Monica Molvær (H) [15:22:41] (ordfører for saken): Mangelen på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene vi har i norsk skole, i tillegg til at resultatene går ned. Det merkes i klasserom over hele landet, og det merkes kanskje aller mest i de områdene der det er aller mest krevende å rekruttere, i distriktene.

Derfor er det bra at vi diskuterer hvordan flere kan finne veien inn i læreryrket. Høyre mener at løsningen ikke er å gjøre lærerutdanningen kortere, for læreryrket er ikke blitt mindre krevende, tvert imot. Skolehverdagen stiller høyere krav enn før – til faglig trygghet, til klasseledelse, til tidlig innsats, til å møte elever med ulike behov og til å følge opp hver enkelt elev. Da trenger vi ikke mindre kompetanse, vi trenger mer.

Høyre mener vi må møte lærermangelen med tiltak som styrker profesjonen – ikke svekker den. Derfor reagerer vi også på at regjeringen har valgt å fjerne opptakskravene til lærerutdanningen. Når skolene trenger mer kompetanse, er ikke svaret lavere ambisjoner. Vi ser allerede urovekkende høye stryktall i lærerutdanningen. Da bør svaret være å styrke kvaliteten – ikke svekke den.

Dette betyr ikke at dagens lærerutdanning ikke kan bli bedre. Flere peker på behovet for en bedre kobling mellom teori og praksis, mer praksisnærhet og flere fleksible veier inn i yrket. Det må vi ta på alvor. Derfor mener Høyre det er riktig å videreutvikle fleksible og desentraliserte tilbud innenfor dagens lærerutdanning. Vi trenger flere veier inn i læreryrket – også for voksne med erfaring fra arbeidslivet og for dem som vil kombinere utdanning med jobb og familie.

Vi må også gjøre det enklere for lærere som allerede står i skolen, å bygge videre på kompetansen sin, men vi må gjøre det uten å redusere de faglige ambisjonene. Vi trenger flere lærere i norske klasserom, men vi må aldri komme dit at jakten på flere lærere går på bekostning av den kompetansen elevene møter. Skal vi lykkes med rekrutteringen, må vi både få flere inn i yrket og samtidig holde fast ved kvaliteten. Det skylder vi lærerne, og ikke minst: Det skylder vi elevene og barna. Så vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid.

Sander Delp Horn (A) [15:25:12]: Når vi i Arbeiderpartiet har jobbet med denne saken, har vi valgt å lytte – til dem som står fremst i klasserommene i dag, og dem som skal stå fremst i klasserommene i framtiden. Deres tilbakemelding er tydelig: Ikke fir på masterkravet.

Det er et masterkrav som ble innført av et bredt flertall i Stortinget, et krav vi innførte fordi vi så at det var behov for et kompetanseløft i norsk skole. Det var en erkjennelse av at dagens lærere møter en mer kompleks skolehverdag, med mer sammensatte utfordringer, enn det man gjorde tidligere, og en erkjennelse av at lærere trengte bedre verktøy for å møte disse utfordringene.

Det er ingenting som tyder på at skolehverdagen er blitt enklere for ansatte siden man innførte masterkravet. Skolelederforbundet sier i sitt høringssvar at det er et større elevmangfold, og at utfordringene kan være mer komplekse enn de har vært før. Lærerstudentene og Norsk Lektorlag har også uttrykt stor bekymring for en reduksjon i lengden på lærerutdanningen. Vi i Arbeiderpartiet lytter til organisasjonene, og vi håper at Stortinget velger å gjøre det samme.

Norsk skole har ikke bare et utdanningsoppdrag, men også et dannelsesoppdrag. Norsk skole skal skape gode, robuste samfunnsborgere og sette elever i stand til å leve et godt liv i framtidens Norge. Det er ingen enkel oppgave vi har gitt til de ansatte i skolen. Lærer er kanskje et av de mest komplekse yrkene vi har i samfunnet vårt i dag. Da er det et minimum at vi i denne salen sørger for at de har et utdanningsløp som gir dem de verktøyene de trenger, og som de selv ber om, for å løse framtidens utfordringer. Svaret på lærermangelen kan ikke være å senke kravene til kompetanse eller å ta fra lærerne verktøyene de selv ber om, og som de selv sier at de har behov for for å løse utfordringene. Arbeiderpartiet har lyttet til organisasjonene og ansatte i norsk skole, og derfor er det tydelig for oss at vi ikke kan gå bort fra kravet om en femårig utdanning.

Line Marlene Haugen (FrP) [15:27:26]: Mangelen på kvalifiserte lærere er, som andre har sagt før meg, en av de største utfordringene i norsk skole. Derfor er det bra at vi diskuterer hvordan flere kan velge læreryrket. Samtidig mener Fremskrittspartiet at vi må passe oss for å tro at en løsning er å sette inn et B-løp for lærerutdanningen. Vi må fokusere på å videreutvikle det vi allerede har, og sikre at lærerutdanningen er både relevant, praksisnær og tilgjengelig for flere.

De aller fleste ønsker å bli lærere for å undervise, bygge relasjoner, skape mestring og være trygge voksne. Da er det viktig at utdanningen oppleves tett på den virkeligheten de skal ut i, så jeg synes det er positivt at det allerede er tatt grep for mer fleksible og desentraliserte løp, og for at flere skal kunne velge utdanning ved siden av arbeid.

Fremskrittspartiet mener at vi må være forsiktige med å lage lettere løp. Det viktigste nå er å fokusere på de grepene som allerede er satt i gang for å gjøre flere kvalifisert til skolen, og at det faktisk sikrer at lærerne blir værende i yrket, for det er der vi ser hovedutfordringen ligger.

Til slutt tar jeg opp det forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [15:29:07]: SV deler fullt ut bekymringen som løftes i dette representantforslaget. Norge har en reell og alvorlig lærermangel, og i flere fag og i mange deler av landet er det for få kvalifiserte lærere. Det utfordrer både kvaliteten i opplæringen og elevenes mulighet til å lykkes. Det er en situasjon som vi må ta på det største alvor.

SV er helt enig med forslagsstillerne i at vi må gjøre mer for å sikre nok kvalifiserte lærere i klasserommene. Der vi skiller lag, er i spørsmålet om hvordan dette best kan løses. SV mener ikke at løsningen er å korte ned på lærerutdanningen. Skolehverdagen er blitt mer kompleks, ikke mindre. Lærerne skal ikke bare ha solid fagkunnskap, men også kunne håndtere mangfold i klasserommet, bygge gode læringsmiljøer og følge opp elever med ulike behov. Derfor mener SV at innføring av masterutdanning for lærere var et viktig løft. Da den ble innført, var heller ikke utdanningen treårig, som i forslaget vi har til behandling, men den var faktisk fireårig. Erfaringene fra den tidligere modellen viste at kvaliteten ikke var god nok. I dag trenger vi lærere med dypere kompetanse, ikke mindre.

SV mener at vi må styrke praksisdelen i utdanningen som er i dag, og utdanne flere lærere med et praktisk eller estetisk fag i fagkretsen sin. Jeg er bekymret for at en kortere utdanning vil ta oss lenger fra å få dette til.

Samtidig er det helt åpenbart at vi må gjøre mer for å løse rekrutteringskrisen. Her mener SV at vi må ha en bredere innsats. Det handler om å gjøre læreryrket mer attraktivt å velge og ikke minst bli værende i. Det handler om gode arbeidsvilkår, tid til å være lærer og rom for faglig utvikling, og det handler om å utvikle lærerutdanningen i tett samarbeid med sektoren, slik at den svarer på de behovene skolen selv opplever at den har.

SV er altså helt enig i problembeskrivelsen. Vi trenger flere lærere, vi trenger dem over hele landet, og vi trenger handling, men løsningen er ikke lavere ambisjoner for kompetanse. Løsningen er å satse på kvalitet og samtidig gjøre yrket så attraktivt at flere både vil bli lærer og vil bli i skolen. Derfor støtter ikke SV forslagene i saken.

Erling Sande (Sp) [15:31:32]: Noreg manglar lærarar, og den mangelen gjer seg gjeldande over heile landet. Det er ei stor utfordring som vi alle må ta på alvor.

Søkjartala til lærarutdanninga byrja å falle kort tid etter innføringa av dei rigide karakterkrava under Solberg-regjeringa. No ser vi at dei er i ferd med å etablere seg på eit for lågt nivå.

Ein lærar med treårig utdanning har sjølvsagt eit langt betre utgangspunkt enn ein lærar utan utdanning. Forslaget vårt handlar ikkje om å skrote den femårige utdanninga. Tvert imot kan ei treårig utdanning bli eit supplement som får fleire til å velje å gå inn i lærarutdanninga, og dermed oppnår vi fleire lærarar i skulen.

Eg er bekymra for at vi også misser praktikarane gjennom at ein har lagt opp til ei rigid femårig utdanning. Det kan vere dyktige fagpersonar med evne til å leggje til rette for praktisk læring og ei undervisning som treffer mange av dei elevane som i dag opplever minst meistring i den teoritunge skulen vi har i dag, men nettopp fordi desse folka er tettast på praktisk læring og har engasjementet sitt for den praktiske læringa, vel dei kanskje vekk ei teoritung og lang utdanning.

I dag ser vi at mange av dei som jobbar i skulen, ikkje har formell lærarutdanning. Samtidig veit vi at det finst mange vaksne med erfaring frå skule, frå næringsliv og frå lokalsamfunn som kunne tenkje seg å bli lærar, men som rett og slett opplever at terskelen er for høg med eit femårig løp.

Ei treårig utdanning kan kvalifisere vikarar som arbeider i skulen allereie i dag. Det kan styrkje rekrutteringa i distrikta. Eit slikt utdanningstilbod kan utformast desentralisert, slik at ein sikrar tilgjenge over heile landet, og med moglegheit for påbygging til mastergrad på eit seinare tidspunkt, eller rett etterpå, om engasjementet for å bli lærar er vekt. Dette er avgjerande for å sikre eit likeverdig tilbod i heile landet.

Vi støttar ei rekkje forslag i denne saka som har mål om å gjere lærarutdanninga meir praksisnær og meir fleksibel. Sjølv om våre opphavlege forslag ikkje får fleirtal i dag, vil vi halde fram arbeidet med å sikre at ungane våre møter kvalifiserte lærarar i skulen, uavhengig av kvar dei bur.

Eg tek opp forslaga Senterpartiet er med på.

Guri Melby (V) [15:34:35]: Læreryrket er et komplekst yrke. Jeg har selv både stått i klasserommet i videregående skole og jobbet i lærerutdanning, og jeg vet hvor mye dyp faglig innsikt, pedagogisk innsikt, ferdigheter i ledelse og ikke minst relasjonell kompetanse det krever.

Samtidig som samfunnet vårt blir mer og mer komplekst, har også vi stilt stadig høyere krav til hva slags utdanning en lærer må ha for å undervise elever, både på barnetrinnet og på videregående skole. Dette mener vi i Venstre har vært en riktig og viktig prioritering. Det har handlet om å heve lærernes kompetanse, om å styrke forskningsforankringen i skolen og rett og slett om å gi bedre undervisning til ungene våre.

Jeg har lyst til å understreke at bedre undervisning ikke betyr en mer teoritung undervisning. Tvert imot kan det bety en mer praktisk rettet undervisning, en undervisning som i større grad er tilpasset det enkelte barns behov. Det å ha lærere som skjønner hva unger trenger til hvilket tidspunkt, er vi helt avhengig av for at norsk skole skal gi ungene en god opplæring.

Det er mange her som har gitt veldig gode begrunnelser for hvorfor vi må beholde masterkravet i lærerutdanningen. Samtidig synes jeg det blir litt hult når f.eks. regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, er veldig opptatt av lærerkompetanse, men samtidig på flere områder svekker kravene til hvem som kan være lærer. For eksempel har de i praksis fjernet karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen. Det er vel nå bare én utdanningsinstitusjon som selv har valgt å beholde dette kravet.

I tillegg foreslår de i kommuneproposisjonen å lempe på kravene til hvem som kan ansettes som lærer på ulike trinn. Dette har bl.a. Lektorlaget protestert veldig kraftig mot. Dette er en uthuling av nettopp de kravene vi stiller, som vi er enige om, og som er viktig for å kunne undervise, og det gir egentlig kommunene frihet til å kutte i lærerressurser, noe vi ikke ønsker at de skal ha. Dette er bunnplanken som sikrer at barn som vokser opp i Kautokeino, har den samme kvaliteten på utdanningstilbudet sitt som barn som vokser på Frogner her i Oslo.

Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at nettopp distriktspartiet Senterpartiet ikke vil sikre at vi har de samme kravene til lærere i alle landets kommuner. Jeg vil gjerne utfordre Senterpartiet på dette: Vil man også vurdere å gjøre dette for andre yrkesgrupper der vi ser at vi har utfordringer med å få tak i nok folk? Vil man f.eks. vurdere en treårig medisinutdanning for dem som skal jobbe som distriktslege, eller kanskje en toårig sykepleierutdanning for dem som skal jobbe i kommunehelsetjenesten rundt omkring? Enten mener vi at man trenger en mastergrad for å være lærer, eller så mener vi det ikke, og hvis vi først mener det, må alle over hele landet få like dyktige og kompetente lærere.

Statsråd Sigrun Aasland [15:37:52]: Jeg vil takke for initiativet i en svært viktig sak. En fellesskole med høyt kvalifiserte lærere er en bærebjelke i demokratiet vårt. Lærermangel og rekrutteringsutfordringer har sammensatte årsaker. Solide lærerutdanninger og en sterk lærerprofesjon er mye av løsningen.

Etter flere år med nedgang økte søkertallene i fjor, og det er jeg glad for. Læreryrket er avgjørende viktig i alle barns liv. Derfor skal vi hver dag jobbe for best mulige og mest mulig praksisnære lærerutdanninger. Dette er også målet for arbeidet med en ny, felles rammeplan for lærerutdanningene, som pågår nå. Sammen med kunnskapsministeren har jeg tatt initiativ til utprøving av nye modeller for bedre praksis, og vi har laget en strategi for rekruttering til lærerutdanning og læreryrket sammen med partene.

Vi vet at skolen må forberedes på en mer kompleks og usikker verden. Det er større mangfold i samfunnet, og kravene til læreren er høyere enn før. Det gjelder å ha både innsikt og kløkt når man står der i klasserommet og skal lede arbeidet med elevers læring og utvikling, og lære dem å skille mellom sann og usann informasjon. Lærerjobben blir ikke lettere, og kompetansebehovene blir ikke mindre.

Jeg deler representantenes bekymring for andelen ufaglærte i skolen. Derfor er jeg glad for at denne andelen går ned fra forrige skoleår, og den er nå den laveste på fem år. Det er dessuten lite grunnlag for å anta at en kortere lærerutdanning vil øke interesse, rekruttering eller kvalitet.

En praktisk skole har mange tatt opp. Det er en ambisjon denne regjeringen deler. Vi har styrket tilgangen på praktiske læremidler og gjort viktige endringer for å sørge for en mer praktisk skole. NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningen viste at masteroppgaven også er relevant for praksis, den kan være og er ofte tett på praksis og bidrar til endrings- og utviklingskompetanse hos framtidige lærere. Det betyr ikke at en ikke kan bli enda bedre. Jeg vil fortsette arbeidet med å styrke praksis i lærerutdanningene. Særlig på masternivå må vi sørge for at vi ruster nye lærere for det store ansvaret som venter dem.

Samarbeid kan løse mange utfordringer. Alle lærerutdanningene har etablert partnerskapssamarbeid med praksisfeltet. Dette skal bidra til at lærerstudentene får relevant praksiserfaring fra alle sider av yrket.

Vi har sammen med Senterpartiet de siste årene styrket tilgangen på fleksible og desentraliserte studietilbud betydelig, og det er jeg stolt av. Mange institusjoner tilbyr allerede fleksible utdanninger. Jeg kan love at i arbeidet med en felles rammeplan for lærerutdanningene skal vi ikke gjøre det vanskeligere å innlemme flere målgrupper i utdanningene, og vi skal hver dag jobbe for å sikre en lærerutdanning av høy kvalitet.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [15:52:55]: Eg vil starte med å seie at eg synest Senterpartiet i dette forslaget tek opp ei viktig utfordring som vi står overfor i norsk skule, når dei peikar på den mangelen som er på kvalifiserte lærarar rundt omkring i klasseromma. Rekrutteringsutfordringane er jo høgst reelle, og dette er ein debatt vi absolutt må ta. Vi må diskutere korleis lærarutdanninga kan bli meir fleksibel, praksisnær og yrkesretta, og eg vil tru at forslaget spring ut frå akkurat denne utfordringa.

Samtidig meiner Framstegspartiet at debatten òg må handle om meir enn berre antal år på lærarutdanninga, for utfordringane i skulen er større og meir samansette enn før. Lærarane skal ikkje berre handtere faglege oppgåver, dei skal møte elevar med psykiske utfordringar, uro, fråvær og stadig større og meir komplekse behov. Mange lærarar fortel at dei ofte står aleine i denne typen situasjonar, som eigentleg krev fleire typar kompetanse for å kunne handtere og hjelpe elevane på ein best mogleg måte.

Difor treng vi ikkje berre fleire lærarutdanna inn i skulen. Vi treng òg fleire ulike yrkesgrupper inn i skulen, og ikkje minst må vi gjere det enklare for folk med andre typar utdanning å kvalifisere seg til å bli lærarar for å kunne jobbe i klasserommet.

Skal vi lykkast med å styrkje norsk skule framover, må vi tenkje breiare rundt kva type kompetanse elevane treng i klasserommet. Ein endå betre skule blir skapt av at fleire med ulik bakgrunn og erfaring kan bidra inn i undervisninga, og Framstegspartiet meiner difor at vi må opne for fleire vegar inn i læraryrket og gjere det enklare for folk med andre typar utdanning og erfaring å kvalifisere seg til å undervise i skulen.

Erling Sande (Sp) [15:55:01]: Eg tek ordet for å svare på den litt polemiske utfordringa frå representanten Melby om at Senterpartiet på ein måte godtek at ungar i distrikta skal ha mindre kvalifiserte lærarar, og at det ligg til grunn for tilnærminga her. Nei – i den perfekte verda fanst det eit overskot av lærarar, og det fanst eit overskot av personar som ønskte å søkje lærarutdanning. Likevel må Venstre òg forhalde seg til landet slik det ser ut, og vi manglar lærarar. Då har vi ei felles utfordring. Mange som ikkje har lærarutdanning, gjer ein god jobb i norsk skule i dag, men eg og Senterpartiet trur jo også heilt klart på at viss ein har lærarutdanning, er ein meir kompetent til å undervise ei klasse.

Det som er faktum i dag, er at det i mange klasserom står nokon utan lærarutdanning, nettopp fordi vi manglar lærarar. Då må vi i fellesskap sjå på korleis vi kan få fleire av dei som står i det klasserommet, til å ville ta ei utdanning og fylle på med kunnskap, og fleire av dei som ikkje er lærarar i dag, til å velje ei slik utdanning. Det er bakgrunnen for dette forslaget.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:56:31]: Jeg synes vi har en veldig god debatt nå i denne salen om et veldig viktig spørsmål. Jeg er veldig glad for at vi får jobbet så godt med rammeplanen for lærerutdanningene som vi gjør nå, for jeg mener at i den tiden vi er i, kreves det en kraftfull satsing og styring av lærerutdanningene.

Så har jeg behov for å opplyse Stortinget om at det er flere som er ansatt i norsk skole i dag, som har en annen type utdanning enn den tradisjonelle lærerutdanningen. Med forbehold om at jeg husker riktig, så var det nylige tall i OECD basert på en undersøkelse i Norge som viste at 70 pst. av lærerne i ungdomsskolen i Norge kom med en annen yrkesbakgrunn enn den tradisjonelle lærerutdanningen. Vi har også de veiene inn i yrket i dag, og det er veldig viktig at vi fortsetter med det framover – det er regjeringen opptatt av – men at vi stiller krav om at en har den pedagogiske kompetansen i bunnen. Her må vi ha to tanker i hodet på en gang.

Så har jeg lyst til å legge til at når det gjelder etter- og videreutdanning, som også er veldig viktig for sektoren, er det nye nå at en har åpnet opp for at det gjelder alle ansattgrupper i skoler og barnehager i Norge. Det synes jeg er veldig viktig. Det å styrke laget rundt har blitt viktigere og viktigere i den tiden vi er i nå, og med den samfunnsutviklingen vi ser rundt oss. Lærerne selv etterspør også mer bistand fra annen fagkompetanse inn i klasserommene for å sørge for mer og bedre læring for den enkelte elev. I etter- og videreutdanningen har vi styrket dette, slik at det er flere lærere som får muligheten til å ta etter- og videreutdanning i praktisk-estetiske fag, for vi har sett at kompetansen der fortsatt er for lav. Vi har klart å få det antallet betydelig opp sammenlignet med tidligere regjeringer, men vi er langt ifra i mål, og vi må ta kraftigere tak der. Det er noe av det vi også gjør framover.

Guri Melby (V) [15:58:56]: Det er et grunnleggende prinsipp i Norge at man skal få den samme kvaliteten og den samme skolegangen uansett hvor man bor, og at vi stiller de samme kravene til dem som skal undervise, uansett hvor man vokser opp. Det kravet mener jeg Senterpartiet bryter med i dette forslaget, når man tenker at det er greit at noen har en annen utdanning enn det andre har. Selv om det er utfordrende å rekruttere nok lærere med kompetanse mange steder i landet – vi ser at vi har altfor mange som ikke er kvalifisert, og som står i dette viktige og krevende yrke i dag – er det fortsatt veldig mange tiltak det er fullt mulig å gjennomføre, som ikke blir gjort. Jeg hører statsrådene si at etter- og videreutdanning er prioritert opp, men faktum er at budsjettet er kuttet. Faktum er at budsjettet for 2026 ble kuttet med 95 mill. kr. Selv om det fortsatt brukes mye penger på dette, er et kutt et kutt. Det betyr at det er færre lærere som får videreutdanning, enn de som kunne ha fått det.

Det er også slik at i perioder med en veldig krevende kommuneøkonomi, som vi er midt inne i nå, er det vanskeligere for kommunene å prioritere sin andel av den regningen, noe som betyr at det er flere av dem som ønsker å oppgradere sin kompetanse, som får avslag. Det betyr at det er folk som står i norske klasserom, som kanskje har en halvveis fullført utdanning, som ønsker å ta et fag eller to, og som får nei i dag fordi det ikke er penger. Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet som sitter i regjering, men også Senterpartiet som har kommet med dette forslaget, om heller å bruke penger på de ordningene vi har, i stedet for å svekke dem, slik de systematisk har gjort. Ja, det er kjempebra at også ansatte i SFO, f.eks., kan få muligheten til videreutdanning. Men det som skjer når de skal inn i akkurat den samme potten som lærerne, er at veien fram til videreutdanning for en lærer blir enda lengre enn den var før. Så det er rett og slett feil å stå her på talerstolen på Stortinget og påstå at denne ordningen blir bedre, når den faktisk i praksis blir svekket for norske lærere.