År 2006 den 1. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering gjøres
følgende endringer:
Ny § 1 skal lyde:
Det skal være ett sentralt folkeregister
for Norge. I Det sentrale folkeregister registreres alle personer som:
§ 2 skal lyde:
Staten sørger for folkeregistreringen og
bærer kostnadene ved denne virksomheten.
Ny § 3 skal lyde:
Skattekontoret er folkeregistermyndighet i første instans.
Departementet fordeler oppgaver mellom skattekontorene.
Skattedirektoratet er sentral folkeregistermyndighet.
§ 4 tredje punktum skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om
tildeling og endring av fødselsnummer og D-nummer.
§ 5 skal lyde:
Departementet kan bestemme at det skal
iverksettes landsomfattende eller lokale undersøkelser
med sikte på å kontrollere, revidere og supplere
opplysningene i folkeregisteret.
§ 6 skal lyde:
Ved undersøkelser som nevnt i § 5, plikter
enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i en
kommune, å gi registermyndigheten følgende
opplysninger om seg selv og sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, fødested,
kjønn og sivilstand, foreldreansvar for barn, utdanning,
yrke, arbeidsgiver, bosted i kommunen (for midlertidig tilstedeværende
også i hvilken kommune de er bosatt),
trossamfunn, statsborgerforhold og for personer som er tilflyttet kommunen i
løpet av de siste fem år, også når
og hvorfra de er flyttet inn. Opplysning om tilhørighet
i Den norske Kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt
i § 1 første ledd.
Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre,
plikter videre å gi oppgave til registermyndigheten over
de personer han avgir hus eller husrom til, antall leiligheter,
deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens
bestyrer eller forretningsfører.
Etter departementets nærmere
bestemmelse kan også andre opplysninger kreves gitt om
forhold som står i nær tilknytning til opplysningsplikten
i første og annet ledd.
Ny § 7 skal lyde:
Den som endrer bosted i Norge, plikter innen 8 dager
etter flyttingen å melde dette til Skattekontoret.
§ 8 skal lyde:
Når en person som er bosatt eller som har oppholdt
seg i Norge minst 6 måneder flytter til utlandet for å bosette
seg der eller for å oppholde seg der i minst 6 måneder,
skal han før utreisen melde fra til skattekontoret. Den
som har meldt fravær, plikter også å melde
fra til skattekontoret når han vender
tilbake.
Den som kommer fra utlandet for å bosette
seg i Norge, skal innen 8 dager etter ankomsten
personlig melde seg for skattekontoret og vise
fram pass eller annet legitimasjonspapir. Det samme gjelder personer som
kommer fra utlandet for å oppholde seg her i minst
6 måneder. Den meldepliktige kan pålegges å skaffe
og levere inn flytteattest. Departementet kan bestemme
at det helt eller delvis kan gjøres unntak fra denne meldeplikten
for utlendinger (enhver som ikke er norsk statsborger) som ved innreisen
også har meldeplikt til annen offentlig myndighet.
§ 9 oppheves.
§ 10 første ledd annet punktum skal lyde:
Denne plikt faller bort når den som flytter, viser bevitnelse
fra skattekontoret for at han selv har gitt påbudt
melding.
§ 11 skal lyde:
På henvendelse fra skattekontoret plikter
alle personer over 15 år som oppholder seg i Norge til
enhver tid å gi de opplysninger om seg og sin husstand
som er nevnt i §§ 6-10.
Har en person gitt uriktige, ufullstendige, unøyaktige
eller innbyrdes motstridende meldinger eller opplysninger, plikter
han etter oppfordring å møte personlig for skattekontoret for å gi
nærmere forklaring om forholdet. Er det grunn til å tvile
på riktigheten av opplysninger som gis eller er
gitt, kan registermyndigheten kreve at vedkommende på egen
kostnad skaffer de attester eller andre beviser som trengs.
Registermyndigheten kan om nødvendig
kreve politiets bistand til å innhente opplysninger etter
denne lov.
§ 12 første ledd skal lyde:
Etter pålegg fra registermyndigheten plikter
offentlige myndigheter uten hinder av lovbestemt taushetsplikt å gi
de meldinger og opplysninger som er nødvendige for registerføringen.
§ 13 første ledd første
punktum skal lyde:
Enhver som i stillings medfør eller som i medhold av
denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, har høve
til å gjøre seg kjent med opplysninger i folkeregisteret om
noens private forhold, er pliktige til å bevare taushet
om det han får kjennskap til.
§ 13 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Etter begjæring fra personer og private institusjoner
kan skattekontoret bestemme at opplysning om
sivilstand, ektefelle, barn og foreldre i særlige tilfelle kan
unntas fra taushetsplikt.
§ 13 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den
som har satt frem begjæringen.
§ 13 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om i hvilken utstrekning begjæring om utlevering
av opplysninger som nevnt i dette ledd skal etterkommes.
§ 13 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Tjenestemenn som i stillings medfør har adgang til folkeregisteret,
skal ved tiltredelsen underskrive erklæring om taushetsplikt.
§ 14 første ledd første
punktum skal lyde:
Uten hinder av taushetsplikten etter § 13 kan
det i medhold av lov eller regler fastsatt av departementet gis
opplysninger fra folkeregisteret til offentlige
myndigheter til bruk i deres virksomhet.
§ 14 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Når det finnes rimelig, og det ikke medfører
skade for vedkommendes interesser, kan Skattedirektoratet bestemme
at opplysninger uten hinder av taushetsplikten i § 13 skal
gis til forskning.
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Det kan etter regler som fastsettes av departementet kreves
godtgjørelse for opplysninger som registermyndigheten gir.
§ 14a skal lyde:
En kommune kan innen rammen av de regler som fastsettes
av departementet, kreve at skattekontoret foretar
undersøkelser i statistisk øyemed. Kommunene kan
pålegges å dekke utgiftene ved særlige
tiltak.
§ 15 skal lyde:
Departementet fastsetter nærmere
bestemmelser til utfylling og gjennomføring av denne lov.
§ 16 tredje ledd skal lyde:
Den skyldige plikter å erstatte de utgifter som hans
forhold har påført skattekontoret.
§ 18 første og annet punktum skal
lyde:
Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, statssekretærer
og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens
kontor, anses bosatt i den kommune der de hadde
sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare
så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under
opphold i kommunen.
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |