Guri Melby (V) [11:47:25] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke alle partiene for å ha bidratt konstruktivt i behandlingen av denne saken og ikke minst også forslagsstillerne i Høyre for å løfte en veldig viktig sak.

Bakteppet for forslaget er alvorlig. Vi ser at elevenes ferdigheter i realfag går ned, samtidig som behovet for denne kompetansen er større enn på veldig lenge. Sammenlignet med andre land er det relativt få elever som velger fordypning innenfor realfag i Norge. Det gjør også at rekrutteringen til disse linjene innenfor høyere utdanning er svak.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har uttalt seg om forslaget i brev av 24. april 2026, og uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen. I tillegg har komiteen invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken, og de er også tilgjengelige på Stortingets nettsider.

Forslagsstillerne fremmer 20 forslag som spenner over hele utdanningsløpet, fra grunnopplæring til høyere utdanning, etter- og videreutdanning og forskning. Komiteen har merket seg at flere av dem som har sendt innspill til komiteen, bl.a. NITO, Tekna, Abelia og Norsk Lektorlag, peker på at utviklingen innenfor realfag har konsekvenser for arbeidslivets tilgang på kvalifisert kompetanse innenfor ingeniør-, teknologi- og realfag.

Komiteen har også merket seg at regjeringen har kunngjort at det skal utvikles en nasjonal strategi for realfag og teknologi som skal omfatte hele utdanningsløpet, og at den skal være ferdig i løpet av 2027. Komiteen viser til at samtlige høringsinstanser som har avgitt uttalelse, støtter behovet for en samlet og langsiktig nasjonal innsats.

I komiteens tilråding er det i alt sju forslag som har fått flertall. Jeg anbefaler herved komiteens tilråding og tar også opp forslagene Venstre er en del av.

Så over til Venstres innlegg i saken. For det første har jeg lyst til å understreke at jeg er veldig glad for at det er flere forslag som får flertall i denne saken. Selv om det ikke er noen tvil om at det for å få til et løft for realfag i norsk skole er behov for et langsiktig arbeid, og det er naturlig at det også jobbes gjennom en helhetlig strategi, mener jeg det ikke står i veien for å gjennomføre helt konkrete grep her og nå som vil kunne gi positiv effekt.

På vegne av Venstre vil jeg si at jeg er spesielt glad for at det er to forslag vi har jobbet for, som får flertall, nemlig forslaget om å legge til rette for å styrke arenaer og tilbud som øker elevers interesse for realfag, f.eks. Newton-rom, speedmatte, Ungt Entreprenørskap og First Lego League. Dette er tiltak vi vet har positiv effekt. Det er tiltak som allerede er i gang, som kan rulles ut veldig mange flere steder, og som vil bidra til å øke flere elevers positive erfaringer med realfag.

Også forslaget om at vi ber regjeringen utrede om og hvordan Newton-konseptet med Newton-rom kan oppskaleres slik at flere kommuner får tilgang på tilbudet, er et forslag vi er veldig glade for at det er flertall for. Det kan være et veldig konkret tiltak for å øke entusiasmen og ikke minst også læringsutbyttet i realfag for elever med en gang.

Vebjørn Gorseth (A) [11:50:39]: Situasjonen er for så vidt godt beskrevet allerede. Norge trenger økonomer og ingeniører, og vi utdanner for få av dem. Det er for så vidt ikke Norge alene om, men løsningene er vi nødt til å finne selv. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har varslet at de vil komme tilbake med en strategi for realfag og teknologi. Vi er nok alle her kjent med at strategier sjelden er løsningen i seg selv. De er nødt til å forankres bredt. De må være tydelig, og de må følges opp skikkelig. Vi er nødt til å lære av hva det var som ikke fungerte med Høyre-regjeringens realfagstrategi. Den må faktisk få konsekvenser for den daglige undervisningen som foregår i norske klasserom.

Det gjøres mye allerede. Et eget teknologifag utredes, læreplanene i matematikk gjennomgås. Realfagspoengene har blitt viktigere, men det jeg mener kanskje er aller viktigst i dette spørsmålet, er også her å gjøre undervisningen enda mer praktisk.

Vi har E = MC², Schrödingers katt, kvadratsetningene og den periodiske tabellen. Realfag kan ofte framstå som ganske abstrakt, men egentlig er realfagene kanskje det aller mest håndfaste og konkrete vi har. De handler rett og slett om å forklare den fysiske verden vi lever i, altså er det få fag som har så gode forutsetninger for å være praktiske fag som realfagene. La elevene lære gjennom å prøve, og da mener jeg utover å vise at mentos og cola blir søl, og vis dem at fysikk kan forklare hvordan du får en fotball til å skru rundt muren, eller at kjemi kan forklare hvordan batteriet på mobilen dør stadig fortere, og at matte kan forklare hvorfor TikTok viser deg akkurat de videoene de viser deg.

Jeg opplever at det er en enstemmig komité som deler bekymringene på dette feltet. Det er et godt utgangspunkt for det arbeidet vi skal gjøre framover. Dette er åpenbart ikke siste gangen denne komiteen behandler en sak om realfag, og selv om det i denne saken er fremmet veldig mange forslag vi i Arbeiderpartiet i utgangspunktet er skeptiske til, mener vi at regjeringen bør få så brede rammer som mulig for det arbeidet de skal i gang med, sånn at de også kan finne den beste løsningen.

Arbeiderpartiet kommer for øvrig til å stemme for de forslagene vi selv er en del av i saken, i tillegg til romertall 6 i tilrådingen.

Line Marlene Haugen (FrP) [11:53:20]: Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer når det gjelder realfagene. Resultatene går feil vei, stadig færre velger de tyngste realfagene, og vi har et arbeidsliv som krever at vi har flere av dem. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre har tatt opp denne problemstillingen, og vi støtter også veldig mange av forslagene de har lagt fram.

Det vi derimot er uenig i, er at svaret skulle være flere strategier, kommisjoner og planer og ikke minst forslag som innebærer store læreplansreformer. I altfor mange år har skolen vært et offer for en politisk pendel. Fagfornyelsen er godt etablert, men fortsatt ikke evaluert ferdig og testet, og en har ikke kjent på effekten av den.

Det er også en annen ting jeg reagerer på i representantforslaget, og det er det som går ut på å svekke betydningen av og plassen til verb som drøfte, reflektere og analysere i matematikkens læreplan. Ja, elevene må ha grunnleggende regneferdigheter. Det er kjempeviktig. Samtidig som det læres, er viktig at elevene lærer å tenke selv, vurdere og bruke kunnskapen sin i møte med virkelige og realistiske problemstillinger. Dette er ikke et enten-eller. Dette jobbes det med parallelt.

Læreplaner er – som andre planer – noe som stadig må evalueres og forbedres, og læreplanen vi har nå, er ikke perfekt. Jeg kan anerkjenne og gi kred for at regjeringen allerede har startet arbeidet, men samtidig er det viktig at vi sikrer at regjeringen også undersøker det vi vil. De forslagene er vi inne i.

Litt av bakgrunnen for det ene forslaget vårt om å endre matematikkeksamen: Det går rett og slett på det overordnede behovet for at det er vurderingsformene i skolen som nå kanskje må endres. Vi prøver stadig å putte skolen og samfunnet inn i et utdatert vurderingssystem når vi heller burde snu det og tenke hvordan vi kan gjøre vurderingssystemet i norsk skole mer i tråd med samfunnet vi lever i.

Nettopp derfor er dette med tillit viktig. Det er fagmiljøene selv som har tatt til orde for at det er vurderingsformene og rammeverket som det må gjøres noe med. Og når vi ser at stadig flere elever opplever manglende mestring og faller utenfor, trenger vi ikke flere føringer og reformer. Vi trenger mer tillit. Vi trenger revidering, ikke reformer. Og skal vi lykkes med å løfte elevene i realfag, må vi begynne å stole på dem som faktisk gjør jobben. Med det trekker jeg fram forslagene fra Fremskrittspartiet.

Ola Svenneby (H) [11:56:31]: Hvis du er god i idrett i Norge, finnes det nærmest ingen grenser for hvordan samfunnet vil tilrettelegge for deg. Du får egen oppfølging, egen skole, tilpassede kalendere og egne studielinjer, og storsamfunnet heier deg fram. Det har også gitt resultater. Flere av verdens beste toppidrettsutøvere er norske, og vi har en levende breddeidrett der mange i Norge deltar i den organiserte idretten.

Tenk om vi kunne gitt den samme behandlingen til dem som er gode i realfag. Vi står overfor en ganske akutt realfagskrise. Det er stadig færre elever og studenter som søker seg til fagene, og kompetansen i befolkningen er fallende. Det er et problem for oss, ikke fordi vi tar færre medaljer i ulike realfagskonkurranser, men fordi et lands realfagskompetanse også handler om konkurransekraft, beredskap og sysselsetting. Det handler om konkurransekraft, fordi mange av de viktigste næringene som vokser fram, enten det er om kvanter, KI, programmering eller romfart, drives fram av folk med bakgrunn fra de realfaglige studieretningene. Det handler om beredskap, fordi mange av de samme selskapene gjør vitenskapelige gjennombrudd som er avgjørende for hvilke land som kan utøve makt i en mer urolig verden. Det handler om sysselsetting, fordi arbeidsløsheten blant unge mastergradsutdannede er rekordhøy, og det samme er etterspørselen etter arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Vi har med andre ord ikke klart å dimensjonere kompetansen til befolkningen vår på en måte som gjør at det er behov for dem i arbeidslivet.

Noen vil alltid innvende at mer realfag betyr mer teori. Det er feil. Det er ingen motsetning mellom realfag og praktisk undervisning. Tvert imot tror jeg faktisk ikke jeg kommer på noen andre fag som er så enkle å gjøre praktiske som matematikk og naturfag. Det er jo også gjerne de fagene hvor barn fra starten av er utstyrt med en naturlig, medfødt nysgjerrighet.

Et løft for realfagene har lenge latt vente på seg. Jeg er glad for at stortingsflertallet omsider kommer sammen om å legge fram en strategi og heve kompetansen i hele befolkningen.

Med dette tar jeg opp forslagene fra Høyre, og for øvrig vil Høyre subsidiært støtte romertall nummer 3 i tilrådingen.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [11:59:00]: SV deler bekymringen for utviklingen i realfagene. Resultatene i matematikk og naturfag går ned, færre elever velger fordypning i realfag, og vi mangler både realfagslærere og teknologisk kompetanse. Dette er alvorlig. Men når Høyre nå fremmer 20 forslag for å løse utfordringene, er det verdt å minne om at mange av problemene har vokst fram gjennom år med skolepolitikk som Høyre selv har vært en sentral pådriver for.

I mange år har norsk skole vært preget av mer testing, mer måling og sterkere vekt på resultater i standardiserte prøver. Høyre har hatt stor tro på at tydeligere krav, flere kartlegginger og sterkere styring skulle løfte læringen. Likevel ser vi i dag at resultatene i realfag faller, samtidig som motivasjonen blant elevene har blitt svekket over mange år.

Før Høyre nå svarer ut realfagskrise med mer testing, sterkere styring og tydeligere kontroll, er det verdt å huske på at vi ser en lignende utvikling på andre områder også. Også elevenes kunnskaper om f.eks. demokrati og medborgerskap har falt dramatisk de siste årene. Det tyder på at utfordringene er større enn enkeltfag. Utfordringen handler om motivasjon, engasjement og om hvordan elevene møter skolen. Svaret kan ikke bare være flere prøver og mer måling. Vi må skape en skole som gjør at elevene lærer.

SV mener at utfordringen ikke først og fremst er at elevene møter for å få prøver eller for lite kontroll. Utfordringen er at for mange elever opplever skolen som lite relevant og lite motiverende. Når interessen for realfag synker, må vi spørre oss hvordan vi kan gjøre fagene mer meningsfulle, praktiske og virkelighetsnære.

Det viktigste som skjer i norsk skole, skjer ikke i en kommisjon, i et direktorat eller i et departement. Det skjer tirsdag morgen kl. 9 i et klasserom, når en lærer møter en elev og klarer å vekke nysgjerrighet, mestringsfølelse og lærelyst. Ingen nasjonale prøver har i seg selv lært et barn brøkregning. Ingen strategi har i seg selv fått en ungdom til å bli glad i naturfag. Det er det læreren som gjør. Det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at lærerne har tid, kompetanse og handlingsrom til å gjøre jobben sin, og at elevene møter en skole som oppleves både relevant, praktisk og motiverende.

Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi for realfag og teknologi. Det er begrenset hvor mange nye strategier vi trenger, og vi mener derfor det er klokt å se forslagene i denne saken i sammenheng med det arbeidet som regjeringen har satt i gang, framfor nå å vedta enkelttiltak stykkevis og delt.

For SV er det særlig viktig at den strategien vi skal få, bygger på praktisk, variert og relevant læring. Vi vet at elever lærer på ulike måter. Flere trenger å se hvordan matematikk, naturfag og teknologi henger sammen med hverdagen, arbeidslivet og samfunnsutfordringene vi står overfor.

Vi støtter en sterkere satsing på arenaer som Newton-rom, vitensenter og andre praktiske læringsmiljøer. Vi ønsker også flere fleksible veier inn i høyere utdanning og realfaglige studier, bl.a. en om yrkesfaglige løp og Y-veien. Det aller viktigste vi kan gi elevene våre, er imidlertid en skole med gode lærere og trygge voksne, der elevene opplever læring, mestring og trivsel.

Erling Sande (Sp) [12:02:19]: Det er fleire urovekkjande trekk ved utviklinga innan realfaga. Resultata fell, interessa går ned, og vi kjem til å mangle kompetanse som heile samfunnet treng. Det er avgjerande at det blir teke grep på dette området.

For Senterpartiet er det viktig å understreke at løysinga ikkje fyrst og fremst er fleire raske enkelttiltak eller meir detaljstyring frå Stortinget. Innsatsen må vere langsiktig og heilskapleg. Tiltaka må henge i hop frå dei fyrste skuleåra og heilt opp til høgare utdanning og arbeidsliv. Vi meiner nøkkelen ligg i å satse på meir praktisk læring, òg i realfaga. Senterpartiet trur ikkje at meir pugging og stillesitjing nødvendigvis er løysinga, ei heller fleire skuletimar til å gjere skuledagen lenger.

Difor er eg glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget sluttar seg til Senterpartiet sitt forslag om at eitt element i arbeidet med realfagstrategien som skal vektleggjast tyngre, er meir praktisk, variert og relevant læring i realfaga gjennom heile utdanningsløpet. Når elevar får arbeide praktisk – utforske, byggje, teste og erfare – aukar motivasjonen. Når undervisninga blir meir relevant for kvardagen til elevane eller lokalsamfunna deira, blir læringa styrkja. Og når fleire elevar opplever meistring tidleg, legg det grunnlaget for at fleire vil velje realfag seinare. Dette er heilt i tråd med det som er skulepolitikken til Senterpartiet, iallfall: mindre einsidig teorifokus, meir praktisk læring og ein skule som gjev læringslyst til praktikarane òg.

Dette heng òg i hop med dei konkrete forslaga Senterpartiet støttar i innstillinga. Vi er med på å styrkje arenaer som gjer realfaga levande, som Newton-rom, Ungt Entreprenørskap og First Lego League. Vi vil sjå på korleis Newton-rom kan byggjast ut i fleire kommunar.

Vi vil støtte opp under ei satsing på alternative opptaksvegar til STEM-faga, og vi vil etablere fleire bransjeprogram som styrkjer den realfaglege kompetansen til arbeidstakarane.

Alt dette er tiltak som bidreg til å styrkje realfaga gjennom meir aktivitet og meir praktisk læring. No er det viktig at regjeringa følgjer opp, både dei mange gode forslaga som ligg i denne innstillinga, og andre forslag, sånn at vi raskt kjem i gang med å styrkje realfaga og sikre kompetansebehovet i samfunnet.

Siren Julianne Jensen (MDG) [12:05:11]: Vi er alle einige om at realfaga er viktige – for å lykkast med det grøne skiftet, for å byggje ny industri og for å gje unge menneske fleire moglegheiter. Men spørsmålet vi behandlar i dag, er ikkje om realfag er viktig. Det er korleis vi får fleire til å meistre dei og velje dem. Der skil MDG lag med fleire av forslaga her.

Eg har sjølv stått i klasserommet i 15 år og veit kva det er som skjer når elevane mister motivasjonen, men eg veit også kva det er som skjer når han blir tent. Det som avgjer, er sjeldan kor mange testar vi gjennomfører, eller kor tidleg vi startar med å sortere elevane. Det som avgjer er om elevar opplever meining, meistring og relevans. Det gjeld realfag, men også norsk, praktiske fag, kunstfag og yrkesfag. Motivasjon blir ikkje skapt med meir press, men med betre undervisning og større rom for å lære på ulike måtar. Difor er vi kritiske til ei rekkje forslag som går i retning av meir standardisering, meir nivådeling og meir testing. Det løyser ikkje kjernen i problemet.

Samtidig vil eg anerkjenne intensjonen bak fleire av forslaga, som løftar fram konkrete tiltak: Newton-rom, talentsatsingar og ulike program. Utfordringa er at vi risikerer å tenkje for smått. Vi kan ikkje løyse ei systemutfordring ved å gje punktvis støtte til stadig nye namngjevne prosjekt som kjem og går. Det vi treng, er ei meir systematisk og heilskapleg omlegging av korleis vi underviser i realfag gjennom heile utdanningsløpet, for alle – meir praktisk læring, meir tverrfagleg undervisning, meir rom for utforsking og sterkare tillit til det profesjonelle skjønet til lærarane. Viss vi verkeleg meiner alvor, må det prege heile skulen, ikkje berre enkeltsatsingar på sida av han.

Det er eit tankekors at noko av den mest offensive realfagssatsinga i Noreg i dag skjer utanfor skulen. Gjennom eigne program og tiltak tek selskap som Equinor ansvar for å rekruttere og utvikle nokre av dei skarpaste realfagshovuda. Det viser to ting: For det første at behovet er stort, men også at skular ikkje fyller den rolla sjølv på ein tilstrekkeleg måte. Det ansvaret kan vi ikkje outsource til næringslivet. Difor stemmer MDG slik vi gjer i dag.

Vi støttar det som bygg motivasjon, relevans og brei deltaking, og vi seier nei til tiltak som aukar presset, sorterer meir og som overlèt for mykje til kortsiktige løysingar. Skal vi lykkast i realfaga, må vi ikkje berre løfte dei få, då må vi løfte dei mange.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:07:49]: Norge er helt avhengig av mennesker med kunnskap i realfag og teknologi. Derfor er utviklingen bekymringsfull:

• Elevenes kompetanse i matematikk og naturfag er ikke god nok.

• I ungdomsskolen synker motivasjonen for realfag, og i videregående opplæring velger færre elever fordypning i realfag.

• Dette påvirker rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, som skal sørge for kompetansen vi trenger for å være rustet til å løse framtidens utfordringer, bl.a. innen teknologi, klima, helse, sikkerhet og beredskap.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å løfte denne viktige saken. Behovet for sterkere realfags- og teknologikompetanse er noe som engasjerer på tvers av partier, og det er et engasjement jeg deler. Vi løser ikke de store utfordringene vi står overfor, uten å stå sammen. Sammen må vi finne de gode løsningene.

Regjeringen har tatt flere grep for å endre utviklingen, og vi er langt fra ferdige:

• Vi sørger for en mer praktisk skolehverdag.

• Vi justerer læreplanene for å tydeliggjøre regneferdigheter i matematikk og sikre varsom bruk av digitale enheter for de yngste.

• Vi utreder innføring av et eget teknologifag i skolen.

For å løfte interessen for og kompetanse i realfag i hele utdanningsløpet må vi ha målrettet innsats. Jeg merker meg at komiteen ønsker at Stortinget skal gjøre flere vedtak knyttet til enkeltprosjekter. Det er flere gode innspill i saken, som vi tar med oss inn i det videre strategiarbeidet. Samtidig må ulike tiltak vurderes i en helhetlig sammenheng hvis vi skal ha håp om bedre resultater.

Nå er regjeringen altså i gang med å utvikle en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi. I dette arbeidet skal vi samarbeide med og få innspill fra en rekke aktører og vurdere alle relevante tiltak. Vi trenger som samfunn både at flere får interesse for realfag og bedre realfagskompetanse, og at flere velger å fordype seg i fagene. Innsatsen må starte tidlig og treffe bredt. Vi må styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Opplæringen må vekke nysgjerrighet og motivasjon for læring, og ungdommene må oppleve at de kan mestre fagene.

Kompetansen, holdningene og interessene ungdom utvikler, påvirker valgene de tar senere. Mange velger fag ut fra hvilke muligheter de gir videre. Vi må sørge for at den realfaglige og teknologiske kompetansen vi bygger opp, møter behovene i arbeidslivet og samfunnet. Derfor trenger vi også et samarbeid med arbeidslivet.

Jeg deler forslagsstillernes og komiteens engasjement for å løfte realfagene. Mange av temaene som løftes i representantforslaget, er vurderinger som vil inngå i strategiarbeidet. Når regjeringen nå er i gang med utvikling av en ny strategi, er det viktig at vi gjør helhetlige vurderinger og har tiltak som drar i samme retning. Jeg er glad for at Stortinget bidrar til å holde trykket oppe i dette arbeidet, og jeg ser fram til den videre dialogen om hvordan vi kan styrke realfagene og teknologikompetansen i Norge.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [12:24:38]: Det er nok allment kjent at Noreg kjem til å trenge endå fleire arbeidsfolk i åra framover. Vi treng fleire fagarbeidarar, vi treng fleire sjukepleiarar, vi treng fleire lærarar, fleire ingeniørar, fleire teknologar og endå fleire som kan vere med på å skape, utvikle og finne løysingar for eit samfunn i endring. Difor er det viktig at vi startar tidleg med å gi elevane motivasjon, meistring og tru på sine eigne evner.

Framstegspartiet meiner at det er positivt at endå fleire elevar får møte realfag og entreprenørskap på ein meir praktisk og engasjerande måte. Tilbod som Newton-rom og Ungt Entreprenørskap er gode eksempel på dette, og dei representerer to viktige sider av den same saka: læring som blir konkret og relevant, og ikkje minst sett ut i livet. I Newton-rom får elevane utforske realfag gjennom praktiske forsøk og oppgåver som gjer teori forståeleg, og ikkje minst spennande. Gjennom tilbod frå Ungt Entreprenørskap får dei bruke kunnskapen sin til å skape noko sjølv, utvikle idear, samarbeide, løyse problem og oppleve korleis læring kan bli til verdiskaping. Felles for begge to er at elevane får prøve, feile og meistre, og det er nettopp slike opplevingar som er med på å vekkje interesse som varer over tid.

Samtidig: Skal slike tilbod ha effekt, må dei vere tilgjengelege for endå fleire enn i dag. I dag er realiteten at mange skular, særleg ute i distrikta, har avgrensa tilgang på Newton-rom. Lange reiseavstandar og logistikk gjer at ikkje alle elevar har den same moglegheita til å delta. Difor er det viktig å sjå på korleis Newton-konseptet kan styrkjast og gjerast meir tilgjengeleg for endå fleire kommunar. Dette handlar om at vi må sikre like gode moglegheiter for læring, uavhengig av kor ein bur, og difor er det òg naturleg å sjå på korleis små skular kan få stabile rammer, og korleis digitale løysingar kan gje elevane tilgang til undervisning og fagkompetanse som er kostbart og vanskeleg å tilby overalt i dag.

Og berre for å understreke det: Nettundervisning skal absolutt ikkje erstatte læraren i klasserommet, men det kan vere eit verktøy og eit supplement som gjer at fleire elevar faktisk får eit tilbod som dei ikkje har i dag.

Skal vi løyse realfagskrisa, må vi gjere meir enn berre å diskutere enkeltordningar. Vi må tenkje heilskapleg. Vi må gi fleire elevar moglegheita til å oppleve meistring, nysgjerrigheit og læringsglede, og vi må erkjenne at framtidas arbeidskraft ikkje kjem av seg sjølv. Ho kjem frå elevar som får sjansen til å prøve, utforske og lykkast.

Monica Molvær (H) [12:27:37]: Norge står midt i en realfagskrise, og varsellampen har blinket lenge. Statsråden går langt i å erkjenne at det er en alvorlig utvikling for resultatene i skolen, men da er spørsmålet: Hvorfor har det ikke skjedd mer på Arbeiderpartiets vakt?

Mens behovet for ingeniører, teknologer og kompetanse øker, går utviklingen i feil retning. Næringslivet skriker allerede etter kompetansen som mangler. Dette er alvorlig, og det burde ha blitt gjort noe med for lengst.

I en mer urolig verden trenger vi mer norsk teknologi, mer norsk innovasjon og mer norsk kompetanse. Vi kan ikke gjøre oss stadig mer avhengige av at andre land utvikler teknologien som vi selv er avhengig av. Skal vi lykkes med forsvar, beredskap, kunstig intelligens, maritim teknologi og det grønne skiftet, må vi utdanne flere som kan bygge løsningene selv, men dette begynner ikke på universitetet. Dette begynner allerede i barnehagen og i klasserommet, for ingen barn er født og tenker at matematikk er kjedelig. Barn er nysgjerrige: De bygger, de utforsker, og de spør hvordan ting fungerer. Utfordringen er ikke at barn mangler nysgjerrighet, utfordringen er at vi som samfunn ikke har vært flinke nok til å ta vare på dem.

Rundt omkring i landet finnes det fantastisk mange initiativer. I Moss har vi prosjektet DigitAbel, med noen ildsjeler og noen lærere som går sammen med næringslivet for å gjøre teknologi og realfag spennende med digitale verktøy som kan brukes i undervisningen. På Nordfjordeid har vi ildsjeler som har bygd opp et prosjekt der skole, næringsliv og lokalsamfunn samarbeider for å vekke interesse for realfag helt fra barnehage til høyere utdanning. Dette er inspirerende, og det viser oss også hva som er mulig, men vi kan ikke bygge Norges framtidige realfagskompetanse på ildsjeler alene. Vi kan ikke forvente at lærere, lokale bedrifter og lokale entusiaster skal brenne lyset i begge ender for å løse en utfordring som angår oss alle.

Vår oppgave som politikere er å ta et nasjonalt ansvar, ikke bare holde liv i ildsjelene, men tenne gnisten i elevene – de som en dag skal utvikle ny teknologi, styrke norsk beredskap og skape arbeidsplassene vi skal leve av i framtiden. Sverige, Finland og Danmark har allerede vedtatt helhetlige STEM-strategier, mens Norge går baklengs inn i framtiden. Vi trenger en nasjonal realfagsstrategi, og ikke om et år eller to – vi trenger det nå, og vi burde allerede hatt det. Dette handler ikke bare om hva slags karakterer elevene får, dette handler om hva slags kompetanse Norge skal ha, hva slags teknologi vi skal eie, hvor robust vår beredskap skal være, og hva slags arbeidsplasser vi skal leve av i framtiden.

Til slutt: I forrige debatt sa jeg at vi stemte subsidiært for tilrådningens forslag til vedtak III, og for det våkne øye fantes det ikke noe III i forrige sak. Men det gjelder altså i denne saken, som Ola Svenneby allerede har tatt opp.

Hårek Elvenes (H) [12:31:01]: Først vil jeg si takk til ministeren for svaret i replikkordskiftet, men mitt spørsmål var jo hvilke tiltak ministeren vil sette inn for å øke rekrutteringen til lærerstanden knyttet til undervisning i matematikk i grunnskolen. Jeg tviler ikke på at ministeren har de beste forsetter og vil det beste for norsk skole også på dette området, men dette er så fundamentalt viktig når vi vet realfagenes – og spesielt matematikkens – betydning i andre fag. Det er rett og slett et verktøy i svært mange andre fag, også innenfor samfunnsvitenskapelige fag. Hvis vi tar makroperspektivet på dette, vet vi at realfagenes betydning for teknologisk og økonomisk vekst er helt fundamental. Det har faktisk blitt utdelt nobelpriser for at man har klart å analysere de sammenhengene.

Mitt spørsmål til ministeren er egentlig – og jeg ser ministeren skal på talerstolen igjen, så jeg håper hun bruker anledningen: Kan ministeren reflektere litt over hva som kan være årsaken til at det i dag er så lite attraktivt å undervise i disse fagene i grunnskolen? Over tid – og ikke bare over tid, vi ser det allerede nå – vil dette være et problem som krever en løsning.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:32:46]: Til siste taler vil jeg bare si at jeg opplever at det er attraktivt å undervise i disse fagene i grunnskolen. Vi har aldri hatt flere studenter i Norge som tar lærerutdanning i grunnskolen enn vi har i år. Det er jeg veldig glad for.

Til representanten Molvær også, det var egentlig der jeg tenkte meg til: Jeg er oppriktig lei meg for at vi ikke klarer å snu resultatene fortere enn det vi gjør. Det er svært alvorlig at elevene våre presterer så dårlig i matte, lesing og skriving spesielt.

Når det gjelder hvordan vi skal klare å snu den utviklingen, må vi se på det som har skjedd de siste 15 årene. Det går dypt. Det handler om digitaliseringen. Det handler om læreplanene våre, som har blitt for frie, kan man kanskje si. Det handler om læremiddelsituasjonen, som også er helt fri. Framover må vi ta sterkere grep knyttet til styringen og samtidig klare å sikre handlingsrommet til lærerne i klasserommet. Vi må gi de bøker istedenfor skjerm. Vi må ikke gi dem flere tester, når de trenger praktisk utstyr. Vi må ikke gi dem mer stillesitting, når de faktisk trenger bevegelse.

Det å mobilisere tydeligere rundt læring og konsentrasjon i skolen blir den viktigste oppgaven vår framover. Vi endrer nå skoledagen for de yngste, for å starte der, med å sikre mer lek, mer aktivitet og tett oppfølging i bl.a. regning. Vi vet at det virker. Mer og mer forskning viser oss at det å satse på smågruppeundervisning virker. Det å være i lek virker, fordi det gir kapasitet til etterpå å sette seg ved pulten og ta til seg tallene og gangetabellen når man faktisk skal det, for så å gå ut og leke igjen. Det er så ekstremt viktig at vi jobber på den måten.

Skjermen skal være i klasserommet, men kun når vi faktisk vet at den gir læring. Vi har undersøkelser – sist PISA – som viser at en tredjedel av norske elever sitter og blir forstyrret av egne eller andres skjermer. De sitter og shopper og gamer når de skal sitte og følge med på timen. Det fungerer ikke i dag, og vi må gjøre mer. Vi er fullt i gang med å øremerke penger til bøker og praktisk utstyr og endre på forskrift knyttet til skjermbruk, men det er ikke nok. Derfor trenger vi også denne strategien, men, gode venner, vi må gjøre langt mer i tiden som kommer.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:35:45]: Eg klarte ikkje å halde meg, eg måtte kaste meg inn i ein debatt som ikkje akkurat er det som engasjerer meg mest her i Stortinget – eg som kjem frå transport.

Men eg kjem også frå næringsfylket Møre og Romsdal, som er eit av dei desidert største eksportfylka i landet. Eg er ein som har sete i kommunepolitikken i snart 30 år, og i 24 år i fylkestinget – eg sit framleis der. Dei store utfordringane for både kommunar og fylke når det gjeld oppgåvene dei har, er skule, eldreomsorg og helse. Skule er eit kjempeviktig område. For eksempel er skulepolitikken og vidaregåande skule noko av det aller viktigaste i fylka. Ei av dei store utfordringane som er uansett, er økonomi. Det er så mykje greinlause pålegg frå regjeringa, f.eks. klima- og miljøtiltak, til kommunane og fylka – rapportering og pålegg som gjer at fylka og kommunane må bruke pengane sine på ein masse ting som er totalt unødvendig, noko som rammar dei store områda som skule, helse og eldreomsorg.

For eksempel har vi i Møre og Romsdal – gjennom eit fleirtal der med FrP, Høgre, KrF og Venstre – verna dei vidaregåande skulane. Vi har satsa på skule og auka for skule. Det går ut over ganske mange andre sektorar.

Det er det same med kommunane. Skal vi klare å ha gode skular i kommunane og satse både på realfag og på dei linjene som vi ønskjer for å få ei næringsutvikling, få ei utvikling av ungdomane våre og få ungane våre til å satse på viktige studium for å bakke næringslivet vårt, må vi prioritere. Det går hardt ut over andre ting fordi økonomien er kjempepressa i kommunane og ikkje minst i fylka.

Noko av det aller beste ein kunne gjort frå denne salen og frå regjeringa, er å kutte ned på alle desse klima- og miljøkrava som rammar brutalt i kommunar og fylke. Eg tør ikkje å nemne berre nullutsleppskrava på ferje, buss, bil og båt – alt mogleg, skulle eg til å seie. Det er så mange hundrevis av millionar vi må bruke på desse greiene, og det går ut over ungdomen vår og ungane våre. Vi kunne i staden brukt dei pengane på skule og andre viktige sektorar.

Her dreier det seg om å gjere ting enklare. Den opplevinga vi som sit i alle forvaltningsnivå, har, er at vi ser kor vanskeleg det er å drive kommunane, å få nok lærarar, nok personell inn til skulane våre i kommunane, og ikkje minst i fylka, og å kunne satse på yrkesretta linjer. Då må vi ha pengar til å gjere det, til å kunne ha ei endå større satsing, men det er ikkje nok pengar til å gjere det. Vi må ha vekk desse greinlause klima- og miljøpålegga og alle andre greinlause pålegg, så vert dette bra, men då må det kanskje til ei ny regjering – eller ikkje berre kanskje, det må til ei ny regjering.

Line Marlene Haugen (FrP) [12:38:47]: Også jeg måtte benytte sjansen til å ha en liten refleksjon etter å ha hørt replikker og det som nå er blitt sagt.

En av de mest faglig dyktige og engasjerende realistene jeg kjenner, spurte meg: Hvorfor ble jeg realist eller realfagslærer? Jo, det var fordi han hadde en egen realfagslærer som var engasjert og inspirert og klarte å tenne den gnisten. Her snakker vi om at vi må sikre at vi får flere som velger realfag, som vil bli realfagslærere. Da er spørsmålet: Hvordan er det man skaper den engasjerte og pliktoppfyllende realfagslæreren? Det er i hvert fall ikke med strengere føringer og rammer og normer for praksis, f.eks. det flere har tatt til orde for her: det å regulere skjermbruk og når vi skal bruke bøker, at læreplanene plutselig er for frie, og at vi også skal begrense metodefrihet generelt.

Er det noe som tar knekken på inspirasjon og engasjement, er det i hvert fall slike begrensninger. Da vil jeg rett og slett spørre dem som tar til orde for slike begrensninger: Hva slags realfagslærerne er det vi til slutt får, og hvem er det som egentlig ønsker å bli lærer i norsk skole etter hvert?

Hårek Elvenes (H) [12:40:18]: Jeg vil takke ministeren for et gjennomtenkt svar. Det er klart at det ikke er noen enkle forklaringer på dette, men for at ministeren og jeg skal være enige om virkelighetsbeskrivelsen, hva som ligger til grunn her, tror jeg faktisk jeg må gjenta det som var grunnlaget for mitt spørsmål i replikkordskiftet, og for så vidt innlegget også. Det står altså:

«Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at andelen lærere som underviser i matematikk uten faglig fordypning har sunket betraktelig de siste 10 årene.»

Det står svart på hvitt – men vi skal la det ligge.

Jeg skal ikke tvære ut dette unødvendig, men dette er jo ingen lek. Læring er hardt arbeid, og læring i matematikk, fysikk og naturfag er ekstra hardt arbeid. Så mitt råd til ministeren er at dette må doseres med fornuft. Velger man å introdusere leken i sterkere grad enn i dag, må man også være trygg på at leken faktisk bidrar til bedre resultater og bedre beherskelse av disse fagene. Gjennomgangsmelodien kan ofte være at man må ha mer praktisk tilrettelegging, at det skal være mer lek. Men læring har aldri vært lek. Det er hardt arbeid.

Harry Valderhaug (KrF) [12:42:07]: Ved ein inkurie er det eit forslag frå KrF som ikkje er fremja. Det er forslag nr. 25 i saka. Det tek eg hermed opp.