År 2005 den 2. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste
(sikkerhetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 21 første ledd bokstav
k skal lyde:
Nåværende bokstav k blir ny bokstav
l.
§ 21 tredje ledd andre og tredje punktum
skal lyde:
Klareringsmyndigheten skal påse at klareringssaken
er så godt opplyst som mulig før avgjørelse
fattes. Sikkerhetssamtale skal gjennomføres der dette ikke anses
som åpenbart unødvendig.
§ 21 nytt femte ledd skal lyde:
I særlige tilfeller kan det settes vilkår
for sikkerhetsklarering.
§ 22 første ledd skal lyde:
En utenlandsk statsborger kan gis sikkerhetsklarering
etter en vurdering av hjemlandets sikkerhetsmessige betydning og
vedkommendes tilknytning til hjemlandet og Norge.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Begrunnelse og underretning
Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder
ikke for avgjørelser om sikkerhetsklarering eller autorisasjon.
Den som har vært vurdert sikkerhetsklarert, har rett
til å bli gjort kjent med resultatet. Ved negativ
avgjørelse skal vedkommende uoppfordret underrettes om
resultatet og opplyses om klageadgangen.
Begrunnelse for en avgjørelse skal gis
samtidig med underretningen om utfallet av klareringssaken. Vedkommende
har ikke krav på begrunnelse i den utstrekning begrunnelse
ikke kan gis uten å røpe opplysninger som
a.er av betydning
for Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede
makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser,
b.er av betydning for kildevern,
c.det av hensyn til vedkommendes
helse eller hans forhold til personer som står denne nær,
må anses utilrådelig at vedkommende får
kjennskap til,
d.angår tekniske innretninger,
produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og
forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art
at andre kan utnytte dem i sin næringsvirksomhet.
Klareringsmyndigheten skal i tillegg utarbeide
en intern samtidig begrunnelse hvor alle relevante forhold inngår,
herunder forhold som nevnt i tredje ledd.
Ny § 25 a skal lyde:
§ 25 a. Innsyn
Etter at avgjørelse om sikkerhetsklarering
er fattet, har den som har vært vurdert sikkerhetsklarert
rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.
Vedkommende har etter samme tidspunkt rett til å se audiovisuelt
opptak av egen sikkerhetssamtale.
Vedkommende har ikke krav på innsyn i
de deler av et dokument som inneholder opplysninger som nevnt i § 25
tredje ledd. Vedkommende har heller ikke krav på innsyn
i et dokument som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen
ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen, med unntak av faktiske
opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.
På anmodning skal den som har krav på innsyn gis
kopi av dokumentet. Gjennomsyn av audiovisuelt opptak av sikkerhetssamtale
skjer ved oppmøte hos klareringsmyndigheten.
Ny § 25 b skal lyde:
§ 25 b. Oversendelse av sak til særskilt
oppnevnt
advokat
Forsvarsdepartementet oppnevner en gruppe advokater
som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Disse
skal benyttes i de tilfeller som er nevnt i andre ledd.
Der begrunnelse ikke gis, jf. § 25 tredje
ledd, og klagefristen ikke er løpt ut, skal klareringsmyndigheten
på begjæring av den som er vurdert sikkerhetsklarert,
gjøre sakens dokumenter tilgjengelig for en advokat som
er oppnevnt for dette formålet. Det samme gjelder avslag
på begjæring om innsyn, jf. § 25 a andre
ledd første punktum. Vedkommende må ha utprøvd
klageadgangen vedrørende nektet begrunnelse eller avslag
på begjæring om innsyn, jf. § 25 c andre ledd,
før denne retten til bruk av advokat inntrer.
Advokaten skal ha tilgang til sakens faktiske
opplysninger og den begrunnelse som er ukjent for den som har vært
vurdert sikkerhetsklarert. Dokument som er utarbeidet for den interne
saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen,
jf. § 25 a andre ledd siste punktum, skal ikke gis advokaten.
Advokaten skal gi den som er vurdert sikkerhetsklarert
råd om hvorvidt vedkommende bør klage.
Ny § 25 c skal lyde:
§ 25 c. Klage
Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder
tilsvarende i klareringssaker om ikke annet følger av denne
lov eller forskrift om personellsikkerhet.
Negativ avgjørelse om sikkerhetsklarering,
herunder vilkår og når klareringssaken tidligst
kan tas opp på nytt, kan påklages av den avgjørelsen
retter seg mot. Det samme gjelder nektet begrunnelse og avslag på begjæring
om innsyn.
Klage på avgjørelse om sikkerhetsklarering
sendes vedkommende klareringsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
er klageinstans. Departementet er klageinstans for klareringsavgjørelser
truffet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i første instans.
Fristen for å klage er tre uker fra den
dag underretningen om avgjørelsen, manglende begrunnelse
eller avslag på begjæring om innsyn har kommet
frem til vedkommende. Dersom det klages på nektet begrunnelse
eller avslag på begjæring om innsyn, avbrytes
klagefristen. Ny klagefrist løper fra det tidspunkt underretning
om begrunnelse eller innsyn er kommet frem til vedkommende eller
på annen måte er gjort kjent med den. I saker
der advokat har gjennomgått saken, løper ny klagefrist
fra den dag rådet fra advokaten har kommet frem til vedkommende.
Lova gjeld frå den tida
Kongen bestemmer.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |