Stortinget - Møte mandag den 26. april 1999 kl. 12

Dato: 26.04.1999

Sak nr. 2

Nærings- og handelsministerens andre redegjørelse om håndtering av år 2000-problemet

Talere

Statsråd Lars Sponheim: Nærings- og handelsdepartementet har det overordnede koordineringsansvaret for Regjeringens håndtering av år 2000-problemet. Ifølge Regjeringens år 2000-oppfølgingsplan skal det gis halvårlig informasjon til Stortinget. Den første samlede redegjørelsen ble gitt i statsbudsjettet i fjor høst. Jeg vil nå, på vegne av Regjeringen, få presentere den andre redegjørelsen. Jeg vil først redegjøre for status for år 2000-arbeidet, og deretter presentere Regjeringens videre planer.

År 2000-problemer skyldes at datorelaterte systemer ikke takler overgangen fra ett århundre til det neste korrekt. Det kan medføre at eksempelvis parkeringsautomater ikke fungerer som normalt. Dette og andre lignende problemer vil kunne skape uregelmessigheter og være irriterende, men skaper ikke fare for liv, helse, miljø eller økonomi. Konsekvensene er langt mer alvorlige dersom elektromedisinsk utstyr på sykehusene ikke fungerer tilfredsstillende.

I statsforvaltningen er år 2000-problemet et linjeansvar, og må løses av det enkelte departement og den enkelte etat. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvar for oppfølging av år 2000-problemet i statsforvaltningen. Det har det siste halvåret vært en opptrapping av arbeidet i etatene og i det enkelte fagdepartement. De sentrale koordineringstiltak er også trappet opp, ved bl.a. intensivert oppfølging av arbeidet med statlige fellessystem og tett samarbeid med samtlige fagdepartement.

Jeg vil utdype tre tiltak i statsforvaltningen:

For det første er det fokusert ytterligere på statlige tilsyns rolle i år 2000-arbeidet. Det er gjennomført en regelverksgjennomgang i samarbeid med Aksjon 2000, en kartlegging av departementenes tilsynshåndtering og et seminar for departement og statlige tilsynsmyndigheter i februar 1999. Statlige tilsyn representerer godt etablerte kanaler for informasjon og bevisstgjøring. Disse bør benyttes aktivt i år 2000-arbeidet. Eksempelvis har Kredittilsynet fulgt opp bank- og finansinstitusjoner siden 1995, med rundskriv om rapporteringer høsten 1997 og et rundskriv i desember 1998, der det stilles krav til tilsynsenhetene.

For det andre ble det i desember 1998 gjennomført en kvalitetsgjennomgang, eller stikkprøve, av status av år 2000-arbeidet i tre statlige etater: Rikshospitalet, Statens Kornforretning og Jernbaneverket. Man ønsket å supplere den tredje statuskartleggingen av år 2000-problemet i statsforvaltningen sommeren 1998 for å få indikasjoner på om denne fanger opp den reelle status. Arbeidet ble gjennomført av et eksternt revisjonsteam. For alle tre etater avdekket kvalitetsgjennomgangen forbedringspunkter som den ordinære statusrapporteringen ikke avdekket. Dette gir signaler om at statusrapporteringen ikke nødvendigvis gir hele bildet.

For det tredje er det gjennomført en fjerde kartlegging av år 2000-status i statsforvaltningen. Fagdepartementene rapporterte om status for sine underliggende etater til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 29. januar 1999. Sammenlignet med tidligere kartlegginger viser denne at år 2000-arbeidet nå er gitt større prioritet i de fleste statlige virksomheter.

Kartleggingen omfatter statsetater med mer enn 20 ansatte. I kartleggingen skilles det mellom større etater med mer enn 500 ansatte og mindre etater med mellom 20 og 500 ansatte. For de 225 etatene som fanges opp, befant i underkant av en tredjedel seg i kartleggingsfasen og en snau fjerdedel i henholdsvis analysefasen, opprettingsfasen, og test/idriftsettingsfasen. Kartleggingen viste at om lag 80 pst. av de større etatene og nær 50 pst. av de mindre etatene hadde formaliserte år 2000-planer. Praktisk talt alle som hadde slike planer, sier at arbeidet ble utført i henhold til planen.

Kartleggingen viste at de større etatene gjennomgående hadde kommet lenger i arbeidet enn de mindre etatene. Videre fremkom det at beredskapsplaner i forbindelse med datasvikt fremdeles er mangelvare. Bare 8 pst. av de større og 6 pst. av de mindre etatene oppgav å ha slike planer. Mange av etatene sa at dette er aktiviteter som planlegges i første halvår 1999. Generelle beredskapsplaner fantes hos en del flere.

Kartlegging viste at mange etater, spesielt blant de mindre, ikke hadde øremerket midler til år 2000-arbeidet. De kostnadsoverslagene som ble innrapportert, omfattet ca. 30 pst. av alle etatene, og inkluderte bare i ca. en tredjedel av tilfellene utstyrsinvesteringer. Basert på samme beregningsmetode som ved forrige kartlegging kan de samlede eksterne kostnader i staten antas å være på ca. 2,4 milliarder kr. Det er 0,9 milliarder kr mindre enn anslaget fra august 1998. Dette skyldes i all hovedsak at kostnadene i forsvarssektoren er nedjustert. For mange andre etater, spesielt de mindre, hadde kostnadsanslag og ressursbehov økt.

Regjeringen vurderer status for år 2000-arbeidet i statsforvaltningen som følger:

  • År 2000-arbeidet gis høy prioritet og oppmerksomhet. Anbefalingene om økt tempo og ressursinnsats fra forrige rapporteringsrunde ser ut til å bli fulgt godt opp.

  • Videre anbefales det av eksperter at mye av 1999 hovedsakelig brukes til testing. Dette ser ikke ut til å holde for det store flertallet av etatene. De jobber fremdeles med oppretting av systemer eller venter på installasjon av nye produkter. En del statlige etater kan derfor komme i sterk tidsnød mot slutten av året. Sluttdatoer for år 2000-prosjekter fra september til november 1999 ser ut til å være relativt utbredt. Dette gir svært lite rom for mulige forsinkelser.

  • Statusrapporteringen gir som nevnt ikke hele bildet. Den forteller en god del om hvordan problemet håndteres i forvaltningen, men sier bl.a. lite om kvaliteten på det arbeid som gjøres.

  • Videre er kontrollen med framdriften i arbeidet variabel. Mer enn halvparten av virksomhetene har ikke definert milepæler i år 2000-arbeidet. Dette gjør det vanskelig å slå fast om virksomhetene er i rute med år 2000-arbeidet eller ikke.

  • Statlige tilsyn spiller dessuten en viktig rolle i det gjenstående arbeidet.

Ut fra det foreliggende materialet mener Regjeringen at det pr. i dag ikke er overhengende fare for kritisk svikt i statsforvaltningens grunnleggende tjenesteyting. Faren for at viktige systemer feiler, er imidlertid ikke over. Det er et omfattende arbeid som gjenstår, særlig i forhold til testing og implementering. År 2000-innsatsen må derfor fortsatt trappes opp i statsforvaltningen. Jeg vil komme tilbake til dette senere i redegjørelsen.

I kommunal sektor gjelder ordinært linjeansvar for håndtering av år 2000-problemet. Kommunesektoren er sentral i år 2000-sammenheng, bl.a. fordi ansvaret for oppgavene i de kritiske samfunnssektorene til dels ligger på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå, slik som vannverk og sykehus.

Regjeringen følger nøye utviklingen i kommunesektoren. Vi har etablert prosjektet Aksjon 2000, hvor primærmålgrupper er kommuner og små og mellomstore bedrifter. Aksjon 2000 skal være en år 2000-pådriver og bidra til informasjonsformidling og opplærings- og kompetansehevende tiltak.

År 2000-problemet er av en slik karakter at aktørene i de ulike sektorene til dels står overfor de samme utfordringene uavhengig av ansvarsforhold og eierskap. Aksjon 2000 har eksempelvis iverksatt prosjekter som involverer ulike deler av den kommunale sektorens ansvarsområder. Prosjektene har nær innbyrdes sammenheng og retter seg mot aktører bl.a. innen vann- og avløspssektoren og helsesektoren.

Jeg vil nevne at det er iverksatt et fellesprosjekt mellom Kommunens Sentralforbund og Aksjon 2000, kalt Kommuneprosjektet. Kommuneprosjektet fokuserer på aktiviteter overfor kommunene. Viktige og kritiske tjenester, som sykehus, er som nevnt organisert i andre prosjekter i regi av Aksjon 2000.

Et tiltak i Kommuneprosjektet er et nasjonalt opplæringstilbud som videreutvikles etter kommunenes behov. Det utdannes bl.a. lokale «rådgivere» i og fra kommunal sektor som skal initiere nettverkssamarbeid mellom kommuner i en region. Det er også etablert et pilotkommuneprosjekt som skal bidra til kunnskapsformidling og kunnskapsoverføring og gi grunnlag for nettverksbygging. Pilotkommuneprosjektet har vist at utfordringene de mindre kommunene står overfor, vil være håndterbare også for dem som har startet sent. Det er etablert egne interaktive kommunesider på Aksjon 2000s nettsted.

Aksjon 2000 gjennomfører hver annen måned statusmåling av år 2000-problemet i små og mellomstore bedrifter, kommuner og virksomheter med viktige samfunnsoppgaver. Den første målingen ble gjennomført i september/oktober 1998. Den tredje og foreløpig siste målingen var i januar/februar 1999 og viste at det er stor oppmerksomhet om år 2000-problemet i kommunal sektor. Samtlige forespurte kommuner mente at problemet er relevant for kommunen. Videre hadde 95 pst. av kommunene kommet i gang med å kartlegge problemets omfang. Det var en kraftig økning fra første måling. Det er imidlertid bekymringsfullt at kun 31 pst. av kommunene hadde gjennomført test av sine systemer, og at hver tredje av disse fant at driftskritiske systemer ikke fungerte.

Den fjerde målingen forventes å foreligge første uke i mai.

Jeg vil konkludere med at år 2000-arbeidet i kommunesektoren fremdeles går for sakte, selv om det er iverksatt en rekke aktiviteter. Det er nødvendig med økt innsats fra kommunene selv. Regjeringen vil fortsatt ha fokus rettet mot kommunesektoren og samarbeider nært med Kommunenes Sentralforbund.

I næringslivet ligger ansvaret for håndtering av år 2000-problemet hos bedriftslederen og styret. Aksjon 2000 samarbeider med bransjeforeninger og interesseorganisajoner for å tilrettelegge for god håndtering av år 2000-problemet i næringslivet.

Store bedrifter er generelt kommet langt i sine år 2000-forberedelser. De små og mellomstore bedriftene har kommet kortere. Ifølge Aksjon 2000s måling fra januar/februar 1999 mente bare halvparten av lederne i små og mellomstore bedrifter at år 2000-problemet var relevant for dem. Dette er urovekkende lavt. Resultatet kan imidlertid til dels skyldes at mange små bedrifter eksempelvis ikke har data- eller produksjonsutstyr.

Målingen viste at det har vært en økning fra 36 pst. av bedriftene ved første måling til 42 pst. ved tredje måling som hadde kommet i gang med å organisere arbeidet. Flere bedrifter enn tidligere kartla på dette tidspunktet år 2000-problemet. Kun 26 pst. av bedriftene hadde gjennomført test av sine systemer. Det er bekymringsfullt, da det viste seg at hver fjerde bedrift som hadde gjennomført tester, fant at driftskritiske systemer ikke fungerte ved testing. Målingen viste at det gjenstod et omfattende arbeid i små og mellomstore bedrifter, og at det fortsatt er behov for å iverksette informasjonstiltak for å «vekke» bedriftslederne.

Aksjon 2000 har siden etableringen i juni i fjor iverksatt en rekke tiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter. Eksempelvis er det utarbeidet en startpakke for bedriftene. Aksjon 2000 gjennomførte i november/desember 1998 en nasjonal «start nå»-kampanje rettet mot små og mellomstore bedrifter. I mars/april i år er det bl.a. gjennomført en informasjonskampanje i radio, og annonser er trykt i bransjetidsskrifter.

Aksjon 2000 har utarbeidet et praktisk rettet år 2000-kurstilbud for små og mellomstore bedrifter i hele landet. Kurset har fått god respons og videreutvikles kontinuerlig i samsvar med bedriftenes behov. I samarbeid med flere bransjeforeninger arbeides det med konkrete eksempelbedrifter for å synliggjøre oppbyggingen av år 2000-prosjekter og innholdet i slike.

Det er siden forrige redegjørelse utført et omfattende utredningsarbeid om juridiske spørsmål i år 2000-sammenheng i regi av Aksjon 2000. Det arbeides med å synliggjøre at eksisterende rettsregler og kontrakter også må ses i forhold til år 2000-problemet. Ved manglende etterlevelse eller aktsomhet kan regler brytes, og man kan pådra seg et erstatningsansvar både i offentlig og privat sektor. Det er derfor laget notater knyttet til erstatningsansvar for offentlig sektor, erstatningsansvar for privat sektor, arbeidsgivers rettigheter og plikter samt statlige tilsynsmyndigheters rolle og ansvar. Behovet for lov- og regelverkstiltak blir kontinuerlig vurdert av Regjeringen. Så langt har vi ikke funnet det nødvendig med nye år 2000 lov- og regelverkstiltak. Regjeringen ønsker i utgangspunktet å mobilisere innsats overfor kommuner og næringsliv gjennom positive tiltak. Regjeringen vil imidlertid ikke utelukke at det kan bli nødvendig med tvangstiltak hvis frivillighetslinjen ikke fører fram.

Fagdepartementene er ansvarlige for beredskapstiltakene innenfor eget ansvarsområde. Justisdepartementet har et sektorovergripende samordningsansvar for år 2000-beredskap.

I samsvar med Regjeringens oppfølgingsplan mottok Justisdepartementet fra fagdepartementene 1. desember 1998 risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysene er av de kritiske samfunnsområder som er nevnt i Regjeringens år 2000-oppfølgingsplan. Hovedhensikten med analysene er å få fram et planleggingsgrunnlag for beredskapsarbeidet. Analysene har i så måte på flere viktige områder bidratt til å avklare situasjonen.

I analysene ble sannsynligheten for svikt i kraftforsyning og teleleveranser vurdert som liten. Det er imidlertid ikke mulig å gi garantier om dette. Det ble videre ifølge analysene bedømt som lite sannsynlig at sikkerhetsproblemene knyttet til luftfart og oljevirksomhet blir større som følge av år 2000-problemet.

Innenfor de fleste andre kritiske områder foreligger det ifølge analysene fremdeles en betydelig usikkerhet – det gjelder ikke minst om prosjektene blir ferdige i tide. I analysene fokuseres det mye på interne systemer som årsak til sårbarhet. Det fokuseres for lite på avhengigheten av ekstern infrastruktur og eksterne leveranser og grensesnitt. Mottiltak mot dette er i enda mindre grad berørt.

Noen områder mangler foreløpig fullførte overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser. Det gjelder vann- og avløpssektoren, transportsektoren, informasjonsformidling – TV og radio – brannvesen, atomberedskap og akutt forurensning. De ansvarlige fagdepartementene er bedt om å fremskaffe risiko- og sårbarhetsanalyser med frist 15. mai 1999.

Når det gjelder helsesektoren, har Helsetilsynet i løpet av februar 1999 foretatt en kartlegging av den lokale helsetjenestens arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser og tiltak i den forbindelse. Dette er rapportert tilbake til Sosial- og helsedepartementet. Ifølge kartleggingen fremgår det at situasjonen i fylkeskommunale, kommunale og private virksomheter innenfor helsesektoren ikke er tilfredsstillende. Det gjelder særlig aldersinstitusjonene og de kommunale legevaktene, men også innenfor sykehussektoren er det betydelige mangler. Regjeringen har utfordret til et sterkere engasjement fra toppledernivået i kommuner og fylkeskommuner i forhold til år 2000-problemet i helse- og sosialsektoren – det er sendt ut et nytt rundskriv, og Helsetilsynet vil følge opp med en ny kartlegging.

På grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalysene vil Regjeringen ha særlig oppmerksomhet knyttet til utviklingen innenfor sektorene telekommunikasjon, kraftforsyning, bank og finans, olje og gass samt politi- og redningstjenester – dette fordi eventuelle problemer i disse sektorene vil kunne gi store ringvirkninger. Regjeringen vil også følge med på matvaresektoren fordi denne sektoren er sårbar overfor bl.a. hamstring.

Risiko- og sårbarhetsanalysene har som nevnt avdekket sektorer Regjeringen vil følge nøye, men det er også andre sektorer vi vil fokusere på. Eksempelvis er vann- og avløpssektoren sentral. Denne sektoren antas sammen med kraftsektoren og telekommunikasjonssektoren å være de tre mest kritiske sektorene. I kraftforsynings- og telekommunikasjonssektoren er det gjennomført et grundig og systematisk arbeid, og aktørene følger fremdriftsplanene for sine år 2000-prosjekter. Sannsynligheten for svikt i disse sektorene er som nevnt vurdert som liten. Det er iverksatt en rekke aktiviteter innenfor vann- og avløpssektoren. Helsetilsynet har startet kartlegging av år 2000-problematikken i vannforsyningssektoren, og rapport forventes overlevert Sosial- og helsedepartementet tidlig i mai. Myndighetene har utarbeidet informasjon om problemområdet som er spredd til vannverkseiere. De lokale tilsynsmyndigheter vil bli anmodet om å intensivere kontrollen med at nødvendige tiltak iverksettes. Det vil for avløpssektoren i nærmeste framtid foreligge oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser, og oppfølging av sektoren er intensivert. En annen viktig sektor hvor Regjeringen følger utviklingen, er helsesektoren, som jeg har orientert om tidligere i redegjørelsen.

Direktoratet for sivilt beredskap har gjennomført en undersøkelse om krisehåndteringsevne i kommunene. Denne viser bl.a. at bare 37 pst. av kommunene har gjennomført øvelser de siste to år. Direktoratet for sivilt beredskap har også innhentet ny oversikt over hvor mange kommuner som har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser og har planer for kriseledelse. Pr. 1. januar 1999 har over halvparten av kommunene gjennomført analyser. Dette er en økning på 7 pst. fra i fjor sommer. 15 pst. av kommunene har ikke startet arbeidet med analyser, mens resten sier at de er i en prosess for å få fram analyser. Tallene viser at 39 pst. av kommunene har kriseplaner, en økning på 5 pst. fra sist sommer.

Regjeringen registrerer en betydelig framdrift i kommunenes arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser og plan for kriseledelse, men en utfordring i dette arbeidet er at kommunene ikke er pålagt å utarbeide helhetlige sårbarhetsanalyser og plan for kriseledelse. Arbeidet har til nå vært bygd på klare oppfordringer, veiledning, rådgivning og støtte fra Direktoratet for sivilt beredskap og fylkesmennene. Dette vil bli videreført og forsterket i tiden framover. Parallelt arbeider Regjeringen med å vurdere behovet og mulighetene for å pålegge en sektorovergripende plikt til beredskapsplanlegging i kommunene.

Alvoret i år 2000-problemet og de gjenstående oppgavene gjør at Regjeringen gir den nødvendige prioritet til år 2000-arbeidet. Hver enkelt statsråd arbeider med oppfølging på hele sitt arbeidsområde. Det innebærer en oppfølging utover egne statsinstitusjoner. Virkemidlene blir ulike for de forskjellige forvaltningsnivåer.

Håndtering av år 2000-problemet består i realiteten av to typer tiltak. Det ene er forebyggende tiltak, hvor målet er å bidra til at problemområder håndteres i forkant. Det andre er skadebøtende tiltak, hvor målet er å ha god beredskap for å håndtere problemer som likevel måtte oppstå. Selv om det er gjort grundig forebyggende arbeid, vil det aldri kunne gis garantier for at alt vil fungere som normalt ved tusenårsskiftet. Det er derfor viktig parallelt med det forebyggende arbeidet også å utarbeide god beredskap. Hovedinnsatsen fremover må imidlertid fortsatt legges på det forebyggende arbeidet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har iverksatt en rekke tiltak for å styrke den sentrale oppfølgingen av år 2000-arbeidet i statsforvaltningen. Denne oppfølgingen har fortsatt med uforminsket styrke gjennom 1999. Eksisterende oppfølgings- og koordineringsarbeid i Justisdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vil også videreføres og intensiveres gjennom 1999.

Regjeringen planlegger følgende opptrappingstiltak:

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet påser at alle departementene gjennomfører kvalitetsgjennomganger av sine kritiske etater i løpet av våren 1999. Kvalitetsgjennomganger skal avdekke eventuelle avvik fra den ordinære rapporteringen. Departementene skal innen neste ordinære statusrapportering i august 1999 sørge for at milepælsplaner og beredskapsplaner foreligger for sine underliggende etater, og at systemer av vesentlig betydning for statens oppgaveløsning er rettet og testet med henblikk på år 2000-feil. Målet er at statlige etaters IT-systemer skal være år 2000-kompatible innen 1. oktober 1999.

  • Alle departementer pålegges mer aktivt å bruke tilsynsmyndighetene for å bidra til best mulig beredskap ved overgangen til år 2000. I tillegg til å drive informasjon og bevisstgjøring skal tilsynene også benyttes til å gi påbud og foreta nødvendige direkte inngrep i tråd med aktuelt hjemmelsgrunnlag overfor angjeldende virksomheter og om nødvendig innlede tilsynssaker.

  • Kritiske samfunnssektorer skal følges opp særskilt. Det gjelder bl.a. helsesektoren og vannforsyningssektoren, hvor det har gått ut rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet, samt intensivert oppfølging gjennom bruk av tilsynsapparatet, og avløpssektoren, hvor oppfølgingen av sektoren allerede er intensivert. Statlige tilsyn skal brukes om nødvendig til direkte inngrep i tråd med aktuelt hjemmelsgrunnlag og samarbeidsprosjekter etableres, bl.a. mellom Kommunenes Sentralforbund, Aksjon 2000 og angjeldende virksomheter. Arbeids- og administrasjonsdepartementet arrangerer i disse dager i samarbeid med Aksjon 2000 et oppfølgende seminar om tilsyn for departementene og tilsynsmyndighetene.

  • Den forebyggende informasjonsvirksomheten vil bli kraftig trappet opp i løpet av 1999. Eksempelvis gjennomfører Aksjon 2000 i løpet av våren omfattende informasjonskampanjer i fagpresse, radio og fjernsyn rettet mot små og mellomstore bedrifter og kommuner. Kampanjene vil bli supplert med eksisterende og nytt materiell til hjelp særlig for mindre virksomheter.

  • Pådriveraktiviteten overfor bransjeforeningene vil bli trappet opp. Samarbeidsprosjekter med Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen og Aksjon 2000 videreføres og suppleres.

  • Risiko- og sårbarhetsanalysene vil gjøres tilgjengelig som planleggingsgrunnlag. Regjeringen anbefaler at fagdepartementene i større grad tar hensyn til ringvirkningsproblematikken i det videre arbeidet. Når analysene og kriseplanene foreligger, vil Justisdepartementet vurdere om det er ubalanse i beredskapsforberedelsene i samfunnet.

  • Informasjonsberedskap vil bli prioritert og trappet opp av Regjeringen. Regjeringen vil utarbeide felles retningslinjer for informasjonsberedskapen og fremme andre tiltak for å sikre en god koordinering av informasjon utad før og under årsskiftet. Det er bl.a. nylig nedsatt en koordineringsgruppe for år 2000-beredskapen.

  • Fagdepartementene skal utarbeide beredskapsplaner innenfor samfunnskritiske sektorer innen 1. mai 1999.

  • Regjeringen ønsker å styrke fylkesmennenes rolle ytterligere. Dette innebærer at tilsynsvirksomheten mot kommunene intensiveres, og at fylkesmennene i samråd med andre statlige myndigheter på fylkesnivå vil få et spesielt ansvar for å rapportere om status innenfor kritiske områder i fylket samt fremme forslag om tiltak til sentrale myndigheter. Fylkesmennene vil i løpet av året gjennomføre ca. 100 beredskapstilsyn i kommunene hvor år 2000-beredskapsarbeidet vil stå i fokus. Fylkesmennene skal også rapportere til Justisdepartementet om status innenfor kritiske sektorer i fylkene flere ganger i løpet av høsten.

  • Regjeringen vil tilrettelegge for en styrket innsats for å sikre fylkenes og kommunenes krisehåndteringsevne i forbindelse med år 2000. Dette vil skje gjennom veiledning og rådgivning i regi av fylkesmennene, Kommunenes Sentralforbund og Direktoratet for sivilt beredskap samt vurdering av en planleggingsplikt for å sikre at kommunene lager kriseplaner. Det vil også skje gjennom planlagte storbyøvelser og topplederkonferanser.

Den ovenstående statusgjennomgangen avdekker at det fremdeles er til dels alvorlige mangler i håndteringen av år 2000-problemet. År 2000-problematikken gis derfor meget høy prioritet i Regjeringen, både i kollegiet som helhet og av den enkelte fagstatsråd.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at nærings- og handelsministerens andre redegjørelse om håndtering av år 2000-problemet legges ut for behandling i et senere møte – og anser det som vedtatt.

Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett – og anser det som vedtatt.