for inntil 9 personar, må i
tillegg til løyve etter § 4 ha særskilt drosjeløyve.
(2) Løyve for drosjekøyring gjeven til
fysisk person fell bort når innehavaren fyller 70 år.
(3) Løyvestyresmakta kan gje påbod om
at det skal skipast drosjesentralar og om korleis dei skal drivast,
om plikt til å betale innskot og avgift til sentralen og
om at sentralen skal ha rett til å fastsetje køyreordninga
og gje andre reglar for verksemda. Slike føresegner kan
gjerast gjeldande både for løyvehavar og førar,
og ha med pålegg om bruk av uniform.
(4) Departementet kan gje forskrifter om andre særskilte
løyveordningar for persontransport utanfor rute med motorvogn
registrert for inntil 17 personar.
(5) Departementet kan gje forskrifter om korleis ei motorvogn
skal vere utstyrt når ho vert nytta til løyvepliktig
transport etter denne paragrafen.
§ 10. Transport med motorvogn til eller
frå utlandet mv.
(1) Den som har forretningsstad i Noreg og som vil utføre
transport av personar eller gods mot vederlag til eller frå utlandet,
må ha ha rett til å utføre tilsvarande
transport innanlands og dessutan ha særskilt samtykke frå vedkommande
stat dersom dette krevst.
(2) Den som har forretningsstad i utlandet og som vil utføre
transport av personar eller gods mot vederlag til eller frå Noreg,
må ha særskilt samtykke frå Noreg når
ikkje anna følgjer av internasjonal avtale der Noreg er
part.
(3) Den som ikkje har forretningsstad i Noreg kan ikkje
utføre transport av personar eller gods mot vederlag
mellom stader i Noreg, dersom ikkje anna følgjer av internasjonal
avtale der Noreg er part. I einskildvedtak kan departementet òg
gje samtykke til slik transport for verksemder frå land
som Noreg ikkje har tilsvarande avtale med.
(4) Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar
og vilkår for transport mot vederlag med motorvogn til
eller frå Noreg, og for transport mot vederlag mellom stader
i Noreg utført av den som har forretningsstad i utlandet.
§ 11. Vilkår
Løyvestyresmakta kan setje vilkår for
det einskilde løyvet.
§ 12. Løyve
Løyve etter §§ 4, 5 og 9 vert
gjevne av fylkeskommunen.
§ 13. Behovsprøvd løyve
for persontransport i rute
(1) Departementet gjev løyve til riksvegferjer
og til rutetransport som går gjennom to eller fleire fylke.
(2) Med den avgrensinga som følgjer av første ledd,
gjev fylkeskommunen løyve til rutetransport etter §§ 6
og 7.
§ 14. Internasjonal transport og kabotasje
Departementet gjev løyve til transport etter § 10.
§ 15. Delegering
Departementet kan delegere sine oppgåver etter denne
lova til fylkeskommunen.
§ 16. Eigentransport av gods
(1) Det trengst ikkje løyve etter § 5
for transport av eige gods (eigentransport) når transporten
er ledd i anna næringsverksemd.
(2) Likt med eige gods reknar ein gods som vedkomande har
eller får rådvelde over i samband med kjøp,
sal, lån, leige, framstilling, behandling og reparasjon.
(3) Første ledd gjeld berre godstransport som
er ein hjelpefunksjon i høve til verksemda si samla aktivitet,
og utførast av eigaren av verksemda eller ein tilsett i
denne.
(4) Motorvogn som vert nytta i transport av eige gods,
skal vere utstyrt med eigentransporterklæring som skal
takast med i motorvogna og synast fram ved kontroll. Det trengst
ikkje eigentransporterklæring for statlege, fylkeskommunale
eller kommunale etatar sin eigentransport med eigne motorvogner.
(5) Første ledd gjeld berre motorvogn som verksemda
eig eller har bruksrett til etter leasing- eller leigekontrakt som
skal visast fram ved kontroll.
§ 17. Transport av post
Statens postselskap treng ikkje løyve for transport av
postsendingar som ligg innanfor samfunnspålagte oppgåver
og som følgjer av selskapet sin konsesjon etter lov 29.
november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkjande postsending
(postloven). Unnatak frå løyveplikta gjeld berre
transporter som statens postselskap utfører med motorvogner
selskapet eig eller har bruksretten til etter leasing- eller leigekontrakt som
skal visast fram ved kontroll.
§ 18. Eigentransport av personar
Det trengst ikkje løyve når ei verksemd
transporterer eigne tilsette til eller frå arbeidsstaden.
Likeins trengs det ikkje løyve når hotell eller
liknande verksemd utfører transport av eigne overnattingsgjester. § 16
femte ledd gjeld tilsvarande.
§ 19. Persontransport knytt til arbeidsforhold
innan helse- og omsorgssektoren
(1) Tilsette i det offentlege eller i offentleg godkjend
institusjon innan helse- eller omsorgssektoren treng ikkje løyve
for å drive persontransport med motorvogn registrert
for inntil 9 personar inkludert førar, dersom transporten
framstår som eit naturleg ledd i den tilsette sine arbeidsoppgaver.
(2) Første ledd gjeld berre transport som framstår som
ein underordna funksjon og der vederlaget for transporten ikkje
overstig staten sine satsar for kilometergodtgjersle.
§ 20. Annan persontransport
(1) Det trengst ikkje løyve når den som
rår over ein personbil tek med seg folk han arbeider saman med
eller grannar når han køyrer mellom bustad og
arbeidsstad.
(2) Likeins krevst det ikkje løyve for transport
av sjuke eller skadde personar med godkjend ambulanse.
§ 21. Særskilde transportar
(1) Departementet kan i forskrift eller i einskildvedtak
fastsetje unnatak frå kravet om løyve for særskilde
slag transportar eller motorvogner dersom det ikkje er i strid med
internasjonal avtale der Noreg er part.
(2) For unnatak frå kravet om løyve etter
denne paragrafen gjeld § 11 tilsvarande.
§ 22. Lokal rutetransport
(1) Fylkeskommunen har ansvar for å yte godtgjersle
til rutetransport som fylkeskommunen vil opprette eller halde oppe
innan eit fylke, jf. likevel § 24.
(2) Vedtak av fylkeskommunane i saker om godkjenning av
ruteplan, takstar og godtgjersle kan ikkje klagast til departementet.
(3) Staten yter årleg rammetilskot til delvis
dekning av fylkeskommunane sine utgifter. Tilskotet blir fordelt
gjennom inntektssystemet for kommunane og fylkeskommunane etter
reglar gjevne av Kongen.
(4) Innan dei fristane departementet fastset, skal fylkeskommunane
leggje fram budsjett, rekneskap og elles gje dei opplysningane som
trengst for departementet si vurdering av framtidig samla behov
for tilskot.
(5) Fylkeskommunen fastset kontraktsform og retningsliner
som skal gjelde for tildeling av godtgjersle.
(6) Kontrakt om godtgjersle som er inngått på grunnlag
av anbod, skal gjelde for minst 5 år, med unnatak for mellombelse
ruter. Når særlege grunnar taler for det, kan
ei inngått avtale forlengjast for kortare tid.
§ 23. Administrasjonsselskap
Fylkeskommunen kan gjere vedtak om at godtgjersle til rutetransport
skal gå til eit selskap som administrerer rutesambanda
i fylket. § 22 femte og sjette gjeld tilsvarande.
§ 24. Riksvegferjer
Departementet har ansvar for å yte godtgjersle
til ferjer i riksvegsamband. Departementet fastset kontraktsform
og retningsliner som skal gjelde for tildeling av godtgjersle. Ved
bruk av anbod gjeld § 22 sjette ledd tilsvarande.
§ 25. Tildeling av løyve
Løyve etter denne lova kan tildelast dei som fyller krava
som er sette i lova eller i forskrift med heimel i lova. Eit selskap
eller annan juridisk person kan tildelast løyve på vilkår
som vert nærare fastsette av departementet.
§ 26. Politiattest
Det kan krevjast politiattest ved søknad om løyve etter
denne lova, og etter at løyve er gitt etter ein tidsperiode
som vert nærare fastsett av departementet.
§ 27. Kor lenge eit løyve gjeld
(1) Løyve etter §§ 4 og 5 gjeld
utan avgrensing i tid, jf. likevel § 9 andre ledd.
(2) Behovsprøvd løyve etter §§ 6
og 7 gjeld i ti år. Løyvestyresmakta kan ta att
eit løyve før løyvetida er ute i samband
med innføring av anbod for vedkommande rute eller ruteområde.
(3) Når anbod vert nytta i rutedrifta, eller særlege grunnar
talar for det, kan løyve gjevast for kortare tid.
(4) Departementet kan i løyvetida gjere endringar i
forskriftene for løyvepliktig verksemd og i vilkår som
er sette for eit løyve. Vil løyvehavaren ikkje
halde fram med drifta på dei nye vilkåra, skal
han få ei rimeleg tid til å leggje ned verksemda.
§ 28. Overføring av løyve
mv.
Ein løyvehavar kan ikkje overlate løyvet
sitt til andre utan samtykke frå løyvestyresmakta.
§ 29. Tilbakekalling
av løyve
(1) Løyvestyresmakta kan kalle tilbake løyve
når løyvehavaren ikkje fyller dei krava som er
sette i forskrifter og vilkår, eller ikkje rettar seg etter
forskrifter og vilkår som gjeld for å drive verksemda.
(2) Døyr løyvehavaren, skal den som rår
over buet hans straks sende melding om dødsfallet til den
styresmakt som har gjeve løyvet. Det same skal gjerast
om løyvehavaren går konkurs. Når løyvehavar
døyr eller går konkurs, kan løyve takast
att utan varsel. Departementet kan gje nærare føresegner
om avvikling av løyve der løyvehavar døyr.
(3) Når retten til å drive løyvepliktig
verksemd etter lova har falle bort, skal løyvehavaren eller
den som rår over buet hans, straks sende tilbake dei legitimasjonane
og løyveskilta som han har fått frå løyvestyresmakta.
(4) Når det er fastsett at løyve skal
takast att, kan det samstundes gjerast vedtak om at vedkomande ikkje
skal få nytt løyve før etter ei fastsett
tid utan omsyn til at han fyller krava for å få nytt
løyve.
§ 30. Merking av motorvogn
Departementet kan gje forskrifter om at motorvogn som vert
nytta til løyvepliktig transport skal merkast med løyveskilt.
§ 31. Gebyr
Departementet kan i forskrifter fastsetje at det skal betalast
gebyr for utferding av løyvedokument, løyveskilt
eller annan dokumentasjon etter denne lova.
§ 32. Plikt til å gje statistikk
mv.
(1) Den som i samband med næring eller verksemd
han driv, sender eller tek mot gods, og dei som driv eller direkte
eller indirekte formidlar transport av personar eller gods mot vederlag,
skal gje dei opplysningane som departementet krev ved gjennomføringa av
denne lova.
(2) Departementet kan gje forskrifter om statistikk for
løyvepliktig transport og for transport som er friteken
for løyveplikt etter denne lova.
§ 33. Transportvedtekter
(1) Departementet kan i forskrift eller einskildvedtak
gje reglar om transportvedtekter og om tilleggsavgift ved manglande
gyldig billett i rutetransport.
(2) Reisande med rutetransport som går inn under lova
her, som i kontroll ikkje kan framvise gyldig billett, og som ikkje
på staden betaler den tilleggsavgift som departementet
har godkjend med heimel i første ledd, kan haldast tilbake
av transportselskapet sine kontrollørar så lenge
den reisande ikkje gjev tilstrekkelege opplysningar om namn, adresse
og fødselsdato. Retten til å halde reisande tilbake
gjeld òg mens dei opplysningane den reisande gjev vert
stadfesta.
(3) Retten til å halde reisande tilbake etter
andre ledd gjeld berre når retten er godkjend av departementet
som del av selskapet sine transportvedtekter.
(4) Ein person kan ikkje verte halde tilbake dersom det
etter omstenda vil vere eit uforholdsmessig inngrep.
(5) Personar under 15 år bør ikkje haldast
tilbake.
§ 34. Søksmålsfrist
Fristen for å reise sak etter tvistemålsloven § 437 andre
ledd første punktum mot vedtak som eit styringsorgan har
gjort etter denne lova skal vere to månader.
§ 35. Utfyllande forskrifter
Departementet gjev nærarer forskrifter om kvar enkelt
løyveordning og utfyllande forskrifter til gjennomføring
av lova.
§ 36. Ekstraordinære tilhøve
Når samferdselsomsyn under ekstraordinære
tilhøve gjer det naudsynt, kan departementet gje løyvehavar
pålegg om å utføre visse transportoppgåver.
Det same gjeld for andre som eig eller brukar motorvogner for gods-
og persontransport, målepliktig fartøy og statens
jernbanetrafikkselskap og jernbanetrafikkselskap der statens jernbanetrafikkselskap
eig over halvparten av selskapet.
§ 37. Sivil transportberedskap
Departementet kan gje føresegner om den sivile transportberedskap
i fredstid, ved beredskap, mobilisering og i krig samt ved ekstraordinære
krisetilhøve. Departementet kan òg i føresegnene
gjere unntak frå reglane i lova. Departementet kan pålegge
fylkeskommunane transportberedskapsoppgaver.
§ 38. Kontrolldokument
Førar av motorvogn eller fartøy i løyvepliktig transport
eller løyvefri eigentransport, skal på kvar einskild
transport ha med seg dei legitimasjonane som det er fastsett at
han skal syne fram når det vert ført kontroll
av politiet, Statens Vegvesen eller annan offentleg tenestemann
som departementet gjev rett til å føre kontroll
etter denne lova.
§ 39. Kontroll av eigentransport
Når kontrollmakta ber om det pliktar førar å gje tilgang
til varerom, container, kapell o.l. på motorvogn som er
friteken frå løyve i medhald av §§ 16
og 17.
§ 40. Forbod mot å bruke køyretøy
mv.
(1) Den som har fullmakt til å føre kontroll
etter denne lova, kan for så lang tid som det vert funne naudsynt,
forby bruken av køyretøy som vert nytta til transport
av personar eller gods utan påbode løyve eller
anna godkjenning etter denne lova. Det kan krevjast at gods som
blir transportert utan påbode løyve vert lasta
om på staden.
(2) Forbod mot å bruke eit køyretøy
kan iverksetjast på staden.
(3) Vert det sett forbod mot å bruke eit køyretøy, kan
kjennemerke og vognkort inndragast med det same.
(4) Eit køyretøy som det er forbode å bruke,
kan kontrollmakta, når ho meiner det trengst, ta i forvaring.
Vert køyretøyet ikkje henta innan 3 månader
etter at forbodstida har gått ut, kan det verte seld når
eigaren har fått melding om det i rekommandert brev. Reglane
i vegtrafikkloven § 37 fjerde ledd, tredje punktum og femte
til sjuande ledd gjeld tilsvarande.
§ 41. Straff
Om nokon med vilje eller aktløyse bryt eller hjelper
til med å bryte denne lova, forskrifter eller vilkår som
er fastsette med heimel i lova, vert han straffa med bot. Forsøk
på slike brot er også straffbart.
§ 42 Iverksetjing. Overgangsføresegner
1. Kongen fastset kva tid lova skal ta til å gjelde.
2. Reglar, forskrifter og vedtak som er gitt i medhald av
lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel gjeld òg etter at
lova her er sett i kraft.
§ 43 Endringar i andre lover
Frå den tid lova vert iverksett, vert det gjort
følgjande endringar i andre lover:
1. Lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel og lov 4.
juli 1991 nr. 52 om endringar i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel
vert oppheva.
2. I lov 17. juni 1966 nr. 2 om luftputefartøyer
skal § 3 første ledd lyde:
Når ikke Kongen bestemmer annet, skal det ved bruk
av luftputefartøy foreligge godkjent forsikring eller annen
godkjent sikkerhet til dekning av erstatningsansvar for skade som
måtte oppstå ved bruken av fartøyet.
3. I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
vassdrag skal § 4 f) lyde:
4. I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane,
herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
§ 7 (Særskilte krav til trafikkvirksomheten)
Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette
krav om transportvilkår og om tilleggsavgift ved
manglende gyldig billett ved jernbanetransport.
Når fylkeskommunen gir tilskudd til lokal jernbane
innen et fylke, fastsetter fylkeskommunen transportvilkår.
Fylkeskommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster
og tilskudd kan ikke påklages til departementet.
Ny § 7a skal lyde:
§ 7a (Tilbakeholdsrett)
Reisende med transportmiddel som reguleres etter
loven her, som i kontroll ikke kan framvise gyldig billett, og som
ikke på stedet betaler slik tilleggsavgift som departementet
har godkjent med hjemmel i § 7 første ledd, kan
holdes tilbake av transportselskapets kontrollører så lenge
den reisende ikke gir tilstrekkelige opplysninger om navn, adresse
og fødselsdato. Tilbakeholdsretten gjelder også mens
de gitte opplysninger verifiseres.
Retten til å holde tilbake personer etter
første ledd gjelder bare når slik rett er godkjent
av Samferdselsdepartementet som del av selskapets transportvilkår.
Tilbakehold kan ikke foretas dersom det etter
forholdene ville innebære et uforholdsmessig inngrep.
Personer under 15 år bør ikke
holdes tilbake.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |