År 2009 den 10. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. Lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking
av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) oppheves.
2. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (sentralbankloven) gjøres følgende endring:
§ 12 annet ledd skal lyde:
Taushetsplikt etter foregående ledd gjelder ikke overfor
Kredittilsynet eller overfor andre EØS-staters sentralbanker. Taushetsplikten
etter foregående ledd gjelder heller ikke overfor ØKOKRIM ved oversendelse
av opplysninger i henhold til § 18 i lov om tiltak mot
hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven).
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å forebygge og avdekke transaksjoner med
tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning
til terrorhandlinger.
§ 2 Definisjoner
I denne lov forstås med:
1. rapporteringspliktige: personer som nevnt i § 4,
2. transaksjon: enhver overføring, formidling, ombytting
eller plassering av formuesgoder,
3. reelle rettighetshavere: fysiske personer som i siste
instans eier eller kontrollerer en kunde eller som en transaksjon
gjennomføres på vegne av. En fysisk person skal i alle tilfelle
regnes som reell rettighetshaver dersom vedkommende:
a) direkte eller indirekte eier eller kontrollerer
mer enn 25 prosent av eierandelene eller stemmene i et selskap,
unntatt selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering
på et regulert marked i EØS-stat eller er underlagt informasjonsplikt
tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i
EØS-stat,
b) utøver kontroll over ledelsen av en juridisk person på
annen måte enn nevnt i bokstav a,
c) ifølge vedtekter eller på annet grunnlag skal motta 25
prosent eller mer av formuesgodene i en stiftelse, et fond eller
en tilsvarende juridisk person eller formuesmasse,
d) har hovedinteressen av opprettelsen eller forvaltningen
av en stiftelse, et fond eller en tilsvarende juridisk person eller
formuesmasse, eller
e) utøver kontroll over mer enn 25 prosent av formuesgodene
i en stiftelse, et fond eller en lignende juridisk person eller
formuesmasse.
a) oppretter selskaper og andre juridiske personer,
b) opptrer som tillitsvalgte eller ledende ansatte i selskap,
deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap, eller lignende
posisjoner i andre typer juridiske personer,
c) besørger forretningsadresser, administrative adresser
eller postadresser og dertil knyttede tjenester for juridiske personer,
d) administrerer eller forvalter fond eller tilsvarende formuesmasser,
e) opptrer som aksjeeiere for tredjeperson, med mindre denne
er et selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering
på et regulert marked i EØS-stat eller er underlagt informasjonsplikt
tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i
EØS-stat, eller
f) sørger for at andre personer opptrer i posisjoner som
nevnt i bokstav b, d og e.
§ 3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder for rapporteringspliktige som er etablert
i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Departementet
kan i forskrift fastsette at deler av loven ikke skal gjelde på
Svalbard og Jan Mayen og fastsette særlige regler for disse områdene
for fremme av lovens formål.
§ 4 Rapporteringspliktige
Loven gjelder for følgende juridiske personer:
1. finansinstitusjoner,
2. Norges Bank,
3. e-pengeforetak,
4. foretak som driver virksomhet som består i overføring
av penger eller pengefordringer,
5. verdipapirforetak,
6. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
7. forsikringsselskaper,
8. foretak som driver forsikringsformidling som ikke er
gjenforsikringsmegling,
9. postoperatører ved formidling av verdisendinger,
10. verdipapirregistre, og
11. foretak som driver depotvirksomhet.
Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer
i utøvelsen av deres yrke:
1. statsautoriserte og registrerte revisorer,
2. autoriserte regnskapsførere,
3. advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter
selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne
av klienter ved planlegging eller utføring av finansielle transaksjoner
eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller gjenstander med
verdi over 40 000 kroner,
4. eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling,
5. foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester
som nevnt i nr. 1 til 4,
6. tilbydere av virksomhetstjenester, og
7. forhandlere av gjenstander, herunder auksjonsforretninger,
kommisjonærer og lignende, ved transaksjoner i kontanter på 40 000
norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta.
Loven gjelder også for foretak og personer som utfører
tjenester på vegne av eller for personer som nevnt i første og annet
ledd.
Når advokater opptrer som bostyrere, gjelder bestemmelsene
i §§ 17, 18, 20, 21, 27 og 28.
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra enkelte
eller flere av bestemmelsene i loven for visse rapporteringspliktige.
Departementet kan i forskrift la enkelte eller flere av bestemmelsene
i loven få anvendelse for forhandlere av gjenstander ved transaksjoner over
bestemte beløpsgrenser ved bruk av nærmere angitte typer betalingsmiddel.
Departementet kan i forskrift fastsette regler som nærmere
angir hvem som er omfattet av § 4 første og annet ledd og regler
som gir loven anvendelse for foretak som driver spillvirksomhet,
inkassoforetak, pensjonskasser og formidlere av andeler i ansvarlige selskaper
og kommandittselskaper.
§ 5 Risikobasert kundekontroll og løpende
oppfølging
Rapporteringspliktige skal foreta kundekontroll etter §§
6 til 13 og løpende oppfølging etter § 14. Kundekontroll og løpende
oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for
transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger
eller forhold som rammes av straffeloven §§ 147 a, 147 b eller 147
c, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt
eller transaksjon.
Rapporteringspliktige skal kunne påvise at omfanget av
utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko.
§ 6 Plikt til å foreta kundekontroll
Rapporteringspliktige skal foreta kundekontroll ved
1. etablering av kundeforhold,
2. transaksjon som gjelder 100 000 norske kroner eller mer,
for kunde som den rapporteringspliktige ikke har et etablert kundeforhold
til,
3. mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte
av straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven §§
147 a, 147 b eller 147 c, eller
4. tvil om hvorvidt tidligere innhentede opplysninger om
kunden er korrekte eller tilstrekkelige.
Beløpsgrensene i første ledd nr. 2 beregnes samlet for
transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til
å kunne ha sammenheng med hverandre. Dersom beløpet ikke er kjent
når transaksjonen gjennomføres, skal kundekontrollen foretas så
snart den rapporteringspliktige blir kjent med at beløpsgrensen
er oversteget.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om når kundeforhold skal anses etablert.
§ 7 Gjennomføring av kundekontroll
Kundekontroll som nevnt i § 6 skal omfatte
1. registrering av opplysninger som nevnt i § 8,
2. bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig
legitimasjon,
3. bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere
på grunnlag av egnede tiltak, og
4. innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål
og tilsiktede art.
Dersom kunden er en juridisk person, skal identiteten til
den som handler på vegne av kunden bekreftes på grunnlag av gyldig
legitimasjon. Videre skal det dokumenteres, ved firmaattest, stiftelsesdokument, skriftlig
fullmakt eller lignende, at vedkommende er berettiget til å representere
kunden utad.
Dersom andre enn kunden er gitt disposisjonsrett over en
konto eller et depot, eller er gitt rett til å gjennomføre transaksjonen,
skal vedkommendes identitet bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon.
Dersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skal
skje på grunnlag av fysisk legitimasjon uten vedkommendes personlige
fremmøte, skal det fremlegges ytterligere dokumentasjon som bekrefter
vedkommendes identitet.
Bekreftelse av fysiske personers identitet etter første
ledd nr. 2, annet ledd og tredje ledd kan foretas på annet grunnlag
enn gyldig legitimasjon dersom den rapporteringspliktige er sikker
på vedkommendes identitet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om gjennomføring av kundekontroll, herunder hva som anses som gyldig
legitimasjon.
§ 8 Registrering av opplysninger
Rapporteringspliktige skal registrere følgende opplysninger
om kunder:
1. fullt navn eller foretaksnavn,
2. fødselsnummer, organisasjonsnummer, D-nummer eller, dersom
kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode,
3. fast adresse, og
4. referanse til legitimasjon som er brukt for å bekrefte
kundens identitet.
Plikten til å registrere kundens faste adresse etter første
ledd nr. 3 gjelder ikke dersom folkeregisteret har vedtatt at kundens
adresse skal være fortrolig eller strengt fortrolig.
For fysiske personer som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer
eller D-nummer, skal det registreres fødselsdato, fødested, kjønn
og statsborgerskap. Dersom den rapporteringspliktige er kjent med
at kunden har to statsborgerskap, skal dette registreres.
For juridiske personer som ikke er registrert i offentlig
register, skal det i tillegg registreres opplysninger om organisasjonsform,
stiftelsestidspunkt samt daglig leder, forretningsfører, innehaver
eller tilsvarende kontaktperson. Dersom kontaktperson er en juridisk
person, skal det også oppgis en fysisk person som kontaktperson
og registreres opplysninger som nevnt i første ledd om vedkommende.
Rapporteringspliktige skal registrere opplysninger som
entydig identifiserer reelle rettighetshavere.
§ 9 Tidspunkt for kundekontroll
Kundekontroll skal gjennomføres før etablering av kundeforhold
eller utføring av transaksjon.
Fra første ledd gjelder følgende unntak:
1. Bekreftelse av identiteten til kunder og reelle
rettighetshavere skal kunne foretas under etablering av kundeforhold,
dersom etableringen av kundeforholdet er nødvendig for ikke å hindre
den alminnelige forretningsdrift og det er liten risiko for transaksjoner
med tilknytning til en straffbar handling eller forhold som rammes
av straffeloven §§ 147 a, 147 b eller 147 c.
2. Bekreftelse av identiteten til den begunstigede etter
en livsforsikringspolise kan foretas etter tegning av polisen, forutsatt
at bekreftelse av identiteten foretas før utbetalingstidspunktet
eller det tidspunkt den begunstigede utøver sine rettigheter etter
polisen.
3. Bekreftelse av identiteten til kunden og reelle rettighetshavere
kan foretas etter åpning av bankkonto, forutsatt at det finnes foranstaltninger
som sikrer at transaksjoner knyttet til kontoen ikke kan utføres
av kunden eller på dennes vegne før bekreftelse av identiteten er
foretatt.
§ 10 Følger av at kundekontroll ikke kan
gjennomføres
Dersom kundekontroll ikke kan gjennomføres, skal rapporteringspliktige
ikke etablere kundeforhold eller utføre transaksjonen. Et etablert
kundeforhold skal avvikles hvis fortsettelse av kundeforholdet medfører
risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare
handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 147 a, 147
b eller 147 c.
Første ledd gjelder ikke når advokater og andre som ervervsmessig
eller stadig yter selvstendig juridisk bistand er i ferd med å fastslå
en klients rettsstilling eller bistår klienten i forbindelse med
rettergang.
§ 11 Kundekontroll utført av tredjeparter
For gjennomføring av kundekontrolltiltak som nevnt i §
7 nr. 2 til 4 kan rapporteringspliktige legge til grunn tiltak som
er utført av følgende tredjeparter:
1. finansinstitusjoner,
2. verdipapirforetak,
3. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
4. forsikringsselskaper,
5. foretak som driver forsikringsformidling som ikke er
gjenforsikringsmegling,
6. verdipapirregistre,
7. statsautoriserte og registrerte revisorer,
8. autoriserte regnskapsførere,
9. advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter
selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne
av klienter ved planlegging eller utføring av finansielle transaksjoner,
transaksjoner som gjelder fast eiendom eller transaksjoner som gjelder
gjenstander med verdi over 40 000 kroner,
10. eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling,
eller
11. tilsvarende juridiske og fysiske personer som nevnt
i nr. 1 til 4 og 6 til 10 fra annen stat, såfremt disse er underlagt
lovmessig registreringsplikt og regler om kundekontroll, oppbevaring
og tilsyn som svarer til reglene i denne lov.
Adgangen til å legge til grunn kundekontrolltiltak utført
av tredjeparter i medhold av første ledd, medfører ikke unntak fra
den rapporteringspliktiges
1. plikt til å registrere opplysninger som nevnt
i § 8 og oppbevare opplysninger og dokumenter som nevnt i § 22,
eller
2. ansvar for at kundekontroll gjennomføres i samsvar med
denne lov og forskrifter gitt med hjemmel i denne lov.
Rapporteringspliktige kan legge til grunn kundekontroll
foretatt av tredjeparter som ikke er etablert i Norge, selv om bekreftelse
av kundens identitet, jf. § 7 første ledd nr. 2, er foretatt på
annet grunnlag enn gyldig legitimasjon.
Tredjepart skal stille de opplysninger vedkommende har
samlet inn for gjennomføring av tiltak som nevnt i § 7 nr. 2 til
4, til rådighet for den rapporteringspliktige som kunden henvises
til. Tredjepart skal etter anmodning, omgående videresende kopier
av identifikasjons- og kontrollopplysninger og annen relevant dokumentasjon
om kundens eller den reelle rettighetshavers identitet, til den
rapporteringspliktige. Utlevering av opplysninger og dokumenter
som er nødvendige for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine
plikter etter §§ 5 annet ledd, 8 eller 22, medfører ikke brudd på
lovmessig taushetsplikt når kunden informeres om at opplysningene
utleveres.
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra adgangen
til å legge til grunn kundekontroll utført av tredjeparter.
§ 12 Utkontraktering av gjennomføring av
kundekontroll
Rapporteringspliktige kan inngå skriftlige avtaler med
oppdragstakere om utkontraktering av gjennomføring av kundekontroll.
Følgende juridiske og fysiske personer kan fungere som
oppdragstakere etter første ledd:
1. rapporteringspliktige, med unntak av tilbydere
av virksomhetstjenester som nevnt i § 4 annet ledd nr. 6 og forhandlere
av gjenstander som nevnt i § 4 annet ledd nr. 7, og
2. postoperatører med konsesjon.
Den rapporteringspliktige har ansvar for at kundekontroll
gjennomføres i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og at det
etableres forsvarlige rutiner og treffes nødvendige tiltak etter
§ 23.
Utlevering av opplysninger og dokumenter, som oppdragstaker
har innhentet på grunnlag av utkontraktering av gjennomføring av
kundekontroll, som er nødvendig for at den rapporteringspliktige
skal kunne oppfylle sine plikter etter §§ 5 annet ledd, 8 og 22 medfører
ikke brudd på lovmessig taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift fastsette at andre enn de
som er omfattet av annet ledd kan fungere som oppdragstakere.
§ 13 Forenklet kundekontroll
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra plikt
til å foreta kundekontroll etter § 6 første ledd nr. 1, 2 og 4 og
annet ledd. Rapporteringspliktige skal før anvendelse av unntak
innhente tilstrekkelige opplysninger til å fastslå at forholdet
dekkes av den aktuelle unntaksbestemmelse.
Første ledd medfører ikke unntak fra plikt til å registrere
opplysninger etter § 8 første til tredje ledd ved opprettelse av
konto.
§ 14 Løpende oppfølging
Rapporteringspliktige skal løpende følge opp eksisterende
kundeforhold, herunder påse at transaksjoner som den rapporteringspliktige
blir kjent med er i samsvar med den rapporteringspliktiges kjennskap
til kunden og dens virksomhet. Rapporteringspliktige skal oppdatere
dokumentasjon og opplysninger om kunder.
§ 15 Forsterkede kontrolltiltak
I situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko for
transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger
eller forhold som rammes av straffeloven §§ 147 a, 147 b eller 147
c, skal rapporteringspliktige ut fra en risikovurdering anvende
andre kontrolltiltak i tillegg til de tiltak som følger av §§ 5
til 14.
Rapporteringspliktige skal ha til rådighet egnede kontrolltiltak
for å fastslå om kunden er en politisk eksponert person. Rapporteringspliktige
skal, ved kundeforhold til eller transaksjoner for slike personer
1. påse at beslutningstaker innhenter samtykke fra overordnet
før etablering av kundeforhold,
2. treffe egnede tiltak for å fastslå opprinnelsen til kundens
formue og den kapital som inngår i kundeforholdet eller transaksjonen,
og
3. føre forsterket løpende oppfølging med kundeforholdet.
Med politisk eksponert person som nevnt i annet ledd menes
fysisk person som
1. innehar eller i løpet av det siste året har innehatt høytstående
offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge,
2. er nært familiemedlem til person som nevnt i nr. 1, eller
3. er kjent medarbeider til person som nevnt i nr. 1.
Rapporteringspliktige skal vie særlig oppmerksomhet til
produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet, og om nødvendig
iverksette tiltak for å forebygge transaksjoner med tilknytning
til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven
§§ 147 a, 147 b eller 147 c.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om hvilke situasjoner som skal omfattes av første ledd og hvilke
kontrolltiltak som i slike tilfeller skal anvendes. Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvem som skal anses
som politisk eksponerte personer.
§ 16 Korrespondentbankforbindelser
Ved bruk av en institusjon fra stat utenfor EØS som korrespondentbank,
skal kredittinstitusjoner
1. innhente tilstrekkelige opplysninger om korrespondentinstitusjonen
til fullt ut å forstå arten av dens virksomhet og på grunnlag av
offentlig tilgjengelige opplysninger fastslå institusjonens omdømme
og tilsynets kvalitet,
2. vurdere korrespondentinstitusjonens kontrolltiltak for
forebyggelse og bekjempelse av handlinger som beskrevet i straffeloven
§§ 317 og 147 b,
3. påse at beslutningstaker innhenter samtykke fra overordnet
før etablering av nye korrespondentbankforbindelser,
4. dokumentere den enkelte institusjons ansvar, og
5. i forbindelse med oppgjørskonti, forsikre seg om at korrespondentinstitusjonen
a) har verifisert identiteten til, og fører løpende
oppfølging av, kunder som har direkte adgang til konti hos kredittinstitusjonen,
og
b) på anmodning kan fremlegge relevante opplysninger fra
kundekontrollen til kredittinstitusjonen.
Kredittinstitusjoner skal ikke inngå eller opprettholde
korrespondentbankforbindelse til tomme bankselskaper. Kredittinstitusjoner
skal treffe egnede tiltak for å sikre at de ikke inngår eller opprettholder
korrespondentbankforbindelser med kredittinstitusjoner som er kjent
for å tillate at deres konti brukes av tomme bankselskaper.
Med tomt bankselskap som nevnt i annet ledd menes en kredittinstitusjon
som er opprettet i en stat der institusjonen ikke er fysisk til
stede med en reell ledelse og administrasjon, og som ikke er tilknyttet
et regulert finanskonsern.
§ 17 Undersøkelsesplikt
Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon
har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold
som rammes av straffeloven §§ 147 a, 147 b eller 147 c, skal det
foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet
mistanken.
Rapporteringspliktige skal skriftlig eller elektronisk
registrere resultatene av undersøkelsene.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om undersøkelsesplikt.
§ 18 Rapporteringsplikt
Dersom undersøkelser som nevnt i § 17 ikke avkrefter mistanken,
skal den rapporteringspliktige av eget tiltak oversende opplysninger
til Økokrim om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført
mistanke. Den rapporteringspliktige skal på forespørsel gi Økokrim
alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken.
Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter
rettshjelpvirksomhet har ikke plikt til å rapportere om forhold
som de har fått kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientens
rettsstilling, eller om forhold som de har fått kjennskap til før,
under eller etter en rettssak, når de forhold opplysningene omhandler
har direkte tilknytning til rettstvisten. Tilsvarende gjelder for
revisorer og andre rapporteringspliktige når de bistår advokater
eller andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet
i arbeid som nevnt i første punktum.
Departementet kan i forskrift pålegge rapporteringspliktige
å overføre opplysninger til Økokrim elektronisk. Departementet kan
i forskrift fastsette nærmere regler om rapporteringsplikten.
§ 19 Gjennomføring av mistenkelige transaksjoner
Rapporteringspliktige skal ikke gjennomføre transaksjoner
som medfører rapporteringsplikt som nevnt i § 18 før Økokrim er
underrettet. Økokrim kan i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å
gjennomføre transaksjoner.
En transaksjon kan likevel gjennomføres før opplysninger
er oversendt Økokrim, dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjonen
kan vanskeliggjøre Økokrims undersøkelser eller eventuell etterforskning
eller det ikke er mulig å la være å gjennomføre transaksjonen. Opplysninger
skal i så fall oversendes Økokrim umiddelbart etter at transaksjonen
er gjennomført.
§ 20 Forholdet til taushetsplikt
Meddelelse av opplysninger til Økokrim i god tro etter
§ 18 medfører ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke grunnlag for
erstatningsansvar eller straffansvar.
Finansinstitusjoner og forsikringsselskaper kan uten hinder
av taushetsplikt utveksle nødvendige kundeopplysninger seg imellom
når det anses nødvendig som ledd i undersøkelser som nevnt i § 17.
§ 21 Forbud mot å avsløre undersøkelser,
rapportering eller etterforskning
Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med
at det foretas undersøkelser som nevnt i § 17, at det er gitt opplysninger
som nevnt i § 18 eller at det er iverksatt etterforskning.
Første ledd er ikke til hinder for utveksling av opplysninger
som nevnt i § 20 annet ledd.
Første ledd er ikke til hinder for at rapporteringspliktige
som nevnt i § 4 annet ledd nr. 1 til 3 forsøker å få en klient til
å avstå fra å begå en ulovlig handling.
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra første
ledd.
§ 22 Oppbevaring av opplysninger og dokumenter
Rapporteringspliktige skal oppbevare kopier av dokumenter
benyttet i forbindelse med kundekontroll som nevnt i § 7, samt registrerte
opplysninger som nevnt i § 8, i fem år etter at kundeforholdet er
avsluttet eller transaksjonen er gjennomført, med mindre lengre frister
følger av annen lov eller forskrift. Dersom det er benyttet kvalifisert
sertifikat, skal sertifikatets identifikasjonskode og opplysninger
om sertifikatutstederens identitet oppbevares. Det skal ved bruk
av kontonummer eller på annen måte registreres en entydig forbindelse
mellom kundeforhold og registrerte opplysninger som nevnt i § 8.
Rapporteringspliktige skal oppbevare dokumenter i tilknytning
til transaksjoner som nevnt i § 17 i minst fem år etter at transaksjonen
er gjennomført.
Dokumenter og opplysninger som nevnt i første og annet
ledd skal oppbevares på en betryggende måte, beskyttes mot uautorisert
tilgang fra uvedkommende og slettes innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører.
Personopplysningsloven gjelder for rapporteringspliktiges oppbevaring
av personopplysninger.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om oppbevaringsmåte og sletting av opplysninger.
§ 23 Kontroll- og kommunikasjonsrutiner
Rapporteringspliktige skal ha forsvarlige interne kontroll-
og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av plikter etter
denne lov.
Rutinene skal være fastsatt på øverste nivå hos den rapporteringspliktige.
Det skal utpekes en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar
for å følge opp rutinene.
Rapporteringspliktige skal treffe nødvendige tiltak for
å sikre at ansatte og andre personer som utfører oppgaver på vegne
av den rapporteringspliktige
1. er kjent med de plikter som påligger den rapporteringspliktige
etter denne lov,
2. lærer å kjenne igjen transaksjoner som nevnt i § 17,
og
3. er kjent med den rapporteringspliktiges interne rutiner
for håndtering av slike transaksjoner.
§ 24 Elektroniske overvåkningssystemer
Finansinstitusjoner skal etablere elektroniske overvåkningssystemer.
Departementet kan i forskrift pålegge andre rapporteringspliktige
å etablere elektroniske overvåkningssystemer og fastsette nærmere
regler om slike systemer.
§ 25 Systemer for oversikt over kundeforhold
Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd skal
ha systemer som muliggjør raske og fullstendige svar på forespørsler
fra Økokrim eller tilsynsmyndighet om hvorvidt de har eller i løpet
av de siste fem år har hatt kundeforhold til konkrete personer og
om kundeforholdets art.
§ 26 Filialer og datterselskaper i stater utenfor
EØS
Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd skal
påse at filialer og datterselskaper etablert i stater utenfor EØS
1. er kjent med kontroll- og kommunikasjonsrutiner som
beskrevet i § 23, og
2. anvender tilsvarende tiltak for kundekontroll, løpende
oppfølging og oppbevaring som beskrevet i kapittel 2 og 4.
Dersom lovgivningen i vedkommende stat ikke tillater anvendelse
av tiltak som nevnt i første ledd nr. 2, skal den rapporteringspliktige
1. informere tilsynsmyndigheten om dette, og
2. iverksette andre tiltak som er egnet til å motvirke risikoen
for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger
eller forhold som beskrevet i straffeloven §§ 147 a, 147 b eller 147 c.
§ 27 Pålegg og tvangstiltak
Tilsynsorgan kan gi den rapporteringspliktige pålegg om
at forhold i strid med denne lov eller bestemmelser gitt i medhold
av loven, skal opphøre. Tilsynsorgan kan sette en frist for at forholdene
bringes i samsvar med pålegget.
Dersom den rapporteringspliktige ikke etterkommer pålegg
etter første ledd, kan tilsynsorgan ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkten
kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Ilagt mulkt
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.
§ 28 Straff
Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt
overtrer eller medvirker til overtredelse av denne lovs §§ 5, 6,
7, 8, 15, 17, 18 eller 22, eller forskrifter gitt i medhold av disse
bestemmelsene.
Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil
1 år anvendes.
§ 29 Økokrims håndtering av opplysninger
Opplysninger som Økokrim mottar etter § 18 skal slettes
senest fem år etter at opplysningene ble registrert, med mindre
det i dette tidsrommet er registrert nye opplysninger eller det
er foretatt etterforsknings- eller rettergangsskritt mot den registrerte.
Dersom Økokrims undersøkelser viser at det ikke foreligger
en straffbar handling, skal opplysningene slettes snarest mulig.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om Økokrims og politiets saksbehandling i tilknytning til mottatte
rapporter, herunder sletting av opplysninger.
§ 30 Utveksling av opplysninger for bekjempelse av terrorhandlinger
mv.
Økokrim kan gi opplysninger som Økokrim mottar etter §
18 til andre offentlige myndigheter enn politiet som har oppgaver
knyttet til forebygging av forhold som rammes av straffeloven §§
147 a, 147 b eller 147 c.
§ 31 Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking
Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking (Kontrollutvalget)
skal føre kontroll med:
1. Økokrims behandling av opplysninger mottatt etter
§ 18,
2. Økokrims pålegg og godkjenninger etter § 19 første ledd,
og
3. Økokrims håndtering av opplysninger etter § 29.
Kontrollutvalget skal bestå av minst tre medlemmer som
oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller flere varamedlemmer.
Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere.
Kontrollutvalgets medlemmer har taushetsplikt om det de får vite
i utøvelsen av sitt verv.
Økokrim skal gi Kontrollutvalget de opplysninger, dokumenter
mv. som Kontrollutvalget finner nødvendig for sin kontroll. Når
Kontrollutvalget krever det, har Økokrims tjenestemenn plikt til
å forklare seg overfor Kontrollutvalget uten hensyn til taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om oppgavene og saksbehandlingen til Kontrollutvalget.
§ 32 Opplysninger som skal følge en transaksjon i
betalingskjeden mv.
Departementet kan i forskrift fastsette regler om hvilke
opplysninger om avsender som skal følge en transaksjon i betalingskjeden,
samt regler om betalingsformidleres opplysnings- og kontrollplikter
i forbindelse med slike transaksjoner.
§ 33 Personer eller foretak med tilknytning til land
eller områder som ikke har gjennomført
tilfredsstillende tiltak
Departementet kan i forskrift fastsette
1. særskilte regler om rapportering av transaksjoner med
eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller
områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som
beskrevet i straffeloven §§ 317 og 147 b, og
2. forbud mot eller restriksjoner i rapporteringspliktiges
adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner
med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land
eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot
handlinger som beskrevet i straffeloven §§ 317 og 147 b.
§ 34 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Plikt til avvikling av kundeforhold etter § 10 første ledd
gjelder kun for kundeforhold som er etablert etter lovens ikrafttredelse.
§ 35 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |