År 2005 den 19. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formål
Utdanningsstøtteordningens formål er å bidra
til
like muligheter til utdanning uavhengig
av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske
og sosiale forhold
å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse
at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold,
slik at studiearbeidet kan bli effektivt.
§ 2 Rettigheter
Søkere som fyller vilkårene i denne loven
og forskrift gitt i medhold av loven, har rett til utdanningsstøtte.
§ 3 Virkeområde
Loven gjelder for utdanning i Norge, herunder Svalbard
såfremt ikke annet følger av forskrift gitt av Kongen.
Det kan også gis støtte til utdanning i utlandet
dersom utdanningen er godkjent etter § 4.
Loven gjelder for norske statsborgere og EØS-borgere
som har arbeidstilknytning til Norge. Loven gjelder også for
utenlandske statsborgere som på grunn av arbeid, utdanning,
ekteskap, slektskap eller andre forhold har en særlig tilknytning
til Norge, eller som har kommet til landet av politiske eller humanitære
grunner, eller som deltar i særskilte utdanningsprogram
som er godkjent av departementet.
Departementet gir forskrifter om hvem som er omfattet av
utdanningsstøtteordningene.
§ 4 Utdanning det gis støtte til
Det gis utdanningsstøtte bare til en utdanning
som er godkjent for utdanningsstøtte. Vedtak om godkjenning
for utdanningsstøtte fattes av departementet eller den
departementet bestemmer.
Departementet gir forskrifter om vilkår for godkjenningen.
§ 5 Støtteformer
Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån.
Rentefritak under utdanning kan også regnes som utdanningsstøtte.
Stortinget fastsetter utdanningsstøtten og hvor stor
del som skal gis som stipend, samt kostnadsnorm og satser for støtte
til livsopphold.
Departementet gir forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte,
herunder om krav om opptak og rett til å gå opp
til eksamen, faglige krav, grenser for hvor mange år støtte
kan tildeles, søknadsfrister og aldersgrenser.
§ 6 Andre ytelser
I tillegg til støtte til livsopphold kan det gis
stipend og/eller lån til andre utgifter i forbindelse
med utdanningen, herunder skolepenger og reisestøtte. Det
kan også gis støtte til utgifter til forsørgelse,
omgjøring av lån til stipend ved fødsel
eller sykdom, stipend til flyktning, eller annen støtte
til særskilte grupper.
Departementet gir forskrifter om vilkår for å motta
støtte som nevnt i første ledd.
§ 7 Behovsprøving
Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien
til søkeren, søkerens ektefelle eller samboer
og søkerens forsørgere. Steforeldre likestilles
med biologiske foreldre når det gjelder forsørgelse.
Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom
søkeren får støtte gjennom andre støtteordninger.
Departementet gir forskrifter om behovsprøving, herunder
beløpsgrenser og hvilke grupper behovsprøvingen
skal gjelde for.
§ 8 Tilbakebetaling
Det skal fastsettes en tilbakebetalingsplan for den enkelte
låntaker.
Samlet tilbakebetalingstid regnet fra det tidspunkt lånet
blir rentebærende skal som regel ikke være lengre
enn 20 år.
Låntaker kan belastes gebyr ved utsending av terminvarsel,
samt gebyrer ved for sen betaling. Låntaker kan i tillegg
belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med innkreving av utdanningslån.
Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp
i inntil 3 år eller inntil 6 år ved utsettelse
av halve terminbeløp. Det kan gis rentefritak i forbindelse
med videre utdanning, militærtjeneste, sykdom, arbeidsledighet
eller omsorgsforpliktelser når låntakers inntekt
er under fastsatte grenser, eller hvor andre forhold gjør
at innkreving av renter vil virke urimelig.
Departementet gir forskrifter om tilbakebetaling av lån,
blant annet om satser og gebyrer, rentefritak og utsettelse av betaling
av terminbeløp.
§ 9 Renter
Det regnes renter av lånet når utdanningen
er avsluttet eller avbrutt eller når låntakeren
ikke lenger mottar støtte fra Statens lånekasse
for utdanning (Lånekassen).
Renter regnes etter regler fastsatt av Stortinget. Departementet
gir utfyllende forskrifter om fastsettelse av rente.
§ 10 Ettergivelse
Gjelden ettergis ved låntakers død.
Gjelden ettergis, helt eller delvis, når det finnes
rimelig på grunn av uførhet eller langvarig sykdom.
Gjelden kan ettergis, helt eller delvis, etter rammer fastsatt
av Stortinget, når låntaker er bosatt i og utøver
et yrke i Finnmark eller andre bestemte deler av landet.
Dersom grunnlaget for ettergivelse er falt bort og det
ikke er gått mer enn ti år siden vedtaket ble
fattet, kan gjelden reaktiveres.
Departementet gir forskrifter med nærmere vilkår for
ettergivelse av gjeld og reaktivering av gjeld.
§ 11 Tvangsgrunnlag for utlegg
Krav på tilbakebetaling av utdanningsstøtte
er tvangsgrunnlag for utlegg.
§12 Særnamsmannsmyndighet
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive
krav som nevnt i § 11, kan den inndrive kravet ved trekk
i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte
utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved
registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson,
jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
§ 13 Overføring av fordringer til
Statens
innkrevingssentral
Ved vedvarende og grovt mislighold kan låntakers gjeld
bli overført til Statens innkrevingssentral. En overføring
av kravet til Statens innkrevingssentral medfører tap av
rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 14 Gjeldsordninger og ettergivelse av
fordringer
Lånekassen og Statens innkrevingssentral kan delta
i forhandlinger om gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven, samt
delta i utenrettslige gjeldsforhandlinger.
Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den
utstrekning de ikke anses mulig å inndrive.
Vedtak etter første og annet ledd kan ikke påklages
etter forvaltningslovens regler.
Departementet gir forskrifter om arbeidsdelingen mellom
Lånekassen og Statens innkrevingssentral, utøvelse
av skjønn ved ettergivelse av lån, renter og omkostninger
og om vilkår for gjeldsforhandlinger.
§ 15 Tap av rettigheter
Søker eller låntaker som forsettlig eller
uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi
opplysninger, og av den grunn har mottatt eller forsøkt å motta
støtte vedkommende ikke hadde rett til, kan helt eller
delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov.
Låntaker som misligholder sin betalingsplikt,
kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av
denne lov.
Departementet gir forskrift om grunnlaget for tap av rettigheter.
§ 16 Statens lånekasse for utdanning
Lånekassen forvalter utdanningsstøtten
i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov.
Lånekassen er underlagt departementet.
§ 17 Statens innkrevingssentral
Statens innkrevingssentral kan forvalte deler av regelverket
om tilbakebetaling etter denne lov med forskrifter. For saker Statens
innkrevingssentral behandler etter denne lov, har departementet
instruksjonsmyndighet.
§ 18 Klagenemnd
Departementet oppnevner en klagenemnd som er klageinstans
for enkeltvedtak etter denne loven, herunder vedtak om tildeling
av utdanningsstøtte, forrentning og tilbakebetaling. Klagenemnda
skal også behandle klager over vedtak om tilskudd til dekning av
skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående
skoler.
Klagenemnda har tre medlemmer med personlige varamedlemmer
som oppnevnes for inntil tre år. Departementet fastsetter
hvem som skal være leder og nestleder i klagenemnda. Lånekassens
administrasjon er sekretariat for klagenemnda.
For tjenestemannssaker og klager etter lov om offentlighet
i forvaltningen, er departementet klageinstans.
§ 19 Regnskap, revisjon og kontroll
Departementet fører tilsyn med Lånekassen
og med Statens innkrevingssentral for de saker som behandles etter
denne lov. Lånekassen sender hvert år etter departementets
nærmere bestemmelser rapport og regnskap for foregående år.
Riksrevisjonen reviderer Lånekassens regnskap og forvaltning.
§ 20 Finansiering
Utdanningsstøtteordninger etter denne lov, utgiftene
ved ettergivelse av lån, og avskriving for tap på fordringer
finansieres ved midler bevilget over det årlige statsbudsjett
og innlån fra staten.
§ 21 Krav til medvirkning
Norske undervisningsinstitusjoner med personer som er berettiget
til utdanningsstøtte, plikter å medvirke til gjennomføringen
av ordningene i samsvar med nærmere bestemmelser som blir
gitt av departementet og Lånekassen.
§ 22 Minstebeløp
Det kan settes en minstegrense for utbetaling av beløp
som søkeren eller låntakeren ellers er berettiget til.
Ved tildeling av støtte kan grensen være inntil
kr 50 per måned i lån, og inntil kr 20 per måned
i stipend. For annen utbetaling eller godskriving kan grensen settes
inntil kr 50.
§ 23 Innhenting av opplysninger fra andre
Lånekassen kan innhente opplysninger om en søker
eller låntaker, og om en søkers eller låntakers
ektefelle, samboer og forsørger.
Opplysningene kan innhentes fra offentlige myndigheter
og offentlige registre. For søkere eller låntakere
kan opplysninger i tillegg hentes inn fra offentlige og private
utdanningsinstitusjoner.
Opplysningene som innhentes etter første og annet
ledd må ha betydning for søkerens eller låntakerens
rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov.
Fra utdanningsinstitusjonene kan Lånekassen innhente
opplysninger om studentstatus og faglig progresjon. Dette gjelder
også for dem som ikke er søkere eller låntakere
i Lånekassen.
Lånekassen kan innhente opplysninger om søkerens
kontonummer fra Skatteetaten eller med søkerens samtykke
fra et privat register. Opplysninger om kontonummer kan bare benyttes
i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte.
Lånekassen skal gis nødvendige opplysninger uhindret
av taushetsplikt. Opplysningene kan innhentes elektronisk.
Departementet gir forskrifter om hvilke institusjoner opplysninger
kan innhentes fra samt om oppbevaring og sletting av opplysninger.
§ 24 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 25 Opphevelse av andre lover
Fra lovens ikraftsetting oppheves lov av 26. april 1985
nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter.
§ 26 Overgangsregler
For låntakere som har lån fra før
1. juli 1985 regnes det ikke renter av rentegjeld som er opparbeidet før
1. januar 1990. Departementet kan for øvrig fastsette nødvendige
overgangsbestemmelser.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |