År 2005 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres
følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om barneverntjenester (barnevernloven)
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
Kommunen skal ha internkontroll for å sikre
at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt
i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre
rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll.
Nåværende annet til sjette ledd blir
tredje til syvende ledd.
§ 2-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Statlig regional myndighet skal ha internkontroll for å sikre
at oppgavene utføres i samsvar med krav fastsatt i lov
eller i medhold av lov. Statlig regional myndighet må kunne
gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
internkontroll.
Nåværende tredje til syvende ledd blir
fjerde til åttende ledd.
I kapittel 3 skal overskriften lyde:
Kapittel 3. Kommunens og barneverntjenestens
generelle oppgaver.
Ny § 3-4 skal lyde:
§ 3-4. Botiltak for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere.
Ved bosetting av enslige mindreårige
som har framsatt søknad om asyl eller som har fått
opphold på grunnlag av slik søknad, skal kommunen
foreta en vurdering av den enkeltes behov og på denne bakgrunn
tilby egnet botiltak. Kongen kan gi forskrift om kommunens oppgaver
knyttet til bosetting.
Dersom kommunen i forbindelse med vurderingen etter
første ledd finner rimelig grunn til å anta at
det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel
4, skal barneverntjenesten undersøke forholdet, jf. § 4-3.
§ 4-4 annet ledd første punktum
skal lyde:
Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn
av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov
for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak
for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt,
ved å sørge for at barnet får plass i
barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak
i hjemmet eller andre foreldrestøttende tiltak.
§ 4-4 femte ledd første punktum
skal lyde:
Når vilkårene i annet ledd er til stede,
og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak,
kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon
eller i senter for foreldre og barn.
§ 4-16 skal lyde:
Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen
til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for,
og likeledes utviklingen til deres foreldre. Barneverntjenesten
skal kort tid etter en omsorgsovertakelse kontakte foreldrene med
tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker
det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle
kontakt med øvrige hjelpeinstanser.
§ 4-20 tredje ledd skal lyde:
Samtykke kan gis dersom
a) det må regnes som sannsynlig at foreldrene
varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har
fått slik tilknytning til mennesker og miljø der
det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige
problemer for barnet om det blir flyttet og
b) adopsjon vil være til barnets beste og
c) adoptivsøkerne har vært fosterforeldre
for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som
sitt eget og
d)vilkårene for å innvilge
adopsjon etter adopsjonsloven er til stede.
§ 4-20 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når fylkesnemnda gir samtykke til adopsjon
skal departementet utstede adopsjonsbevillingen.
§ 6-4 annet ledd skal lyde:
Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder
av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste
når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet
i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt,
jf. §§ 4-10, 4-11 og 4-12, eller når
et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24.
Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private
som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter
pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen
av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Etter
pålegg fra disse organer plikter offentlige myndigheter
i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøre etter §§ 4-19,
4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er
nødvendige for å kunne vurdere om en flytting
tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne
føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt
i §§ 4-10, 4-11 eller 4-12.
§ 6-10 femte ledd skal lyde:
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt,
ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 193,
194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 og
204 første ledd bokstav d og f.
§ 7-1 bokstav i skal lyde:
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2. Foreldres underholdsplikt.
Når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av
et vedtak etter loven, kan kommunen kreve at foreldrene skal betale
oppfostringsbidrag fra måneden etter at plasseringen
ble iverksatt og til og med den måneden plasseringen opphører.
Oppfostringsbidrag kan bare kreves dersom dette anses rimelig ut
fra foreldrenes økonomiske situasjon.
Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter
første ledd, sendes til trygdekontoret. Trygdekontoret
er bidragsfogd etter bestemmelsen, og avgjør kravet og
fastsetter beløpet. Den bidragspliktige kan sette fram
krav overfor bidragsfogden om å få endret bidraget
eller ettergitt bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller endres
med virkning fra inntil tre måneder før kravet
ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller bort
fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen.
Barneverntjenesten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden
de opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til
fylkestrygdekontoret.
Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av Trygdeetatens
innkrevingssentral etter bidragsinnkrevingsloven. Bidraget skal
innbetales til kommunen.
Departementet kan gi forskrifter om bidrag etter denne
bestemmelsen.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5. Statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve
refusjon fra kommunen.
Den kommune som har søkt om inntak for et barn i
institusjon, skal yte delvis refusjon av oppholdsutgifter til statlig
regional barnevernmyndighet etter satser fastsatt av departementet.
Det kan også fastsettes satser for kommunal refusjon ved
inntak i institusjon med tilknyttet spesialisttjeneste etter denne
loven. Departementet kan gi forskrifter om refusjonsordningen.
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 9-2 skal lyde:
§ 9-2. Fylkesnemndas sammensetning.
Hver fylkesnemnd skal bestå av
a) en eller flereledere med
juridisk utdanning og erfaring,
b) et utvalg av sakkyndige, og
c) et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme
at utvalget skal deles i underutvalg som dekker ulike deler av fylkesnemndas
geografiske virkeområde.
Departementet oppnevner utvalg som nevnt
i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder
for fire år om gangen. Medlemmer til utvalg
som nevnt i første ledd bokstav c, skal tas fra
utvalget for meddommere som velges i henhold til lov om domstolene 64.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som
skal stilles til medlemmene av utvalg som nevnt i første
ledd bokstav b og c.
Departementet kan bestemme at flere
fylker skal ha felles nemnd.
Ny § 9-10a skal lyde:
§ 9-10a. Overprøving av fylkesnemndas
vedtak etter lov om barneverntjenester.
Nemndas vedtak etter lov om barneverntjenester kan
bringes inn for tingretten av den private part eller kommunen. Kommunen
er part i saken. Lov om barneverntjenester § 6-3 annet
ledd gjelder tilsvarende for et barns rett til å reise
søksmål.
Anke over tingrettens dom kan ikke fremmes uten lagmannsrettens
samtykke. Samtykke kan bare gis når
a) anken gjelder spørsmål
som har betydning utenfor den foreliggende sak,
b) det er grunn til å behandle saken på ny
fordi det er framkommet nye opplysninger,
c) det er vesentlige svakheter ved tingrettens
avgjørelse eller saksbehandling, eller
d) dommen går ut på tvang som
ikke er vedtatt av fylkesnemnda.
Tingretten og lagmannsretten settes med to meddommere,
hvorav en lek og en fagkyndig. I særlige tilfeller kan
tingretten settes med to fagdommere og tre meddommere, hvorav en
eller to skal være fagkyndige.
§ 9-10 tredje, femte og sjette ledd gjelder
tilsvarende.
I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon gjøres følgende
endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Departementet skal utstede adopsjonsbevillingen uten å prøve
om vilkårene i loven er til stede, når fylkesnemnda
for sosiale saker har fattet vedtak etter barnevernloven § 4-20
annet og tredje ledd, og vedtaket er endelig.
Nåværende annet ledd blir tredje
ledd.
I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 7-6 skal lyde:
§ 7-6. Smittevernnemndas sammensetning
Smittevernnemnda settes sammen etter reglene i sosialtjenesteloven § 9-2.
Før det blir oppnevnt utvalg, jf. første
ledd, skal det innhentes forslag fra fylkesmannen og de
regionale helseforetakene.
Smittevernemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt
i samsvar med bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 5.
§ 7-7 oppheves.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-43 første ledd bokstav
h skal lyde:
Loven trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |