År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane,
herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7a annet ledd skal lyde:
Retten til å holde tilbake personer etter første
ledd gjelder bare når slik rett er godkjent av
departementet som del av selskapets transportvilkår.
Kapittel V oppheves.
§ 29.Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
§ 30.Overgangsordning
Forskrifter fastsatt med hjemmel i jernbaneloven kapittel
V gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
§ 1.Lovens
formål
Lovens formål er gjennom undersøkelse
av jernbaneulykker og jernbanehendelser å forbedre sikkerheten
og forebygge jernbaneulykker.
§ 2.Lovens
saklige virkeområde og unntak
Loven gjelder jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane
og lignende sporbundne transportmiddel som omfattes av jernbaneloven.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvilke jernbaner som omfattes av loven her, herunder gjøre
unntak fra lovens anvendelsesområde for visse typer jernbaner.
§ 3.Undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og
uavhengighet
Undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser
skal skje ved den myndighet departementet bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelsesforløp
og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for å forebygge
jernbaneulykker og avgi undersøkelsesrapport som nevnt
i § 19.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling
til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen
skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse
som helt eller delvis har slikt formål.
Undersøkelsesmyndigheten skal hvert år
offentliggjøre en rapport om de undersøkelser
som er gjennomført året før, inkludert
sikkerhetstilrådinger og tiltak som er truffet i samsvar
med disse.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
arbeid, herunder om samarbeid og utveksling av opplysninger med
andre land og internasjonale organisasjoner i den grad det følger
av internasjonale avtaler som Norge har inngått.
§ 4.Tilsynsmyndighetens
oppgaver
Tilsynsmyndigheten som nevnt i jernbaneloven § 11
skal vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten avgir,
med tanke på å identifisere og iverksette tiltak
som kan bedre jernbanesikkerheten. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg
om oppfølging av sikkerhetstilrådinger til den
som driver jernbanevirksomhet etter jernbaneloven.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om tilsynsmyndighetens
arbeid etter loven her, herunder om samarbeid og utveksling av opplysninger
med andre land og internasjonale organisasjoner i den grad det følger
av internasjonale avtaler som Norge har inngått.
§ 5.Definisjoner
I loven her forstås med:
a) Jernbaneulykke: en uønsket eller utilsiktet
plutselig begivenhet eller en bestemt rekke slike begivenheter som
har skadelige følger, herunder som medfører at
noen dør eller blir alvorlig skadet, som medfører
betydelig skade på jernbanemateriell, på kjørevei,
på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø,
og alle andre lignende ulykker.
b) Jernbanehendelse: enhver annen uønsket begivenhet
enn en jernbaneulykke, som har sammenheng med jernbanedriften, og
som innvirker på driftssikkerheten.
c) Alvorlig jernbanehendelse: en uønsket begivenhet
som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en
jernbaneulykke.
d) Jernbanevirksomhet: drift av kjørevei, trafikkstyring
og trafikkvirksomhet.
Departementet kan gi forskrifter som presiserer og utfyller
definisjonene i første ledd, herunder gi utfyllende bestemmelser
om hva som menes med kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet
i bokstav d.
§ 6.Varslingsplikt
av jernbaneulykker
Ansatte i jernbanevirksomhet som blir involvert i en jernbaneulykke,
skal straks varsle nærmeste trafikkstyringsenhet, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder
likevel ikke dersom den ansatte er kjent med at varsel allerede
er gitt.
Varslingsplikt etter første ledd har også enhver som
blir vitne til jernbaneulykke, dersom vitnet etter omstendighetene
ikke har grunn til å anta at slik varsling er unødvendig.
Når nærmeste trafikkstyringsenhet, nærmeste
politimyndighet eller Hovedredningssentralen mottar varsel om en
jernbaneulykke, skal vedkommende instans straks varsle de andre
instansene som er nevnt, samt gi varsel til undersøkelsesmyndigheten
og tilsynsmyndigheten. Dette gjelder likevel ikke dersom instansen
er kjent med at varsel allerede er gitt.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikt
etter første ledd og videreformidling av varsel etter tredje
ledd.
§ 7.Varslingsplikt
av alvorlige jernbanehendelser
Inntreffer det en alvorlig jernbanehendelse, skal den som
driver jernbanevirksomhet straks varsle undersøkelsesmyndigheten
om hendelsen. Undersøkelsesmyndigheten varsler tilsynsmyndigheten.
Departementet kan i forskrifter bestemme at også følgende
personer skal ha en særskilt varslingsplikt etter første
ledd:
a) den som utfører trafikkstyring,
b) den som fremfører rullende materiell,
c) den som utfører eller leder skifting på eller
ved stasjon eller innen et sidespors område,
d) den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver om bord
i tog, herunder beredskapsoppgaver,
e) den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet
i og ved spor, og
f) den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller
kjørevei.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om varslingsplikt
og videreformidling av varsel etter denne paragrafen.
§ 8.Rapportering
av opplysninger
Den som driver jernbanevirksomhet plikter å rapportere
opplysninger om jernbaneulykker og jernbanehendelser til undersøkelsesmyndigheten
og tilsynsmyndigheten.
Departementet kan i forskrifter bestemme at også følgende
personer skal ha en særskilt rapporteringsplikt etter første
ledd:
a) den som utfører trafikkstyring,
b) den som fremfører rullende materiell,
c) den som utfører eller leder skifting på eller
ved stasjon eller innen et sidespors område,
d) den som utfører trafikksikkerhetsoppgaver om bord
i tog, herunder beredskapsoppgaver,
e) den som har sikkerhetsansvar ved arbeid og aktivitet
i og ved spor,
f) den som utfører vedlikehold av rullende materiell eller
kjørevei, og andre som har befatning med jernbanevirksomhet,
herunder produsent av jernbanemateriell.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om rapporteringsplikten etter første og annet ledd, herunder
hvilke opplysninger som skal rapporteres, hvilke myndigheter det
skal rapporteres til og måten det skal skje på.
§ 9.Bruk av
data fra systemer som registrerer lyd og bilde
Undersøkelsesmyndigheten skal ha tilgang til data fra
ethvert system for vedvarende eller regelmessig registrering av
lyd og bilde fra førerrom i tog, men har ikke anledning
til å utlevere slikt materiale til andre. Utskrift av registrert
lyd eller kopi av bilder kan likevel utleveres til bruk som bevis
i en straffesak eller sivil sak for domstolene etter rettens kjennelse.
Retten kan bare godkjenne utlevering etter annet punktum dersom
behovet for utlevering i den konkrete saken veier tyngre enn faren
for at man ved slik utlevering vanskeliggjør undersøkelsesmyndighetens
arbeid med den aktuelle saken eller fremtidige nasjonale eller internasjonale
undersøkelser.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke registreringssystemer
for lyd og bilde som omfattes av første ledd.
§ 10.Undersøkelsesplikt
Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke
jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser.
Departementet kan i forskrift fastsette at undersøkelsesmyndigheten
skal undersøke andre jernbanehendelser enn de som er nevnt
i første ledd.
§ 11.Iverksetting
av undersøkelse og
undersøkelsens omfang
Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt
varsel om jernbaneulykke etter § 6 eller om alvorlig jernbanehendelse
etter § 7, skal den straks avgjøre om det er behov
for å iverksette umiddelbar undersøkelse. Når undersøkelsesmyndigheten
mottar rapport etter § 8 skal den uten ugrunnet opphold
avgjøre om og når det skal iverksettes undersøkelse.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv
omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres. Ved
avgjørelsen skal undersøkelsesmyndigheten blant
annet ta hensyn til hvilken lærdom undersøkelsen
forventes å gi med tanke på å forbedre
sikkerheten, ulykken eller hendelsens alvorlighetsgrad, dens innvirkning
på jernbanesikkerheten generelt og om den inngår
i en serie av ulykker eller hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere
avgjørelser beslutte å undersøke forhold
ved en eller flere jernbaneulykker eller jernbanehendelser.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens
oppgaver og kompetanse etter paragrafen her.
§ 12.Forbud
mot å fjerne vrakrester mv. samt behov for å gjenopprette
trafikken
Jernbanemateriell og kjørevei som er skadet i jernbaneulykke,
vrakrester eller andre ting fra slikt materiell og spor etter ulykken
må ikke fjernes eller røres uten samtykke fra
undersøkelsesmyndigheten og politiet, med mindre det er
nødvendig for å redde eller avverge fare for liv
eller eiendom eller for å hindre at noe som kan ha betydning
for undersøkelsen, ødelegges eller forsvinner.
Undersøkelsesmyndigheten skal avslutte sine undersøkelser
på ulykkesstedet så snart som mulig slik at den
som driver kjøreveien kan bli i stand til å gjenopprette
trafikken.
§ 13.Tiltak
for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å benytte privat
grunn og kan kreve å få undersøke og
ta i besittelse jernbanemateriell og kjørevei, vrakrester,
dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å kunne
utøve sitt verv. Herunder skal undersøkelsesmyndigheten
gis tilgang til resultater fra undersøkelser av personer
som har vært involvert i ulykken eller hendelsen, og obduksjon
av dødsofre. Den kan påby legeundersøkelse
etter reglene i luftfartsloven § 6-11 tredje ledd. Om nødvendig
kan undersøkelsesmyndigheten kreve hjelp av politiet.
§ 14.Forklaringsplikt
til undersøkelsesmyndigheten mv.
Enhver plikter på forlangende, og uten hensyn
til taushetsplikt, å gi undersøkelsesmyndigheten
de opplysninger han eller hun sitter inne med om forhold som kan
være av betydning for undersøkelsen. Enhver som
forklarer seg har rett til å la seg bistå av advokat eller
annen person under forklaringen.
§ 15.Bevisopptak
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevisopptak
utenfor rettssak etter reglene i tvistemålsloven kapittel
20, uten hensyn til de vilkår som etter tvistemålsloven § 267
ellers gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
§ 16.Rettigheter
for dem saken angår
Når undersøkelsesmyndigheten iverksetter
undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette
den som driver den aktuelle jernbanevirksomhet, ofrene og deres familie,
eiere av skadede ting, produsenter, berørte beredskapstjenester,
representanter for personalet og for brukerne, samt andre som saken
angår, om dette. Slik underretning skal gis så snart
som mulig, og skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen
her og etter § 20 første ledd.
Innen undersøkelsene avsluttes, skal de som er nevnt
i første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysninger
og synspunkter om jernbaneulykken eller jernbanehendelsen og dens årsaksfaktorer.
De skal også underrettes jevnlig om fremdriften av undersøkelsen
og gis adgang til å fremkomme med sine synspunkter på undersøkelsen
i den grad det er praktisk mulig. Videre bør de også gis
adgang til å være til stede under undersøkelsen
og ha rett til å gjøre seg kjent med dokumentene,
i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten finner at dette
kan skje uten hinder for undersøkelsen. Tredje punktum
gjelder med de begrensninger som følger av taushetsplikten,
jf. § 17.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter til paragrafen
her.
§ 17.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten
har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det som de får
kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid. Forvaltningsloven § 13b
første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første ledd
mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det
som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge
taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene
er nødvendige for å forklare årsaken
til jernbaneulykken eller jernbanehendelsen.
Personer som nevnt i første ledd har i tillegg
taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i medhold
av § 8, og opplysninger som er fremkommet under forklaring
for undersøkelsesmyndigheten etter § 14. Dette
gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene
bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige
for å forklare årsaken til en jernbaneulykke eller
jernbanehendelse.
Taushetsplikt som nevnt i annet og tredje ledd er ikke
til hinder for at opplysningene bringes videre i den grad den som
har krav på taushet samtykker, dersom opplysningene har
statistisk form, eller dersom de er alminnelig tilgjengelig andre
steder.
Opplysninger som er taushetsbelagt etter tredje ledd kan
gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner
når dette følger av internasjonale avtaler som
Norge har inngått.
§ 18.Informasjon
til tilsynsmyndigheten
Undersøkelsesmyndigheten skal fortløpende
holde tilsynsmyndigheten underrettet om forhold som avdekkes i løpet
av undersøkelsen, og sine egne foreløpige vurderinger
av disse, i den grad dette anses nødvendig for jernbanesikkerheten.
§ 19.Undersøkelsesrapport
Når undersøkelsesmyndigheten har undersøkt
en jernbaneulykke eller alvorlige jernbanehendelser, skal den utarbeide
en rapport som redegjør for hendelsesforløpet
og inneholder undersøkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene.
Rapporten skal opplyse om formålet med undersøkelsen,
jf. § 1. Rapporten skal også så langt
det er formålstjenlig, inneholde undersøkelsesmyndighetens
eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes
eller vurderes med henblikk på å hindre lignende
ulykker eller alvorlige hendelser i fremtiden.
Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners
navn eller adresse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 20.Behandling
av utkast til undersøkelsesrapport
Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rapporten,
skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges for personer
som nevnt i § 16 første ledd, med en rimelig frist
for vedkommende til å gi uttalelse, med mindre særlige
forhold tilsier at dette ikke gjøres. Statens jernbanetilsyn
skal forelegges utkastet til rapport, med rimelig frist til å uttale
seg. Retten etter første punktum gjelder bare de delene
av utkastet til rapport som vedkommende på grunn av sin
tilknytning til saken eller undersøkelsen har særlige
forutsetninger for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 21.Unntatt
dokumentoffentlighet for utkast til
undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke
offentlig.
§ 22.Forbud
mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten mottar i medhold
av §§ 8 eller 14 kan ikke brukes som bevis i en
senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
§ 23.Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten
har taushetsplikt etter reglene i § 17 så langt
de passer.
§ 24.Forbud
mot bruk som bevis i straffesak
Opplysninger tilsynsmyndigheten mottar i medhold av §§ 8
og 18 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak mot den som
har gitt opplysningene.
§ 25.Forbud
mot sanksjoner fra arbeidsgiver
En arbeidstaker som avgir rapport etter § 8 eller forklaring
etter § 14 skal ikke som følge av dette utsettes
for noen form for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. Første
punktum gjelder ikke tiltak som arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål å forbedre
arbeidstakerens kvalifikasjoner.
Første ledd gjelder ikke dersom de mottatte opplysningene
viser at arbeidstakeren ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha
sin stilling, eller at arbeidstakeren selv har opptrådt
grovt uaktsomt i forbindelse med den rapporterte ulykken eller hendelsen.
Første ledd gjelder heller ikke omstendigheter knyttet
til arbeidstakeren eller dennes handlinger og unnlatelser som er
blitt kjent på annen måte enn gjennom arbeidstakerens
rapportering eller forklaring som nevnt i første ledd.
§ 26.Fjerning
av vrakrester utenfor kjøreveien mv.
Dersom jernbanemateriell eller deler av kjørevei er
havnet utenfor kjøreveien, eller vrakrester eller andre
ting fra slikt materiell er til hinder for den alminnelige ferdsel
eller på annen måte til fare eller ulempe, kan
politiet sette en frist for at eieren, eller brukeren, skal rette
forholdet. Oversittes fristen, kan politiet iverksette nødvendige
tiltak på eierens eller brukerens bekostning. Dersom det
av hensyn til ferdselen eller av annen grunn er nødvendig å gjøre
noe straks, kan politiet sette i verk tiltak som nevnt uten at det
gis noen frist.
§ 27.Straff
Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av §§ 6, 7, 8, 12 første ledd,
14, 17, 23, 25 og 26 i loven, eller som medvirker til slik overtredelse,
straffes med bøter dersom forholdet ikke går inn
under strengere straffebestemmelse.
§ 28.Endringer
i andre lover
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |