År 2002 den 3. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
gjøres følgende endringer:
§ 13 skal lyde:
§ 13 (Proklama)
Har skyldneren eller er det i hans bo innen utløpet av
foreldelsesfristen utferdiget proklama, eller annen offentlige innkallelse
med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav
innen en bestemt fastsatt frist, inntrer ikke foreldelse før
denne fristen er ute. For rettidig anmeldt fordring inntrer ikke
foreldelse før det er gått 1 år etter
at meldefristen er utløpt. Ved konkurs, gjeldsforhandling
etter konkursloven eller offentlig skifte gjelder §§ 18,
21 og 22 nr. 2 og 3. Ved gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven
gjelder § 18 nr. 2, § 21 nr. 3 fjerde punktum
og § 22 nr. 2.
§ 18 nr. 2 skal lyde:
2. Er skyldnerens bo under konkurs, gjeldsforhandling
etter konkursloven, offentlig skifte, eller
er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes
ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen
i boet eller til namsmannen. Foreldelse av alle
fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen
i boet anses avbrutt den dag da det ble åpnet konkurs,
gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller
offentlig skifte.
§ 21 nr. 3 nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom fordringen blir omfattet av en gjeldsordning
etter gjeldsordningsloven, blir det regnet en ny frist på 10 år
fra den dag da fristen for å ta stilling til frivillig
gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-12 første
ledd er løpt ut, eller fra den dag da tvungen gjeldsordning
ble stadfestet.
§ 22 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:
Blir et forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning
etter gjeldsordningsloven ikke vedtatt eller stadfestet, jf. gjeldsordningsloven §§ 4-12
og 5-4, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det
ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans,
om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning, eller
i 1 år etter at fristen for å ta stilling til
frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-12
er løpt ut.
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres
følgende endringer:
§ 1-5 første ledd bokstav
b skal lyde:
b) renter som er opptjent senere enn to år
før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt
at dekning gjennomføres, eller senere enn to år
før det åpnes gjeldsforhandling etter konkursloven
eller gjeldsordningsloven, eller konkurs hos eieren.
§ 1-5 nytt annet ledd skal lyde:
Panteretten etter første ledd bokstav
b for renter opptjent senere enn to år før det
er åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos
eieren består inntil to år etter at gjeldsordningsperioden
er utløpt. Dersom panthaver begjærer tvangsdekning
i gjeldsordningsperioden, eller etter opphevelse av en gjeldsordning,
omfatter panteretten både renter opptjent senere enn to år
før det ble åpnet gjeldsforhandling, og renter
opptjent senere enn to år før begjæringen
om tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres.
§ 3-21 annet ledd annet punktum og nytt
tredje punktum skal lyde:
Fristene avbrytes også når det er åpnet
gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller
konkurs hos skyldneren og salgspant uttrykkelig påberopes
i fordringsanmeldelsen. Ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven
skjer ingen foreldelse i gjeldsordningsperioden.
Nåværende tredje punktum blir nytt
fjerde punktum.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Foreldelse
(1) Lovbestemt pant faller bort dersom det ikke senest
to år etter at pantekravet skulle ha vært betalt, innkommer
begjæring til namsmyndigheten om tvangsdekning, eller dersom
dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold.
Registrert lovbestemt pant faller bort dersom tvangsdekning ikke
er begjært innen tre år etter at pantekravet skulle
vært betalt, eller dersom dekningen ikke gjennomføres
uten unødig opphold. § 5-13 første
ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
(2) Hvis pantekravet skal betales i to eller flere terminer årlig,
blir fristen etter første ledd regnet fra det tidspunkt
da den siste terminen skulle ha vært betalt.
(3) Dersom det er kommet i stand gjeldsordning etter
gjeldsordningsloven, faller panteretten likevel tidligst bort en
måned etter gjeldsordningens avslutning.
I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning
for privatpersoner (gjeldsordningsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Økonomisk vilkår
Skyldnere som er varig ute av stand
til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning
etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand
til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas
at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene
fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til
forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig
oppofrelse.
Detkan ikke åpnes gjeldsforhandling
etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem
til en gjeldsordning påegen
hånd.
Ny § 1-4 skal lyde:
§ 1-4 Forhold som er til hinder for åpning
av gjeldsforhandling
Åpning av gjeldsforhandling skal nektes
dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller skyldnerens senere
disposisjoner klart tyder på at denne på illojal måte
har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning,
eller skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige
eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av
vesentlig betydning for saken. Det samme gjelder dersom det foreligger uavklarte økonomiske
forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen
av en gjeldsforhandling.
Åpning av gjeldsforhandling skal også nektes
dersom det åpenbart vil virke støtende for andre
skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved vurderingen skal
det særlig legges vekt på om:
a) størstedelen av gjelden er
nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak
til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,
b) en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare
forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år
før søknad leveres,
c) skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært
omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5,
d) skyldneren i den nærmeste tiden før
søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt
klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine
forpliktelser så langt det var mulig,
e) en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte-
og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet
til denne.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling
dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven
her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne
forhold tilsier det.
Ny § 1-5 skal lyde:
§ 1-5 Kommunens plikt til å bistå personer
med
alvorlige gjeldsproblemer
Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner
som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning
eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 13. desember 1991
nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-1.
Ny § 1-6 skal lyde:
§ 1-6 Forholdet til sosialtjenesteloven
Gjeldsordning etter loven her er ikke i seg selv
til hinder for at stønad kan gis etter sosialtjenesteloven kapittel
5.
§ 2-2 nytt annet ledd skal lyde:
Namsmannen skal forsikre seg om at skyldneren har
forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal
gjennomføres. Dersom forslaget ikke er utformet som nevnt
i § 4-2 tredje ledd første punktum, skal namsmannen
sørge for nødvendig oppfølging og kontroll
av gjeldsordningens gjennomføring.
§ 2-4 første punktum skal lyde:
Til å yte skyldneren veiledning som nevnt i § 2-2 og § 6-1
fjerde ledd tredje punktum og for øvrig bistå namsmannen
kan namsmannen oppnevne en medhjelper i samsvar med forskrift gitt
av Kongen.
§ 2-6 bokstav a skal lyde:
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Oversendelse av saken til retten
Dersom namsmannen ikke selv skal avgjøre spørsmålet
om åpning av gjeldsforhandling, sender namsmannen saken
til retten for slik avgjørelse. Saken skal da være
tilstrekkelig opplyst og forberedt slik at gjeldsforhandling kan
gjennomføres innen fire måneder.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Namsmyndighetens åpning av
gjeldsforhandling og fastsettelse av vilkår for åpning
Dersom vilkårene i §§ 1-2 til1-4 er
oppfylt, og søknaden fyller kravene i § 2-1, skal tingretten åpne gjeldsforhandling. I
tilfeller der det er åpenbart at vilkårene er
oppfylt, kan åpning av gjeldsforhandling foretas av namsmannen.
Namsmyndigheten kan sette vilkår for åpning
av gjeldsforhandling, herunder vilkår
om at salg eller verdsetting av eiendeler er gjennomført. Dersom
det er retten som har satt vilkår, sender namsmannen saken
tilbake til retten for avgjørelse om åpning når
vilkåret er oppfylt.
Avgjørelse av om gjeldsforhandling skal åpnes, treffes
av retten ved kjennelse eller av namsmannen ved skriftlig beslutning.
Namsmannens avgjørelse om å åpne
gjeldsforhandlinger kan påklages av fordringshaverne innen en
uke etter at namsmannen har sendt varsel om åpning av gjeldsforhandling,
jf. § 3-2 annet ledd. Namsmyndighetens avgjørelse
om å åpne gjeldsforhandling på vilkår
kan også påklages eller påkjæres
av skyldneren. Tingrettens avgjørelse om å åpne
gjeldsforhandling uten vilkår er endelig.
§ 3-2 annet ledd skal lyde:
Kjente fordringshavere og eventuelle solidarisk medforpliktede varsles
om åpningen av gjeldsforhandlingen ved at namsmannen sender
dem gjenpart av kunngjøringen. Det skal samtidig opplyses
hvilket krav som skyldneren har oppgitt at fordringshaveren har. Dersom
det er namsmannen som har besluttet åpning av gjeldsforhandling,
skal fordringshaverne samtidig varsles om adgangen til å påklage
beslutningen, jf. 3-1 fjerde ledd. Panthavere kan samtidig
gis underretning som nevnt i § 4-6 tredje ledd.
§ 3-2 tredje ledd oppheves.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode
Åpning av gjeldsforhandling medfører
at skyldneren i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet
fra åpningen gis en betalingsutsettelse som innebærer
at fordringshaverne verken kan:
a) kreve eller motta hel eller delvis betaling
eller annen dekning av sitt tilgodehavende,
b) motregne et krav, med mindre hovedkrav og motkrav springer
ut av samme rettsforhold,
c) gjøre gjeldende eventuelle forfallsklausuler
i forholdet på grunn av betalingsutsettelsen etter denne paragraf,
d) ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler,
e) under henvisning til tidligere betalingsmislighold nekte å levere
varer eller tjenester som er nødvendig for skyldnerens
og dennes husstands livsopphold mot kontant betaling eller tilfredsstillende sikkerhet,
eller
f) rette krav mot kausjonisten, jf. lov 25. juni 1999 nr.
46 om finansavtaler og finansoppdrag § 71 fjerde ledd.
Renter påløper i perioden, men forfaller
ikke til betaling. Renter av fordringer sikret ved pant
innenfor omsetningsverdien med tillegg av 10 prosent av bolig som
skal beholdes, jf. § 4-8 bokstav a, forfaller likevel til
betaling i perioden.
Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser, som ikke
er betaling for en fremtidig motytelse, som skyldneren har rett
til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og som
skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller
namsmannen har åpnet gjeldsforhandling.
Betalingsutsettelsen omfatter ikke bidragsforpliktelser
pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven. Det
offentliges krav på skyldneren omfattes av betalingsutsettelsen.
Eventuelle lønnstrekk etter lov om fordringshavernes
dekningsrett opphører å gjelde. Dette gjelder ikke
trekk for skatte- og avgiftskrav og bidragsforpliktelser som nevnt
i § 4-8 bokstav c og d, samt for krav som nevnt
i § 4-8 bokstav h.
Ny § 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Bortfall av utleggspant
Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 5-8
gjelder tilsvarende ved gjeldsforhandling etter loven her. Som fristdag
regnes dagen for åpning av gjeldsforhandling. Namsmannen
skal sørge for sletting av utlegget i offentlige registre
etter at gjeldsordning er vedtatt eller rettskraftig stadfestet. Utlegg
som er sikret etter håndpantregelen, skal under gjeldsforhandlingsperioden
sikres etter § 3-3 første ledd.
Ny § 3-7 skal lyde:
§ 3-7 Namsmyndighetens heving av saken i
gjeldsforhandlingsperioden
Sak om gjeldsordning etter loven her skal straks heves
dersom det i gjeldsforhandlingsperioden inntreffer eller blir avdekket
omstendigheter som må antas å være til
hinder for gjeldsordning. Dersom namsmannen har åpnet gjeldsforhandlingen,
skal denne heve saken ved skriftlig beslutning. Namsmannen kan bare
heve saken dersom det er åpenbart at vilkåret
i første punktum er oppfylt.
Dersom retten har åpnet gjeldsforhandlingen, sender
namsmannen saken over til retten for avgjørelse om heving.
Det skal opplyses hvilke forhold som ligger til grunn for hevingssaken.
Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.
Skyldneren skal gis anledning til å uttale
seg før det treffes avgjørelse om heving. Klage
og kjæremål etter denne paragraf har oppsettende
virkning. Dersom en beslutning om å heve saken blir omgjort,
kan gjeldsforhandlingsperioden om nødvendig forlenges med
den tid saken er blitt forsinket på grunn av hevingssaken.
§ 4-1 annet ledd skal lyde:
Forslaget legges frem for namsmannen, som skal påse
at det ikke er i strid med §§ 4-2 til 4-10.
§ 4-2 første ledd nytt
tredje punktum skal lyde:
Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen
av gjeldsforhandlingene.
§ 4-2 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Forslaget skal inneholde en fast angivelse av eventuelt
beløp som skal betales til fordringshaverne hver betalingstermin.
Beløpet skal være fast angitt gjennom hele gjeldsordningsperioden,
med mindre det endres etter reglene i kapittel 6. Dersom det er grunn
til å tro at skyldnerens betalingsevne under gjeldsordningen
vil endres mer enn det som er alminnelig, eller det ellers finnes
særlig hensiktsmessig, kan bestemmelsen i første
punktum fravikes. Forslaget skal alltid utformes slik at fordringshaverne
ved hver betalingstermin så enkelt som mulig kan kontrollere
at vilkårene etter gjeldsordningen løpende overholdes.
Forslaget skal inneholde en bestemmelse som avgjør
eventuelle medforpliktedes stilling.
Nåværende tredje ledd blir nytt
femte ledd.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3 Hva skyldneren kan beholde av sin inntekt
Skyldneren har rett til å beholde så meget
av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold
av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt
for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med. Ved
vurderingen legges til grunn det som er tilbake av nettolønnen
etter trekk som skal bestå. Dersom skyldneren
utøver samvær med barn, jf. barneloven kapittel
6, skal det tas hensyn til skyldnerens rimelige utgifter i forbindelse
med samværet.
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Skyldnerens rett til å beholde
personlige eiendeler, transportmidler m.v.
Dersom verdien av tingene ikke er større
enn at det etter forholdene er rimelig at skyldneren beholder dem,
har skyldneren rett til å beholde:
a) klær og andre ting til personlig bruk
for skyldneren eller dennes husstand,
b) innbo, utstyr og liknende løsøre som
skyldneren trenger i sitt hjem,
c) redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler som
skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller
sin utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, likevel ikke
utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp.
Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende
og ingen fordringshaver motsetter seg det.
Dersom verdien av tingene ikke er større
enn at det ville være åpenbart urimelig om skyldneren
ikke fikk beholde dem, har skyldneren rett til å beholde
ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller dennes
husstand.
Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes
husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig
hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som
er nevnt i første ledd bokstav c, beholdes uten hensyn
til verdien.
Når retten til å beholde en ting avhenger
av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med
eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn
som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene
kan brukes av skyldneren eller i dennes husstand.
For øvrig gjelder dekningsloven §§ 2-4
og 2-5 tilsvarende.
Dekningsloven § 2-6 gjelder tilsvarende i den
utstrekning slike krav som nevnes der gis bedre dekning enn andre
krav etter loven her § 4-8 bokstav g.
§ 4-8 første ledd første
punktum skal lyde:
Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser
som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har
rett til å motta etter §§ 4-3
til 4-5 og skatte- og avgiftskrav som holdes utenfor gjeldsordningen
i henhold til bokstav c nedenfor samt forpliktelser som nevnt i
tredje ledd.
§ 4-8 bokstav c, d, h og i skal lyde:
(c) Skatte- og avgiftskrav
Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet
omfattes ikke av gjeldsordningen, med mindre kravet er en følge
av at skyldneren har hatt et for lavt forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden,
og dette har medført høyere dividende enn dersom
trekket hadde vært riktig. Tilsvarende gjelder for skatte-
og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.
(d) Bidragsforpliktelse
Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter
ekteskapslovgivningen eller etter barneloven, unntatt gjeld
til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld
til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år
før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes
dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.
Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal
det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden
vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken
til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske
stilling.
(h) Krav som grunner seg på en straffbar
handling
Straffebøter som er fastsatt ved dom eller
forelegg mindre enn tre år før søknad
om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning.
Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt
ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres
dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år
før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller
dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn
til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen
av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig
legges vekt på arten av den straffbare handling.
(i) Gjeld oppstått etter et åpenbart
brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven § 47
Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart
skulle ha vært frarådet i henhold til finansavtaleloven § 47
kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det
vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.
§ 4-8 annet og tredje ledd skal
lyde:
Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene
i paragrafen her, og fordringshavere som kan kreve full dekning
ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravet,
kan gjeldsordning ikke oppnås.
Dersom størrelsen på de krav
som ikke kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden tilsier
at skyldneren må antas å kunne oppnå kontroll
over sin økonomi selv om kravene holdes utenfor, kan gjeldsordning
likevel oppnås. Det skal i så fall i skyldnerens
budsjett tas hensyn til krav som skal holdes utenfor.
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Kausjonsfordringer
Dersom skyldneren ved åpning av gjeldsforhandling
er forpliktet etter et kausjonsløfte, men kausjonsforpliktelsen
ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning av denne fordringen
som om kravet var forfalt. Dersom det i gjeldsordningsperioden blir
klart at kausjonen ikke vil forfalle eller kausjonen ikke er forfalt
ved gjeldsordningsperiodens utløp, skal midlene fordeles
forholdsmessig på de øvrige fordringshaverne.
Nåværende § 4-10 blir § 4-11
og nåværende § 4-11 blir § 4-12.
§ 4-12 første ledd skal lyde:
Namsmannen sender skyldnerens forslag til gjeldsordning
til samtlige kjente fordringshavere som berøres. Det
samme gjelder eventuelle solidarisk medforpliktede. Fordringshaverne
bør gis en frist på tre uker til å ta
stilling til forslaget. Det skal opplyses at fordringshavere som
ikke motsetter seg forslaget innen fristen, anses for å ha
godtatt det.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Begjæring om tvungen gjeldsordning
Dersom skyldneren og fordringshaverne ikke kommer frem
til en frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære
tvungen gjeldsordning. Med begjæringen skal det følge
et forslag til tvungen gjeldsordning som er i samsvar med § 5-2.
Begjæring om tvungen gjeldsordning må være namsmannen
i hende før utløpet av gjeldsforhandlingsperioden.
Namsmannen skal straks sende saken til retten.
Når tvungen gjeldsordning er begjært
innen fristen, forlenges gjeldsforhandlingsperioden med to
måneder.
Namsmannen skal etter begjæring fra skyldneren beslutte
nødvendig forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden dersom
det er grunn til å anta at frivillig gjeldsordning vil
komme i stand. Perioden kan ikke forlenges med mer enn en måned
av denne grunn. Når gjeldsforhandling er åpnet,
skal skyldneren gis opplysning om retten til å begjære
gjeldsforhandlingsperioden forlenget. Namsmannens avgjørelse
om forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden er endelig.
Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte
stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en kjennelse
om tvungen gjeldsordning blir opphevet av kjæremålsinstansen,
skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil
rettskraftig avgjørelse foreligger i saken. En gjeldsforhandlingsperiode kan
likevel ikke overstige ett år.
§ 5-2 første til tredje ledd skal
lyde:
En tvungen gjeldsordning skal oppfylle §§ 4-2
til 4-10. En gjeldsordningsperiode skal være
på fem år. Dersom det foreligger tungtveiende grunner
kan en gjeldsordning med en annen gjeldsordningsperiode stadfestes.
En gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år
kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Perioden
kan ikke overstige ti år. Gjeldsordningsperiodens lengde
skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.
Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en kortere
gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det
blant annet legges vekt på om:
a) det foreligger omstendigheter som må antas å ville lede
til at en normal gjeldsordningsperiode medfører ekstraordinære
belastninger eller uvanlig oppofrelse for skyldneren eller dennes
husstand,
b) kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av skyldnerens
gjeldsforpliktelser, eller
c) skyldneren i lengre tid har oppfylt sine forpliktelser
i henhold til en utenrettslig gjeldsordning.
Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en lengre
gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det
blant annet legges vekt på om:
a) skyldneren har studiegjeld av betydelig størrelse,
b) skyldneren skal beholde en eiet bolig hvor pantesikrede
fordringer i henhold til § 4-8 bokstav a er vesentlig mindre
enn den verdi som er fastsatt etter § 4-7 første
ledd,
c) gjeldsordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede
skyldnere, eller
d) ikke ubetydelige deler av dividenden medgår
til å dekke forpliktelser som nevnt i § 4-8 bokstav
g eller h.
Nåværende annet ledd blir nytt
fjerde ledd.
§ 5-4 første ledd første punktum
skal lyde:
Retten skal stadfeste skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning
dersom vilkårene i § 1-2, § 1-3
første ledd og § 1-4 er oppfylt og forslaget
oppfyller § 5-2.
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Endring av gjeldsordning på begjæring
av skyldneren
På begjæring av skyldneren kan
retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning
dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som
skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige
omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle
gjeldsordningen.
Dersom verdien av eiet bolig som er beholdt under
gjeldsordningen ved gjeldsordningens utløp vil være
vesentlig lavere enn den verdi som ble fastsatt etter § 4-7
første ledd kan retten på begjæring av
skyldneren stadfeste en endring av gjeldsordningen som går
ut på nedsettelse av gjeld som er sikret ved pant i boligen.
Denne gjelden kan da nedsettes i den utstrekning skyldnerens økonomiske
stilling, hensynet til fordringshaverne og omstendighetene ellers
tilsier det. Gjelden kan ikke nedsettes til et beløp som
er lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet.
Dersom skyldneren har mottatt krav på grunnlag av
en fordring som bestod ved åpningen av gjeldsforhandlingen,
men som ikke er blitt omfattet av gjeldsordningen, skal retten på begjæring
av skyldneren stadfeste en endring som går ut på at
fordringen tas med i gjeldsordningen. En slik fordring skal da betjenes
med den dividende fordringshaveren ville ha tilkommet dersom fordringen
hadde deltatt i ordningen, men slik at dividende bare regnes fra
det tidspunktet kravet ble fremmet overfor skyldneren. Stadfestelse
av slik endring kan ikke skje dersom skyldneren forsettlig eller
på grov uaktsom måte har unnlatt å opplyse
om fordringen.
Endring etter paragrafen her kan ikke begjæres før
skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem
til en avtale om frivillig endring av gjeldsordningen med fordringshaverne
på egen hånd. § 4-12 gjelder tilsvarende.
Namsmannen skal sørge for at skyldneren får nødvendig
veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen
endring. En frivillig endring er bare gyldig dersom den er stadfestet
ved skriftlig beslutning av namsmannen. Namsmannen skal nekte å stadfeste
forslaget dersom det vil virke urimelig.
Begjæring om tvungen endring fremsettes
for retten. Med begjæringen skal følge et forslag
til tvungen endring som ikke er i strid med loven. Forslaget kan ikke
stadfestes dersom det vil virke støtende.
Ny § 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse
av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver
På begjæring av en fordringshaver,
hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, kan retten omgjøre
en gjeldsordning dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske
stilling i gjeldsordningsperioden. Dersom forbedringen er en følge
av at skyldneren har mottatt et større beløp,
kan beløpet helt eller delvis fordeles på fordringshaverne
uten at omgjøringssak iverksettes.
Retten kan også, på begjæring
av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen,
omgjøre en gjeldsordning, dersom skyldnerens bolig i gjeldsordningsperioden
har steget så mye i verdi i forhold til verdifastsettelsen
etter § 4-7 at det etter omstendighetene vil virke urimelig
overfor fordringshaverne dersom skyldneren skulle beholde hele verdiøkningen. Dersom
slik omgjøring medfører at boligen må avhendes,
har skyldneren rett til å beholde tilstrekkelig av salgssummen
til å kunne skaffe seg en annen eiet bolig som med hensyn
til størrelse, standard og beliggenhet m.v. tilfredsstiller
skyldneren og dennes husstands rimelige behov.
Dersom skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet
eller grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen,
kan retten, på begjæring av en fordringshaver,
hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, oppheve gjeldsordningen.
Dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens
utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang,
kan retten, på begjæring av en fordringshaver,
hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, sette gjeldsordningen
helt eller delvis til side i den utstrekning skyldnerens økonomi
og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Gjeldsordningen kan ikke
settes til side på grunn av gevinst som skyldes verdiøkning
på bolig.
Nåværende § 6-2 blir ny § 6-3.
Ny § 6-4 skal lyde:
§ 6-4 Skyldnerens opplysningsplikt overfor
fordringshaverne
Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren
forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett
til omgjøring eller tilsidesettelse etter § 6-2
skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse
fordringshaverne og namsmannen om dette.
Ny § 6-5 skal lyde:
§ 6-5 Frister for fremsettelse av begjæringer
etter § 6-1 og § 6-2
Begjæring om stadfestelse av forslag
til tvungen endring av en gjeldsordning etter § 6-1 første
til tredje ledd og begjæring om omgjøring av en
gjeldsordning etter § 6-2 første og annet ledd
må fremsettes i gjeldsordningsperioden. Begjæring
om opphevelse av en gjeldsordning etter § 6-2 tredje ledd
må fremsettes innen ett år etter gjeldsordningsperiodens
utløp. Begjæring om tilsidesettelse av en gjeldsordning
etter § 6-2 fjerde ledd må fremsettes innen ett år
etter at femårsperioden i bestemmelsen er utløpt.
Begjæringer etter § 6-2 første, annet
og fjerde ledd må dessuten fremsettes innen to måneder
etter at opplysning som nevnt i § 6-4 er mottatt.
§ 7-1 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Etter at gjeldsordningsperioden er avsluttet, skal opplysningene
kun benyttes av namsmyndighetene i saker etter loven her for
undersøkelse av om skyldneren tidligere har oppnådd
gjeldsordning.
§ 7-2 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Dette gjelder ikke panteheftelser som nevnt i
panteloven § 1-5 annet ledd.
§ 7-3 første ledd skal lyde:
Dersom gjeldsordning ikke kommer i stand, fordeler namsmannen
de midler som er trukket etter § 3-3 annet ledd forholdsmessig
på fordringshaverne, dog slik at fordringshavere med forutgående utleggstrekk får
dekning først, som om åpning av gjeldsforhandling ikke
hadde funnet sted. Etter at fordringshavere med forutgående
utleggstrekk har fått det som tilkommer dem, kan overskytende
midler fordeles på en annen måte dersom en forholdsmessig
fordeling vil få urimelige følger for skyldneren.
Ved vurderingen skal det legges vekt på om skyldneren har
forfalt og ubetalt gjeld sikret med pant i egen bolig.
Ny § 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Dekning av saksomkostninger i saker
for
retten hvor skyldneren ikke har motpart
Om dekning av saksomkostninger av det offentlige gjelder
forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd
første punktum tilsvarende.
Nåværende § 7-5 blir § 7-8.
Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Dokumentasjon ved gjennomført
gjeldsordning
Når gjeldsordningsperioden er utløpt,
kan en fordringshaver hvis krav var omfattet av gjeldsordningen,
kreve at skyldneren godtgjør at denne har oppfylt sine
plikter etter ordningen.
Ny § 7-7 skal lyde:
§ 7-7 Uanmeldte fordringer som skyldneren
ikke er krevet for i gjeldsordningsperioden
Krav som bestod på åpningstidspunktet
og som skyldneren ikke er krevet for ved gjeldsordningsperiodens
utløp, bortfaller. Bortfallet skjer likevel tidligst ett år
etter at en gjeldsordning er vedtatt eller stadfestet.
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag
gjøres følgende endring:
§ 71 fjerde ledd skal lyde:
Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven
hos låntakeren, kan krav rettes mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden
i henhold til gjeldsordningsloven § 3-4, jf. § 5-1,
er utløpt.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelser
kan tre i kraft fra ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |