Stortinget - Møte onsdag den 8. februar 2006 kl. 10

Dato: 08.02.2006

Sak nr. 1

Redegjørelse av statsministeren om situasjonen i forbindelse med aksjonene i utlandet

Talere

Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:10]: Vi har bak oss en uke med hendelser Norge ikke har opplevd maken til. Vi har sett rasende mennesker demonstrere mot vårt land, ambassader i brann og flagg som tråkkes på og brennes. Vi har sett angrep på og trusler mot mennesker som har til oppgave å arbeide for forståelse mellom land og for økonomisk og sosial framgang – og i går væpnede ekstremister som gikk til angrep på en liten norsk styrke og deres allierte i Afghanistan.

Dette er utrolige bilder, og mange har følt uro over utviklingen. Særlig treffer det oss fordi vi selv ikke opplever at vi er i konflikt med noe land, noen folkegruppe eller noen religion. Tvert imot, som utenriksministerens redegjørelse her i dag vil vise, søker Norge etter beste evne å spille en rolle som brobygger og pådriver for sosial og økonomisk utvikling. Dette er også hovedbildet av vårt land ute i verden.

Vi setter store ressurser inn på å tilrettelegge for en fredelig utvikling i mange konflikter. Våre soldater gjør en stor innsats for å stabilisere konfliktsituasjoner. Vår bistand går ut på å bekjempe fattigdom og hjelpe mennesker og land til en bedre framtid. Alt dette arbeidet vil fortsette.

På en slik bakgrunn er det som har skjedd, på den ene side et bilde på hvor nær vi er kommet hverandre, og på den annen side et bilde på hvor mange hindringer det gjenstår å overvinne. Vi har én verden, men menneskenes verden er ennå ikke én med seg selv.

Verden er blitt slik at hvert ord sagt spres til alle verdenshjørner med lysets hastighet, men hvor de kulturelle forutsetninger for å forstå og fortolke andres levesett ikke har holdt tritt med utviklingen i kommunikasjonsteknologien.

Vi har et multikulturelt samfunn, med ulike perspektiv og ulike normgrunnlag, også i vårt eget land. Vår generasjons store oppgave er å se til at kulturene kan finne sammen i toleranse, at vi unngår arroganse, og at arbeidet for å realisere de fundamentale friheter som ligger i menneskerettighetene, vinner over motkreftene.

Anslagene mot Norge er ikke uttrykk for muslimers holdninger til Norge. De er et uttrykk for noen ytterliggående menneskers holdninger til Norge. Det viser ikke minst den klare avvisning av angrepene vi har sett fra norske muslimer. Det kommer også rapporter fra de landene der det har vært uroligheter, nå sist fra Iran, som vitner om at mange tar avstand fra sine landsmenns angrep på norske ambassader.

Vi kan lære mye av andres verdier, men på noen områder er vi kompromissløse. Vi aksepterer ikke vold mot uskyldige. Vi skal også ha stor toleranse overfor andres uttrykksformer. Men det krenker oss når flagget vårt tråkkes på og brennes. Også norske muslimer reagerer på dette. Det norske flagget er også deres flagg.

Mange føler uro etter det som har skjedd de siste dagene. Mange nordmenn med innvandrerbakgrunn føler utrygghet overfor bildene av rasende menneskemengder. Mange føler også utrygghet overfor motreaksjoner og diskriminering. Jeg forstår at mange blir usikre i en slik situasjon. Samtidig vil jeg at alle skal vite at norske myndigheter og norsk politi hele tiden er opptatt av hvordan vi best mulig kan passe på sikkerheten til alle som bor i landet vårt.

Politiets årvåkenhet er økt. Sikkerheten til utsatte personer vurderes fortløpende. Jeg er glad for at politiet fortsatt vurderer trusselnivået i Norge som moderat. Det er ikke framsatt konkrete trusler mot Norge eller utenlandske interesser i vårt land.

Vi arbeider løpende med sikkerheten til nordmenn i utlandet. Personell på ambassader, militære styrker og andre nordmenn blir hele tiden orientert om situasjonen. Våre utenriksstasjoner i de berørte områdene har økt beredskapen. Utenriksdepartementet har tatt kontakt med en rekke regjeringer for å forvisse seg om at de ivaretar sine forpliktelser for sikkerheten til norske ambassader og dem som arbeider der.

Vi ønsker ikke og vil ikke akseptere at det oppstår splittelser mellom menneskegrupper. Vi skal og må bli et land som lykkes med integreringspolitikken. Vi ønsker et land med plass til ulike meninger, ytringer og trosretninger. Vi kan ikke forfølge disse målene hvis vi går på akkord med det som for oss er fundamentale friheter, som frihet fra frykt, frihet fra vold eller undertrykkelse, og friheten til den frie ytring – friheter som det må kjempes for å utvide hver eneste dag.

I går morges oppstod det en meget alvorlig situasjon da 200–300 bevæpnede afghanske ekstremister angrep hovedkvarteret til det regionale stabiliseringslaget i Meymaneh i Nord-Afghanistan som ledes av Norge. Det var 33 norske soldater i leiren. I tillegg deltar også et tjuetalls militære fra andre land, blant dem noen fra Latvia og Finland.

Det er seks norske soldater som er skadet. Ingen av dem er kritisk skadet. To er sendt ut av området for behandling. De øvrige tas hånd om på stedet. Det ble nødvendig med forsterkninger og flystøtte, bl.a. fra nederlandske F-16-fly og amerikanske bakkestøttefly. Britiske styrker ble fløyet inn med tyske helikoptre. Sammen med lokale afghanske krefter bidrog dette til at situasjonen kom under kontroll.

Våre soldater fortjener honnør. De norske soldatene har forsvart seg på en bestemt og klok måte. Og de bekrefter det inntrykket jeg fikk av dem da jeg besøkte Afghanistan i desember, at dette er noen av de høyest utdannete og beste soldater som finnes i verden. De har vært gjennom en trening og har et utstyr som gjør dem i stand til å påta seg krevende og risikofylte oppdrag.

Det er viktig for meg å forsikre alle dem som har sine kjente og kjære i Afghanistan og annen utenlandstjeneste, at de utfører viktige oppdrag for Norge og for verdenssamfunnet. Vi skal gjøre hva vi kan for at de skal få den støtten de trenger og vende trygt tilbake etter endt tjeneste.

Det er kommet meldinger om at afghanske sikkerhetsstyrker skjøt på angriperne, og at noen av angriperne skal være omkommet. Det er alltid dypt beklagelig når menneskeliv går tapt.

Situasjonen i Afghanistan er nå roligere. Men det er meget alvorlig det som har skjedd. Og vi er forberedt på nye tilspissede situasjoner.

Jeg har snakket med Afghanistans president Karzai om hendelsen. Karzai berømmet de norske styrkenes innsats for fred og sikkerhet i Afghanistan, og han understreket at Afghanistan er et land som i tiår er blitt utsatt for krig, borgerkrig, vold og undertrykkelse, og at de norske styrkene er med på å bekjempe nettopp det.

NATOs generalsekretær har forsikret at NATO-kommandoen vil støtte opp om de norske styrkene. Han hadde den største respekt for kvaliteten og for det arbeidet de norske styrkene gjør i Afghanistan.

Norge har et langsiktig perspektiv på den internasjonale bistanden for å stabilisere situasjonen i Afghanistan. Det er nettopp når det oppstår vanskelige situasjoner, at det er viktig at vi står fast på de oppdrag vi har påtatt oss. Vi vil ikke bøye av for press. Vold og trusler skal ikke føre fram. De norske styrkene vil bli stående i Afghanistan.

I dag morges overleverte vår ambassadør i Damaskus en kraftig protestnote til den syriske regjeringen. Det er en situasjon uten sidestykke at en norsk ambassade blir angrepet og brent ned. Det hadde Syria ansvaret for å forhindre. Det ansvaret sviktet Syria. De har fortsatt ansvar for å beskytte våre folk der. Og vi vil holde dem ansvarlig for de økonomiske skadene ved at vi krever erstatning av syriske myndigheter.

Denne saken har jeg drøftet med FNs generalsekretær Kofi Annan, som deler våre grunnholdninger til de totalt uakseptable hendelsene vi så i Damaskus. Det handler om respekt for internasjonal lov og rett.

Ytringsfrihet er en helt grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et demokratisk samfunn. Ytringsfriheten er et viktig vilkår for religionsfrihet og en forutsetning for at ulike religioner kan dyrkes side om side. Religionsfriheten er et viktig minoritetsvern og en del av de menneskerettighetene som folkeretten beskytter.

Ytringsfriheten er grunnlovfestet i Norge.

Jeg er enig med dem som sier at ytringsfriheten er en rett, men ikke en plikt. Vi har alle et ansvar for å ta hensyn til andre når vi ytrer oss. Ikke minst har vi et ansvar for å ta hensyn til andre menneskers tro og andre menneskers religion. Karikaturene av Muhammed har såret mange muslimer.

I våre demokratier har man rett til å publisere slike tegninger, slik man har rett til å framsette andre kontroversielle, provoserende ytringer. Hver eneste dag lar norske medier være å sette ytringer, tekster, bilder og tegninger på trykk. Innenfor rammene av ytringsfriheten kunne dette utmerket godt publiseres, men mediene velger selv å ikke publisere – ut fra sitt eget skjønn og sine egne kriterier. Det sentrale her er at det er mediet selv som tar beslutningen, ikke myndighetene. Men enhver fri ytring må også tåle å bli vurdert, debattert og kritisert ut fra sitt innhold og den sammenhengen den framsettes i. Det er også en del av ytringsfriheten.

Å mene at det ut fra en rekke kriterier var uklokt å trykke disse tegningene, er ikke å begrense ytringsfriheten. Det er å delta i den debatten det frie ordskiftet og ytringsfriheten er til for.

Det er en viktig del av alles oppvekst og sosiale trening at vi lærer å bruke klokskap når vi snakker om andre. Samtidig er selve retten til frie ytringer en sentral del av de kritiske holdninger og spørsmål ved gamle sannheter som bringer menneskeheten framover. Uansett hva man måtte mene om tegningene, gir de ingen rett til å bruke vold eller true med angrep på ytringsfriheten. Den store franske opplysningsfilosofen Voltaire har sagt det slik: Jeg er uenig i hva du sier, men vil kjempe til døden for din rett til å si det.

Regjeringen må være klar og tydelig i sin fordømmelse av vold og ikke gi etter for terror. Bare da får vi det grunnlaget vi trenger når vi understreker behovet for og vårt sterke ønske om dialog – dialog mellom kulturer og land og dialog mellom religioner.

Jeg mener de toneangivende muslimske miljøene i Norge har håndtert situasjonen som har oppstått etter at karikaturtegningene ble trykket, på en god måte. Vi har hørt at sentrale ledere har vært kompromissløse i sin avvisning av vold og trakassering. Vi må ikke la ytterfløyene få styre dagsordenen og dominere arenaen. Utenriksministeren har under håndteringen av den internasjonale situasjonen den siste uken holdt nær kontakt med bl.a. Islamsk Råd og andre framtredende muslimer.

Arbeids- og inkluderingsministeren, som har et særskilt ansvar for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, vil i dag møte muslimsk ungdom for å lytte til hvordan de opplever situasjonen, og hvordan vi sammen kan bygge broer.

Vi ønsker kontakt med religiøse ledere i Norge og i andre land. Vi ønsker å høste av deres erfaringer og motta deres råd. Vi ønsker å hindre konflikter, ikke å skape dem.

Vi vil følge opp den etablerte dialogen mellom myndighetene og representanter for ulike trossamfunn. Denne dialogen er nødvendig for å sikre en god håndtering av de utfordringer som kan oppstå i møtet mellom storsamfunnet og de forskjellige religiøse minoritetene.

Vår visjon er å skape et av de mest vellykte inkluderende fellesskap verden har sett. Det krever at vi bygger gjensidig forståelse, og at vi unngår at det utvikler seg et klassedelt samfunn basert på etnisk opprinnelse. Regjeringen har nå startet arbeidet med en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. I den prosessen vil vi også ha dialog med innvandrermiljøene.

Vi må arbeide nasjonalt og globalt for integrering og dialog. FN er en viktig arena for å fremme dialog og fremme fred og forsoning. Det blir ingen enkel vei, men det er ingen alternativ. Like sikkert som vi vil oppleve tilbakeslag, like sikkert skal vi framover mot målet om et inkluderende samfunn.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det åpnes for et innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe, og med et eventuelt sluttinnlegg fra statsministeren – og anser det for vedtatt.

Hill-Marta Solberg (A) [10:18:54]: De siste dagers begivenheter i en rekke muslimske land er meget alvorlig. Det å se rasende mennesker som demonstrerer mot Norge og brenner vårt flagg, er skremmende og alvorlig. Det er vanskelig å forstå for mange av oss at Norge som arbeider for fred og forsoning, utsettes for slike angrep.

Angrepene på vår ambassade i Damaskus på lørdag og på ambassaden i Teheran i går, og på andre lands ambassader, er helt uakseptable, og de må fordømmes. Ambassader og diplomater skal etter internasjonale konvensjoner være under vertslandets beskyttelse, overalt og til enhver tid. Vi holder derfor syriske myndigheter ansvarlig for ødeleggelsene som har funnet sted i Damaskus. Derfor er det riktig at Norge har sendt en meget skarp protest til syriske myndigheter. Det er også riktig å kreve de materielle skadene erstattet av syriske myndigheter. Statsministeren har tatt ambassadeødeleggelsene i Damaskus opp med FNs generalsekretær, som vi nylig hørte i redegjørelsen, og det vurderes også videre oppfølging i FN. Det er også helt nødvendig, slik Utenriksdepartementet gjør, å forsikre seg om at andre lands myndigheter tar sitt beskyttelsesansvar for ambassader på det største alvor. Jeg er trygg på at Utenriksdepartementet håndterer dette profesjonelt.

Angrepet på den norskledede basen i Nord-Afghanistan er meget alvorlig. Hvem som angrep, og hvorfor de angrep, er fortsatt noe uklart, men det er ikke usannsynlig at det hadde å gjøre med den uro som vi har sett andre steder i regionen den senere tid.

Norske menn og kvinner i uniform i utlandet gjør en tjeneste for NATO og for FN i fredens hensikt. De gjør en innsats for at andre land skal oppnå fred, for at mennesker i land der det ikke eksisterer stabilitet, skal ha et håp og se en mulighet for en positiv utvikling. De tjenestegjør i utlandet fordi norske politiske myndigheter har bedt dem om å gjøre det, og deres sikkerhet er derfor vårt ansvar.

Norges oppdrag i Afghanistan er ønsket av myndighetene i landet. Norske militære er der for å bidra til å stabilisere situasjonen i landet, og det er derfor et viktig oppdrag til beste for det afghanske folk. Parlamentsvalget 18. september i fjor representerer et viktig skritt i positiv retning, men det afghanske samfunnet har fremdeles betydelige utfordringer. For eksempel blir den sentrale regjeringen i Kabul motarbeidet av lokale krigsherrer. Og det kan være, slik enkelte hevdet i går, at denne rivaliseringen bidrog til de urolighetene vi så. Urolighetene stadfester under enhver omstendighet hvor labilt dette samfunnet er, og derfor er det også viktig og riktig at vi står fast ved våre forpliktelser i Afghanistan.

Det er viktig å understreke at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning i et demokratisk samfunn, men som med alle andre friheter følger det også med et ansvar. Også ytringsfriheten må utøves med klokskap. Selv om det er åpenbart at mange muslimer har følt seg krenket av de karikaturtegningene som er blitt trykket, kan det aldri forsvare bruk av vold og trusler. Derfor er også norske myndigheter krystallklare i fordømmelsen av de voldelige handlingene som vi den siste tiden har sett er blitt rettet mot våre ambassader og også mot våre soldater i Afghanistan.

Nå må alle aktører bidra til å skape dialog. Det er bare gjennom dialog at vi kan løse de bakenforliggende konflikter. Dialog er også den norske regjeringens linje.

Helt til slutt vil jeg uttrykke sterk støtte til den måten Regjeringen vår har håndtert denne vanskelige situasjonen på.

Siv Jensen (FrP) [10:23:24]: Det vi har vært vitne til de siste dagene, oppleves selvsagt som svært alvorlig og skremmende for veldig mange av oss. Det er bra at Regjeringen så klart gir uttrykk for fasthet, tydelighet og rakryggethet i forhold til å forsvare helt grunnleggende verdier som vi ikke kan gå på akkord med, i særdeleshet ikke når vi er utsatt for trusler og press i form av voldsrelaterte handlinger.

Jeg har lyst til først å berømme Regjeringen for den dialog den har hatt med ikke minst opposisjonen gjennom denne perioden. Det er viktig at vi alle har vært godt orientert om utviklingen og situasjonen, og det syns jeg Regjeringen i denne saken har gjort på en utmerket måte. Det har også vært viktig for Fremskrittspartiet å gi Regjeringen arbeidsro til å håndtere denne svært alvorlige situasjonen for å sikre norske borgeres interesser i utlandet, for å sikre vårt diplomati, vårt militære personell, og på alle måter forhindre at konfliktene skal eskalere mer enn nødvendig. Men samtidig med at vi ønsker å gi Regjeringen den arbeidsroen, forventer Fremskrittspartiet selvsagt at Regjeringen står like rakrygget som statsministeren nettopp gav uttrykk for, i å forsvare helt grunnleggende vestlige verdier. Dette er verdier som vi i vår del av verden ser som helt selvsagte, som vi er vokst opp med, som omgir oss i nær sagt alt vi gjør, men det er samtidig verdier som er ukjent for veldig mange mennesker rundt omkring i andre deler av verden. Ytringsfriheten er en slik verdi, en verdi som åpner for debatt, for diskusjon, og som også i vår del av verden oppleves som så ukrenkelig at også de av oss som opplever å bli krenket og såret gjennom ytringsfriheten, faktisk aldri vil la være å forsvare dens betydning, uansett, fordi debatt skaper fremgang.

Vi er også glad for at Regjeringen er svært tydelig på fortsatt tilstedeværelse i Afghanistan. Trusler skal ikke føre frem. Det skal ikke være slik at vi trekker våre styrker tilbake når vi blir utsatt for trusler om vold eller andre typer trusler. Men når denne situasjonen roer seg ned, vil den etterlate seg mange spørsmål, mange spørsmål som mange av landets innbyggere forventer svar på og forventer debatt om. Det er jo nettopp i en slik situasjon, på et senere tidspunkt, at vi skal vise verdien av ytringsfrihet gjennom å ta de debattene som vil følge i kjølvannet av dette. Det er debatter om helt grunnleggende verdier i vår del av verden. Det er debatter som kommer til å gripe langt inn i norsk integreringspolitikk, som kommer til å gripe langt inn i hva slags samfunn vi ønsker at Norge skal være, og hva slags samfunn vi ønsker at Norge skal utvikle seg til å bli.

Jeg la merke til at statsministeren gav uttrykk for at vi gjennom vår atferd skal hindre konflikter og ikke skape dem. Det kan man lett si seg enig i. Men det må aldri være slik at vi i vår iver etter å hindre konflikter unngår å være tydelig på hva slags verdier vi ønsker at vårt samfunn skal være bygget på. Vi skal aldri gå på akkord med grunnleggende verdier for det norske samfunn, som det norske samfunn har vokst ut fra, og som det store flertall av oss ønsker skal forbli grunnleggende verdier i det norske samfunn. Klarer vi å holde fast ved det og stille som krav og forutsetninger for vellykket integrering i Norge at andre må tilpasse seg våre grunnleggende verdier, ja, da har vi et godt utgangspunkt for en viktig debatt som vil måtte komme. Dette er debatter som Fremskrittspartiet mer enn gjerne vil delta i, og som vi mer enn gjerne vil skal komme, men ikke nå. Nå er vi i en situasjon som krever at vi samler oss rundt Regjeringens arbeid med å sikre våre interesser ute. Men vi er nødt til å ta alvorlig det som nå skjer, fordi det er ikke godt å vite om dette bare er begynnelsen på en utvikling som kommer til å skape store problemer for vår del av verden i mange tiår fremover. Og særlig er det viktig at vi står opp og aldri forlater de helt grunnleggende prinsippene og verdiene som vårt samfunn og vår del av verden er tuftet på, at vi ikke går på akkord når vi blir utsatt for press og trusler.

Erna Solberg (H) [10:28:50]: La meg også få lov til å uttrykke Høyres støtte til det arbeidet Regjeringen har gjort i den situasjonen som har oppstått. Jeg tror det er viktig at Norge fortsetter å opptre samlet og rolig og oppfordrer til dialog og vern om ytringsfriheten selv når den settes under press.

Jeg har også lyst til å gi honnør til andre. Jeg ser at dialogen med muslimske miljøer i Norge er spesielt viktig. Jeg har lyst til å gi honnør nettopp til den opptreden som den store delen av, ja nesten alle, norske muslimer har vist i forhold til diskusjonen og debatten som har vært i Norge. De har stått frem som forsvarere av ytringsfriheten uansett om de nok alle også gir uttrykk for at de føler seg sterkt krenket gjennom de karikaturene som har vært publisert. Jeg registrerer også at mange av våre muslimske brødre og søstre bruker den samme ytringsfriheten og deltar aktivt i samfunnsdebatten nettopp om spørsmål som berører dem, og det tror jeg også er en positiv del av den utviklingen vi ser i vårt samfunn.

Jeg synes også det er grunn til å tenke på og takke dem som i dag står i første linje – rett og slett – i den krisen som er oppstått ute, både ambassadepersonell, soldater, politiets observatører og hjelpearbeidere både i Syria, i Libanon, i Iran, på Vestbredden og i Afghanistan. Det er tøft for dem å oppleve dette, og jeg tror det er viktig at vi også viser vår klare støtte til det arbeidet som de gjør hver dag.

Det vi opplever nå, er en ekstrem form for tabloidisering i en globalisert verden. Det er rykter som har oppstått, og fortellinger om hva som faktisk har skjedd – både i Norge og i Danmark – som er grunnlag for den bevegelse som i noen land kanskje har delvis offisiell støtte, men som i andre land åpenbart eksisterer i mangel av kontroll.

Det er viktig for oss at vi som land står samlet om de grunnleggende verdiene vi har, som respekt og ytringsfrihet, men at vi kanskje også benytter denne anledningen til å tenke litt nytt.

Nettopp hvordan norske muslimer har reagert, tror jeg viser at både integreringen og identifikasjonsarbeidet i vårt samfunn kanskje har gått bedre enn det av og til later til. Det er uhyre viktig for oss nå ikke å piske opp noen stemning mot islam eller mot muslimer i vårt samfunn. Jeg er glad for at Regjeringen fortsetter den dialogen som vi startet i forrige periode, både med alle minoritetsreligionene og også med ungdomsmiljøene, for ikke minst er det viktig å sørge for god integrering i og god identifikasjon med det norske samfunnet for de unge som skal leve og vokse videre i vårt samfunn. Da er det viktig at vi også sørger for at våre politiske saker og debatter er relevante med tanke på innvandrernes problemer, det er viktig at vi har respekt for deres utfordringer, samtidig som vi ikke kompromisser på våre viktigste områder.

Det er også viktig å tenke igjennom hvordan vi kan spre mer kunnskap om vårt samfunn og om andre samfunn – i vårt samfunn. I Norge har Kirken og religionens rolle i politikk og samfunnsliv blitt svekket kontinuerlig i flere hundre år. I mange muslimske land har utviklingen vært annerledes, særlig etter 1970. Religionens rolle er blitt viktigere. Egentlig har våre samfunn gjennomgått motsatte prosesser. Det som er naturlig for oss, virker truende på andre. Og hvis vi skal være ærlige: Det andre, altså det omvendte, virker truende på oss. Derfor har vi noen utfordringer når det gjelder å spre kunnskap, både i vårt samfunn og ut fra vårt samfunn til andre samfunn.

Derfor synes jeg det er grunn til å utfordre redaktører og massemedieeiere både i Vesten og i Midtøsten på flere områder: De må være flinkere til å forklare forskjellen mellom de få ekstremistene og det moderate flertallet – for det store, moderate flertallet deltar ikke i opptøyer eller brenner norske ambassader. Vi utfordrer redaktører og politikere i Vesten til å formidle innholdet i den muslimske tro og hvorfor en del av disse spørsmålene betyr så mye for befolkningen. Og vi utfordrer redaktører og politikere i Midtøsten til å forklare hvorfor vi legger så stor vekt på ytringsfrihet og demokrati.

Men det kreves også en del nytenkning i utenrikspolitikken. Vi må gjøre noe annet enn bare å snakke med diplomater. Vi må jobbe på nye måter gjennom media, med nye virkemidler. Vi må treffe nye mennesker og bruke vår minoritetsbefolkning som brobygger til å opplyse om vårt samfunn. Og vi må avvise ethvert forsøk på å si at dette bare er en konsekvens av konflikten i Midtøsten. Dette er en konsekvens av at verden har for lite av menneskerettigheter og for mye av diktatur, kanskje særlig i Midtøsten.

Inge Ryan (SV) [10:34:24]: Mange av oss har opplevd den trygge følelsen det er å være nordmann i utlandet. Vi er vant til å bli hyllet for norsk utviklingspolitikk og for vår innsats for fred. Kanskje er det derfor ekstra opprørende å være vitne til de siste dagers dramatiske hendelser: demonstrasjoner mot Norge, flaggbrenning, angrep mot en norsk ambassade og mot en norsk militærbase. Jeg tror mange flere enn meg syns at dette er uvirkelig.

Fra SVs side er vi opptatt av å komme ut av den situasjonen vi er kommet i. SV vil fortsatt arbeide for gjensidig respekt mellom mennesker med ulik tro og ulikt livssyn. Gjensidig respekt innebærer at vi forsøker å unngå en opptreden som andre føler er krenkende. Det gjelder både i forhold til tro og i forhold til grunnleggende menneskerettigheter.

Jeg vil gi ros til statsministeren. Han gjør det helt klart at ytringsfriheten er en menneskerettighet vi alle nyter godt av. Samtidig må en vise forståelse for at enkelte ytringer kan virke krenkende på andre. Men vi må ikke begrense ytringsfriheten – sjøl om vi viser større varsomhet.

Det står respekt av den måten norske muslimer har håndtert hendelsene på. De har tydelig markert hvor uakseptable reaksjonene mange steder har vært, og har understreket at dialog er løsningen. Det er kun gjennom dialog – kun det – vi kan legge det som har skjedd, bak oss og sammen arbeide for økt forståelse og gjensidig respekt. Vi må nå arbeide for å styrke båndene mellom mennesker i Norge med ulik bakgrunn og ulik religion, ikke minst blant ungdom. Vi vil derfor støtte opp om den siden ved det videre arbeidet, og ber Regjeringa prioritere deltakelse og dialog på en felles arena.

Jeg vil berømme Regjeringa for den resolutte og bestemte måten de har håndtert det som har skjedd, på. Vi i SV har full tillit til at det vil fortsette. Det som nå har skjedd, må ikke få konsekvenser for vårt bidrag når det gjelder å forebygge, dempe og løse konflikter. Det som har skjedd, krever fortsatt norsk dialog, bl.a. i Midtøsten. SV vil understreke hvor viktig det er at Norge fortsatt skal være en tydelig og god fredsnasjon.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:21]: Kristelig Folkeparti mener at aggresjonen mot Norge og nordmenn i en rekke muslimske land skaper en meget alvorlig situasjon. Vi gir full støtte til å arbeide videre langs de linjer som statsministeren har trukket opp.

Følgende tre grunnholdninger er viktige framover:

For det første forsvar for våre demokratiske prinsipper. Vi skal sterkt og prinsipielt forsvare demokrati, ytringsfrihet og internasjonal lov. Utpressing fra ekstremister skal ikke føre fram. Ansvaret for ugjerningene skal utvetydig legges der de hører hjemme: hos gjerningsmennene selv.

For det andre samhold. Vi skal vise vilje til samhold i Norge i møte med truslene fra utlandet. Situasjonen krever politisk samhold, ansvarlighet og samspill her i Stortinget. Det er ikke tid for solospill eller for å fiske i rørt vann. Situasjonen krever også et menneskelig samhold i vårt land og i lokalmiljøene våre. Vi må ikke la ekstremister lykkes i å sette grupper opp mot hverandre. Vi må ikke tillate at det skapes splid, uro og frykt mellom nordmenn av ulik etnisk opprinnelse, ulik kulturell bakgrunn eller ulik tro.

For det tredje vilje til dialog og konfliktløsning. Vi må med besluttsomhet videreføre norsk arbeid for fred og forsoning og interreligiøs dialog. Vi må styrke dialogen mellom vest og øst i ordenes nye forstand, altså mellom den vestlige kulturkrets og den muslimske verden. Vi må ikke la ekstremister og voldsmenn få stanse Norges brobyggerrolle og fredsskapende innsats.

Den internasjonale uro gjenspeiler også lokale konflikter og maktspill. At aviser i Norge trykker tegninger av Muhammed, kan oppleves som en krenkelse av muslimenes profet. Det var etter mitt syn uklokt og uskjønnsomt. Ytringsfrihet betyr frihet til å ytre seg, ikke fritak fra å bruke fornuft. Krever en respekt for egen tro, skylder en å respektere andres.

Det er én ting jeg særlig vil legge vekt på og advare mot i en slik tilspisset situasjon, og det er tendensen til å skjære alle over én kam. Historien er full av eksempler på at krig, undertrykkelse og diskriminering følger av jakt på syndebukker. Andres feil er ikke gjort for at vi skal gjenta dem. Å gjøre et folk kollektivt ansvarlig for enkeltepisoder er forkastelig. Vi reagerer sterkt når nordmenn drapstrues, når det oppfordres til boikott av alle norske varer og bedrifter, men det oppleves like urettferdig når en drosjesjåfør i Stavanger opplever at folk nå nekter å la ham transportere dem fordi han er muslim. Vi må vaksinere oss mot smitte fra hat og den frykt som har infisert befolkningsgrupper i konfliktområder i andre deler av verden. Vi må ikke la denne situasjonen sette årelangt integreringsarbeid i Norge tilbake. Tvert imot er det vår utfordring å prøve å skape noe godt ut av det som nå er vanskelig og krevende.

Islamsk Råd i Norge fortjener honnør for sin klare fordømmelse av voldshandlingene og for sitt bidrag til å forebygge uro i Norge. Kanskje kan situasjonen også bidra til å skape større forståelse for at alle troende fra tid til annen opplever at det de holder hellig, blir krenket, og at det er en alvorlig sak.

De trusler, det press og den vold som vi de siste dagene har sett mot nordmenn i enkelte land, opprører oss. Samtidig er dette en påminnelse om at dette er hverdagen for mange minoriteter som permanent bor i land uten ytringsfrihet og religionsfrihet. Kristne minoriteter har mange steder fått kjenne dette på kroppen, også i Midtøsten.

Norge må videreføre kampen for demokrati og menneskerettigheter og et mellomfolkelig samkvem basert på internasjonal rett. Vi skal vise samhold, vi skal styrke integreringen og motvirke fordommer og diskriminering, og vi skal videreføre Norges innsats for fred, konfliktløsning og forsoning. Jeg vil gi honnør til statsministeren og utenriksministeren, som på en fremragende måte har stått for disse verdiene i den offentlige debatten, under sterkt press og i en svært krevende situasjon for landet. Vi står sammen med dere!

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:41:51]: Eg vil takka statsministeren for ei ryddig orientering om den alvorlege situasjonen som har oppstått internasjonalt dei siste vekene. Det er godt å sjå at Regjeringa har handtert denne krevjande tida på ein så handlekraftig og klok måte.

Situasjonen er alvorleg. Det er uverkeleg å sjå norske ambassadar og norske flagg brenna og gjennom media vera vitne til at norske soldatar i ISAF-teneste i Afghanistan blir angripne. Den valdsbruken vi har sett, er fullstendig uakseptabel. Det er viktig og nødvendig at Regjeringa både har vore og er krystallklår når det gjeld dette. Det er òg viktig at soldatar og pårørande får vår merksemd og oppfølging.

Det er tydeleg at Regjeringa har gjort og gjer alt dei kan for å sikra tryggleiken for nordmenn i internasjonal teneste på ein best mogleg måte, og at det er tett kontakt med involverte land og med internasjonale organisasjonar. Vi i Senterpartiet er òg glade for at Regjeringa har sikra den nasjonale beredskapen, og at han er tilpassa den situasjonen vi er oppe i. Mange – frå ambassadar og hjelpepersonell ute til muslimske miljø i Noreg – gjer no ein stor innsats for å hindra ei eskalering av den stemningsbølgja som har oppstått i mange land. Det er bra at Regjeringa òg forsterkar vårt eige arbeid for inkludering.

Det begynte med ei sak om ytringsfridom. Retten til å ytra seg må liggja fast. Det er eit prinsipp som har vore sjølvsagt i Noreg frå 1814, og som er blitt vidareutvikla i snart 200 år, seinast i Stortinget no i vinter. Ytringsfridom er eit prinsipp som har vore og skal vera ein viktig føresetnad for vårt demokrati. Open debatt og meiningskamp er avgjerande for samfunnsutviklinga, for framgang, for utvikling og for reformer. Tida no krev likevel òg anna fokusering enn fastslåing eller tøying av grenser. Det er tid for dialog.

Nordmenn i internasjonal teneste for fred er ramma. Ambassadane våre, som jo er dei viktigaste lyttepostane ute, og som er i ei særstilling når det gjeld fremjing av kulturell forståing og dialog, er i fare. Når norske ambassadar blir angripne, treffer det så mykje, og det treffer òg norske muslimar.

Uroa spreier seg òg i dei mest trygge og inkluderande lokalmiljøa våre. Faren for tilbakeslag i eit frå før skjørt integrerings- og inkluderingsarbeid er overhengande. Fordommar, som mange engasjerer seg for å få fjerna, blir i desse dagar forsterka. No er det om å gjera å styrkja det som heiter dialog. Det er nødvendig å dyrka fram meir av tverrkulturell kunnskap og kompetanse. Vi må læra oss å ta innover oss den krafta som kan liggja i symbol.

Regjeringa og Stortinget har sin viktige del av oppgåva. Vi må ikkje svikta. Det er vårt felles ansvar ikkje berre å bruka store ord i dag, men å følgja opp i praksis og bidra til å riva ned murar og til ikkje å byggja opp nye.

Lars Sponheim (V) [10:46:52]: Venstre stiller seg bak statsministeren og Regjeringens håndtering av denne situasjonen. Og siden jeg representerer den siste partigruppen i denne debatten, kan vi slå fast at med dette innlegget er det et samlet storting som står bak Regjeringens håndtering. Det er også en tid for samhold i politikken.

Det er en dramatisk situasjon med uakseptable metoder vi har vært vitne til. Situasjonen utnyttes av ytterliggående grupper. Reaksjonene er ikke representative for den store majoritet av muslimer. Tvert imot ser vi stadig flere muslimer som tydelig viser at dette tar de sterkt avstand fra.

Jeg slutter meg til rosen av norske muslimske ledere, som har vist ro, sindighet og respekt for dialog og grunnleggende demokratiske verdier. Det er helt avgjørende at alle ser den klare grensen mellom det å uttrykke misnøye med en ytring og det å true med voldelige represalier mot dem som har ytret seg. Det er ikke akseptabelt når noen, også i Norge, gir offentlig uttrykk for forståelse og endog aksept for at redaktører og andre trues på livet.

Jeg deler den oppfatning at de aktuelle tegningene er en gnist som har antent en kruttønne som alt var der. Andre har brukt bildet av dråpen som fikk begeret til å renne over. Noen ekstreme islamister har hatt interesse av å helle denne dråpen eller tenne denne gnisten. Enkelte har aktivt bidratt til å spre misforståelser og gale påstander og derved utnytte de underliggende konflikter som er etablert gjennom mange år.

Det er et tungt ansvar også for Vesten, som har bidratt til å skape noen av disse kruttønnene. Det handler om urettferdighet, om sosial nød, om mangel på frihet og demokrati, om mangel på minstemål for materiell standard og om manglende håp for framtiden. Norge og det internasjonale samfunnet må intensivere sitt arbeid på alle plan for å få fjernet disse sosiale og politiske kruttønnene.

Det er en kjensgjerning at det er utilstrekkelig kontakt på det folkelige plan mellom vestlige samfunn og den arabiske verden. Det er en god del stat til stat-prosjekter, men liten kontakt mellom folkelige organisasjoner. Det er nok flere partier enn Venstre som savner arabiske søsterpartier i sitt internasjonale arbeid.

Venstres landsstyre tok for halvannet år siden opp disse utfordringene i en uttalelse under overskriften «Tillit må bygges mellom vesten og den arabiske verden». Vi tok der opp et forslag om nye prosjekter for økt mellomfolkelig samkvem gjennom støtte til frivillige organisasjoner. Vi vil senere følge opp dette med forslag i denne sal. Fred baseres på tillit og respekt og må i første rekke bygges gjennom mellommenneskelig samkvem og forståelse. Det er et problem at slikt samkvem i altfor liten grad eksisterer mellom de vestlige land og araberverdenen. I en atmosfære av mistillit og harme vil ytterliggående krefter – også terrorister – få økt grobunn. Kampen mot fundamentalisme og terror må føres med handlekraft og styrke, men også med en klar forankring i demokratiske og menneskerettslige verdier.

Med norske redaktører som lever i frykt for konsekvenser av ytringer i sin avis, er demokratiet svekket. Vi har i denne sak fått en debatt om ytringsfrihet som verdi, dens begrensninger og måten den bør forvaltes på. Det er ikke alt som kan sies, som bør sies til enhver tid. Men det er også slik at ytringsfrihet er en grunnleggende prinsipiell verdi som ikke skal relativiseres, selv ikke i en slik situasjon som vi nå har sett. Venstre står fast på ytringsfriheten, og det må selvsagt også gjelde for ytringer som for noen er ubehagelige, endog krenkende. Kritikk av religion eller religiøse symboler kan heller ikke fritas for retten til ytringer. Det er de religiøse som må lære seg å leve med dette i liberale demokratier. Venstre mener blasfemiparagrafen bør oppheves, ikke gis ny betydning i Norge. Toleranse for kritiske ytringer bør læres av alle som ønsker å leve i Norge. Med økt kunnskap, samkvem og dialog er det å håpe at dette også kan forstås bedre av dem som nå reagerer med slik voldsomhet.

Vi har nylig hatt besøk av et nederlandsk parlamentsmedlem med opprinnelse fra Somalia, Ayaan Hirshi Ali. Hun må lide for sin frihet gjennom å være beskyttet døgnet rundt fordi ytterliggående muslimer truer henne på livet. På samme måte som vi tar oppgjør med og bekjemper ytterliggående voldelige krefter med helnorsk opprinnelse, må vi og våre muslimske landsmenn ta oppgjør med dem som i islams navn bruker trusler og vold mot mennesker som ikke deler deres egne oppfatninger. Dette er også en viktig del av det å bygge tillit og gjensidig respekt og bygge ned konflikter istedenfor å trappe dem opp.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:12]: Det er lite å føye til fra min side etter å ha lyttet til disse innleggene fra de parlamentariske lederne. Derfor skal jeg nøye meg med et par korte betraktninger.

Den ene er at jeg på vegne av Regjeringen gjerne vil takke for støtten fra et samlet storting. Det gir styrke i vårt arbeid med å håndtere den situasjonen vi nå står overfor. Jeg føler at det også er en klar støtte til kombinasjonen av å vise fasthet og bestemthet i avvisning av vold, trusler om vold, og samtidig et ønske om dialog, forsoning og å dempe gemyttene. Det er en styrke ved Norge at vi viser evne til samling, til enighet, når vi er prøvet internasjonalt slik vi nå er.

Den andre betraktningen jeg har, er at jeg gjerne vil understreke det som flere av talerne har vært inne på på ulike måter, nemlig at dette ikke er en konflikt mellom religioner, men en konflikt mellom totalitære krefter og demokratiske krefter. Den konflikten foregår ikke minst innad i mange muslimske land der det er totalitære krefter, og der det er demokratiske krefter som slåss for de verdiene vi også tror på.

Det gir meg anledning til å understreke at noen av dem som kanskje har de mest krevende oppgavene i kampen for demokrati og ytringsfrihet, er nettopp mennesker i muslimske land. De er de mest truete, og det er også de som står forrest i frontlinjen nettopp for de verdiene vi tror på – som ytringsfrihet og demokrati.

Det gir meg også grunn til å understreke at ytringsfriheten er noe mer enn en vestlig verdi. Det er en menneskerettighet som omfatter alle mennesker på hele jorden. Derfor må vi være opptatt av å understreke at det ikke er noe som gjelder bare oss, men det gjelder alle, selvfølgelig også muslimer. Dette slåss muslimer for verden over. Jeg har møtt dem i Afghanistan, i Pakistan, i Indonesia og i andre land med stor muslimsk befolkning.

Ytringsfriheten står veldig solid hos oss. Det vi ser, er at vi har store uløste oppgaver ikke minst i å utvikle det inkluderende fellesskapet – å lære oss til å leve med ulikheter, respektere ulike religioner i et mer flerkulturelt samfunn. Da er det også godt å vite at det er bred tilslutning til at vi skal gå videre og arbeide for å greie å skape det inkluderende fellesskapet.

Presidenten: Kommentarrunden om redegjørelsen er nå avsluttet.

Presidenten vil foreslå at redegjørelsen vedlegges protokollen.

Det anses vedtatt.