År 2006 den 9. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingslova) gjer ein desse endringane:
§ 17 første ledd
bokstav e skal lyde:
e) kan kreves mottatt av et annet land som deltar
i samarbeidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island
og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og
Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller
en medlemsstat,
§ 27 første ledd bokstav
j skal lyde:
§ 34a første ledd første
punktum skal lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet til det som deltaker
i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til avtalene mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge,
Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som
fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat,
kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende
opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar
i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling av sak om
visum, asyl, bortvisning, utvisning eller oppholdstillatelse.
§ 37 femte ledd skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge,
Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller
en medlemsstat, gjelder reglene i § 37e.
§ 37e første ledd skal
lyde:
Som ledd i samarbeidet i henhold til avtalene mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge,
Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller
en medlemsstat, kan fingeravtrykk tas av utlending som har fylt
14 år og som
a) søker asyl,
b) uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse
med ulovlig passering av en ytre Schengengrense, eller
c) oppholder seg ulovlig i riket.
§ 38a fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd
etter forslag fra det departementet som har hovedansvaret
for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet, Norges
Juristforbund og humanitære organisasjoner.
§ 38b første ledd andre
punktum skal lyde:
Det ene medlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt
etter forslag fra det departementet som har hovedansvaret
for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet og
Norges Juristforbund.
§ 38b andre ledd andre punktum
skal lyde:
To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter
forslag fra det departementet som har hovedansvaret for
utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet og Norges
Juristforbund.
§ 42 skal lyde:
Retten skal oppnevne prosessfullmektig når den prøver
spørsmålet om fengsling etter § 37
sjette ledd annet punktum eller § 41 femte ledd.
Det samme gjelder når retten prøver spørsmålet
om pålegg etter § 41 tredje og fjerde
ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe
eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne
prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat på den
offentliges bekostning, skal vedkommende advokat som regel oppnevnes.
Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.
Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving
gi bevilling til fri sakførsel når prosessfullmektig
oppnevnes etter første ledd.
Utlending som har søkt asyl har rett til fritt
rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak
fattet av Utlendingsdirektoratet. Dette gjelder likevel ikke der
utlendingen klager over bare å ha fått tillatelse
etter § 8 annet ledd. Kongen kan i forskrift fastsette
ytterligere unntak og gi nærmere regler til utfylling av
første punktum, herunder også regler om rett til
fritt rettsråd uten behovsprøving i første
instans.
I sak som nevnt i § 38 fjerde ledd har
utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
I sak som nevnt i § 38a sjette ledd har utlending
rett til fri sakførsel.
I saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse,
har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
Dette gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til § 29
første ledd bokstav b og c, § 30 annet
ledd bokstav b og § 58 annet ledd når
det foreligger forhold som nevnt i femte punktum. I andre saker
etter loven har utlending rett til ytelser etter lov 13. juni 1980
nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene
er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring
om å holde rettslig avhør etter § 36
i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd,
skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket
dekkes etter lov om fri rettshjelp.
Dersom det er ytt fri sakførsel og fritt
rettsråd uten behovsprøving, og utlendingen har økonomisk
evne til selv å dekke utgiftene til dette, kan det offentlige
kreve utbetalte beløp helt eller delvis tilbakebetalt.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om slik
tilbakebetaling.
Lova gjeld frå den tid
Kongen fastset. Kongen kan bestemme at dei einskilde føresegnene
blir sette i kraft til ulik tid. Endringane i §§ 38a,
38b og 42 tek likevel til å gjelde straks.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |