Anekdoter fra stortingsbygningens historie

I denne artikkelserien kan du lese korte anekdoter fra stortingsbygningens historie, som byr på små og store overraskelser. Les og bli bedre kjent med bygningen.

Stortingsbygningen med pynt og dekor

Stortingsbygningen har stått i sentrum for en rekke store begivenheter og det har vært tradisjon for å pynte bygget når store nasjonale hendelser har funnet sted. Her kan du se bilder av bygningen med pynt og dekor gjennom tidene.

Rastad og Rellings kaminstol har blitt en møbelklassiker. Modellen ble spesialtilpasset Stortinget. Bildet viser kaminstolene i stortingsbygningens inngangsparti, der de først var plassert.

Designklassikere

Rundt om i stortingsbygningen står møbler signert anerkjente Rastad & Relling Tegnekontor. Firmaet hadde ansvar for møbler og inventar under den store utvidelsen og ombygningen av stortingsbygningen i 1950-årene.

Nils Holters tegning til tilbygg i Akersgata.

Verdens styggeste parlamentsbygning

Nils Holter vant Stortingets arkitektkonkurranse i 1949. Forslaget Ex var i en klasse for seg og et fullbårent prosjekt, mente juryen. Men byggesaken var ikke over med det.

Erling Viksjø fikk 2. plass i Stortingets arkitektkonkurranse i 1949. Han hadde tegnet et tårnbygg, uavhengig av stortingsbygningen.

Et tårn på Wessels plass

I arkitektkonkurransen om stortingsbygningen i 1949, stod det til slutt mellom to arkitekter: Erling Viksjø og Nils Holter. De to hadde kjempet om et annet offentlig prestisjebygg noen år tidligere, i konkurransen om et nytt regjeringsbygg.

En av de første arkitekttegningene fra Riksarkitekten, ca. 1945‒46.

«Hvorfor ikke rive Stortinget?»

Dagens debatt om regjeringskvartalet har igjen satt byutvikling og arkitektur fremst på dagsorden. I 1948 stod stortingsbygningen i sentrum av debatten. 

Kirkekomiteen 1906-1909.

Den kummerlige stortingsbygningen

Stortingsmennene er misfornøyd med stortingsbygningen, skrev Aftenposten i 1931. Kummerlig og husmannsaktig, var representantenes egne ord. 

Kinosalen på Stortinget i 1958.

Et år på loftet

I 1958 ble det ikke holdt ett eneste møte i stortingssalen. Årsaken var arkitekt Nils Holters ombyggingsarbeid i stortingsbygningen. Dette året stod utvidelsen av selve salen for tur.

Stortingets referenter utgjorde den største gruppen ansatte i Stortinget i 1914.

Stortingets trofaste funksjonærer

Siden 1866 har stortingsbygningen opplevd stor variasjon i aktiviteten. Under Stortingets samlingstid var det yrende liv og høyt tempo. Med ett var sesjonen slutt, sakene var ferdigbehandlet og daglige gjøremål kalte representantene hjem.

Stortingets første kontorsjef, Johan Cappelen.

Født på Stortinget

Stortinget delte huset ikke bare med andre offentlige virksomheter, i en periode bodde det også flere familier i stortingsbygningen. Det skal til og med ha forekommet barnefødsler i stortingsbygningen!

Tidlig bilde av stortingssalen etter innvielsen i 1866.

Stortingssalen var opprinnelig hvit

I dag er det en selvfølge at stortingssalen er rød, og maleriet av riksforsamlingen på Eidsvoll er et av salens viktigste kjennemerker. Men da stortingssalen ble innviet den 5. mars 1866 var veggene hvitmalte og riksvåpenet prydet veggen bak presidentpodiet. Maleriet «Eidsvold 1814» kom først på plass i 1885.

Johan Sverdrup

Johan Sverdrup preget debatten i den nye stortingssalen

Stortinget hvilte ikke, og dagen etter innvielsesfesten sto flere store saker på dagsordenen. Den første til å føre ordet var Johan Sverdrup, Stortingets ledende opposisjonspolitiker. Sverdrup preget den politiske debatten i den nye stortingssalen i de neste 20 årene.

Hotel du Nord.

En eidsvollsmann ble med på innvielsesfesten

Det var mange fornemme gjester til stede under festmiddagen i Hotel du Nords festivitetslokale på ettermiddagen den 5. mars 1866, og blant dem var admiral Thomas Konow, som møtte på Eidsvoll under Riksforsamlingen i 1814.

Langlet hadde sansen for detaljer

Stortingsbygningen er rik på detaljer både utenpå og inni. Overalt ser man spor etter Langlets fantasifulle dekor, en sammenblanding av stilarter, nytt og gammelt.

Rørpostsystemet i Stortinget

Rørpost var siste skrik fra Paris

Arkitekt Langlet hadde øye for tekniske løsninger og detaljer. Da stortingsbygningen sto ferdig i 1866 inneholdt den blant annet et avansert varmtvannsanlegg og ventilasjonssystem, og et rørpostsystem bestilt fra Paris.

Grunnstensnedleggelsen 10. oktober 1861

Grunnstensnedleggelsen 10. oktober 1861

Arbeidet med stortingsbygningen tok til i august 1860, og etter et drøyt års arbeid på tomten var det høsten 1861 klart for å reise granittsokkelen som bygningen skulle hvile på.

Langlets stortingsstol.

Hvem var Emil Victor Langlet?

Emil Victor Langlet ble født i 1824 i Borås i Sverige. Han var elev ved Chalmerska Slöjdskolan i Gøteborg før han fikk praksis hos en vannverksbygningsmester i 1841.

Rektangulær eller buet stortingssal?

Langlet måtte tåle mye kritikk for sin bygning, men så vidt vi kjenner til ble det ikke sagt ett negativt ord om utformingen av hans stortingssal. Den ble både av samtiden og ettertiden betraktet som meget vellykket.