År 2003 den 11. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formål
Formålet med loven er å sikre helsemessig
trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn
langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig
produksjon.
Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse.
Loven skal også ivareta hensynet til aktørene langs
hele produksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet.
§ 2 Saklig virkeområde
Loven omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon,
bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler,
herunder drikkevann. Loven omfatter også alle forhold i
forbindelse med produksjon av materialer og gjenstander som er bestemt
til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer
eller næringsmidler. Videre omfatter loven all bruk av
innsatsvarer.
Loven omfatter alle forhold vedrørende plante-
og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som
kan føre med seg smitte.
§ 3 Stedlig virkeområde
Loven gjelder for norsk land- og sjøterritorium, norske
luft- og sjøfartøyer, og innretninger på norsk kontinentalsokkel.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om lovens anvendelse,
herunder om anvendelse på utenlands registrerte skip i
rute på norske havner.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard,
Jan Mayen, bilandene, i Norges økonomiske sone, fiskerisonen
ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. Kongen kan fastsette
særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.
§ 4 Definisjoner
I denne loven forstås med
1. virksomhet: Ethvert privat eller offentlig foretak samt
privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt
i § 2, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed.
2. omsetning: Besittelse med sikte på salg, utbud
for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for
overdragelse med eller uten vederlag.
§ 5 Etterlevelsesplikt og systematiske
kontrolltiltak
Virksomheten skal sørge for at relevante bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven etterleves. Kongen kan gi
forskrifter om hvem som er ansvarlig i virksomheten, og om plikt
til å gi melding om dette til tilsynsmyndigheten.
Kongen kan gi forskrifter om plikt til å etablere
og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 6 Forebygging av fare, varsling
og iverksetting av tiltak
Foreligger det grunn til mistanke om fare for helseskadelige
næringsmidler eller helse- eller miljøskadelige
innsatsvarer, skal virksomheten umiddelbart varsle tilsynsmyndigheten.
Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt
ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige
samfunnsmessige konsekvenser. Ved grunn til mistanke om planteskadegjørere
som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, har virksomheten
og eier eller bruker av fast eiendom varslingsplikt.
Virksomheten skal umiddelbart iverksette nødvendige
tiltak for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle
skadevirkninger, herunder stanse omsetning og iverksette tilbaketrekking
fra markedet.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om forebygging
av fare, varsling, og iverksetting av tiltak, herunder informasjon
til allmennheten.
Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av
uredelighet, varsling og iverksetting av tiltak, herunder informasjon
til allmennheten.
§ 7 Etablering, utforming og drift
Virksomheten skal sørge for at plassering, utforming
og drift av aktiviteter er hygienisk forsvarlig.
Kongen kan i forskrifter stille ytterligere krav til etablering,
plassering, utforming og drift av aktiviteter i virksomheter, herunder
om melding, registrering og godkjenning og om bortfall av godkjenning.
Kongen kan i forskrifter stille krav til leverandører
av tjenester til virksomheter nevnt i første ledd, herunder
om godkjenning.
Kongen kan i forskrifter forby ethvert forhold som kan
medføre fare for forurensning i vannforsyningssystem og
internt fordelingsnett.
§ 8 Opplæring og kompetanse
Virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i
aktivitet omfattet av denne loven, har nødvendig kompetanse.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utdanning, opplæring
og kompetanse, herunder om autorisasjon av personell.
§ 9 Produktgodkjenning, innhold,
sammensetning og kvalitet
Kongen kan i forskrifter stille krav til innsatsvarer,
planter, dyr, næringsmidler, animalske biprodukter samt
materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i
kontakt med eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller
næringsmidler, herunder om godkjenning, innhold og kvalitet
mv.
Kongen kan gi forskrifter om begrensning av eller totalforbud
mot innhold av genmodifiserte organismer, mot innhold av gener fra
genmodifiserte organismer, og produkter fra visse genmodifiserte
organismer.
§ 10 Merking, presentasjon og reklame
Virksomheten skal sørge for at merking, presentasjon,
reklame og markedsføring er korrekt, gir mottaker tilstrekkelig
informasjon og ikke er egnet til å villlede.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om merking, presentasjon
og reklame, herunder om forbud mot helsemessig uønsket
markedsføring og om vilkår for bruk av frivillige
merkeordninger.
§ 11 Sporbarhet
Kongen kan gi forskrifter om sporbarhet for innsatsvarer,
planter, dyr eller næringsmidler, samt om sporbarhet for
materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i
kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller
næringsmidler.
§ 12 Forbud mot fangst, høsting,
omsetning mv.
Kongen kan i forskrift fastsette
a) forbud mot fangst og høsting,
b) forbud eller begrensning av omsetning og bruk av varer
som er omfattet av denne loven, og
c) krav til eller forbud mot import og eksport mv.
for å gjennomføre lovens formål
eller for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
§ 13 Adgang til sted, bistandsplikt,
prøveuttak mv.
Virksomheten skal gi tilsynsmyndigheten uhindret adgang
til sted eller lokale der det foregår aktivitet omfattet
av loven, slik at tilsynsmyndigheten kan foreta nødvendige
undersøkelser. Utenlandske inspektører kan delta
i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta
Norges internasjonale forpliktelser.
Virksomheten skal vederlagsfritt stille nødvendige
lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for
utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig
og legge til rette for tilsynet.
Virksomheten skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten
vederlagsfritt avgi nødvendig prøvemateriale eller
resultater av gjennomførte analyser.
Enhver har tilsvarende plikt som virksomheter etter første
til tredje ledd, når det er skjellig grunn til mistanke
om smittsom dyresykdom eller planteskadegjører som kan
gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, eller når det
er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale
forpliktelser.
I særskilte tilfeller kan tilsynsmyndigheten pålegge
slakterier og anlegg som behandler animalske biprodukter, å stille
anlegg, utstyr og arbeidskraft til disposisjon for å utføre
bestemte oppgaver.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om adgang til sted,
bistandsplikt, prøveuttak mv.
§ 14 Opplysnings- og rapporteringsplikt
Virksomheten skal når tilsynsmyndigheten krever det,
gi eller sende inn nødvendige opplysninger og prøvemateriale.
Tilsvarende gjelder enhver som er i besittelse av dyr, planter eller
andre gjenstander eller organismer som kan føre med seg
smitte. Tilsynsmyndigheten kan bestemme hvordan opplysningene skal gis,
herunder form, detaljeringsgrad mv.
Enhver kan bli pålagt å fremlegge eller
sende inn opplysninger og prøvemateriale når dette
er nødvendig av hensyn til kontroll med import eller av
hensyn til smitteovervåkning.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om opplysnings-
og rapporteringsplikt samt om plikt til å offentliggjøre
resultater av utført tilsyn.
§ 15 Dokumentasjon mv.
Kongen kan gi forskrifter om dokumentasjon, herunder stille
krav om utstedelse av og plikt til å fremskaffe og oppbevare
dokumentasjon, samt plikt til å vedlegge attester, sertifikater
eller annen dokumentasjon ved transport og omsetning.
§ 16 Næringsmiddeltrygghet
Det er forbudt å omsette næringsmiddel
som ikke er trygt. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt
dersom det betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om når
et næringsmiddel anses for ikke å være
trygt.
§ 17 Innsatsvaretrygghet
Det er forbudt å omsette fôr eller å gi
dette til dyr som kan bli til næringsmidler, dersom fôret
ikke er trygt. Fôr skal anses for ikke å være
trygt dersom det betraktes å være helseskadelig
for mennesker eller dyr, eller gjør næringsmidler
fra dyr uegnet for konsum.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om når
fôr anses for ikke å være trygt, og stille
krav til trygghet for øvrige innsatsvarer.
§ 18 Plantehelse
Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det
ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere.
Planter skal ikke omsettes eller flyttes når det
er grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige
samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge,
overvåke og bekjempe planteskadegjørere, herunder
om
a) klassifisering og gruppering av planteskadegjørere,
b) oppretting av soner,
c) krav til planter, gjenstander, produkter og organismer
som kan medføre risiko for spredning av planteskadegjørere,
og
d) plikt til å informere om restriksjoner pga.
planteskadegjørere, herunder plikt til å tinglyse
restriksjoner på eiendommen.
§ 19 Dyrehelse
Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det
ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom
dyresykdom.
Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes
eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom
dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge,
overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer, herunder
om:
a) klassifisering og gruppering av sykdommer og smittestoffer,
b) oppretting av soner med ulik helse- og sykdomsstatus
samt epidemiologisk atskilte regioner,
c) godkjenning og bruk av vaksiner og annen medikamentell
behandling til dyr,
d) flytting, transport, omsetning og bruk av levende og
døde dyr, animalske biprodukter, gjenstander mv.,
e) kontroll av avlsdyr, uttak av kjønnsprodukter
og reproduksjon av dyr, og
f) adgangsbegrensninger for personer som kan føre med
seg smitte til bygninger som brukes til dyr, fôr eller
utstyr til dyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte
gjenstander desinfiseres.
§ 20 Næringsmidler og
dyrevelferd
Kongen kan gi forskrifter for å hindre produksjon, bearbeiding,
import eller omsetning av innsatsvarer eller næringsmidler
fra dyr eller deler av dyr som har vært behandlet på en
dyrevernmessig uakseptabel måte.
§ 21 Avgift og gebyr
Kongen kan i forskrifter pålegge virksomheter å betale
gebyr for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte
ytelser, som utferdigelse av attester og godkjenninger, etter denne
loven.
Kongen kan i forskrifter pålegge virksomheter å betale
en avgift på næringsmidler for å dekke
kostnader ved tilsyn og kontroll etter denne loven, som ikke dekkes
ved gebyr i medhold av første ledd.
Kongen kan i forskrifter pålegge produsenter og importører
en miljøavgift på plantevernmiddel.
Kongen kan i forskrifter pålegge dem som omsetter
såvarer, planter og plantedeler, å betale en avgift
til fremme av planteforedling og den administrasjon og kontroll
som denne virksomheten krever.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om avgiftenes
og gebyrenes beregning, oppkreving og innbetaling.
Ved forsinket betaling av avgifter og gebyrer skal det
betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter
ved forsinket betaling.
Avgifter og gebyrer er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 22 Erstatning for pålagte
tiltak mot sykdommer, smittestoffer og skadegjørere hos
dyr og
planter
Eier skal ha erstatning for husdyr som avlives etter pålegg
jf. § 23, dør før slikt pålegg
er gitt, eller dør som følge av pålagt
behandling. Vilkår for rett til erstatning er at eieren
eller annen som har ansvar for dyrene mv., ikke selv forsettlig
eller grovt uaktsomt har forvoldt sykdommen, utlegget eller tapet,
og at han har oppfylt varslingsplikt jf. §6 og fulgt vedtak
gitt i eller i medhold av denne loven. For hund, katt og selskapsdyr
betales ikke erstatning.
Når eier har rett til erstatning etter første
ledd, skal vedkommende også ha erstatning for nødvendige
utlegg til avliving, nedgraving eller destruksjon av dyr, pålagt
behandling, rengjøring og desinfeksjon samt tap som følge
av pålagt destruksjon av hus, innredninger, fôr,
redskaper og gjødsel.
Kongen kan gi forskrifter om erstatning for andre tap eller
utgifter som følge av pålagte tiltak mot sykdommer
og smittestoffer hos dyr, for tiltak som blir pålagt for å forebygge
eller bekjempe planteskadegjørere, samt om fastsettelse,
omfang og utmåling av erstatning etter denne paragraf.
§ 23 Tilsyn og vedtak
Det sentrale, regionale eller lokale mattilsynet fører
tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring
av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder
forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning
fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging,
merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere
myndighet til andre offentlige eller private organer og gi bestemmelser
om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent
hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført
tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak
som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres
for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser
fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående
høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt
måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi
nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi,
tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
§ 24 Særskilt smittesanering
Eiendom, bygning eller løsøre hvor det
er mistanke om smittestoffer eller planteskadegjørere,
kan pålegges rengjort, desinfisert eller destruert mv.
Det kan videre pålegges restriksjoner på bruk
av slik eiendom, bygning eller løsøre.
Døde dyr eller smitteførende gjenstander
kan, når det er nødvendig for å unngå smitte,
pålegges nedgravd på eiers grunn, og i særlige
tilfeller på annen persons grunn, dersom dette kan foregå uten
vesentlig ulempe for eier eller bruker av grunnen. Ved nedgraving
på annen persons grunn ytes erstatning etter § 22.
§ 23 andre ledd gjelder tilsvarende.
§ 25 Stenging og virksomhetskarantene
Når det har oppstått eller kan oppstå forhold
som kan medføre fare for helseskadelige næringsmidler, dyrs
eller planters helse eller fare for miljøskade, kan virksomheten
pålegges å stenge en eller flere aktiviteter.
Tilsvarende gjelder dersom virksomheten driver uten nødvendig
godkjenning.
Virksomhet som unnlater å etterkomme vesentlige
pålegg eller grovt overtrer bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne loven, kan pålegges å stenge
en eller flere aktiviteter for en nærmere avgrenset periode på inntil
6 måneder.
Dersom pålegg om stenging ikke etterkommes, det
er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført
tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre stenging.
Stenging kan gjennomføres for den ansvarliges regning.
Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 26 Tvangsmulkt
Virksomhet som unnlater å etterkomme enkeltvedtak
innen fastsatt frist, kan ilegges tvangsmulkt i form av en engangsmulkt
eller løpende dagmulkt. Tvangsmulktens størrelse
fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget
gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at
pålegget gis når det er nødvendig at
fristen overholdes.
Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og
beregning av tvangsmulkt.
§ 27 Informasjon til allmennheten
Ved mistanke om at det kan oppstå fare for menneskers
ellers dyrs helse knyttet til inntak av næringsmidler eller
fôr, skal tilsynsmyndigheten på eget initiativ
gi allmennheten relevant informasjon som den er i besittelse av.
Tilsynsmyndigheten kan videre gi relevant informasjon til
allmennheten når forbruker- eller andre samfunnshensyn
taler for det.
Kongen kan gi forskrifter om informasjon til allmennheten.
§ 28 Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av
loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år
eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere
straffebestemmelse. På samme måte straffes forsøk
og medvirkning. Under særlig skjerpende omstendigheter
kan fengsel i inntil 2 år anvendes.
Kongen kan i forskrift bestemme at bøtelegging, på stedet
eller i ettertid, for overtredelser av nærmere angitt art
kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser.
I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes
ved stikkord eller på lignende måte.
Forelegg som er skrevet ut på stedet, faller bort dersom
det ikke straks vedtas. Er siktede under 18 år, kan det
gis en kort frist for vedtagelsen av forelegget. For forelegg som
er skrevet ut i ettertid, gjelder straffeprosessloven § 256
nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas
innen fristen. Kongen kan gi nærmere forskrifter om fremgangsmåten når
forelegget skrives ut i ettertid.
Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve
et vedtatt forelegg.
Politimann som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan
gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.
Kongen gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg
etter denne paragrafen og fastsetter bøtesatser og subsidiær
fengselsstraff for de overtredelser som ordningen skal omfatte.
§ 29 Etablering av dataregistre
Tilsynsmyndigheten kan opprette eller knytte seg til dataregistre
når det er nødvendig av hensyn til lovens formål,
eller når det er nødvendig for å ivareta
internasjonale avtaler som Norge har inngått. Slike registre
kan ikke uten samtykke inneholde personopplysninger som er sensitive
i henhold til lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 2 nr.
8.
Kongen kan gi forskrifter om plikt til å avgi
opplysninger til slike registre.
§ 30 Beskyttelse av betegnelser
Kongen kan i forskrifter gi regler om beskyttelse og bruk
av produktbetegnelser og varebetegnelser, regler for erstatning
ved urettmessig bruk av slike betegnelser, samt særskilte
saksbehandlingsregler i forhold til slike forskrifter.
Kongen kan i denne forbindelse i forskrifter også innskrenke
registreringsadgangen i medhold av lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker,
lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker, lov 21. juni 1985 nr. 79
om enerett til firma og andre forretningskjennetegn, lov 12. mars 1993
nr. 32 om planteforedlerrett, lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn
og lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design, og avgrense
rettigheter gitt i eller i medhold av de samme lovene, dersom det
ikke har kommet inn innvendinger mot at en betegnelse blir vernet
i samsvar med forskrifter gitt i medhold av denne loven.
§ 31 Kompensasjonsordninger
Kongen kan gi forskrifter om kompensasjon for å lette
etterlevelse av matlovens krav og forpliktelser i primærproduksjonen.
§ 32 Dispensasjon
Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfelle dispensere
fra bestemmelsene gitt i eller i medhold av kapittel 2 og 3 i denne
loven forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale
forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 33 Gjennomføring og
utfylling
Kongen kan gi forskrifter som er nødvendige for å sikre
gjennomføring og utfylling av denne loven.
Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige
for å oppfylle Norges forpliktelser som følge av
EØS-avtalen, herunder at slike forskrifter i tilfelle motstrid
skal gå foran denne loven.
§ 34 Oppheving av andre lover
Følgende lover oppheves:
1. Lov 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk
og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetsloven)
2. Lov 6. april 1962 nr. 3 om floghavre (floghavreloven)
3. Lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven)
4. Lov 5. april 1963 nr. 9 om plantevernmiddel mv. (plantevernmiddelloven)
5. Lov 6. mai 1970 nr. 25 om forbud mot plukking av moltekart
(moltekartloven)
6. Lov 4. desember 1970 nr. 82 om såvarer (såvareloven)
7. Lov 4. desember 1970 nr. 83 om handel med gjødsel
og jordforbedringsmidler mv. (gjødselvareloven)
8. Lov 23. mars 1973 nr. 18 om tilsyn med fôrvarer (fôrvareloven)
9. Lov 17. mars 1978 nr. 6 om samordnet næringsmiddelkontroll
(samordningsloven)
10. Lov 10. januar 1997 nr. 9 om kjøttproduksjon (kjøttproduksjonsloven)
11. Lov 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk
og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven)
12. Lov 23. juni 2000 nr. 53 om plantehelse (plantehelseloven)
§ 35 Andre lovendringer
1. I lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer
mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Denne lov omfatter varer som er fremstilt ved husdyr- eller
planteproduksjon, erstatningsmidler for disse, samt produkter som
er videreforedlet av slike varer. Loven omfatter også produkter
fra viltvoksende vekster. Loven omfatter ikke forhold som reguleres
av lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Kongen
kan gi forskrifter om hvilke varer og produkter loven skal gjelde
for.
§ 3 første ledd skal lyde:
Kongen kan pålegge kommunen eller offentlige tilsynsorganer å utføre
kontroll etter denne loven.
2. I lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter
mv.
§ 1 skal lyde:
Med kosmetikk og kroppspleieprodukter menes ethvert
produkt som er bestemt til bruk på kroppens overflate,
eller på tennene og munnhulens slimhinner for å rense,
parfymere, endre deres utseende og/eller påvirke
kroppslukter og/eller beskytte dem eller holde dem i god
stand, unntatt legemidler.
Produksjon, lagring, transport, frambud og import
av kosmetikk og kroppspleieprodukter skal være underkastet
forskrifter og tilsyn etter Kongens nærmere bestemmelse.
Forskriftene kan ta sikte på:
å forebygge tilvirkning
og frambud av helseskadelig kosmetikk og kroppspleieprodukter
å sikre renslighet og forhold som er tilfredsstillende
i hygienisk henseende
å sikre hvorledes varene skal være
tilvirket, hva de må inneholde, og hvilke krav de skal tilfredsstille,
for at de skal kunne utbys til salg,
å forebygge uriktige forestillinger om
varenes opprinnelse, beskaffenhet, art, mengde, sammensetning eller
andre forhold som har betydning for forbrukerne, herunder forby
helsemessig uønsket markedsføring.
I den utstrekning det anses påkrevet,
kan Kongen i forskrift kreve godkjenning av bestemte typer kosmetikk
og kroppspleieprodukter.
Kongen kan i forskrift regulere nærmere,
og herunder forby, produksjon, import og frambud av kosmetikk og
kroppspleieprodukter som inneholder gener fra genmodifiserte organismer
der genene koder for antibiotikaresistens.
I den utstrekning det anses påkrevet,
kan Kongen i forskrift pålegge produsent og annen ansvarlig
for markedsføring å føre de bøker
med videre som anses nødvendige for tilsynet, stille krav
til kontroll med personalets helse og hygiene samt stille krav om
hygienesertifikater eller lignende ved transport av kosmetikk og
kroppspleieprodukter.
For å sikre at bestemmelser gitt i eller
i medhold av denn lov overholdes, kan Kongen utferdige forskrifter
om internkontroll og internkontrollsystem, og om plikt til å underrette
tilsynsmyndighetene ved brudd på bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov.
§ 3 oppheves.
§ 4 skal lyde:
Det sentrale, regionale eller lokale mattilsynet
fører tilsyn, og kan fatte nødvendige vedtak for
gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne
loven. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller
private organer og gir bestemmelse om klagebehandling i slike tilfeller.
Mattilsynet kan fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede
forskrifter som er fastsatt av hensyn til Norges internasjonale
forpliktelser straks uten forutgående høring,
og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning
fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger
uten hinder av taushetsplikt. Politi og tollvesen skal på anmodning
bistå tilsynsmyndigheten.
§ 5 fjerde ledd oppheves. § 5 nåværende
femte ledd blir fjerde ledd.
§ 6 andre og tredje ledd oppheves. § 6
nåværende fjerde ledd blir andre ledd.
§ 7 første ledd oppheves. § 7
nåværende andre til sjette ledd blir første
til femte ledd.
3. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
i kommunene § 4a-4 andre ledd, skal nytt sjette punktum
lyde:
I forskriftene kan det bestemmes at Mattilsynet gir godkjenning
av drikkevann og vannforsyningsanlegg, og regler om klage over slike
vedtak.
4. Lov 14. juni 1985 nr 68 om oppdrett av fisk, skalldyr
mv. § 5 nr.3 skal lyde:
har en klart uheldig plassering i forhold til det omkringliggende
miljø, hensynet til folkehelsen, lovlig ferdsel
eller annen utnytting av området.
5. Lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten § 9
første ledd bokstav b skal lyde:
6. Lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite § 3
andre ledd skal lyde:
Løyve kan ikkje bli gitt dersom det er fare for
skadelege verknader på folkehelsa eller miljøet,
medrekna fare for skade på det biologiske mangfold, økologisk
ubalanse eller spreiing av sjukdommar.
§ 36 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Denne lov trer i kraft 1. januar 2004.
Forskrift eller enkeltvedtak gitt i eller i medhold av
lovbestemmelser som blir opphevet eller endret etter §§ 34
eller 35, gjelder fortsatt inntil de blir opphevet.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |