År 2007 den 1. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende
endringer:
§ 3 første ledd tredje
punktum oppheves.
§ 4 nr. 4 og 5 skal lyde:
4. kommune der sparebanken har en eller flere avdelinger,
jfr. § 17,
5. den eller de avdelinger som har lokalt forstanderskap,
jfr. § 17 a, og den eller de avdelinger
som har lokal kontrollkomité, jfr. § 17
b,
§ 7 første ledd nr. 1 til 3 skal
lyde:
1. forstanderskap,
2. kontrollkomité,
3. styre.
§ 7 nytt femte ledd skal lyde:
Sparebankens styre og ledelse er ansvarlig for virksomheten
i lokale organer.
§ 12 nytt femte ledd skal lyde:
Etter forslag fra styret avgjør forstanderskapet:
1. opprettelse og nedleggelse av filial
i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller
avdelingskontor,
2. fordeling av det beløp som etter § 28
kan gis til allmennyttige formål,
3. opptak av ansvarlig lånekapital.
§ 14 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
En sparebank skal ha en daglig leder som tilsettes av
styret. Ved tilsetting av daglig leder skal det straks sendes melding
til Kredittilsynet. Daglig leder tilsettes på oppsigelse,
og oppsigelsesfristen må fra sparebankens side ikke være
lenger enn seks måneder.
Daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder leder
av avdeling eller filial, kan ikke være medlem av styret.
Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling
av saker og har rett til å uttale seg, med mindre annet
bestemmes av styret i den enkelte sak.
§ 14 nåværende fjerde
og femte ledd blir femte og sjette ledd.
§ 17 oppheves.
Nåværende § 17 a blir § 17
og skal lyde:
§ 17. Vedtektene kan bestemme at
banken skal ha en eller flere avdelinger med egne styrer (lokalstyrer) som
hvert skal ha minst tre medlemmer.
Avdelingens leder ansettes av sparebankens
styre etter innstilling fra lokalstyret.
Medlemmer av det lokale styre velges
av det lokale forstanderskap. Har avdelingen ikke lokalt forstanderskap,
velges medlemmene av sparebankens forstanderskap. Formann og nestformann
velges særskilt.
Hvis ikke annet er bestemt i loven eller vedtektene, gjelder
lovens bestemmelser om sammensetningen av og medlemmer
i sparebankens styre tilsvarende for det lokale styret
så langt de passer. Godtgjørelse til medlemmene
av det lokale styret fastsettes dog av sparebankens forstanderskap
eller styre etter nærmere bestemmelse
i vedtektene. Ved praktiseringen av bestemmelsen i § 14
første ledd annet og sjette punktum regnes
med antall ansatte ved avdelingen.
Sparebankensstyre
utarbeider instruks for det lokale styret, jfr. § 17
a annet ledd nr. 5. Instruksen skal godkjennes av sparebankens
forstanderskap.
Nåværende § 17 b blir § 17
a og skal lyde:
§ 17 a. Har en sparebank lokal
avdeling med eget styre, jfr. § 17,
kan vedtektene bestemme at avdelingen skal ha lokalt forstanderskap.
Reglene i §§ 8, 8 a, 8 b, 8 c og 9 gjelder tilsvarende
for det lokale forstanderskap så langt de passer. Ved praktiseringen
av bestemmelsene i § 8 annet ledd annet til
fjerde punktum regnes med antall ansatte ved avdelingen.
Det lokale forstanderskap skal:
1. velge sin formann og nestformann,
2. velge medlemmer og varamedlemmer til det lokale styret,
jfr. § 17 tredje ledd,
3. velge medlemmer og varamedlemmer til den lokale kontrollkomité,
jfr. § 17 b,
4. gjennomgå avdelingens regnskap og lokalstyrets årsberetning,
5. uttale seg om forslag til instruks for det lokale styret.
De bestemmelser som gjelder for forstanderskapet etter § 11
annet til sjuende ledd, gjelder tilsvarende for det
lokale forstanderskap.
Det lokale forstanderskap skal etter forslag fra det
lokale styret, fordele det gavebeløp som etter vedtak av
sparebankens forstanderskap skal utdeles i avdelingens distrikt.
Nåværende § 17 c blir § 17
b, hvor første punktum skal lyde:
For avdeling med lokalt styre, jfr. § 17,
kan vedtektene bestemme at det skal velges lokal kontrollkomité for
stedlig kontroll under tilsyn av sparebankens kontrollkomité.
§ 18 første ledd første
punktum skal lyde:
Medlem av forstanderskap, lokalt forstanderskap, kontrollkomité, lokal
kontrollkomité, styre, lokalstyre, daglig leder eller annen
ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller filial,
må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen
av noe spørsmål som han selv eller noen som han
er gift med eller så nær i slekt- eller svogerskap
med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk
særinteresse i.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Allmennaksjeloven § 6-17
om godtgjørelse fra andre enn selskapet gjelder tilsvarende
for godtgjørelse fra andre enn banken.
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres
følgende endringer:
§ 8 første ledd tredje
punktum oppheves.
§ 9 skal lyde:
§ 9. En forretningsbank skal ha et styre med fra fem
til ni medlemmer. Det skal være allsidig sammensatt.
En forretningsbank skal ha en daglig leder
som tilsettes av styret. En daglig leder tilsettes
på oppsigelse og oppsigelsesfristen må fra bankens
side ikke være lengre enn seks måneder.
Daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder leder
av avdeling eller filial, kan ikke være medlem av styret.
Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling
av saker og har rett til å uttale seg, med mindre annet
bestemmes av styret i den enkelte sak.
Styrets medlemmer velges av representantskapet. Ett
medlem skal være ansatt i banken. Dette medlem skal ha
et personlig varamedlem med møte- og talerett. Formann
og nestformann velges særskilt.
Valget forberedes av en valgkomité som velges
av representantskapet og som har medlemmer fra begge grupper i representantskapet,
jf. § 11 tredje og fjerde ledd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om valget av de
ansattes medlem og varamedlem til styret.
§ 11 nåværende fjerde
til åttende ledd blir nye tredje til sjuende ledd.
§ 12 første ledd skal lyde:
En forretningsbanks avdeling utenfor hovedkontorets kommune
skal, dersom representantskapet bestemmer det, ha eget styre med
fra fire til sju medlemmer. Ett
medlem velges av og blant de ansatte ved avdelingen - dersom avdelingen
har 15 ansatte eller flere. De øvrige medlemmer velges
av representantskapet. For medlemmer av avdelingsstyret gjelder
for øvrig de samme bestemmelser som for medlemmer av bankens
styre, jf. dog § 25 fjerde ledd siste punktum. Bankens
styre fastsetter instruks for avdelingsstyret. Instruksen
skal godkjennes av representantskapet. Kongen kan gi nærmere
forskrifter om valget av de ansattes medlem til avdelingsstyret.
§ 12 nytt tredje ledd skal lyde:
Forretningsbankens styre og ledelse er ansvarlig for
virksomheten i avdelingsstyret og distriktsrådet.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Etter forslag fra styret gjør
representantskapet vedtak om:
1. opprettelse av filial eller avdelingskontor og
nedleggelse av filial eller avdelingskontor i kommune hvor banken
ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor,
2. om og i tilfelle hvor stort utbytte
som skal deles ut til aksjeeierne innenfor det høyeste
beløp som styret fastsetter og fra
hvilket tidspunkt det vedtatte utbytte kan utbetales.
§ 17 første ledd første
punktum skal lyde:
Medlem av styre, avdelingsstyre, kontrollkomité, representantskap,
eller distriktsråd, daglig leder eller annen ledende
ansatt, herunder leder av avdeling eller filial, må ikke
ta del i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål
som han selv eller noen som han er gift med eller så nær
i slekt- eller svogerskap med som søskenbarn, har personlig
eller økonomisk særinteresse i.
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6-4
første ledd tredje punktum lyde:
Panteretten utgjør fem prosent
av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer,
men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert realregistrerte panteobjekt.
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond skal § 4-8
annet ledd nr. 4 lyde:
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (sentralbankloven) skal § 11 nytt fjerde ledd lyde:
Hovedstyret kan bestemme at
den som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, eller
som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør
til banken, må framlegge politiattest dersom sikkerhetsmessige
hensyn tilsier det. Det samme gjelder dersom senere endringer i
en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver gjør at sikkerhetsmessige
grunner tilsier at det framlegges politiattest. Tidsbegrensningene
i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering § 6 gjelder
ikke. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringen
av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder regler om
hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattesten
og om behandlingen av politiattester som er framlagt for banken.
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres
følgende endringer:
Overskriften til kapittel 2 underkapittel
IV skal lyde:
IV Obligasjoner med fortrinnsrett
§ 2-25 skal lyde:
§ 2-25 Virkeområde
Underkapittelet gjelder kredittforetaks rett til å ta opp
lån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Med
obligasjoner med fortrinnsrett menes ihendehaverobligasjoner utstedt
som mengdegjeldsbrev med fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets
sikkerhetsmasse, jf. § 2-28.
§ 2-26 skal lyde:
§ 2-26 Beskyttet betegnelse
Betegnelsen obligasjoner med fortrinnsrett kan bare
benyttes om obligasjoner som er omfattet av reglene i
dette underkapittelet.
Nåværende § 2-26 blir § 2-27
og skal lyde:
§ 2-27 Virksomhetsbegrensning og meldeplikt
ved oppstart
Kredittforetak kan oppta obligasjonslån gjennom utstedelse
av obligasjoner med fortrinnsrett når kredittforetakets
vedtektsfastsatte formål er:
a) å yte eller erverve bolighypoteklån,
eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre
realregistrerte formuesgoder eller offentlige lån, og
b) å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved
utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.
Kredittforetak skal gi melding til Kredittilsynet senest
30 dager før det første gang usteder
obligasjoner med fortrinnsrett.
Når hensynet til kredittforetakets soliditet
tilsier det, kan Kredittilsynet gi pålegg til
kredittforetaket om at obligasjoner med fortrinnsrett
ikke skal utstedes.
Kredittilsynet kan samtykke til at
kredittforetak i en overgangsperiode kan drive virksomhet
som består i å oppta obligasjonslån gjennom
utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett parallelt med annen virksomhet. Virksomhetene skal i
så fall holdes atskilt fra hverandre.
Kredittilsynet kan sette vilkår for å sikre slik
atskillelse. Kredittilsynets samtykke kan gis for en periode
på inntil ett år med mulighet til forlengelse
for ytterligere ett år.
§ 2-28 skal lyde:
§ 2-28 Krav til sikkerhetsmassens sammensetning
Sikkerhetsmassen kan bare bestå av følgende
typer fordringer:
a) lån sikret ved pant i bolig,
atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån),
b) lån sikret ved pant i annen fast eiendom
(eiendomshypoteklån),
c) lån sikret ved pant i andre realregisterte
formuesgoder,
d) lån til, eller lån garantert
av, stat, kommune eller tilsvarende offentlige organer i andre stater
(offentlige lån),
e) fordringer i form av derivatavtaler som tilfredsstiller
nærmere krav fastsatt i forskrift,
f) fordringer som utgjør fyllingssikkerhet
etter bestemmelsene i fjerde ledd.
Ved innføringen i sikkerhetsmassen skal
lån som nevnt i første ledd bokstav a til c ikke
overstige en nærmere angitt prosent av verdien av det formuesgodet
fordringen er sikret ved pant i (belåningsgrad). Kongen
fastsetter forskrift om belåningsgrader for ulike typer
formuesgoder.
Lån som nevnt i første ledd
bokstav a til c må ha pantesikkerhet i et formuesgode som
ligger innenfor EØS-området eller OECD-området.
Offentlige lån må være ytt til eller
garantert av et offentlig organ som nevnt i første ledd
bokstav d innenfor EØS-området eller OECD-området.
Som fyllingssikkerhet kan bare benyttes særlig
likvide og sikre fordringer. Sikkerhetsmassen kan til enhver tid
inneholde inntil 20 prosent fyllingssikkerhet. Dersom det foreligger
særlige forhold, kan Kredittilsynet gi tillatelse til at
andelen for en begrenset tidsperiode kan utgjøre inntil
30 prosent. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om
krav til de fordringene som kan inngå i sikkerhetsmassen,
og herunder innføre begrensninger i sammensetningen av sikkerhetsmassen.
§ 2-29 skal lyde:
§ 2-29 Beregning av verdi på underliggende
formuesgoder
Ved innføring av fordringer som nevnt
i § 2-28 første ledd bokstav a til c i sikkerhetsmassen,
skal det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodet
som stilles som sikkerhet for hver enkelt fordring. Forsvarlig verdigrunnlag
kan ikke være høyere enn markedsverdi fastsatt
ut fra en forsiktig vurdering.
Forsvarlig verdigrunnlag skal fastsettes gjennom en
individuell vurdering av det aktuelle realregistrerte formuesgodet.
Verdivurderinger skal utføres av en kompetent og uavhengig
person i henhold til anerkjente prinsipper. Vurderingen skal dokumenteres,
og det skal fremgå av vurderingen hvem som har foretatt den,
når den er foretatt og hvilke forutsetninger som er lagt
til grunn for den. Verdivurdering av boliger kan likevel bygge på generelle
prisnivåer så fremt det må anses forsvarlig
ut fra markedsforholdene.
Kredittforetaket skal etablere systemer for etterfølgende
kontroll med verdiutviklingen. Kredittforetaket skal også overvåke
markedsutviklingen og verdirelevante forhold ved de enkelte realregistrerte
formuesgodene. Dersom markedsforholdene eller forhold ved det enkelte
formuesgodet tilsier at det kan ha skjedd en ikke ubetydelig verdiforringelse,
skal kredittforetaket sørge for at det fastsettes et nytt
forsvarlig verdigrunnlag i henhold til første og annet ledd.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere
regler om verdiberegningen og om krav til kredittforetakets systemer.
Kongen kan i forskrift også fastsette regler om endret
belåningsgrad som følge av etterfølgende verdifall
for formuesgoder som nevnt i § 2-28 første ledd
bokstav a til c.
Nåværende § 2-32 blir § 2-30
og skal lyde:
§ 2-30 Pantsettelse og tvangsforfølgning
Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen
kan ikke pantsettes eller gjøres til gjenstand
for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning til fordel for enkelte av kredittforetakets
kreditorer. Det kan heller ikke erklæres eller
avtales motregningsrett, tilbakeholdsrett eller liknende i fordringer
som inngår i sikkerhetsmassen. Kongen kan i forskrift gi
særregler og gjøre unntak fra regelen i dette
ledd for fordringer som nevnt i § 2-28 første
ledd bokstav e.
Nåværende § 2-28 blir § 2-31
og skal lyde:
§ 2-31 Krav til stadig beløpsmessig
balanse
Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid overstige
verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen.
Det skal tas hensyn til kredittforetakets derivatavtaler som nevnt
i § 2-28 første ledd bokstav e ved beregningen
av verdiene. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere krav
til hvordan verdiene skal beregnes. Kongen kan i forskrift fastsette
regler for kredittforetak som ikke oppfyller kravet til stadig beløpsmessig
balanse i første punktum.
Ved vurderingen av om kravet i første
ledd er oppfylt, kan lån til samme låntaker og
lån som har sikkerhet i samme formuesgode ikke medregnes
med større del enn fem prosent av samlet sikkerhetsmasse.
Kongen kan i forskrift fastsette at lån ut over grensen på fem
prosent medregnes dersom det foreligger tilleggssikkerhet, og regler
om slik tilleggssikkerhet.
§ 2-32 skal lyde:
§ 2-32 Likviditetskrav
Kredittforetaket skal påse at betalingsstrømmene fra
sikkerhetsmassen til enhver tid gjør kredittforetaket i
stand til å innfri sine betalingsforpliktelser overfor
eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler
som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e. Kredittforetaket
kan inngå rente- og valutakontrakter for å oppfylle
dette kravet.
Kredittforetaket skal opprette en likviditetsreserve som
inngår i sikkerhetsmassen som fyllingssikkerhet. Kongen
kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsreserve,
herunder om tillatt avvik mellom fremtidige inn- og utbetalinger
og om tillatt avvik mellom innfrielsesvilkårene for obligasjoner
med fortrinnsrett og for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen
som er avsatt for dem. Kongen kan i forskrift gi regler om tillatt
rente- og valutarisiko og om adgangen til å inngå rente-
og valutakontrakter.
§ 2-33 skal lyde:
§ 2-33 Krav til registrering
Kredittforetaket skal føre register over
obligasjonene med fortrinnsrett det utsteder, og sikkerhetsmassen
som er tilordnet disse, herunder derivatavtaler som nevnt i § 2-28
første ledd bokstav e. Registeret skal til enhver tid inneholde
opplysninger om verdien av obligasjonene og sikkerhetsmassen.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere
krav til registerets innhold, utforming og tilgjengelighet, samt regler
om føring av registeret.
Ny § 2-34 i underkapittel IV skal lyde:
§ 2-34 Uavhengig gransker
Før kredittforetak utsteder obligasjoner
med fortrinnsrett skal det være oppnevnt en uavhengig gransker
for kredittforetaket. Granskeren oppnevnes av Kredittilsynet. Kredittilsynet
kan når som helst tilbakekalle oppnevningen og oppnevne
en ny gransker.
Granskeren skal overvåke at registeret
føres korrekt, og regelmessig foreta en vurdering av om
kravene i §§ 2-31 og 2-33 overholdes. Granskeren
skal regelmessig underrette Kredittilsynet om sine iakttakelser
og vurderinger.
Kredittforetaket har plikt til å gi granskeren
alle relevante opplysninger om virksomheten. Granskeren skal ha
full adgang til kredittforetakets register og kan kreve ytterligere
opplysninger av kredittforetaket. Granskeren har også rett
til å gjennomføre undersøkelser hos kredittforetaket.
Granskeren har krav på rimelig vederlag
fra kredittforetaket for sitt arbeid. Kongen kan i forskrift fastsette
nærmere regler om oppnevning av og vederlag til granskere,
og om granskeres oppgaver, rettigheter og plikter.
Nåværende § 2-33 blir § 2-35
i underkapittel IV og skal lyde:
§ 2-35 Fortrinnsrett til sikkerhetsmassen,
felles gjeldsforfølgning mv.
I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven,
avvikling av kredittforetaket eller offentlig administrasjon
har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett
og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 2-28
første ledd bokstav e eksklusiv, lik og forholdsmessig
fortrinnsrett til dekning i den sikkerhetsmassen som er avsatt for
dem. Denne fortrinnsretten i sikkerhetsmassen går foran
fortrinnsrett som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes
dekningsrett (dekningsloven) §§ 9-2 til 9-4. Ved
konkurs gjelder bestemmelsen i panteloven § 6-4 om lovbestemt
pant for boet tilsvarende for boets rett til dekning i sikkerhetsmassen.
Boets lovbestemte pant utgjør da maksimalt 700 ganger rettsgebyret
i hver enkel sikkerhetsmasse.
Fortrinnsretten omfatter også midler
som senere betales inn i henhold til gjeldende avtalevilkår
for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Slike midler skal
fortløpende registreres etter reglene i § 2-33.
Ved konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven,
avvikling av kredittforetaket eller offentlig administrasjon har
eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler
som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e krav
på rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten
så lenge bobehandlingen pågår, så fremt
sikkerhetsmassen i all hovedsak oppfyller lovens krav. Dersom det
ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger
med midler fra sikkerhetsmassen, og det ikke er sannsynlig at det
vil skje en snarlig endring av likviditetssituasjonen, skal bostyret
fastsette en dato for betalingsstans. Bostyret skal så snart
som mulig informere eiere av krav med fortrinnsrett om betalingsstansen.
Utbringer sikkerhetsmassen mer enn
det som er nødvendig for å dekke obligasjonseiernes eller
derivatmotpartenes krav, inngår det overskytende i bomassen.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere
regler om gjennomføring av konkursbehandling, offentlig administrasjon,
gjeldsforhandling eller avvikling i kredittforetak som faller inn
under dette kapittelet, herunder også fastsette regler
som begrenser konkursboets, gjeldsnemndas, administrasjonsstyrets
eller avviklingsstyrets mulighet til å disponere
over utlån og andre eiendeler som inngår i sikkerhetsmassen,
når dette kan gjøres uten å svekke de øvrige
kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter kan fravike regler i
lovgivningen om konkurs, offentlig administrasjon av finansinstitusjoner, gjeldsforhandling
og tvangsfullbyrdelse.
I kapittel 2 underkapittel V gjøres følgende
endringer:
Nåværende §§ 2-34 til 2-37
blir §§ 2-36 til 2-39.
I kapittel 2a underkapittel V § 2a-17 fjerde ledd
skal annet punktum oppheves.
I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling skal § 2-3
tredje ledd lyde:
Departementet kan ved forskrift
fastsette bestemmelser om godkjenning av søkere med yrkeskvalifikasjoner
fra andre stater.
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
skal § 4-4 lyde:
§ 4-4. Registrering av aksjer i
et verdipapirregister
Er selskapets aksjer registrert i et verdipapirregister,
gjelder reglene i lov om allmennaksjeselskaper om slik registrering
for aksjene, herunder § 4-10 om forvalterregistrering.
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-10 første ledd skal
lyde:
(1) En bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen,
kan føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk
aksjeeier når aksjene er opptatt til handel på norsk
regulert marked. Som utenlandsk aksjeeier regnes selskap registrert
i utlandet, med mindre selskapets hovedkontor befinner seg her i
riket, samt utenlandsk statsborger som ikke er bosatt her i riket.
Kongen kan samtykke i forvalterregistrering av aksjer som tilhører
utenlandske aksjeeiere også i andre tilfeller enn nevnt
i første punktum. Et annet norsk verdipapirregister
kan etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres
inn i aksjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4-5
gjelder tilsvarende for delregisteret. Selskapet kan vedtektsfeste
at aksjene i selskapet ikke skal kunne forvalterregistreres.
§ 4-10 femte ledd skal lyde:
(5) Kongen kan gi forskrift om forvalterregistrering, herunder
om forvalterens plikt til å gi offentlig myndighet opplysning
om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, og plikt
til å rapportere periodisk om eierforholdene til offentlig
myndighet eller til andre.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) skal § 6-46 tredje ledd lyde:
(3) Det gis fradrag etter annet ledd
for selvstendig næringsdrivende, frilansere og
deltakere som nevnt i § 10-40 for tilskudd til pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) skal § 2-3 annet
ledd lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes av første
ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende,
for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt
eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd
til ordning som nevnt i foregående punktum kan ikke overstige
4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra
næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom
1 og 12 G. Frilansere kan også opprette slik pensjonsordning,
hvor årlig innskudd til ordningen ikke kan overstige 4
prosent av samlet beregnet personinntekt fra oppdragsvirksomhet
mellom 1 og 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første
punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4
om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for
arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.
I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter (verdipapirregisterloven) gjøres følgende
endringer:
§ 6-3 femte ledd siste punktum oppheves.
§ 6-3 nytt sjette ledd skal lyde:
Forvalteren skal fastsette regler for når
forvalteren skal anses for å ha fått melding om
en rettsstiftelse etter § 7-5. Reglene skal godkjennes
av Kredittilsynet.
§ 6-4 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om tvangssalg av finansielle instrumenter registrert på forvalterkonti
i de tilfeller der kontoen forvaltes av noen uten godkjennelse etter § 6-3
første ledd, eller der forvalter ikke oppfyller sin plikt
etter § 6-3 fjerde ledd.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Rettsvirkninger av registrering og
notifikasjon
Ny § 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Finansielle instrumenter innført
i et
verdipapirregister
Disposisjoner over finansielle instrumenter registrert
på forvalterkonto i et verdipapirregister med tillatelse
etter § 3-1 får rettsvirkninger etter §§ 7-1
og 7-2 når forvalteren får melding om disposisjonen.
Rettsvirkninger etter §§ 7-1 og 7-2 inntrer likevel
bare når forvalter er godkjent etter § 6-3 første
ledd.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |