Frode Jacobsen (A) [16:17:32]: Jeg holder altså innlegg i saksordførers sted. La meg starte med å takke komiteen for pragmatisk samarbeid med å få på plass en innstilling. Det er ulike oppfatninger om flere spørsmål i saken, som det framkommer av merknader og innstillingen, så jeg vil bruke tiden min på å gjøre rede for Arbeiderpartiets syn.

Innføring av grunnrenteskatten på havbruk, med virkning fra 1. januar 2023, var en klok og riktig beslutning. For Arbeiderpartiets del er vår tilnærming til denne grunnrenteskatten den samme som til hele skattesystemet. Det bør hele tiden arbeides med å gjøre forbedringer i skattesystemet. Samtidig bør systemet være mest mulig effektivt, med minst mulig byråkrati. Vi konstaterer at det ikke foreligger forslag om å avvikle grunnrenteskatten. Det er heller ikke noe flertall for det i Stortinget.

Grunnrenteskatten på havbruk har kommet for å bli. Grunnrente handler om noe grunnleggende norsk: at verdiene fra våre felles naturressurser skal komme fellesskapet til gode. Når noen skal tjene penger på salg av naturressursene våre, skal de også betale en skatt til fellesskapet for det. Derfor er det viktig at vi har en framgangsmåte som faktisk sikrer at disse ekstraordinære verdiene kan hentes inn på en rettferdig måte og komme hele samfunnet til gode.

Det som lå i Høyres opprinnelige forslag, er et dårlig skjult forsøk på å uthule grunnrenteskatten. Det har de ikke lykkes med. Grunnrenteskatten vil fortsatt bestå med dette vedtaket. Arbeiderpartiet vil slå ring om prinsippet om at verdier tjent på våre felles naturressurser, skal gi inntekter tilbake til fellesskapet. Arbeiderpartiet mener grunnrenteskatt på havbruk er en rettferdig skatt. Derfor er vi opptatt av at vi her har en grunnrenteskatt som fungerer, og som sikrer verdier til fellesskapet.

Det synes som at flertallet her i dag fortsatt er uenige om hvordan man skal beregne skattegrunnlaget, men det er fortsatt flertall for skatten. Høyres ønske om en ordning med internprising blir det ikke noe av. Samtidig ligger det an til et flertall mot normprisrådet.

Internprising vil føre til at selskapene i praksis får større muligheter for skattetilpasning, nemlig å flytte overskuddet fra det leddet i verdikjeden hvor det er innført grunnrenteskatt, til andre ledd i verdikjeden. Prisrådet opplyser at rapporterte priser fra salg mellom selskapene i samme konsern i snitt er 7 kr lavere per kg enn salg av fisk til uavhengige kjøpere. Det vil ikke bare åpne opp for uthuling av skattesystemet, men også svekke prinsippet om at verdier fra våre felles naturressurser skal beskattes likt og rettferdig. Det er et skritt bort fra en forvaltning som sikrer fellesskapet at de får sin rettmessige del av verdiene.

Arbeiderpartiet vil fortsatt ha et system som bidrar til en riktig og etterprøvbar verdisetting av verdiene som skapes i havbruk, og som gir viktige inntekter til fellesskapet.

Hilde Grande (FrP) [16:20:47]: Grunnrenteskatten var et brudd med et forlik fra 2019. Fremskrittspartiet har hele tiden ment at både grunnrenteskatten og normprisrådet er en unødvendig byråkratisk byrde og en ufornuftig måte å skattlegge næringen på. Normprisrådet, som ble innført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2022, har skapt betydelige administrative kostnader og stor usikkerhet, særlig for små og mellomstore aktører i sjømatnæringen. Vi ser nå konsekvensene av denne politikken. Små og mellomstore oppdrettsselskaper blir kjøpt opp av større aktører, som har langt større ressurser til å håndtere nye skatteregler og økt byråkrati. Resultatet er det motsatte av det regjeringen hevdet ville skje.

Fremskrittspartiet advarte mot både grunnrenteskatten og normprisrådet. Vi sa at dette ville svekke de små og mellomstore bedriftene langs kysten vår. Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviste kritikken og mente at ordningen først og fremst ville ramme de store aktørene. Fire år senere ser vi at utviklingen går i motsatt retning. Næringen opplever økt usikkerhet, omfattende rapporteringskrav og en skattlegging som i mange tilfeller bygger på normpriser framfor faktiske markedspriser.

Dette er en næring som sysselsetter over 100 000 mennesker og bidro med en samlet verdiskaping på 139 mrd. kr i 2024. Havbruksnæringen er en bærebjelke i mange kystsamfunn. Bedriftene skaper arbeidsplasser, finansierer lokale aktiviteter, støtter idrettslag og frivillighet og bidrar til levende lokalsamfunn langs hele kysten.

Havbruksnæringen er ikke mindre verdt enn andre næringer i Norge. Tvert om – den er en av våre viktigste eksportnæringer. Derfor vil Fremskrittspartiet fortsette arbeidet for å fjerne grunnrenteskatten. Det vil gi næringen større forutsigbarhet, redusere byråkratiet og bidra til at flere små og mellomstore selskaper kan forbli på lokale hender.

Vi kommer til å støtte forslaget til vedtak slik det foreligger.

Liv Kari Eskeland (H) [16:23:29]: Havbruksnæringa er ei av Noregs viktigaste eksportnæringar. Ho skapar arbeidsplassar langs heile kysten og gjev betydeleg verdiskaping for Noreg. Difor er det avgjerande at me har skattereglar som er rettferdige, som er føreseielege, og som faktisk fungerer slik det var tenkt. Erfaringane med normprisrådet viser at ordninga ikkje fungerer. Det har ikkje gjort skattesystemet betre. Det har skapt meir rapportering, meir uvisse og meir avstand mellom dei som lagar systemet, og dei som må leva med det. Det har skapt betydeleg byråkrati, det har auka rapporteringsbyrda, og ikkje minst har det skapt usikkerheit for næringa.

Det normprisrådet i praksis gjer, er å ta utgangspunkt i ein standardlaks – men marknaden er nok meir samansett enn som så. Det finst spesialprodukt, kvalitetsprodukt, ulike kontraktar, ulike kundar og ulike marknader. Difor fangar ikkje normprisen opp den verkelege verdien. Særleg små og mellomstore aktørar, som ikkje har dei same administrative ressursane som dei største selskapa, har opplevd at dette er ganske så krevjande.

For Høgre er det eit viktig prinsipp at skatten skal baserast på faktiske marknadsprisar. Det er det som ligg til grunn i skattesystemet elles, og det bør òg gjelda havbruket. Skattlegging må byggja på eit system som er forståeleg, føreseieleg og mogleg å praktisera utan unødig byråkrati og skatterisiko.

Me registrerer at det no vert sagt at det er oppdrettarane som definerer sin eigen skatt. Slik er det sjølvsagt ikkje. Det finst allereie system for å kontrollera prisar og transaksjonar mellom nærståande selskap. Me treng ikkje eit eige prisråd som byggjer opp eit parallelt byråkrati for ei næring.

Havbruk krev lange planar. Det tek fleire år frå rogn til ferdig slakta fisk. Då treng ein føreseielegheit og stabile rammer. Prisrådet har skapt uvisse om kva pris som skal leggjast til grunn, og dermed òg uvisse om endeleg skatt. Det gjer det vanskelegare å planleggja, investera og inngå langsiktige avtalar. Å påføra næringa ei slik ekstra byrde er lite klokt.

Me ønskjer oss alle mindre byråkrati her i landet, både i det offentlege og i det private. Det gjer at me kan bruka fleire kroner på velferd til dei som treng det, eller me kan utvikla denne viktige næringa vår. Det me gjer her i dag, vert ein vinn-vinn-situasjon – mindre byråkrati for næringsliv og mindre offentleg dobbelkøyring. Det er eit klokt tiltak frå Stortingets side.

Ingrid Fiskaa (SV) [16:26:35]: Oppdrettsnæringa bidreg til arbeidsplassar og verdiskaping i både by og bygd, men det er heller ikkje tvil om at dette er ei næring som over tid har gått veldig godt. Berre denne månaden kunne me lesa at oppdrettsselskapet Mowi i fyrste kvartal har eit driftsresultat på 2,5 mrd. kr og rekordhøge 17,6 mrd. kr i inntekt.

Oppdrettsnæringa haustar av våre felles naturressursar i sjøen. Næringa har òg påført fjordane våre store miljøutfordringar, både forureining, lakselus og ikkje minst påverkinga på villaksen. Ein grunnrenteskatt på havbruk er difor både ein rettferdig og rett skatt å betala for at ein får bruka naturressursane til fellesskapet, og ein sikrar at fellesskapet får ta del i verdiskapinga.

Dette føreset at skattesystemet fungerer etter hensikta, og at inntektene frå grunnrenteskatten ikkje blir lågare enn dei reelt sett skulle vera. Då grunnrenteskatten på havbruk blei innført i 2023, blei det skissert ein superprofitt i laksenæringa på opp mot 20 mrd. kr. Skatten skulle henta inn om lag 5–6 mrd. kr til fellesskapet. Foreløpig er inntektene under milliarden, og det viser at det har vore ei betydeleg tilpassing i næringa, og at det framleis er store verdiar som ikkje blir fanga opp i dagens skattegrunnlag.

SV er einig med dei som har kritisert utforminga av skatten. Den utforminga har ført til at selskapa tilpassar seg for å bidra minst mogleg til fellesskapet. Vår inngang er difor at botnfrådraget må fjernast, og at normprisrådet bør styrkjast og vidareutviklast.

Det er ikkje det denne saka handlar om. Denne saka handlar om det motsette, nemleg korleis ein kan få hola ut skatten så mykje som mogleg gjennom å fjerna normprisrådet. Normprisråd er ikkje noko me berre har i havbruk, normprisar er hovudregelen i alle grunnrenteskattane for å førebyggja uriktig internprising og skattetilpassing.

Då lakseskatten kom, blei han møtt med dommedagsprofetiar om kor øydeleggjande ein sånn grunnrenteskatt ville vera. Sidan då har inntektene til næringa slått alle rekordar. Det har jammen meg òg næringa sitt aktive lobbyarbeid for å få fjerna denne skatten. Dessverre ser dei ut som dei eit stykke på veg lykkast med det med vedtaket i denne saka.

Geir Pollestad (Sp) [16:29:37]: Havbruksnæringa er eit gode for Noreg. Ho skapar inntekter, aktivitet og arbeidsplassar langs kysten vår. Det er ei kompetansenæring, og det er ei næring som gjev betydelege skatteinntekter til landet vårt.

Historia om grunnrenteskatt på oppdrett starta 7. september 2018, då finansminister Siv Jensen frå Framstegspartiet og statsminister Erna Solberg sette ned ei offentleg utgreiing for å greia ut grunnrenteskatten. Me hadde ein diskusjon om grunnrenteskatt eller ei fast avgift uavhengig av inntekt var det beste. Høgresida stod på det siste, at dei ønskte ei fast, inntektsuavhengig skattlegging. Senterpartiet meinte ein grunnrenteskatt tilpassa inntektsnivå var det mest hensiktsmessige.

Grunnrenteskatten er ein av fleire måtar å henta inn grunnrente frå oppdrett på, og det er ein av fleire måtar me gjer det på. Me har grunnrenteskatten, men me har òg ei produksjonsavgift, og me har auksjonar for nye konsesjonar. Alt det bidreg til at fellesskapet får ein del av grunnrenta. For Senterpartiet er det òg viktig at ein del av inntektene fell til lokalsamfunna der aktiviteten skjer.

Det me gjer i denne saka, er ikkje eit skattelettevedtak, det er eit vedtak for å gjera grunnrenteskatten betre og auka legitimiteten rundt skatten. Etter at grunnrenteskatten – med mykje støy – vart innført, fekk me veldig mange tilbakemeldingar i Senterpartiet frå lokalsamfunn og bedrifter langs heile kysten: Dette er mykje byråkrati.

Me hadde diskusjon i Senterpartiet, og på vårt landsmøte våren 2025 gjekk vårt parti i partiprogrammet inn for at me ønskjer å fjerna normprisrådet. Det følgjer me opp i Stortinget no. Dette har eit ord. Det kallast demokrati.

Det vart òg peika på at normprisrådet bidreg til den uheldige strukturendringa og oppkjøpsbølgja ein ser i oppdrettsindustrien. Det stemmer nok, men eg vil åtvara mot å tru at det er den einaste årsaka. Me må sjå på heile reguleringssystemet og alle rammevilkåra rundt næringa. Bidreg dei til å styrkja små og lokale aktørar? Senterpartiet er iallfall oppteke av at politikken skal leggjast i den retninga.

Geir Jørgensen (R) [16:32:58]: I anledning at vi har en president fra Nordland her oppe, vil jeg kanskje begynne med Halvdan Sivertsen, som i en av sine viser har en setning med ordene "og meninga forsvinn i det vi gjør." Det er nettopp sånn dette forslaget er: Det gir ingen mening. Hvor tar dette forslaget oss hen, egentlig?

Vi vet at normpris er den metoden vi må legge til grunn når vi skal ha en grunnrenteskatt. Dette er etablert. Dette er kjent. Hvis dette systemet har vist seg å være svært urettferdig, er det faktisk fullt mulig å skru på det. Det er mulig å justere dette sånn at det blir riktig. Det som har skjedd her, er at de helintegrerte selskapene har skatteplanlagt sånn at de nesten ikke bidrar, mens det finnes andre i næringen som er nødt til å bidra mer. Det er det som er problemet.

Det er jo ikke tilfeldig at sånne typer forslag kommer i denne sal nå. Vi er i en tid i vårt eget demokrati der vi ser at de aller rikeste folkene og de aller rikeste næringsutøverne investerer stadig mer av sin kapital i politiske partier som tjener deres interesser i denne sal, i stedet for å ta et helhetlig samfunnsansvar. Det er det som er situasjonen her nå. Det er jo ingen som ser utgangen av hva dette forslaget skal kunne føre til.

Den amerikanske filosofen John Dewey sa i 1931, under den store depresjonen i USA, at politikk nå bare er skyggen som «big business» kaster over vårt samfunn. La oss tenke litt på det. Vi har sett hvordan valgkampen som førte til sammensetningen av dette stortinget, ble ført, med de enorme milliongavene – mange av dem anonyme – til partier som kunne vise seg nyttige for de samme folkene når Stortinget skulle settes. Det er rett og slett bare beklagelig at vi har kommet dit nå at vi ikke ser hvor dette forslaget ender til slutt.

Normprisrådet har fungert. Det har vært under angrep, faktisk fra før de tiltrådte, og nå ser det ut til at det er flertall for å legge det ned. Det synes jeg er beklagelig.

Jeg vil avslutningsvis si at både Finansdepartementets og skatteetatens oppfølging av denne skatten i praksisfeltet står til stryk. Det er derfor vi har denne situasjonen, og derfor har denne ordningen også vært så sårbar at den faller nå.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [16:36:13]: Havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer. Den skaper arbeidsplasser langs hele kysten vår og bidrar til verdiskaping i lokalsamfunn som er helt avhengig av denne aktiviteten. Derfor er det avgjørende at vi har et skattesystem som er både rettferdig, forutsigbart og ikke minst treffsikkert.

La meg være tydelig: KrF støtter at fellesskapet skal få sin rettmessige andel av verdiene som skapes fra våre felles naturressurser. Det står vi fast på, men da må også grunnlaget for beskatningen være riktig. Slik systemet er i dag, med normpriser fastsatt av Prisrådet, ser vi betydelige utfordringer.

For det første rapporterer næringen om en tung og krevende rapporteringsbyrde, særlig for små og mellomstore aktører. Det svekker både legitimiteten og oppslutningen om skatten. For det andre – og dette er svært viktig – møter jeg markedsaktører som kan dokumentere at prisene fastsatt av Prisrådet over tid, ligger over faktisk oppnådd markedspris. Dette er ikke enkelttilfeller, men et mønster gjennom det siste året. Når selskaper beskattes for en verdi de ikke faktisk har oppnådd, utfordrer det grunnleggende prinsipper i skattesystemet. Skatt skal betales av reelle inntekter – ikke teoretiske størrelser. Det skaper usikkerhet, og det kan ramme særlig de aktørene som allerede har høyere kostnader, ofte i distriktene.

Samtidig må vi erkjenne risikoen for tilpasninger og internprising dersom vi kun går over til egenrapportering. Derfor må en ny modell være robust og med gode kontrollmekanismer. Løsningen er ikke å opprettholde en ordning som ikke treffer godt.

Vi trenger et system som i større grad bygger på faktiske markedspriser, som gir riktigere beskatning og bedre legitimitet, både i næringen og i befolkningen. Å avvikle Prisrådet er ikke å svekke grunnrenteskatten. Det er å styrke den ved å gjøre den mer rettferdig, mer presis og mer bærekraftig over tid. Derfor støtter vi forslaget om å avvikle normprisordningen og gå videre med en modell som i større grad reflekterer virkelige markedsforhold.

Statsråd Jens Stoltenberg [16:38:54]: Hardt arbeid, dyktige fagfolk og privat kapital har sammen med tilgangen til norske fjorder skapt en fantastisk havbruksnæring i Norge. Havbruksnæringen er viktig for kysten vår og for norsk økonomi.

Tilgang til norsk natur er en begrenset ressurs. Å bruke den gir opphav til en ekstra avkastning. Denne grunnrenten bør komme fellesskapet til gode. Det gjelder for oljen, gassen, vannkraften og vindkraften. Det bør også gjelde for havbruk og bruk av våre felles fjorder. Det var bakgrunnen for at grunnrenteskatten på havbruk ble innført.

Havbruksnæringen er dominert av noen få, store aktører. De fem største står i dag for omtrent 60 pst. av produksjonen og har betalt ut milliarder i utbytte. Mye av utbyttet går til utlandet, men havbruk har også gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge.

For at grunnrenteskatten skal virke godt, må skattegrunnlaget svare til det reelle økonomiske overskuddet. Høyere skattesats på grunnrenteinntekt opparbeidet på verdiskaping i sjøen gir selskapene sterke insentiver til å flytte overskudd slik at grunnrenteskatten blir lavest mulig. Særlig de store, integrerte selskapene, som ofte har både smolt, brønnbåter og slakterier, har mange muligheter til denne typen overskuddsflytting og kan oppnå lavere skatt enn mindre selskaper. Nettopp derfor er hovedregelen normpris for salgsinntekter i all type grunnrenteskatt.

Prisrådsmodellen er velkjent fra petroleumsskatten, der Petroleumsprisrådet har fungert i 50 år. For vannkraft og vindkraft bruker vi spotmarkedsprisene på kraftbørsen Nord Pool. Normpris skal sikre at inntektene svarer til markedsprisen som ville blitt avtalt mellom to uavhengige parter. I tillegg forenkler normpriser selskapenes egenfastsetting av skattegrunnlaget og reduserer behovet for kontroll fra skatteetaten.

Jeg ser flere ulemper med en grunnrenteskatt uten normprisråd. For det første kan skatten bli mindre rettferdig. Fordi de store, integrerte selskapene har mulighet til å tilpasse seg, vil de lettere få lavere skatt, mens de små ikke får denne fordelen. Avvikling av normpriser kan derfor forsterke utviklingen mot en mer konsentrert næring, hvor vi står igjen med noen få, store selskaper. For det andre vil avvikling av Prisrådet redusere skatteinntektene til fellesskapet. Det bidrar til økt urettferdighet. For det tredje vil avvikling av Normprisrådet bidra til at systemet blir mer komplisert – mer rapportering, mer byråkrati. Det er grunnen til at regjeringen ikke anbefaler forslaget som nå er til behandling.

Tobias Hangaard Linge (A) [16:53:11]: Grunnrenteskatt på havbruk er en rettferdig skatt. Den bygger på et veldig enkelt prinsipp: Når fellesskapets naturressurser tas i bruk for å skape store verdier, skal fellesskapet også få sin rettmessige andel. For Arbeiderpartiet er dette avgjørende, ikke bare for rettferdig fordeling, men også for legitimiteten til oppdrettsnæringen.

Jeg må si at det er snodig å høre på spesielt Høyre i denne debatten – FrP er nå i hvert fall ærlig på at de ikke ønsker grunnrenteskatten – for det er jo ikke noe annet enn et kamuflert forslag om å fjerne grunnrenteskatten. Det uthuler selve skattegrunnlaget og den verdien som legges til grunn.

Det viser også at Høyre ikke har noe som helst kunnskap om hvordan internprising fungerer i praksis. Det er helt riktig, som statsråd Stoltenberg sa i replikkordskiftet, at det ikke vil bli mindre byråkrati av å fjerne normprisrådet. Det vil bare kreve vanvittig mange flere folk i skatteetaten som jobber med å ettergå og undersøke at prissettingen i oppdrettsnæringen er riktig. Prisen på laks endrer seg selvfølgelig gjennom året, etter etterspørsel. Det vil gjøre at skatteetaten gjennom hele året må ha en kontinuerlig vurdering av hva markedsprisen på laks faktisk er, og gjette seg fram til hva den vil bli på merdkanten.

Når man skal ettergå dette, og når man må ha bokettersyn av skattegrunnlaget, er det ikke en enkel prosess hvor det er en økonomimedarbeider i et av disse oppdrettsselskapene som sender dokumentasjon fram og tilbake. Jeg kan love representanten fra Høyre at da blir det engasjert advokater på Aker Brygge eller i konsulenthusene på Barcode, og det er de som kommer til å sende det fram og tilbake. Som statsråden også – med rette – påpeker, vil dette i mange sammenhenger ende i rettsapparatet. Dette vil bare koste mer. Det vil være mer byråkrati, og det er på ingen måte en fullgod løsning.

Arbeiderpartiet er veldig opptatt av at vi skal sikre en bærekraftig næring som bidrar til fellesskapet. Det skal vi også i fortsettelsen. Det er riktig at oppdrettsnæringen bidrar til viktige arbeidsplasser og verdiskaping langs hele kysten, men da må de også bidra til fellesskapet, og det må sikres at det skjer på en rettferdig måte. Derfor må jeg si at det er beklagelig at flertallet i dag går inn for å fjerne normprisrådet – uten noen som helst form for alternativer til hvordan man skal få på plass en riktig og rettferdig verdsettelse av skattegrunnlaget for selskaper som tross alt tjener veldig store penger på våre felles fjorder og naturressurser.

Tellef Inge Mørland (A) [16:56:13]: Dette er en litt underlig debatt. Det er veldig tydelig hva flertallet her ikke vil. Samtidig er det veldig uklart hva enkelte partier som ikke ser dette som et ledd i å avvikle hele skatten, vil.

Representanten Jørgen H. Kristiansen holdt et innlegg der han snakket om at man skulle erstatte det med et mer robust system. Hvilket system KrF da tenker på, er for meg høyst uklart, men det kan være at representanten Kristiansen vil oppklare det etter hvert.

Senterpartiet har – og det synes jeg egentlig er veldig positivt – i behandlingen av denne saken skrevet at «avviklingen av Prisrådet for havbruk ikke skal innebære en svekkelse av inntektene fra havbruksnæringen». Det er jeg positiv til, men spørsmålet er hvordan man har tenkt å løse det. Det hørte jeg egentlig heller ikke noe om i representanten Pollestads innlegg.

Her ser det ut til at Stortinget gir en beskjed om å legge ned noe, uten at det samme flertallet vet hva det skal erstattes med. Det er nok partier her som er veldig fornøyd med det, fordi de egentlig vil noe annet enn det både KrF og Senterpartiet har gitt uttrykk for i denne salen.

Da er det slik at flertallet ligger der KrF og Senterpartiet egentlig er, for resten av venstresiden har vært tydelig på at selv om normprissystemet kanskje ikke er perfekt, er man ikke i stand til – i hvert fall slik vi ser det nå – å finne et system som er bedre. Man har ikke bedt om en forbedring av det eksisterende systemet. Nei, man har bedt om at det fjernes, for det skal erstattes med noe. Hva det «noe» skal være, hadde det vært interessant å høre hva Senterpartiet og KrF tenker om, for jeg oppfatter at de er enig med oss i grunntanken om at det er fornuftig å ha denne typen skatt for denne næringen.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [16:58:18]: Når Arbeiderpartiet byr opp til dans, må man selvfølgelig ta den.

Det jeg kan si innledningsvis, er at det ikke er et perfekt system – verken det som er i dag, med normprisrådet, eller det vi legger opp til her. Jeg skal være ærlig og si at vi har vært i tvil. Det er argumenter som trekker i begge retninger.

Det som trekker i retning av å legge ned normprisrådet, er f.eks. at vi prater med markedsaktører som forteller og viser kurver som viser at normprisrådets priser kontinuerlig gjennom det siste året ligger lite grann over det som er de faktiske prisene. Det andre argumentet vi har trukket fram, er at mange av de små opplever det som veldig krevende.

Så er det igjen argumenter som trekker i andre retninger, som statsråden også har vært inne på. Det er f.eks. faren med at de store selskapene i større grad kan internprise med datterselskap, søsterselskap osv.

Det er som sagt argumenter som trekker i begge retninger, men vi har landet på at vi ønsker et annet system. Statsråden var også i replikkvekslingen inne på at Finansdepartementet her må jobbe videre med denne saken.

Det var et litt ydmykt innlegg fra min side. Vi sier ikke at dette er perfekt, men det er argumenter som trekker i begge retninger. Vi har landet på at vi ønsker å avvikle det, og så vil vi ha en ny ordning, som departementet må komme tilbake med.

Liv Kari Eskeland (H) [17:00:10]: Eg må seia eg er litt lei meg for at skattedebatten om havbruk har vorte altfor polarisert. Det er ikkje sunt at ei heil næring langs kysten vert omtala som om dei i utgangspunktet prøver å unngå skattefellesskapet. Havbruksselskapa skal betala skatt. Det er me einige i, men ein må møta næringa med den same grunnleggjande tilliten som andre norske næringar. Det bør ikkje vera slik at kystbasert privat eigarskap vert møtt med meir mistanke enn andre næringar.

På Vestlandet er eksistensen til havbruksnæringa, slik me kjenner ho, under press. Det handlar om at dei har eit stort press på seg for å få ned dei miljøbelastningane næringa har. Det krev at det vert jobba kvar einaste dag med påverking frå lus, med feces, med utslepp – i det heile. Det er usikre reguleringar, det er skattetrykk, det er svakare foredlingsvilkår, det er meir byråkrati, og det er vanskelegare å byggja på dei verdikjedene me har. Denne næringa ønskjer å gjera det beste for fisken og for produksjonen. Det dei ber om, er å ikkje verta trykte ned av eit byråkrati som det dei opplever at Prisrådet er.

Difor står me fast ved at det som skjer her i dag, ei nedlegging av Prisrådet, er ei klok avgjerd av Stortinget. Me skal sørgja for at næringa betalar skatt i samsvar med det som vert marknadsverdien på laks.