Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Julia Eikeland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

• forslag nr. 2, fra Julia Eikeland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 3, fra Lill Harriet Sandaune på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslagene nr. 4 og 5, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighet for å trekke tilbake godkjenning for elevplasser ved private skoler som ikke er tatt i bruk.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres endinger i aktuelt regelverk, slik at privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme norm for lærertetthet som offentlige skoler.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å gjeninnføre godkjenningsgrunnlagene ‘vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram’ og ‘særskilt profil’ i privatskoleloven.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i privatskolelova, herunder at det kan stilles krav til at privatskoler har inngått gyldig tariffavtale.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram syv forslag. Det er

• forslag nr. 3, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 4, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 5 og 6, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

• forslag nr. 7, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 8 og 9, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslagene nr. 8 og 9 kommer til erstatning for forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen. Forslagene er under debatten blitt endret ved at det i II i begge forslag skal stå 1.10.2026.

Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Opplæringslova § 14-4 fjerde ledd skal lyde:

I område med låg busetnad og store avstandar kan fylkeskommunen tilby vidaregåande trinn 1 og vidaregåande trinn 2 på yrkesfaglege utdanningsprogram som kombinerer fjernundervisning, jamlege fysiske samlingar og praksis i ei godkjend lærebedrift. I slike tilfelle kan elevane få fjernundervisning andre stader enn på skolen, så framt fjernundervisninga blir mottatt i eigna lokale. Dei andre krava for bruk av fjernundervisning i denne paragrafen gjeld framleis.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 5 lyder:

«Opplæringslova § 25-1 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 10-2 og 10-8.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Privatskoleova § 7-9 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 5A-2 og 5A-8.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med ideelle barnehager, utrede hvordan lovverket kan tilpasses ytterligere for å tilrettelegge for ideell barnehagedrift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at private skoler godkjent etter privatskoleloven får hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret om elevers foresatte og foreldreansvar, når dette er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet og personvern, på lik linje med offentlige skoler.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«I

Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv.

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endring:

§ 2-3 a nytt andre ledd skal lyde:

Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist i stor grad liknar på undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skule, når det gjeld innhald, omfang og organisering.

II

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde 1.10.2026.»

Forslag nr. 9 lyder:

«I

Lov om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv.

I lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:

§ 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde:

Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist i stor grad liknar på undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skule, når det gjeld innhald, omfang og organisering.

II Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde 1.10.2026.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram 25 forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Guri Melby på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre

• forslagene nr. 3 og 4, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 5, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

• forslag nr. 6, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 7, fra Guri Melby på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

• forslagene nr. 8–12, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 13–19, fra Guri Melby på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslagene nr. 20 og 21, fra Ola Svenneby på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 22 og 23, fra Ola Svenneby på vegne av Høyre

• forslag nr. 24, fra Guri Melby på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslag nr. 25, fra Harry Valderhaug på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 25, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en innføring av en plikt til å tilby intensivopplæring i regning i overgangene mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av timetallet i naturfag i grunnskolen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven for å tydeliggjøre at bruk av fleksibel nivådeling i kortere perioder er nødvendig for å gi elever tilrettelagt opplæring.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres tilgjengelige digitale ressurser og støttemateriell for foresatte som vil hjelpe barna sine i matematikk.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20 og 21, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre læreplanene i matematikk og naturfag slik at det er tydeligere kunnskapsmål om hva elevene skal lære på hvert trinn, og en logisk progresjon i fagene for å sikre at elever bygger kunnskap steg for steg.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre eksamen i matematikk, slik at en større del av eksamen gjennomføres uten bruk av hjelpemidler.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–17, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes talentsenter i realfag på hvert vitensenter i Norge, og utvide antall plasser.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen definere tydelige og målbare forventinger til de nasjonale sentrene for å sikre at de bidrar til å styrke elevenes læringsutbytte, resultater på nasjonale og internasjonale kartlegginger og rekruttering til realfag.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en realfagskommisjon som blant annet skal gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matematikkundervisningen.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kognitiv psykologisk forskning og nevrovitenskap i større grad kan løftes i norsk skole, i læreplanene og i lærerutdanningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre egne karriereveier for lærere innen realfag, for eksempel gjeninnføre en lærerspesialistordning.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 19, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler for å rekruttere flere studenter til å bli og jobbe som realfagslærere, herunder gjeldsletteordning.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en egen finansieringspott som fylkeskommuner og videregående skoler kan få støtte fra dersom de står i fare for å ikke tilby avanserte realfag på grunn av for få elevsøkere.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–12, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi grunnleggende regneferdigheter innenfor de matematiske kunnskapsområdene en tydeligere og mer sentral plass i læreplanene i matematikk.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personlig økonomi får en tydeligere og mer forpliktende plass i grunnskolen og videregående opplæring.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre eksamen i matematikk, slik at den i større grad måler elevenes kompetanse og ferdigheter i faget og i mindre grad påvirkes av ferdigheter på andre områder.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringsloven som tydeliggjør og utvider skolens handlingsrom til å bruke nivådeling som pedagogisk virkemiddel, basert på elevenes behov og tillit til lærernes og skoleledelsens profesjonelle vurderinger.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere og tydeligere karriereveier for lærere innen realfag, som gir økt faglig fordypning, ansvar og utviklingsmuligheter, og som er forankret i skolens behov og profesjonsfellesskap.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan elever med høyt læringspotensial i realfag kan gis bedre muligheter til å forsere innenfor det ordinære opplæringsløpet, herunder hvilke juridiske og organisatoriske rammer som må til, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nye, målrettede tiltak for å øke rekrutteringen til realfagslærerutdanningene og sikre at flere blir værende i yrket.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen finne egnede måter å finansiere små klasser på i fylker hvor elevgrunnlaget er lite, samt se på løsninger for nettundervisning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre intensivopplæring i regning i overgangene mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om antall realfagspoeng på videregående skole bør økes, i lys av de fallende søkertallene til de tyngste realfagene.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal realfagsstrategi for å løfte elevenes ferdigheter og rekruttering til realfag i hele utdanningsløpet og i høyere utdannings- og forskningssektoren.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde statlige kartleggingsprøver i regning i 1., 2. og 3. klasse slik at elever som sliter, kan få oppfylt sin rett til intensiv undervisning.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 2, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

• forslagene nr. 3–5, fra Une Bastholm på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Forslag nr. 1 ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024–2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Viltressursloven § 47 første ledd skal lyde:

Ved felling av vilt som er iverksatt av myndighetene etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd, gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2 og 4, kapittel 5, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med felling etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Viltressursloven § 46 første ledd skal lyde:

Ved skadefelling av vilt gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2, 4, kapittel 5, kapittel 6 unntatt §§ 38 og 41 og §§ 51, 58 og 60 i loven her samt forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Ved ettersøk i forbindelse med skadefelling av bjørn, jerv, gaupe, kongeørn og ulv gjelder § 22 første, andre, fjerde, femte og syvende ledd i loven her tilsvarende.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverk for bruk av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler samt luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy ved skadefelling av rovdyr må innarbeides direkte i nasjonal forskrift, uten krav om individuell dispensasjon.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024–2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»

Arbeiderpartiet og Høyre har varslet støtte til forslaget.