År 2003 den 23. januar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formål
Lovens formål er å sikre at innsamling,
oppbevaring, behandling og destruksjon av materiale som inngår
i en biobank foretas på en etisk forsvarlig måte,
og at biobanker utnyttes til individets og samfunnets beste. Dette
skal skje i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, prinsipper
om respekt for menneskeverd, menneskerettigheter og personlig integritet,
og uten diskriminering av mennesker som det biologiske materialet
stammer fra.
Loven skal legge til rette for at materialet i biobanken
kan benyttes til helsemessige formål, herunder diagnostikk,
behandling, forskning og undervisning, på en etisk forsvarlig
måte.
§ 2 Definisjoner
Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank forstås
i denne lov en samling humant biologisk materiale som er avgitt
for medisinsk undersøkelse, diagnostikk og behandling.
Med forskningsbiobank forstås i denne lov en samling
humant biologisk materiale og opplysninger som direkte fremkommer
ved analyse av dette materialet, og som anvendes eller skal anvendes
til forskning.
Med humant biologisk materiale forstås i denne lov
organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt
materiale fra levende og døde mennesker.
Med giver forstås i denne lov en person som avgir biologisk
materiale til en diagnostisk biobank, behandlingsbiobank eller en
forskningsbiobank.
§ 3 Virkeområde
Loven gjelder innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon
av humant biologisk materiale og opplysninger som inngår
i en biobank, samt organiseringen av denne virksomheten.
Med mindre annet følger av denne loven, skal helse-
og personopplysninger som utledes fra humant biologisk materiale
behandles etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helsepersonelloven
og eventuelt annen lovgivning som særlig regulerer vern av
personopplysninger.
Biologisk materiale som uttas i forbindelse med undersøkelse,
diagnostikk og behandling, og som destrueres etter kort tid, omfattes
ikke av loven. Loven gjelder likevel dersom materialet blir brukt
til forskning.
Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning
Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette nærmere regler under
hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser
i denne lov.
§ 4 Melding om opprettelse av forskningsbiobanker
Forskningsbiobanker kan bare opprettes etter å ha blitt
vurdert av en regional komité for medisinsk forskningsetikk.
Den som ønsker å opprette en forskningsbiobank
skal sende melding til departementet hvor det fremgår om
komiteen har tilrådd eller frarådd opprettelse
av biobanken. Meldingen skal videre inneholde opplysninger om
1. formålet med opprettelsen,
2. hva slags materiale den skal inneholde og hvordan materialet
innhentes,
3. hvilke og hvor mange personer materialet er innhentet
eller skal innhentes fra,
4. hvordan samtykke skal innhentes og hvilken informasjon
som gis i forkant,
5. biobankens varighet og hva som skal skje med materialet
ved opphør av biobanken,
6. hvilke sikkerhetstiltak som er knyttet til biobankvirksomheten,
7. hvem som er ansvarshavende etter § 7 og databehandlingsansvarlig
eller behandlingsansvarlig etter helseregisterloven og personopplysningsloven og
8. finansiering av biobanken og hvorvidt materialet i biobanken
kan gi opphav til økonomisk vinning.
Departementet skal legge betydelig vekt på tilrådingen
fra den regionale komiteen for medisinsk forskningsetikk. Dersom
etiske hensyn eller tungtveiende samfunnsmessige interesser tilsier
det, kan departementet på bakgrunn av meldingen bestemme
at biobanken ikke kan opprettes. Dersom departementet innen 45 dager
etter at slik melding er mottatt ikke har kommet med innsigelser
til biobanken, anses opprettelsen som lovlig.
Ny melding til departementet må gis dersom biobankvirksomheten
går ut over det som er angitt etter første ledd
i den opprinnelige meldingen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hva slags opplysninger som skal meldes etter første
ledd.
§ 5 Melding om opprettelse av diagnostiske
biobanker og behandlingsbiobanker
Biobanker som opprettes i forbindelse med diagnostikk og
behandling skal meldes til departementet. Meldingen skal inneholde
opplysninger om forhold som nevnt under § 4 første
ledd nr. 1-8. Melding må sendes departementet innen 2 måneder
etter at biobanken ble opprettet.
Dersom materiale fra en biobank opprettet for diagnostikk
og behandling skal brukes til forskning, gjelder § 4.
§ 6 Biobankregisteret
Departementet har ansvaret for å føre
et register over innmeldte biobanker. Registeret skal være
offentlig tilgjengelig.
§ 7 Ansvarshavende
Hver biobank skal ha en ansvarshavende person med medisinsk
eller biologisk utdannelse av høyere grad. Dersom biobanken
inneholder opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, vil
den også ha en behandlingsansvarlig etter helseregisterloven
eller personopplysningsloven. Den behandlingsansvarlige skal utpeke
ansvarshavende. Departementet kan bestemme at enkelte biobanker
i tillegg til ansvarshavende person skal ha et styre.
Ansvarshavende og styret skal sørge for at biobanken
opprettes og forvaltes i samsvar med denne og annen lov.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
for hvilke biobanker som skal ha et styre, styrets oppgaver og sammensetning
mv.
§ 8 Opphør eller nedleggelse av
biobank
Den som ønsker å nedlegge en biobank
eller som ønsker å destruere materialet i en biobank
helt eller delvis, skal sende melding til departementet om dette, eller
følge på forhånd fastlagte og innmeldte
prosedyrer for slik nedleggelse eller destruksjon.
Av meldingen skal det fremgå hvordan nedleggingen
av banken eller destruksjonen av materialet skal skje.
Dersom departementet innen 45 dager etter at slik melding
er mottatt ikke har kommet med innsigelser eller bedt om ytterligere
opplysninger, kan biobanken helt eller delvis nedlegges eller destrueres
i samsvar med meldingen. Dersom departementet finner at biobanken
på grunn av sitt innhold ikke bør nedlegges eller
destrueres, kan departementet bestemme at biobanken fortsatt skal
oppbevares, eller at den skal overføres til en annen biobank.
Departementet må da overta det økonomiske ansvaret
og sørge for at biobanken blir ivaretatt og forvaltet i
tråd med denne lov.
§ 9 Krav til oppbevaring
Materiale i biobanker skal oppbevares forsvarlig og i samsvar
med regelverk gitt i lov eller i medhold av lov. Oppbevaring skal
skje med respekt for giveren av materialet.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om
hvordan humant biologisk materiale og opplysninger i en biobank
skal oppbevares.
§ 10 Overføring til utlandet
En biobank eller deler av en biobank kan bare sendes ut
av landet etter godkjenning fra departementet, og i samsvar med
samtykke fra giveren av materialet. Departementet kan stille vilkår
om at materialet ødelegges eller sendes tilbake etter bruk.
Kravet om departementets godkjenning gjelder ikke dersom
overføringen til utlandet skjer i forbindelse med ytelse
av helsehjelp til enkeltpersoner.
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra krav
om godkjenning fra departementet for overføring av prøver
og opplysninger som er ledd i alminnelig internasjonalt samarbeid.
Departementet kan gi forskrift om bruk av materiale fra
utlandet til forskning i Norge.
§ 11 Samtykkebestemmelse for diagnostiske
biobanker og behandlingsbiobanker
Samtykke til helsehjelp etter pasientrettighetsloven §§ 4-1
og 4-2 omfatter også innhenting, oppbevaring og behandling
av humant biologisk materiale, herunder bruk av materialet til forebygging,
kvalitetskontroll og metodeutvikling.
For personer uten samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven § 4-3,
gjelder pasienterettighetsloven §§ 4-4 til 4-8
om samtykke på vegne av andre tilsvarende.
§ 12 Samtykkebestemmelse for forskningsbiobanker
Med mindre det foreligger særskilt lovhjemmel eller
annet gyldig rettsgrunnlag, krever innsamling, oppbevaring og behandling
av humant biologisk materiale til forskningsformål et frivillig,
uttrykkelig og informert samtykke fra giveren. Det samme gjelder oppbevaring
og bruk av opplysninger knyttet til det biologiske materialet.
Samtykket skal kunne dokumenteres og være basert
på informasjon om formål, metode, risiko, ubehag,
konsekvenser og annet av betydning for samtykkets gyldighet. Kravene
til informasjon og spesifikasjon må avgjøres etter
en vurdering av risikofaktorer, materialets sensitivitet, forsøkspersonenes
sårbarhet og lignende.
Materialet i biobanken kan ikke utlånes eller
utleveres til andre eller overføres til utlandet, med mindre det
følger av samtykket.
For uttak av humant biologisk materiale fra en avdød
gjelder transplantasjonslovens regler om presumert samtykke til
obduksjon tilsvarende.
For personer uten samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven § 4-3
gjelder pasientrettighetsloven §§ 4-4, 4-5, 4-7
og 4-8 om samtykke til helsehjelp på andres vegne tilsvarende
for samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale
til forskning.
§ 13 Endret, utvidet eller ny bruk
Ved endret, utvidet eller ny bruk av tidligere innsamlet
materiale og opplysninger som ikke omfattes av det opprinnelige
samtykket, skal nytt frivillig, uttrykkelig og informert samtykke
innhentes.
Dersom det er umulig eller svært vanskelig å innhente
nytt samtykke, kan departementet gjøre unntak fra kravet
om nytt samtykke. Det må foreligge en vurdering fra en
regional komité for medisinsk forskningsetikk.
Ved bruk av materiale og opplysninger fra en avdød,
skal avdødes antatte vilje og materialets sensitivitet
legges til grunn for departementets vurdering. Det skal tas tilbørlig
hensyn til avdødes familie og slekt.
Endret, utvidet eller ny bruk av anonymisert materiale
krever ikke samtykke, men må vurderes av en regional komité for
medisinsk forskningsetikk.
§ 14 Tilbakekall av samtykke
Den som har avgitt samtykke etter §§ 11-13,
kan til enhver tid tilbakekalle slikt samtykke.
Dersom samtykket tilbakekalles, kan den som har gitt samtykke,
kreve at det biologiske materialet destrueres. Likedan kan giveren
av materialet i en forskningsbiobank kreve at helse- og personopplysninger, som
er innsamlet sammen med materialet eller som er fremkommet ved analyse
eller undersøkelse av materialet, slettes eller utleveres.
Adgangen til å tilbakekalle samtykket eller kreve destruksjon,
sletting eller utlevering etter første eller annet ledd,
gjelder ikke dersom materialet eller opplysningene er anonymisert,
dersom materialet etter bearbeidelse inngår i et annet
biologisk produkt, eller dersom opplysningene allerede har inngått
i vitenskapelige arbeider. Adgangen til destruksjon gjelder heller
ikke dersom det ved lov er fastsatt at materialet eller opplysningene
skal oppbevares.
§ 15 Andres tilgang til materiale i en biobank
Dersom det foreligger samtykke fra materialets giver i
tråd med §§ 11-13, kan andre gis tilgang
til det biologiske materialet i biobanken eller nærmere
bestemte deler av materialet. Tilgang kan skje ved at det aktuelle
materialet stilles til rådighet hos den ansvarlige, ved
at materialet utlånes eller ved at materialet eller deler
av det utleveres. Den som ber om tilgang, skal redegjøre
for hvilke formål materialet er tenkt utnyttet til, hvordan
og hvor lenge materialet vil bli behandlet, og om materialet vil
bli destruert, slettet eller tilbakelevert når den planlagte
bruk er ferdig.
Ved vurderingen av om det skal gis tilgang til materiale
etter første ledd, skal det legges vekt på om
tilgangen vil umuliggjøre eller vesentlig vanskeliggjøre egen
ivaretagelse av lovpålagte plikter vedrørende oppbevaring
og behandling av materialet, ivaretagelse av interessene til materialets
giver og ivaretagelse av egen og eventuelt andres behandling av
materialet. Dersom materialets giver allerede har reservert seg mot
slik tilgang, skal dette respekteres.
Dersom materialet ønskes brukt i forskning, skal det
foreligge tilråding fra en regional komité for
medisinsk forskningsetikk.
Tilgang til personidentifiserbart materiale kan bare gis
dersom mottakeren har tillatelse til å behandle det i henhold
til helseregisterloven eller personopplysningsloven.
Det kan kreves betaling for kostnader forbundet med å gi
andre tilgang til materiale i en biobank etter denne paragrafen.
Dersom den ansvarlige for biobanken avslår anmodningen
om tilgang, kan avgjørelsen påklages til departementet.
Departementets vedtak kan ikke påklages.
§ 16 Taushetsplikt
Helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder
tilsvarende for alle som oppretter, oppbevarer, bruker eller på andre
måter forvalter eller arbeider ved en biobank.
§ 17 Tilsyn
Statens helsetilsyn skal i samsvar med lov om statlig tilsyn
med helsetjenesten føre tilsyn med at lovens bestemmelser
overholdes.
Datatilsynet skal føre tilsyn med at behandling
av de helse- og personopplysninger som utledes av materialet i en
biobank skjer i tråd med personopplysningslovens og helseregisterlovens
bestemmelser.
§ 18 Sanksjoner
Departementet kan gi pålegg eller stanse videre drift
av biobanker som drives i strid med denne lov eller der hvor driften
går ut over det som er meldt til departementet etter §§ 4
og 5. Departementet kan overta den videre driften eller kreve biobanken
nedlagt.
Med bøter eller fengsel inntil ett år
eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt
innsamler, oppbevarer, behandler eller destruerer materiale som
inngår i en biobank i strid med denne lov. Medvirkning
straffes på samme måte.
§ 19 Erstatning og forsikring
Den behandlingsansvarlige og ansvarshavende etter § 7
skal erstatte skade som er oppstått som følge
av at virksomheten er drevet i strid med bestemmelser i eller i
medhold av denne lov, med mindre det kan godtgjøres at
skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på disses
side. Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet
som den skadelidte er påført som følge
av brudd på bestemmelsene i denne lov. Den behandlingsansvarlige
og ansvarshavende kan også pålegges å betale
slik erstatning for ikke-økonomisk art (oppreisning) som
synes rimelig.
For privat biobankvirksomhet skal det ved forsikring stilles
sikkerhet for det økonomiske ansvar som kan oppstå etter
første ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om plikten til forsikring.
§ 20 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 21 Overgangsbestemmelse
For virksomhet som omfattes av denne lov, og som allerede
er i gang når loven trer i kraft, skal det sendes melding
til departementet med opplysninger som nevnt i § 4 første
ledd nr. 1-8 innen to år etter lovens ikrafttredelse.
§ 22 Endringer i andre lover
Lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon
og avgivelse av lik m.m. § 10 b oppheves.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |