År 2006 den 7. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Formål
Formålet med loven er å legge til rette
for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes
og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet
anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven
og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids-
og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket
med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og
fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.
§ 2 Arbeids- og velferdsforvaltningen
Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids-
og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår
i de felles lokale kontorene, se § 13.
§ 3 Arbeids- og velferdsetaten
Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetatens
virksomhet. Arbeids- og velferdsdirektøren har den daglige
ledelsen av direktoratet.
Etaten skal være representert på de stedene
som direktoratet bestemmer, likevel slik at representasjonen på lokalt
nivå skal være i samsvar med § 13, jf. § 14.
Direktoratet er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven § 2
nr. 4 og for tilrettelegging og gjennomføring av internkontrollsystemet
etter personopplysningsloven §§ 13 og 14 i forhold
til etaten. Departementet kan gi forskrift som nærmere
regulerer behandlingsansvaret i arbeids- og velferdsforvaltningen.
§ 4 Arbeids- og velferdsetatens hovedoppgaver
Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen
av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken.
Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven
og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og sikre rett ytelse
til den enkelte. Etaten har ansvaret for å følge
opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger.
Etaten skal stimulere den enkelte stønadsmottakeren
til arbeidsaktivitet der dette er mulig, og gi råd og veiledning
til arbeidsgivere og arbeidstakere for å hindre sykefravær
og utstøting fra arbeidslivet. Etaten skal videre bistå arbeidssøkere
med å få jobb, bistå arbeidsgivere med å skaffe
arbeidskraft, forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet
og innhente informasjon om arbeidsmarkedet.
Etaten driver vederlagsfri arbeidsformidling.
Departementet kan pålegge etaten andre oppgaver enn
dem som følger av denne paragrafen.
Departementet kan gi forskrift som i særlige tilfeller
overfører ansvaret for arbeidsmarkedstiltak til enkelte
kommuner. I slike tilfeller gjelder bestemmelsene i loven om etaten
tilsvarende for kommunen. Departementet kan i forskriften fastsette
nærmere regler om organisering, styring og forholdet mellom
statlig og kommunalt ansvar i slike tilfeller.
§ 5 Delegering av myndighet
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan delegere sin myndighet
til underliggende organer i Arbeids- og velferdsetaten.
§ 6 Brukermedvirkning
Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at representanter
for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse
med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens
tjenester.
§ 7 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids-
og velferdsetaten etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13
til 13 e. Taushetsplikten gjelder også fødested,
fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand,
yrke, bosted og arbeidssted. Dette er ikke til hinder for at opplysninger
om en person brukes ved formidling av arbeid eller ved gjennomføring
av arbeidsmarkedstiltak.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13
b første ledd nr. 5 og 6, kan bare gis når det
er nødvendig for å fremme etatens oppgaver eller
for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade
på noens helse. En brukerkontakt som nevnt i folketrygdloven § 15-12
femte ledd, kan uten hinder av taushetsplikten få oppgitt
navn og adresse på enslige forsørgere som mottar
overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde.
Departementet kan bestemme at opplysninger kan utleveres
til offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikten når
det er godtgjort at opplysningene er nødvendige for at
disse myndighetene skal kunne løse pålagte offentlige
oppgaver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om etnisitet,
politisk eller religiøs oppfatning, helseforhold, misbruk
av rusmidler eller seksuelle forhold.
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til
hinder for utveksling av informasjon som forutsatt i lov 6. juni
1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret eller annen utlevering av opplysninger
til forvaltningsorganer som har hjemmel til å kreve opplysninger
uten hinder av taushetsplikt.
§ 8 Gjensidig bistand mellom Arbeids- og
velferdsetaten og sosialtjenesten
Arbeids- og velferdsetaten skal gi sosialtjenesten bistand
i saker som gjelder den enkelte brukeren.
Etaten skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold
som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side,
og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike
forhold. Opplysninger kan bare gis etter samtykke fra brukeren eller
med hjemmel i lov.
Opplysninger om stønadssaker, ytelsessaker og arbeidsforhold
kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for etatens
rett og plikt til å gi opplysninger til kommunen til bruk
i saker om introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.
Sosialtjenesten plikter å gi opplysninger og bistand
og avgi uttalelser til etaten uten hinder av taushetsplikt, jf.
arbeidsmarkedsloven § 19 og folketrygdloven § 21-5.
§ 9 Statens partsstilling
Arbeids- og velferdsdirektoratet opptrer på vegne av
staten i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg
fra vedtak etter de lovene som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten.
Det samme gjelder i øvrige søksmål som
er knyttet til etatens virksomhet. Departementet kan opptre på vegne
av staten i enkeltsaker.
Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, eller det
organet i etaten som direktoratet bestemmer, opptrer på vegne
av staten ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig
inndriving og sikring av krav som skriver seg fra etatens virksomhet,
samt forhandlinger etter gjeldsordningsloven.
§ 10 Beredskap i Arbeids-
og velferdsetaten
Arbeids- og velferdsdirektoratet skal påse at
det utarbeides beredskapsplaner for å sikre virksomheten i
etaten ved krise i fred eller krig. Planene skal inneholde krav
til opprettholdelse av driftssikkerhet for behandling av krav om
ytelser og for utbetaling, til lagring av materiell og utstyr, og
til øvelser og opplæring av personell.
Direktoratet har ansvaret for å samordne tiltak
etter første ledd med berørte organer for å sikre
behandling og utbetaling av ytelser som utbetales gjennom Arbeids-
og velferdsetaten.
Direktoratet skal sikre arbeidskraftbehovet til samfunnsviktige
virksomheter ved krise i fred eller krig, samt opprettholde systemer
for kartlegging av samfunnsmessige bedrifter og deres behov.
Direktoratet skal påse at avtaler med leverandører av
varer og tjenester inneholder krav til leveringsdyktighet og informasjonssikkerhet
ved krise i freds- og krigstid.
§ 11 Beordring ved
krise i freds- og krigstid
I situasjoner som nevnt i folketrygdloven § 25-17 første
og annet ledd, jf. femte ledd, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet
pålegge ansatte i Arbeids- og velferdsetaten å utføre
arbeid ved andre organer i etaten.
Pålegg om å gjøre tjeneste i
helse- og sosialtjenesten etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig
og sosial beredskap § 4-1 kan også omfatte ansatte
i etaten.
§ 12 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om Arbeids- og velferdsetatens
organer og deres virksomhet, herunder bestemmelser om egne utvalg,
råd og nemnder.
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene
i §§ 10 og 11.
§ 13 Felles lokale kontorer
Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles
lokale kontorer som dekker alle kommuner.
Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens
oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5. Etaten og kommunen
kan avtale at også andre av kommunens tjenester skal inngå i
kontoret.
Kontoret skal så langt det er mulig og rimelig
utformes ut fra prinsippet om universell utforming.
§ 14 Samarbeid og oppgavedeling
Kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten
og kommunen. Avtalen skal inneholde bestemmelser om lokalisering
og utforming, organisering og drift av kontoret, hvilke kommunale
tjenester som skal inngå i kontoret, og hvordan kontoret
skal samhandle med representanter for kontorets brukere og kommunens øvrige
tjenestetilbud.
Avtalen kan inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver
på hverandres myndighetsområder. Departementet
gir forskrift om rammene for slike bestemmelser.
Hvis kommunen delegerer sin myndighet til et interkommunalt
organ eller en vertskommune, kan avtalen inngås med dette
organet eller vertskommunen.
Departementet kan gi forskrift om løsning av tvister
mellom etaten og kommunene.
§ 15 Samarbeid med
brukeren og individuell plan
Enhver som henvender seg til kontoret, har rett til informasjon
om arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og ytelser.
Kontoret skal tidligst mulig avklare brukerens helhetlige
behov. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes
i samarbeid med brukeren.
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester,
har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen
skal utformes i samarbeid med brukeren. Kontoret skal samarbeide
med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig
tilbud for den det gjelder.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser
om hvem retten til individuell plan gjelder for og om planens innhold.
§ 16 Behandling av personopplysninger ved
det
felles lokale kontoret
Taushetsplikt etter denne loven eller etter sosialtjenesteloven
er ikke til hinder for at opplysninger er tilgjengelig for andre
ansatte innen kontoret i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig
arbeids- og arkivordning, blant annet til bruk ved veiledning i andre
saker.
§ 17 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
§ 18 Overgangsbestemmelser
Inntil Arbeids- og velferdsetaten har inngått
avtale med den enkelte kommunen etter §§ 13 og
14 og felles lokale kontorer er etablert, gjelder bestemmelsene
i loven her, inkludert de endringene i arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven
og andre lover som følger av § 19, bare så langt
de passer.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere overgangsregler.
Det kan herunder bestemmes at Statens innkrevingssentral skal foreta
innkrevingen av feilutbetalte ytelser etter arbeidsmarkedsloven
og etter folketrygdloven kapitlene 4 og 11 og opptre på statens vegne
ved innkrevingen i samsvar med tidligere §§ 23 og
24 i arbeidsmarkedsloven.
§ 19 Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft oppheves lov 17. juni
2005 nr. 61 om interimsorganisering av ny arbeids- og velferdsetat.
Fra samme tid gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 1 annet ledd annet punktum, § 2 annet,
tredje og femte ledd og § 35 nr. 1 annet ledd annet punktum.
§ 3 nr. 3 tredje ledd første punktum skal
lyde:
Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til
person under 18 år.
§ 8 annet punktum skal lyde:
Det kan også ytes bidrag
til vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler.
§ 9 første punktum skal lyde:
Invaliden kan tilstås bidrag
til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv,
når det antas at invaliden kan få varig nytte
av dette og han selv ikke har midler til å bekoste det.
§ 13 sjette ledd annet punktum skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan det
tilstås hel eller delvis pensjon selv om ekteskapet
ikke har vart i fem år.
§ 13 åttende og niende ledd skal
lyde:
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst
ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold
det rimelig, kan hun tilstås pensjon
med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene
i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være
sikret gjennom seinere ekteskap.
I særlige tilfelle kandet ytes
enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden
inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.
§ 20 første og annet ledd skal
lyde:
Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- og
velferdsetaten.
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og
velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende
organer.
§ 23 tredje og fjerde punktum skal lyde:
Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør
kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten. Når
det finnes rimelig, kan detgjøres unntak
fra denne regel.
§ 25 første punktum skal lyde:
Det kan bestemmes at barnepensjoner
og barnetillegg skal utbetales til den som har omsorgen for barnet.
§ 26 skal lyde:
Rett til pensjoner eller andre ytelser
etter denne lov faller bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids-
og velferdsetaten innen tre år etter at skaden
er inntruffet.
Det kan ses bort fra denne fristen når
særlige grunner foreligger.
§ 27 første punktum skal lyde:
Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan
settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Arbeids-
og velferdsetaten finner det overveiende sannsynlig at
vilkårene for pensjon er til stede.
§ 30 nr. 2 skal lyde:
§ 31 oppheves.
2. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for
hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende
endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 1 nr. 1 annet ledd, nr. 2 annet og tredje ledd og
nr. 3.
§ 3 Gruppe 2 skal lyde:
Gruppe 2.
Fiskere og andre sivilpersoner i yrke eller bedrift som antaså ha vært
særlig utsatt for krigsulykker.
§ 6 nr. 2 første punktum skal lyde:
§ 10 første ledd annet punktum
skal lyde:
Det kan også ytes bidrag
til vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler.
§ 14 første punktum skal lyde:
Invaliden kan tilstås bidrag
til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv,
når det antas at invaliden kan få varig nytte
av dette og han selv ikke har midler til å bekoste det.
§ 17 nr. 3 første til femte ledd
skal lyde:
Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke hvis
ekteskapet er inngått etter at avdøde ble skadet, og
ekteskapet ikke har vart i minst fem år. Når særlige grunner
taler for det, kan det tilstås hel eller
delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem år.
Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst
ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold
det rimelig, kan hun tilstås pensjon
med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene
i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være
sikret gjennom seinere ekteskap.
Bestemmelsene gjelder tilsvarende for enkemannspensjon.
I særlige tilfelle kan det ytes
enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden
inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.
§ 28 skal lyde:
Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- og
velferdsetaten.
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og
velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende
organer.
§ 31 tredje og fjerde punktum skal lyde:
Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør
kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten. Når
det finnes rimelig, kan det gjøres unntak
fra denne regel.
§ 34 første ledd første
punktum skal lyde:
Det kan bestemmes at barnepensjoner
og barnetillegg skal utbetales til den som har omsorgen for barnet.
§ 35 skal lyde:
Krav på pensjoner eller andre ytelser etter denne lov
må snarest mulig meldes til Arbeids- og velferdsetaten på vedkommendes
bosted med nødvendig legeerklæring.
Arbeids- og velferdsetaten kan nekte
ytelser etter kapitel II dersom krav ikke er fremsatt uten ugrunnet opphold.
Rett til pensjoner og andre ytelser
etter kapitel III og IV faller bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids-
og velferdsetaten innen tre år etter at skaden
er inntruffet.
Det kan ses bort fra denne fristen når
særlige grunner foreligger.
§ 36 første punktum skal lyde:
Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan
settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Arbeids-
og velferdsetaten finner det overveiende sannsynlig at
vilkårene for pensjon er til stede.
§ 39 nr. 2 skal lyde:
2. Arbeids- og velferdsetaten kan,
når det finnes nødvendig for avgjørelsen
av en sak etter denne lov, la innhente forklaringer gjennom bevisopptakelse
etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål
eller ved politiet.
§ 40 oppheves.
3. I lov 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbeidere
ved norske bedrifter på Svalbard § 5 skal betegnelsen
"Rikstrygdeverket" endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet"
og "Sosialdepartementet" endres til "departementet".
4. I midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover
av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner og 2) Krigspensjonering for militærpersoner
skal III nr. 3 lyde:
5. I lov 26. november 1954 nr. 3 om lov om stønad ved
krigsskade på person gjøres følgende
endringer:
I § 4 Gruppe 2 skal betegnelsen "Rikstrygdeverket" endres
til "Arbeids- og velferdsetaten".
§ 5 skal lyde:
§ 5 Administrative organer
Stønadsordningen administreres av Arbeids-
og velferdsetaten.
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og
velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende
organer.
§ 6 oppheves.
§ 11 nr. 3 første punktum skal lyde:
Når det finnes rimelig, kan
det også tilstås pensjon til
den som ennå ikke har fylt 18 år.
§ 12 nr. 2 skal lyde:
§ 15 annet punktum skal lyde:
Vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler ytes etter
Arbeids- og velferdsetatens skjønn.
§ 16 første ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan
med samtykke av departementet yte stønad til utdannelse,
yrkesopplæring eller hjelp til erverv, hvis det må antas
at dette vil være til varig nytte for den som helt eller
delvis har tapt ervervsevnen og han selv ikke har midler til å dekke
utgiftene.
§ 19 nr. 3 innledningen skal lyde:
§ 19 nr. 5 annet punktum skal lyde:
Når særlige grunner taler for
det, kan det likevel tilstås hel eller delvis
pensjon i slikt tilfelle.
§ 20 nr. 2 og 3 skal lyde:
2. Blir hun på ny enke eller blir det nye
ekteskap oppløst ved skilsmisse, kan hun, hvis
hennes økonomiske forhold gjør det rimelig, tilstås
pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter denne
lovs regler og underhold eller pensjon som hun måtte være
sikret gjennom senere ekteskap.
3. Er det i medhold av § 19, punkt 7 tilstått
pensjon til enkemann, får foranstående regler
tilsvarende anvendelse.
§ 22 nr. 5 tredje punktum skal lyde:
For barn over 18 år avgjør Arbeids-
og velferdsetaten hvor lenge pensjonen skal
løpe.
§ 23 skal lyde:
§ 23 Forlengelse av pensjonen
Det kan bestemmes at barnepensjon skal
løpe ut over barnets 18. år, hvis det finnes
rimelig av omsyn til barnets utdannelse.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Bopel i utlandet
Den som har bopel i utlandet har ikke rett til stønad.
Er han norsk statsborger, og bosetter han seg senere her i riket,
har han rett til stønad fra og med den dag han gjør
kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten.
Når det finnes rimelig, kan Arbeids-
og velferdsdirektoratet med samtykke av departementet
gjøre unntak fra regelen i første ledd første
punktum.
§ 31 første ledd skal lyde:
Stønad kan helt eller delvis inndras for
den som soner frihetsstraff eller lignende i mer enn 30 dager.
§ 32 skal lyde:
§ 32 Uriktige opplysninger
Krav om stønad etter denne lov kan avslås
eller stønaden kan helt eller delvis inndras eller holdes
tilbake, hvis den som har krav på den forsettlig
eller grovt uaktsomt gir uriktige opplysninger, fortier vesentlige
omstendigheter eller unnlater å etterkomme pålegg
om noe som har betydning for saken.
§ 33 skal lyde:
§ 33 Melding
1. Krav om stønad må snarest mulig
meldes til Arbeids- og velferdsetaten på stedet.
2. Stønad under sykdom, jf. kapittel 3,
kan nektes hvis krav ikke er framsatt uten ugrunnet opphold.
3. Retten til stønad faller bort hvis krav ikke
er reist innen tre år etter at skaden eller sykdommen oppsto. Det
kan ses bort fra denne bestemmelse hvis særlige
grunner foreligger.
§ 34 skal lyde:
§ 34 Arbeids- og velferdsetatens vedtak
Så snart Arbeids- og velferdsetaten har
fått de nødvendige opplysninger skal den
fatte vedtak om utbetaling av stønad og på betryggende
måte gi underretning om resultatet. Avgjørelsen
skal kort grunngis.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Betaling av stønad
Faller pensjonen bort i løpet av måneden
eller kvartalet, plikter ikke den som har fått for meget
utbetalt, å tilbakebetale dette.
Overgangsstønad etter § 19, punkt 2,
betales i slike terminer og på den måten som Arbeids-
og velferdsetaten bestemmer.
Sykepenger betales etterskuddsvis ukentlig eller hver fjortende
dag. Gravferdshjelp betales så snart råd er etter
dødsfallet.
2. Arbeids- og velferdsetaten kan
bestemme at barnepensjon og forsørgingstillegg for barn
skal betales til dem som har omsorgen for barnet uten omsyn til
om dette er den berettigede. Også ellers kan det, når
særlige grunner foreligger, bestemmes at
stønad betales til en annen enn den berettigede.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Bistand fra myndigheter
Taushetsplikt kan ikke påberopes med mindre det gjelder
omsyn til rikets sikkerhet.
§ 38 oppheves.
6. I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
gjøres følgende endringer:
§ 2 nr. 2 annet punktum skal lyde:
Krav settes fram overfor trygdens organer straks vilkårene
for trygdeplikt foreligger.
§ 3 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Krav herom og innbetaling av medlemspremie må skje
til trygdens organer innen tre måneder
etter utløpet av kalenderåret.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 22 første punktum, § 24
nr. 1, § 30 nr. 2 første punktum og § 33
nr. 2 første og annet ledd.
7. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres
følgende endringer:
§ 2 nr. 1 bokstav e annet og tredje punktum skal lyde:
Arbeidstakeren har likevel rett til sykehusbehandling etter
denne lov, såfremt slik behandling ikke skjer for folketrygdens regning.
Likeledes har rederen rett til å få godtgjort
av Arbeids- og velferdsetaten utlegg til
begravelse etter reglene i folketrygdloven dersom han
etter sjømannslovens § 30, jfr. § 7,
har måttet bekoste begravelsen.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 3 tredje ledd, § 4 nr. 5 og § 5
nr. 2.
§ 4 nr. 4 første ledd første
og annet punktum skal lyde:
En kommunes vedtak om å nekte noen tatt opp eller
strøket i manntallet kan vedkommende klage inn for Arbeids-
og velferdsdirektoratet.Direktoratet kan av
eget tiltak eller etter henvendelse fra et underliggende
organ omgjøre et slikt vedtak.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Administrasjon
Trygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten.
Utgiftene til trygdens administrasjon utredes av statskassen
med refusjon av folketrygdens midler.
§ 8 oppheves.
§ 12 nr. 4 fjerde punktum skal lyde:
Dersom særlige grunner taler for det, kan det
gis hel eller delvis uførepensjon fra et tidligere
tidspunkt.
§ 15 annet ledd skal lyde:
Utløsningsbeløpet kan betales i en sum
eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i
det enkelte tilfelle.
§ 17 første ledd første
punktum skal lyde:
Den skadede kan tilstås bidrag
til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv.
§ 19 nr. 3 innledningen skal lyde:
§ 19 nr. 5 annet punktum skal lyde:
I slike tilfeller kan det tilstås
hel eller delvis pensjon dersom særlige grunner
taler for det.
§ 19 nr. 6 første ledd annet punktum
skal lyde:
Det kan tilstås delvis pensjon
eller i særlige tilfeller hel pensjon
til enkemann som ved hustruens død var delvis ervervsufør
og var avhengig av underhold fra hustruen.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst
ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold
det rimelig, kan hun tilstås pensjon
med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene
i denne lov og underhold eller pensjon som hun måtte være
sikret gjennom senere ekteskap.
§ 22 nr. 2 skal lyde:
2. Det kan tilstås barnepensjon
også etter barnets 18. år, men ikke utover den
måned da det fyller 21 år, dersom det finnes
rimelig av omsyn til barnets utdannelse. Det samme gjelder
når den trygdede dør etter at barnet er fylt 18 år.
§ 32 skal lyde:
§ 32 Melding av virksomhet
Arbeidsgiveren skal straks hans virksomhet begynner, gi
skriftlig melding om dette til det organ som Arbeids- og
velferdsdirektoratet bestemmer.
Skjer det i en virksomhet endringer som kan ha betydning
for trygdeplikten eller premieberegningen, skal innehaveren straks sende
melding om dette.
Ved påmønstring av mannskap og forelegg
av mannskapslister (jfr. lov om mønstring av arbeidstakere
på skip m.v. 18. juni 1971 § 2) plikter mønstringsmyndigheten å påse
at fartøyet er meldt til trygden. Er ikke dette gjort,
skal den straks varsle Arbeids- og velferdsetaten.
I § 33 nr. 2 skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet".
§ 34 skal lyde:
§ 34 Melding om skade
1. Blir en trygdet påført legemsskade
eller sykdom som kan medføre stønad etter denne
lov, skal arbeidsgiveren eller hans representant straks melde skaden
til Arbeids- og velferdsetaten. Skipsfører skal
dessuten ta inn i skipsjournalen en beskrivelse av skaden og de
nærmere omstendigheter ved den. Utskrift av journalen sendes
sammen med skademeldingen. Skademelding for utenlandsk sjømann
som ikke er medlem av folketrygden, sendes til det
organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
2. Har den trygdede ingen arbeidsgiver, skal han selv eller
hans pårørende melde skaden.
3. Arbeids- og velferdsetaten skal straks
gi det stedlige arbeidstilsyn melding om yrkesskader som vedrører
tilsynets arbeidsområde.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Arbeids- og velferdsdirektoratets vedtak
Så snart Arbeids- og velferdsdirektoratet har
fått de nødvendige opplysninger, avgjør
det om skaden gir rett til stønad etter denne lov og i
tilfelle dens størrelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan
helt eller delvis overlate sin avgjørelsesmyndighet til underliggende
organer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan omgjøre
underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et annet overordnet
organ i Arbeids- og velferdsetaten på de saksområdene
som hører inn under dette.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Utbetaling av pensjon
1. Pensjon utbetales etterskuddsvis for hver måned, eller
for hvert kvartal dersom Arbeids- og velferdsetaten bestemmer
det. Terminbeløp avrundes til nærmeste
hele krone. Overgangsstønad etter § 19 punkt 2,
utbetales i slike terminer som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.
2. Dersom retten til pensjon faller bort, løper
pensjonen ut måneden. Ved dødsfall løper
pensjonen ut måneden etter vedkommendes død.
3. Bor pensjonisten i utlandet, kan det bestemmes at løpende
pensjon skal utbetales i andre terminer enn nevnt foran, eller at
han istedenfor løpende pensjon skal få engangsstønad.
Departementet kan gi nærmere regler om slik engangsstønad.
4. Dersom særlige grunner foreligger, kan detbestemmes at
pensjonen helt eller delvis skal utbetales til en annen enn pensjonisten.
5. Barnepensjon utbetales til den som har omsorgen for barnet. Dersom
særlige grunner foreligger, kan det bestemmes at pensjonen
skal utbetales til en annen.
§ 36a første punktum skal lyde:
Er det grunn til å anta at arbeidsgiver, pensjonsordning
eller offentlig myndighet har grunnlag for å kreve refusjon
i ytelse etter loven her kan trygdens organer,
i den utstrekning Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer,
uten hinder av bestemmelsen i § 46 gjøre
vedkommende kjent med den skadedes rettigheter.
§ 39 skal lyde:
§ 39 Foreldelse
Krav på stønad etter denne lov faller
bort dersom det ikke er reist overfor Arbeids- og velferdsetaten innen
ett år etter at yrkesskaden eller døden er inntruffet.
Det kan ses bort fra denne frist dersom
særlige grunner foreligger. Stønad kan i tilfelle
bare ytes for tiden etter at krav herom er fremsatt.
§ 40 skal lyde:
De vedtak som Arbeids- og velferdsetaten treffer etter
denne lov, kan ankes inn for Trygderetten. Det samme
gjelder vedtak etter de lover som er nevnt i § 53.
§ 42 oppheves.
§ 44 skal lyde:
§ 44 Opplysningsplikt mv
1. Til bruk for avgjørelsen av saker etter
denne lov, er offentlig og kommunal myndighet pliktig til å gi Arbeids-
og velferdsetaten de opplysninger vedkommende i kraft
av sin stilling sitter inne med.
2. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan
kreve at arbeidstilsynet undersøker og gir uttalelse om
virksomhet som går inn under lov om arbeidervern.
§ 45 skal lyde:
§ 45 Rettslig forklaring
Arbeids- og velferdsetaten kan, dersom den finner det
nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov,
innhente forklaring gjennom bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten
for tvistemål.
§ 46 oppheves.
§ 53 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Når særlige forhold tilsier det, kan det istedenfor ascendentrente gis ascendentpensjon
etter bestemmelsene i § 23.
§ 53 nr. 5 skal lyde:
5. I saker som går inn under lovgivningen
som nevnt i punkt 1 a til c og hvor invaliditetsgraden er endelig
fastsatt, kan renten etter søknad fra
den skadede løsesut en gang
for alle med et beløp som svarer til kapitalverdien med
fradrag av 20 prosent. Dette gjelder dog ikke dersom uføregraden
etter punkt 3 b fastsettes til 30 prosent eller mer.
Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller
i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse
i det enkelte tilfelle.
8. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
gjøres følgende endringer:
§ 11 første og tredje ledd skal lyde:
Anke til Trygderetten over vedtak etter lovgivning som
hører under Arbeids- og velferdsdirektoratet skal settes
fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen,
med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet.
For øvrig skal anke settes fram for den institusjon som
saken hører under. Anken kan settes fram skriftlig eller
muntlig.
Det felles lokale kontoret eller vedkommende
annen institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette
den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part.
§ 12 skal lyde:
1. Dersom et vedtak kan påklages
etter folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15
eller etter bestemmelser i andre særlover, kan
saken bringes inn for Trygderetten først etter at klageadgangen er
nyttet.
2. Det organ som har truffet det påankede vedtaket, skal,
med de unntak som departementet bestemmer, være ankemotpart
ved behandlingen av anken i Trygderetten. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal
likevel være ankemotpart for vedtak truffet av det
felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen etter
andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.
§ 23 tredje ledd første, annet
og tredje punktum skal lyde:
For såvidt søksmålet reises
mot offentlig myndighet skal det reises mot det forvaltningsorgan
som var ankemotpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom et
organ underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet var ankemotpart,
skal søksmålet rettes mot Arbeids- og
velferdsdirektoratet. Direktoratet skal
også anses som part i relasjon til bestemmelsen i annet
ledd.
§ 23 fjerde ledd oppheves. Nåværende
femte ledd blir fjerde ledd.
9. I lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til 1) lov om krigspensjonering
for militærpersoner av 13. desember 1946 og 2) lov om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner av 13. desember 1946
gjøres følgende endring:
§ 2 annet og tredje ledd skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan det
dispenseres fra kravet om seks måneders varighet
av tjenestetid eller fangenskap.
Var vedkommende ikke norsk statsborger under tjenesten
eller fangenskapet, kan han bare tilstås ytelser hvis Arbeids-
og velferdsdirektoratet bestemmer det. Vedtak etter foregående
punktum kan påklages til departementet.
10. I lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring
av arbeidstakere på skip m.v. § 4 første
ledd skal betegnelsen "arbeidskontor" endres til "felles lokale
kontorer i arbeids- og velferdsforvaltningen".
11. I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. § 10 første ledd annet punktum
skal betegnelsen "arbeidsformidlingen" endres til "Arbeids- og velferdsetaten".
12. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-13
nr. 4 annet punktum og § 6-16 bokstav c skal betegnelsen
"Trygdeetatens innkrevingssentral" endres til "Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral".
13. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende
endringer:
§ 11 annet ledd nr. 7 skal lyde:
§ 11 annet ledd nr. 8 oppheves.
14. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)
gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "fylkestrygdekontoret"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 6 fjerde punktum, § 7
annet punktum, § 11 overskriften, § 11
første ledd første punktum, tredje ledd, fjerde
ledd første, annet, tredje og fjerde punktum, femte ledd
første punktum og sjette ledd og § 13
første og tredje ledd.
§ 4 annet ledd bokstav b skal lyde:
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Oppgåvene til Arbeids- og velferdsetaten i farskapssaker
I § 10 første ledd fjerde punktum skal betegnelsen "fylkestrygdekontoret"
endres til "det organ i Arbeids- og velferdsetaten som Arbeids-
og velferdsdirektoratet bestemmer".
§ 10 tredje ledd skal lyde:
Tilskotsfut er det organ i Arbeids- og velferdsetaten
som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Departementet kan
fastsetje noko anna.
§ 77 skal lyde:
Avgjerd om fostringstilskot til barn fastsett av tilskotsfuten
kan klagast inn for næraste overordna organ eller
det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
15. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 10 nr.
9 skal betegnelsen "Rikstrygdeverket" endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet".
16. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs
(konkursloven) skal § 85 første ledd nr. 9 lyde:
17. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) § 7-11 fjerde ledd fjerde punktum skal
betegnelsen "arbeidsformidlingen" endres til "Arbeids- og velferdsetaten".
18. I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
gjøres følgende endringer:
I § 3 nr. 2 tredje ledd skal betegnelsen "arbeidsmarkedsetaten"
endres til "Arbeids- og velferdsetaten".
§ 3a skal lyde:
§ 3a Meldeplikt til offentlig myndighet (Arbeids-
og velferdsetaten)
Før permittering skal arbeidsgiver gi melding
til offentlig myndighet (Arbeids- og velferdsetaten)
i henhold til arbeidsmarkedsloven § 8.
19. I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 45 første
ledd bokstav e skal betegnelsen "arbeidsformidlingen" endres til
"Arbeids- og velferdsetaten".
20. I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger
for avtalefestet pensjon gjøres følgende endringer:
I § 2 første ledd bokstav d annet
ledd skal betegnelsen "Rikstrygdeverket" endres til "Arbeids- og
velferdsdirektoratet".
§ 3 skal lyde:
§ 3 Administrasjon
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal administreres
av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt
gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, registrering
av pensjonister og liknende. Spørsmålet om en
arbeidstaker er omfattet av pensjonsavtalen skal likevel avgjøres
av administrativt organ etablert av avtalepartene. Dette organ -
eller eventuelt annet organ etablert av partene - skal også forvalte
pensjonsordningens midler. Det skal legges stor vekt på å sikre
en rask saksbehandling og en forsvarlig forvaltning av pensjonsordningens
midler.
Vedtak truffet av Arbeids- og velferdsetatenkan ankes
inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om
anke til Trygderetten.
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal ha en offentlig
oppnevnt tilsynsmann.
Utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres
av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid
med ankesakene.
21. I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Vedtak etter loven her treffes av bidragsfogden. Vedtak
kan påklages innen 6 uker til nærmeste
overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet
bestemmer.
§ 11 oppheves.
22. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 83
fjerde punktum lyde:
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede
organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
23. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. (sosialtjenesteloven) skal § 2-1 nytt fjerde ledd
lyde:
Kommunens myndighet etter denne lov kan etter reglene
i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller annen
kommune.
24. I lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for
offentlige tjenestemenn m.fl. skal § 4 lyde:
Pensjonsordningen skal administreres av Arbeids- og
velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse
og utbetaling av pensjoner. Spørsmålet om en arbeidstaker
er omfattet av pensjonsavtalen avgjøres av departementet.
Vedtak truffet av Arbeids- og velferdsetaten skal kunne
ankes inn for Trygderetten etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om
anke til Trygderetten.
25. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Aetat" endres
til "Arbeids- og velferdsetaten":
§ 4-8 første ledd, annet ledd annet
punktum og tredje ledd, § 4-9 første punktum, § 4-10
femte ledd, § 4-20 syvende ledd, § 4-28
første ledd første punktum og § 10-8
fjerde ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen
"arbeidskontoret" endres til "Arbeids- og velferdsetaten":
§ 4-20 første ledd bokstav e, § 11-7
annet ledd og § 11-16 tredje ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "arbeidsformidlingen"
endres til "Arbeids- og velferdsetaten":
§ 11-9 annet ledd bokstav c, § 15-6 fjerde
ledd tredje punktum, § 15-8 første ledd bokstav
c og annet ledd og § 15-11 første ledd bokstav
b og annet ledd.
I § 12-12 tredje ledd bokstav a skal betegnelsen "arbeidsmarkedsetaten"
endres til "Arbeids- og velferdsetaten".
I følgende bestemmelser skal betegnelsene "trygdeetaten"
og "trygdeetatens" erstattes med henholdsvis "Arbeids- og velferdsetaten"
og "Arbeids- og velferdsetatens":
§ 2-7 femte ledd første punktum, § 2-8
femte ledd første punktum, § 8-8 første
ledd, § 13-14 første ledd og fjerde ledd første
punktum, kapittel 24 innledningen annet strekpunkt, § 24-2
overskriften, første ledd, annet ledd første punktum
og tredje ledd, kapittel 25 innledningen niende strekpunkt, § 25-9
overskriften og bestemmelsen og § 25-17 første
ledd første punktum, annet ledd første og annet
punktum og fjerde ledd.
I § 22-3a første punktum skal betegnelsen
"Trygdeetatens innkrevingssentral" erstattes med "Arbeids- og
velferdsetatens innkrevingssentral".
I følgende bestemmelser skal betegnelsen
"Rikstrygdeverket" erstattes med "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 2-9 annet og tredje ledd, § 3-25
tredje ledd annet punktum, § 13-14 tredje ledd, § 21-6
tredje punktum, § 23-11, § 25-6 første
punktum, § 25-7 første punktum, § 25-12
tredje ledd og § 25-17 tredje ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsene
"trygdekontoret" og "trygdekontorets" endres til henholdsvis "Arbeids-
og velferdsetaten" og "Arbeids- og velferdsetatens":
§ 8-7 sjette ledd første og annet
punktum, sjuende ledd og åttende ledd første punktum, § 8-9
tredje ledd annet punktum, § 8-20 første ledd
tredje punktum, § 8-34 tredje ledd første
og annet punktum, § 8-36 annet ledd første
punktum, § 8-37 første ledd bokstav a, § 8-38
tredje ledd første og annet punktum, § 8-39 annet
ledd første punktum, § 9-6 fjerde ledd, femte ledd
annet punktum og sjette ledd annet punktum, § 10-3
tredje ledd annet punktum, § 10-8 annet ledd fjerde punktum
og sjette ledd tredje punktum, § 12-12 tredje
ledd bokstav b første punktum, § 12-16 første
ledd, § 14-21 annet ledd annet punktum, § 15-8 annet
ledd, § 25-1 første ledd tredje punktum, § 25-2 annet
ledd, § 25-4 første ledd første og annet
punktum og § 25-5 første ledd.
I følgende bestemmelser skal ordene "gjøre",
"gjøres" og "gjort" endres til heholdsvis "fatte", "fattes" og
"fattet":
§ 4-28 første ledd første
punktum, § 8-7 sjette ledd annet punktum, § 21-6
første og annet punktum, § 22-4 fjerde
ledd og § 22-14 annet ledd.
§ 2-14 tredje ledd bokstav b skal lyde:
§ 4-6 første ledd sjette strekpunkt
skal lyde:
§ 8-5 annet ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til sykepenger etter
denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos
Arbeids- og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsforhold
har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
§ 8-22 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelser om anke over sykepenger i arbeidsgiverperioden
finnes i § 21-13.
§ 11-7 første ledd skal lyde:
For å ha rett til attføringspenger og
attføringsstønad må medlemmet som hovedregel
melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten hver
fjortende dag (meldeperioden).
§ 13-2 tredje ledd skal lyde:
Et felles lokalt kontor i arbeids- og velferdsforvaltningen
kan bare godkjenne en skade eller sykdom som yrkesskade
i forhold til de særytelser som kontoret kan innvilge.
§ 13-11 første ledd første
punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak,
kurs eller lignende i regi av Arbeids- og velferdsetaten,
eller deltar i program i henhold til introduksjonsloven,
er yrkesskadedekket.
Kapittel 20 oppheves.
§ 21-2 skal lyde:
§ 21-2 Hvor kravet skal settes fram
Krav om ytelser etter denne loven skal settes
fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen
der vedkommende bor, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet
bestemmer noe annet.
§ 21-3 skal lyde:
§ 21-3 Medlemmets opplysningsplikt
En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger
og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids-
og velferdsetaten skal kunne vurdere om vedkommende har
rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om
endringer i forhold som kan være avgjørende for
om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere
ytelsens størrelse.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve
at den som mottar eller har mottatt en ytelse, gir de opplysninger og
leverer de dokumenter som er nødvendige for å kontrollere
ytelsens størrelse eller vilkårene for rett til ytelsen.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve
at den som krever eller mottar en ytelse, lar seg undersøke
eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom den finner
at det er nødvendig.
§ 21-4 skal lyde:
§ 21-4 Innhenting av opplysninger og uttalelser
Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende
ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter denne loven har Arbeids-
og velferdsetaten rett til å innhente nødvendige
opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester
for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver,
tidligere arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank, forsikringsselskap,
privat pensjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens lånekasse
for utdanning. De som blir pålagt å gi opplysninger,
plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens
regning, plikter etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten å gi
de erklæringer og uttalelser som er nødvendige
for at etaten skal kunne vurdere rettigheter
og plikter etter denne loven. Det samme gjelder andre særskilt
sakkyndige. I en legeerklæring om sykefravær plikter
legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng
med arbeidssituasjonen.
Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge
helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og
pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving
av klienter.
De som blir pålagt å gi opplysninger,
erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre
dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt.
Arbeids- og velferdsetaten har videre
rett til å innhente nødvendige opplysninger ved
bevisopptak etter reglene i tvistemålsloven, eller ved
politiet.
§ 21-5 skal lyde:
§ 21-5 Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten
og kommunale organer etter introduksjonsloven
Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer
etter introduksjonsloven plikter å innhente
opplysninger og gi uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten om
forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne
loven.
Departementet gir forskrifter om samarbeid mellom
Arbeids- og velferdsetaten og barnevernstjenesten, sosialtjenesten
og kommunale organer etter introduksjonsloven.
§ 21-9 oppheves.
§ 21-11 skal lyde:
§ 21-11 Vedtak etter loven
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og
velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende
organer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan omgjøre
underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et annet overordnet
organ i Arbeids- og velferdsetaten på de saksområdene
som hører inn under dette.
§ 21-12 skal lyde:
§ 21-12 Klage og anke i trygdesaker
Vedtak etter folketrygdloven kan påklages
til nærmeste overordnede organ eller til det organ som
Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Etter at denne klageadgangen
er benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn for Trygderetten
etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal kunne
bringes direkte inn for Trygderetten. Overprøving av en
sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen
i saken tilsier det.
Klage eller anke settes fram for det felles lokale kontoret
i arbeids- og velferdsforvaltningen der vedkommende bor, med mindre
Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. Ved klage
etter første ledd gjelder lov 16. desember 1966 nr. 9 om
anke til Trygderetten § 10, § 11 andre, tredje
og fjerde ledd, § 13 første ledd første
og andre punktum og § 14.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal unntas
fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages etter
reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede
organ eller til det organsom Arbeids- og velferdsdirektoratet
bestemmer.
Fristen for klage og anke er seks uker, også i
saker som nevnt i fjerde ledd.
Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn
for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage
og anke er nyttet fullt ut.
§ 21-12 A oppheves.
§ 21-13 skal lyde:
§ 21-13 Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden
En tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom
arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten om
rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8-19)
kan bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ankefristen er
tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket er mottatt.
Ankenemnda skal ha tre medlemmer, som oppnevnes
av departementet. Lederen av nemnda skal ha særlig innsikt
i trygderettslige spørsmål. Ett medlem oppnevnes
etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon og ett
medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge.
Ankenemndas vedtak kan ikke påklages til et overordnet
forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men kan bringes
inn for domstolene, som kan prøve om vedtaket er i samsvar
med loven.
§ 21-14 oppheves.
§ 21-15 skal lyde:
§ 21-15 Dagpenger under arbeidsløshet for
fiskere og fangstmenn
Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og fangstmenn
etter § 4-18 behandles av de organer og etter de regler
som departementet bestemmer.
Lovhjemlet taushetsplikt er ikke til hinder for nødvendig
utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Arbeids-
og velferdsetaten og de organer som er fastsatt med hjemmel
i første ledd.
§ 22-15 skal lyde:
§ 22-15 Tilbakebetaling etter feilaktig utbetaling
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven
i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil
utbetalt ytelse kan også kreves tilbakebetalt
dersom et medlem eller noen som har handlet på medlemmets
vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Arbeids- og
velferdsetaten eller annet organ som foretar utbetaling på etatens
vegne, og mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan
det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent
med at utbetalingen var feilaktig.
Dersom det etterbetales lønn eller erstatning
for lønn for tidsrom det allerede er utbetalt dagpenger under
arbeidsløshet for, kan det som er utbetalt for mye kreves
tilbakebetalt. Dersom ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4
og 11 utbetales som forskudd, kan det som er utbetalt for mye kreves
tilbakebetalt.
Et beløp som blir krevd tilbakebetalt etter
første eller tredje ledd, kan enten
dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller innkreves etter
bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er
tvangsgrunnlag for utlegg. Innkreving skjer gjennom Arbeids-
og velferdsetatens innkrevingssentral.
Dersom feilutbetalingen har medført høyere
utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan beløpet
som kreves tilbakebetalt reduseres med den merskatten
som skyldes feilutbetalingen.
Kapittel 25 innledningen syttende strekpunkt skal
lyde:
§ 25-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Meldingen skal sendes dit Arbeids- og velferdsdirektoratet
bestemmer.
§ 25-10 oppheves.
§ 25-10a oppheves.
§ 25-12 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 25-16 oppheves.
§ 25-17 nytt sjette ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter om gjennomføringen
av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 25-18 oppheves.
§ 25-19 oppheves.
26. I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) gjøres
følgende endringer:
§ 9 første ledd første punktum skal
lyde:
Kontantstøtte utbetales månedlig av det
organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
I § 11 første ledd tredje punktum
skal betegnelsen "trygdeetatens" endres til "Arbeids- og velferdsetatens".
§ 12 skal lyde:
§ 12 Støttemottakers opplysningsplikt
Støttemottaker plikter straks, og senest innen
14 dager, å underrette Arbeids- og velferdsetaten om
alle endringer som kan ha betydning for retten til kontantstøtte
og størrelsen på denne.
Støttemottaker skal straks, og senest innen 14
dager, sende melding om flytting til det organ som
har utbetalt støtten fram til flyttingen.
§ 13 innledningen skal lyde:
En søknad om kontantstøtte kan
avslås og en løpende kontantstøtte kan
stanses dersom:
§ 14 annet ledd skal lyde:
Med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer
noe annet, skal søknaden settes fram skriftlig for det
felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen på søkerens
bosted, eller søkerens oppholdssted dersom vedkommende
ikke har fast bosted. Har søkeren ikke fast bosted, settes
søknaden fram for det lokale kontoret på søkerens
oppholdssted. Det felles lokale kontoret som
søkeren henvender seg til, plikter å gi ham eller
henne nødvendig veiledning.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Hvem avgjør søknad om kontantstøtte
Søknad om kontantstøtte avgjøres
av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Avgjørelse
om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Opplysningsplikt
Søkeren plikter å gi de opplysninger
og levere de erklæringer og attester som er nødvendige
for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne
avgjøre om vedkommende har rett til kontantstøtte. Arbeids-
og velferdsetaten fører kontroll med de opplysninger
søkeren har gitt, jf. barnehageloven § 8.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene
i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-4, § 21-10 første
ledd og § 21-11 gjelder så langt de passer.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Administrasjon
Kontantstøtteordningen administreres
av Arbeids- og velferdsetaten.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Forholdet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene
Overføring av informasjon fra kommunale registre
til Arbeids- og velferdsetaten, jf. barnehageloven § 8,
skjer hver måned. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan
gi nærmere regler om dette.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Finansiering
Arbeids- og velferdsetatens utgifter
til utbetaling av kontantstøtten og til administrasjon
av kontantstøtteordningen dekkes av statskassen.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne
av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet
de nødvendige midler til rådighet for Arbeids-
og velferdsdirektoratet.
Arbeids- og velferdsetaten skal holde
kontantstøttens midler regnskapsmessig adskilt fra andre
midler som etaten har til rådighet.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller
den det gir fullmakt begjærer påtale.
27. I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
skal § 4A-3 femte ledd annet punktum lyde:
Personar som ikkje har rett til vidaregåande opplæring,
skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til
dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten.
28. I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 12 skal lyde:
§ 12 Utbetaling av barnetrygd
Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned
av det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Barnetrygden
utbetales til den som har rett til stønad. I de tilfeller
der barnetrygden tilstås automatisk etter reglene i § 14,
utbetales barnetrygden til barnets mor hvis ikke foreldrene har
gitt Arbeids- og velferdsetaten melding om at
barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene bor
sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales stønaden
til moren.
Det kan i særlige tilfeller bestemmes at
barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge
for at den kommer barnet til gode.
Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er
oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd
med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser
rett til.
I § 13 første ledd tredje punktum
skal betegnelsen "trygdeetatens" endres til "Arbeids- og velferdsetatens".
I § 14 annet ledd innledningen skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet".
§ 15 første ledd skal lyde:
Krav om barnetrygd avgjøres av det organ
som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etter
barnetrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede
organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene
i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-4, § 21-10 første
ledd, § 21-11 og § 21-12 gjelder
så langt de passer.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Stønadsmottakerens opplysningsplikt
Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest innen
14 dager, å underrette Arbeids- og velferdsetaten om
endringer i forhold som kan ha betydning for retten til barnetrygd
og størrelsen på denne.
Arbeids- og velferdsetaten kan kreve
at stønadsmottakeren gir de opplysninger og leverer de
erklæringer og attester som er nødvendige for
at etaten skal kunne vurdere om vedkommende fortsatt
har rett til barnetrygd.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Administrasjon
Barnetrygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Finansiering
Arbeids- og velferdsetatens utgifter
til utbetaling av barnetrygd og til administrasjon av barnetrygden dekkes
av statskassen.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne
av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet
de nødvendige midler til rådighet
for Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Arbeids- og velferdsetaten skal holde
barnetrygdens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som
den har til rådighet.
I § 23 annet ledd skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet".
29. I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring
for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) § 12 annet
ledd skal betegnelsen "Aetat" endres til "Arbeids- og velferdsetaten".
30. I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsene
"Aetat" og "Aetats" endres til henholdsvis "Arbeids- og velferdsetaten"
og "Arbeids- og velferdsetatens":
§ 2 tredje ledd, § 7 første
ledd første punktum, tredje ledd (to steder) og femte ledd
annet punktum, § 8 overskriften, første ledd første
og annet punktum, annet ledd, tredje ledd første, annet
og tredje punktum og fjerde ledd første og annet punktum, § 10
første og annet ledd (to steder), § 11 første
ledd første punktum, annet ledd første og annet
punktum og tredje ledd, § 16 annet ledd første
og annet punktum, § 19 overskriften og første
ledd (to steder) og § 25 første ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Aetat Arbeidsdirektoratet"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 8 femte ledd og § 29 annet ledd.
§ 2 første ledd skal lyde:
§ 2 Virkeområde
Kapittel 1 til 7 gjelder for alle personer
med lovlig opphold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet
i Norge. Arbeids- og velferdsetaten skal også yte tjenester etter denne
loven til andre rettssubjekter når dette følger
av internasjonale forpliktelser.
Kapittel 2 oppheves.
Kapittel 4 overskriften skal lyde:
Kapittel 4 Registrering og behovsvurdering
§ 9 oppheves.
§ 14 annet ledd oppheves.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Hvor krav om stønad skal settes fram
Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak
etter kapittel 5 i denne loven, settes fram for detfelles
lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der søkeren
bor eller oppholder seg, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet
bestemmer noe annet.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Klage
Enkeltvedtak etter loven kan påklages
til nærmeste overordnede organ eller til det organ som
Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Fristen for å klage over enkeltvedtak er seks
uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til
vedkommende part. Klage settes fram for det felles lokale
kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der klageren bor eller
oppholder seg, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer
noe annet. For Arbeids- og velferdsetatens tildeling
av tiltaksplass hos en arbeidsgiver gjelder likevel tre ukers klagefrist
fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til arbeidssøker.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Lovhjemlet taushetsplikt er heller ikke til hinder for
nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Arbeids-
og velferdsetatens organer og det eller de organer som
er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 21-15 første ledd.
§ 21 oppheves.
§ 22 skal lyde:
§ 22 Tilbakebetaling mv.
Ved krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser
gjelder folketrygdloven §§ 22-15 og 22-17 tilsvarende.
§ 23 oppheves.
§ 24 oppheves.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Utestengning
Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke oppfyller rimelige
krav som Arbeids- og velferdsetaten stiller i
forbindelse med sine tjenester, kan for en tidsavgrenset
periode utestenges fra hele eller deler av Arbeids-
og velferdsetatens tilbud etter denne loven.
31. I lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger
om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn
og ut av Norge (valutaregisterloven) § 6 første
ledd første punktum skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet".
32. I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag
mv. (bidragsinnkrevingsloven) gjøres følgende
endringer:
I § 1 annet punktum og § 4 første
ledd første punktum skal betegnelsen "Trygdeetatens innkrevingssentral" endres
til "Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral".
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 4 første ledd annet punktum, § 21
fjerde ledd og § 31 tredje ledd.
§ 24 første ledd skal lyde:
Enkeltvedtak som fattes av
innkrevingssentralen og som ikke går ut på tvangsfullbyrdelse,
kan påklages til nærmeste overordnede
organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmeretter reglene
i forvaltningsloven kapittel VI.
§ 29 første ledd annet punktum
skal lyde:
Vedtaket kan påklages til nærmeste
overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet
bestemmer.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Folketrygdens midler
Reglene om plikt til å holde
folketrygdens midler skilt fra øvrige midler mv. etter
folketrygdloven § 23-11 gjelder tilsvarende.
33. I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "trygdeetaten"
endres til "Arbeids- og velferdsetaten":
§ 13 annet ledd første punktum, § 14
første og tredje punktum, § 16, § 18
første ledd første og annet punktum, annet ledd
(to steder) og tredje ledd første punktum og § 19
første ledd første punktum og annet og tredje
ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen "Rikstrygdeverket"
endres til "Arbeids- og velferdsdirektoratet":
§ 14 annet punktum, § 16, § 17
første punktum og § 21 første
ledd.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Søknad
Søknad om supplerande stønad skal setjast
fram for det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltninga på bustaden
til søkjaren på skjema fastsett av Arbeids-
og velferdsdirektoratet. Søkjaren skal møte
personleg på det felles lokale kontoret. Søkjaren skal
få hjelp til utfyllinga av skjemaet så langt
dette er naudsynt.
I § 21 annet ledd annet punktum skal betegnelsen "trygdekontoret"
endres til "det felles lokale kontoret".
§ 23 skal lyde:
§ 23 Andre reglar om saksbehandling
Reglane i folketrygdlova §§21-10,
21-11, 22-1, 22-6 og 22-18 gjeld tilsvarande så langt dei
høver.
34. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres
følgende endringer:
§ 5-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Arbeidsgiver skal føre statistikk over sykefravær
og fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer
fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven § 25-
2 første ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen
"Aetat" endres til "Arbeids- og velferdsetaten":
§ 14-9 første ledd bokstav d, § 15-2
tredje ledd tredje punktum, fjerde ledd, femte ledd første
og annet punktum og § 15-11 fjerde ledd.
35. I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven)
skal § 8 fjerde ledd lyde:
Hver kommune skal opprette og føre register til bruk
for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse
med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter
kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids-
og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte.
Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen
av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen
av disse opplysningene.
36. I lov 17. juni 2005 nr. 65 om endringer i lov
17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) m.v. skal
barnevernloven § 9-2 annet, tredje og fjerde ledd lyde:
Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter første
ledd, sendes til bidragsfogden. Bidragsfogd etter denne
bestemmelsen er det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, og dette
organ avgjør kravet og fastsetter beløpet.
Den bidragspliktige kan sette fram krav overfor bidragsfogden om å få endret
bidraget eller ettergitt bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller
endres med virkning fra inntil tre måneder før
kravet ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller
bort fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen.
Barneverntjenesten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden de
opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede
organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av Arbeids-
og velferdsetatensinnkrevingssentral etter
bidragsinnkrevingsloven. Bidraget skal innbetales til kommunen.
37. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5-9
første ledd bokstav b skal betegnelsen "Trygdeetatens innkrevingssentral"
endres til "Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral".
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |