Tom Staahle (FrP) [17:03:16] (ordfører for saken): Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet med denne saken, som en samlet komité stiller seg bak. Saken gjelder i hovedsak gjennomføring av nye EØS-regler gjennom kapitalkravsdirektivet, CRD6, men inneholder også viktige endringer knyttet til taushetsplikt, overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og andre regler for finanssektoren.

Formålet med disse lovendringene er å sikre et mer robust og mer moderne regelverk for banker og andre finansforetak. Disse forslagene skal bidra til finansiell stabilitet, styrke tilliten til finansmarkedene og sikre et effektivt tilsyn med sektoren. Samtidig tilpasser man regelverket til utviklingen i EØS og EU og endringene i finansmarkedene.

Et sentralt element er gjennomføringen av CRD6. Det innebærer bl.a. tydeligere krav til styring og kontroll i finansforetakene, skjerpede krav til styrenes og ledelsens egnethet, bedre risikostyring og et sterkere fokus på håndtering av risikoer. Videre styrker man Finanstilsynets virkemidler og muligheter til å føre et effektivt tilsyn.

Proposisjonen inneholder også forslag om utvidet adgang til informasjonsdeling mellom finansforetak og myndigheter for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og bedrageri. I tillegg innfører man nye regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene, som skal bidra til å bedre etterlevelse av regelverket.

Flertallet i komiteen støtter lovforslaget og komiteens samlede tilråding. Flertallet mener forslagene vil bidra til et mer robust, moderne og helhetlig regelverk for finanssektoren, styrke foretakenes risikohåndtering og myndighetenes tilsynsmuligheter og sikre at norsk regelverk er i tråd med utviklingen i EU og EØS.

Jeg vil kort redegjøre for Fremskrittspartiets syn, som også er tatt inn i merknadene i saken. Vi er litt kritiske til flere deler av proposisjonen, av mer prinsipielle årsaker. Vi mener forslagene kan innebære mer detaljregulering, økt byråkrati og en sterkere sanksjonsmulighet, og vi frykter at dette kan svekke konkurranseevnen til norsk finansnæring og redusere rommet for innovasjon. Vi uttrykker også bekymring for rettssikkerheten ved økt bruk av overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og ledelseskarantene.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet og anbefaler komiteens tilråding.

Tellef Inge Mørland (A) [17:05:50]: Dette er kanskje ikke den saken alle der ute går og snakker om i dag, men den er likevel et godt eksempel på at politikk ofte bygges stein for stein, for å nå et større mål.

Eksempel 1: Finanskomiteen har ved flere anledninger vært opptatt av å styrke tilgangen på kapital til bedrifter i oppstarts- og vekstfasen. I dag utvider vi unntaket for å kunne yte lån mellom foretak, slik at en virksomhet nå også kan gi lån til et tilknyttet foretak som ikke inngår i et konsernforhold. Det betyr at store selskaper som Equinor eller Aker kan bidra med finansiering også til selskaper der de bare er deleiere.

Selvsagt løser ikke dette alle kapitalutfordringene, men det er et bidrag i rett retning. Som Finans Norge har sagt det i sin tilbakemelding: «Det er positivt at Finansdepartementet lytter til innspill fra næringen og tar aktive grep for å gjøre finansregelverket mer praktikabelt.»

Eksempel 2: Regjeringen og Stortinget har ved flere anledninger engasjert seg i kampen mot økonomisk kriminalitet. I saken vi har til behandling i dag, får finansforetak nå en utvidet adgang til å dele informasjon med politiet, offentlige myndigheter og andre finansforetak, slik man kan forebygge og avdekke bedre økonomisk kriminalitet.

Vi vet at både privatpersoner og virksomheter utsettes for en enorm mengde svindelforsøk. Nå får samfunnet og finansforetakene styrket sine virkemidler til å bekjempe dette. Selvsagt løser ikke det alle utfordringene med svindel og bedragerier, men det er et positivt bidrag.

Eksempel 3: Finanskomiteen har ved flere anledninger vært opptatt av at vi har pålagt virksomheter en for stor mengde reguleringer og rapporteringskrav. Senest nå ved behandlingen av finansmarkedsmeldingen har dette vært et sentralt tema. Selvsagt er det bare et lite bidrag i så måte, men når man nå åpner opp for forenklinger i kravene knyttet til hva slags ulike meldinger norske finansforetak må gi til Finanstilsynet, er det like fullt godt tatt imot av næringen selv.

Eksempel 4: Finansnæringen har ved flere anledninger gitt tydelige tilbakemeldinger om at man ønsker harmoniserte rammebetingelser med andre land i Europa for banker og kredittinstitusjoner. I dagens sak foreslås det endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre kapitalkravsdirektivet, CRD6, og andre CRD-bestemmelser. Dette er et nytt eksempel på regjeringens arbeid med harmonisering på feltet i så måte.

Alle disse fire eksemplene illustrerer hvordan dagens sak er et bidrag inn i et større prosjekt for å bygge en enda mer konkurransedyktig finansnæring i Norge. Tar vi inn EU-regelverk i Norge, skal vi selvsagt bruke det nasjonale handlingsrommet som ligger der, når det er i vår interesse.

Den viktigste tilbakemeldingen vi har fått fra næringen selv, er: Gi oss like spilleregler som resten av Europa! I så måte er det også i vår egen interesse med felles regelverksutforming.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [17:09:01]: Vi behandler i dag en proposisjon som i stor grad handler om å oppdatere og styrke regelverket for finanssektoren, i tråd med våre EØS-forpliktelser. Det er viktig arbeid. En trygg og stabil finanssektor er helt avgjørende for folks hverdag, for arbeidsplasser og ikke minst for tilliten i samfunnet.

Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak de forslagene som ligger her. Det er for det første positivt at vi styrker risikostyring, vi tydeliggjør krav til ledelse, og for det tredje sikrer vi også bedre verktøy for tilsynsmyndighetene. Samtidig må vi alltid ha med oss at regulering ikke er et mål i seg selv, det er et virkemiddel.

Et viktig hensyn for oss er balansen mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og personvern. Derfor støtter vi utvidet adgang til informasjonsdeling der det er nødvendig for å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet. Vi vet at økonomisk kriminalitet rammer enkeltmennesker hardt, ikke minst sårbare grupper.

Samtidig er det avgjørende at dette skjer med tydelige rammer og høy grad av rettssikkerhet. Tilliten til finanssystemet bygger nettopp på at folks opplysninger behandles forsvarlig. Derfor har Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet, fremmet et forslag om å evaluere regelverket etter en tid. Vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om bestemmelsen bør utvides til å omfatte flere typer alvorlig kriminalitet.

Vi vil også understreke betydningen av rettssikkerhet når det gjelder administrative sanksjoner. Når Finanstilsynet gis økt adgang til å ilegge gebyrer og reaksjoner, må dette følges av tydelige kriterier og forutsigbar praksis. For den enkelte og for næringslivet er det avgjørende å vite hvilke regler som gjelder, og at de håndheves rettferdig.

Dette handler i bunn og grunn om tillit – tillit til at regelverket er forutsigbart, tillit til at myndighetene utøver sin makt på en balansert måte, og tillit til at systemet virker, også når det går galt.

Avslutningsvis: Vi må alltid evne både å styrke systemene våre og samtidig se menneskene bak tallene og regelverket. Det gjelder også i finanspolitikken. Kristelig Folkeparti vil bidra til nettopp den balansen – mellom styring og frihet, mellom kontroll og tillit.

Jeg tar opp forslaget vi har sammen med Senterpartiet.

Statsråd Jens Stoltenberg [17:11:46]: Proposisjonen inneholder en rekke forslag til lovendringer på finansmarkedsområdet, hovedsakelig i finansforetaksloven. For det første foreslås det at bedrifter kan gi lån til bedrifter de har betydelig eierinteresse i, uten å være i samme konsern. Det bidrar til et mer effektivt kapitalmarked, samtidig som ordinær kredittgivning fortsatt vil kreve konsesjon.

For det andre inneholder proposisjonen forslag til norsk gjennomføring av endringer i EUs kapitalkravsdirektiv for banker. Endringene skal bl.a. harmonisere regler i EU/EØS-landene. Direktivet inneholder for øvrig nye krav til hvordan finansforetakene skal håndtere risiko knyttet til bærekraftsforhold.

Proposisjonen inneholder videre forslag om hjemler for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyr ved regelverksbrudd og adgang til å gi forbud mot å ha ledelsesfunksjoner i flere typer foretak. Slike hjemler finnes allerede i en rekke andre lover på finansmarkedsområdet.

Samlet sett innebærer forslagene et mer helhetlig opplegg for administrative reaksjoner og sanksjoner. Det kan bidra til økt regelverksetterlevelse og gi Finanstilsynet mulighet for å tilpasse reaksjoner til hvor alvorlig lovbruddet er.

Flere har etterlyst mulighet for finansforetakene til å dele informasjon om kundene for å bekjempe kriminalitet, og i proposisjonen foreslår vi nettopp det. Finansforetak skal kunne dele opplysninger med andre finansforetak, politi og andre når det er nødvendig for å forebygge og avdekke bedragerier, misbruk av elektronisk identitet eller annen alvorlig kriminalitet. I utformingen av forslaget har regjeringen også tatt hensyn til personvern.

Proposisjonen inneholder også forslag som skal legge til rette for at kundeinformasjon kan deles for forskningsformål etter samtykke fra Finanstilsynet. Lovforslagene vil gi et regelverk som er harmonisert med det som vil gjelde i andre EØS-land. Lovforslaget inneholder også endringer som bidrar til forbedringer i nasjonalt fastsatt regelverk.