Lise Selnes (A) [09:04:00]: Stortinget besluttet 17. mars i år å be presidentskapet om å legge fram et forslag om oppnevning av en granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, og legge fram forslag til særlov for kommisjonen. Kommisjonen ble, som kjent, oppnevnt før påske. Lovforslaget skal behandles i dag og har vært gjenstand for en bred involvering både i partigruppene på Stortinget, i forvaltningen og i kommisjonen selv. Allmennheten har også hatt anledning til å gi sine innspill.

Utgangspunktet for presidentskapets arbeid med loven har vært å legge til rette for at fakta skal komme fram, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Lovforslaget som i dag legges fram, søker å etablere en god balanse mellom kommisjonens behov for tilgang til all relevant informasjon, og rettssikkerheten til dem som forklarer seg for kommisjonen. Loven regulerer også viktige sider ved kommisjonens arbeid, som habilitet, taushetsplikt og dokumentinnsyn.

I arbeidet med loven har det vært viktig å finne en god løsning for kommisjonens tilgang til etterretningsinformasjon. På den ene siden er det helt sentralt at kommisjonen får tilgang til all informasjon som er nødvendig for dens arbeid. På den andre siden er det, særlig av hensyn til samarbeidende land, et legitimt behov for beskyttelse av sensitiv informasjon, som metodebruk og kilder. Det klare utgangspunktet er at det forutsettes at tjenestene gir kommisjonen den informasjonen som er nødvendig for dens arbeid. Men dersom det foreligger særlige hensyn som tilsier at informasjonen ikke bør utleveres direkte til kommisjonen, kan kommisjonen få bistand av EOS-utvalget. EOS-utvalget har innsyn i de hemmelige tjenestenes virksomhet på Stortingets vegne, og utvalget nyter stor tillit i både Stortinget og forvaltningen. Den partipolitiske bakgrunnen til flere av medlemmene, som er viktig i den norske kontrollmetoden, kan likevel stå i et visst spenningsforhold til forutsetningen om at kommisjonens arbeid ikke skal påvirkes av partipolitiske tilknytninger. Det foreslås derfor at EOS-utvalget ved behandling av anmodninger fra kommisjonen bare skal bestå av de to medlemmene som er oppnevnt på bakgrunn av sin tekniske og juridiske fagkompetanse.

Jeg mener forslaget legger til rette for en lov som på en god og balansert måte regulerer de rettslige rammene for kommisjonens arbeid. Jeg viser ellers til merknadene i innstillingen og rår Stortinget til å fatte vedtak i samsvar med tilrådingen.

Lars Haltbrekken (SV) [09:07:00]: Bakteppet for det lovforslaget som vi behandler i dag, er svært alvorlig. Det er dokumentert omfattende misbruk av mennesker. Det er også dokumentert kontakt mellom norske myndighetspersoner og serieovergriperen Epstein. Dette har skadet tilliten til demokratiet og til det politiske systemet. Vi skal nå i gang med å gjenopprette denne tilliten, og det er et svært viktig arbeid som skal gjøres.

I det store og hele er lovforslaget fra presidentskapet godt, men vi vil også gi vår støtte til, og stemme for, det løse forslaget som er fremmet av Rødt i dag. Det er viktig at granskingskommisjonen som skal granske Epstein-skandalen, får uhindret tilgang til all informasjon den trenger for å gjøre sitt arbeid.

Marie Sneve Martinussen (R) [09:08:53]: Den 17. mars i år ble det gjort et veldig godt og solid vedtak her i Stortinget, av alle partier – om å sette ned en granskingskommisjon for Epstein-skandalen og det som har blitt rullet opp av uregelmessigheter i norsk forvaltning. I det vedtaket sto det noe veldig viktig, og det var at Stortinget mente kommisjonen skal ha uhindret tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Det er et veldig viktig prinsipp hvis en kommisjon i det hele tatt skal kunne gjøre jobben sin ordentlig, og ikke minst for at alle i Norge skal kunne stole på at ingenting har blitt holdt tilbake.

Derfor var Rødt ganske frustrert da regjeringen la fram sitt forslag til særlov, der vi følte at dette ikke var tatt hensyn til. I særloven som regjeringen la fram, lå det en formulering om at kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter. Det Rødt var bekymret for, var at denne bestemmelsen skulle presse kommisjonen til å avstå fra å søke innsyn. Det er jo det som er vanskelig med hemmelig informasjon: Når det bare er informasjonseier som sitter på informasjonen, har denne åpenbart et overtak i situasjonen.

Høringsinnspillene fra forsvarsministeren bekreftet for så vidt Rødts bekymring, for forsvarsministeren foreslo et uttrykt unntak for kommisjonen – at de ikke skulle få innsyn i opplysninger som er innhentet for etterretningsformål gjennom metodebruk, etter lov om Etterretningstjenesten, kapittel 6. Forsvarsministeren mente altså at dette skulle ikke kommisjonen ha tilgang til. Det reagerte Rødt veldig sterkt på, det reagerte kontrollkomiteen på Stortinget veldig sterkt på, og jeg er veldig glad for at både presidentskapet og alle partiene nå har lagt fram et forslag som er mye bedre enn det regjeringen la fram.

Rødt kommer derfor til å stemme for denne særloven, men det er noen punkter vi ikke er helt fornøyd med. Derfor har vi levert et løst forslag for å synliggjøre det. Siden vi ikke sitter i presidentskapet, er det gjennom et løst forslag vi kan gjøre det.

Jeg refererer til forslaget vårt, som handler om at Stortinget skal be presidentskapet fremme forslag til lovendringer som sikrer tre forhold. Det er for det første at EOS-utvalget ikke kan bearbeide opplysningene fra de hemmelige tjenestene når de skal overlevere dem til kommisjonen, på en måte som gjør at innholdet blir mindre detaljert. Det er for det andre at de hemmelige tjenestene ikke kan nekte kommisjonen og EOS-utvalget innsyn i informasjon som vurderes som særlig sensitiv. For det tredje ligger det nå i innstillingen at dersom det er uenighet, skal presidentskapet behandle forespørsel om innsyn. Rødt mener det er problematisk, all den tid ikke alle partier sitter i presidentskapet. Vi foreslår at lederne fra partigruppene skal involveres i en eventuell ankesituasjon.

Jeg tar opp Rødts forslag i saken.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [09:11:51]: Dette er en svært alvorlig sak og handler i bunnen om tillit. Nettopp derfor har Stortinget enstemmig satt ned en uavhengig granskingskommisjon for å få alle fakta på bordet. Parallelt behandles saken om kontroll og kultur i utenrikstjenesten i kontroll- og konstitusjonskomiteen, med en egen høring etter sommeren. Det er et arbeid som ikke vil kunne gå like dypt eller langt tilbake som granskingskommisjonen, men det kan forhåpentligvis sikre at noen spørsmål blir besvart raskere, og at umiddelbare endrings- og forbedringsbehov blir avklart. Vi vet også at det pågår et strafferettslig spor der Økokrim etterforsker enkeltpersoner.

I dag vedtar vi loven som gir kommisjonen verktøyene den trenger – fritt, uavhengig og grundig. For KrF har det viktigste hele veien vært ett prinsipp: at kommisjonen skal kunne arbeide fritt og uhindret og følge de sporene som dukker opp underveis, også der det fører inn i det graderte og det ubehagelige. Det prinsippet mener vi er ivaretatt i det presidentskapet legger fram i dag.

La meg si litt om det punktet som har vært det mest krevende: kommisjonens tilgang til gradert informasjon fra de hemmelige tjenestene. Utgangspunktet er klart: Kommisjonen skal ha tilgang til den graderte informasjonen den har tjenstlig behov for.

Forsvarsministeren tok i høringen til orde for et generelt unntak for opplysninger innhentet gjennom Etterretningstjenestens metodebruk. Det var oppsiktsvekkende, og for KrF var et slikt generelt unntak uaktuelt. Det ville vært et brudd på selve forutsetningen for granskingen: at kommisjonen skulle kunne følge de sporene de så, også inn i det graderte. Det er viktig å poengtere at regjeringen ikke har hatt noe å gjøre med det som blir lagt fram i dag – det er presidentskapet som legger fram et lovforslag. De har samlet avvist innvendingen fra forsvarsministeren og i stedet landet på en modell som bygger på en velprøvd ordning: EOS-utvalgets kontroll med de hemmelige tjenestene. Det er en løsning KrF er tilfreds med.

Skulle kommisjonen og utvalget være uenige, kan saken bli løftet til presidentskapet. For den mest skjermingsverdige kjernen går saken om forsvarsministeren og eventuelt Stortinget. Det er en balansert løsning. Det gir kommisjonen reell tilgang til informasjonen den trenger, samtidig som den ivaretar hensynet til rikets sikkerhet og beskyttelsen av våre mest sensitive kilder og metoder. Det er en avveining jeg mener presidentskapet har landet greit.

Når tilliten blir utfordret så grunnleggende som her, er åpenhet det eneste riktige svaret. Det er viktig at kommisjonen kommer til bunns i avsløringene og også kan gi offentligheten de svarene som blir etterspurt. Vi vil ønske kommisjonens leder og medlemmer lykke til med et viktig arbeid i fortsettelsen.