Statsråd Bent Høie [15:24:09]: Jeg er glad for å komme til Stortinget i dag for å redegjøre om registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten.

Det er gjort et betydelig arbeid for å redusere ventetiden de senere årene. Tallene viser at det har vært en reduksjon i ventetidene, og vi mener at dette hovedbildet er riktig. At det kommer diskusjon om statistikk og registrering, er ikke noe nytt, men vi tar det på stort alvor.

Den ordinære ventelistestatistikken, som måler tid til oppstart av helsehjelp, viser at ventetiden går ned. Antall ventende går også ned. Antall behandlinger og utredninger går opp.

I 2015 var gjennomsnittlig registrert ventetid 69 dager mot 78 dager i 2010. Utviklingen i ventetiden har svingt litt på 2000-tallet. Går vi tilbake til 2004 og 2005, finner vi omtrent samme nivå på ventetiden som i 2015, dvs. 70 dager.

Trenden med fallende ventetid bekreftes også av et annet ventetidsmål fra Helsedirektoratet. Dette målet viser tiden fra henvisningen er mottatt i sykehuset til pasienten har fått en bestemt utredning eller behandling, for 300 000 pasienter. Disse tallene er tilgjengelige fra 2013 til 2015. Målet gir mer informasjon om utvalgte forløp og er en detaljering av ventelistestatistikken. Tallene viser en nedgang i median ventetid på syv dager fra 2013 til 2015. Resultatene herfra støtter dermed ikke påstanden om såkalte økte interne ventelister som følge av vridning fra rett til behandling til rett til utredning. Eller med andre ord: Dette er tall som tyder på at det er en reell nedgang i de gjennomsnittlige ventetidene.

Regjeringen vil ikke bare redusere ventetiden til sykehus, men også ventetiden i sykehus. At regjeringen har innført pakkeforløp for kreft, viser at vi tar helheten i pasientens forløp på alvor. 30 000 pasienter har nå kommet inn i pakkeforløpene. I pakkeforløpet får pasienten definerte tider til utredning, diagnostisering, beslutning og oppstart av behandling, dette fordi all venting betyr noe for pasientens opplevelse av møtet med helsetjenesten.

Helsedirektoratet har nå fått i oppdrag å utrede pakkeforløp også for hjerneslag, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Den positive utviklingen i ventetiden har mange årsaker. Først og fremst skyldes det en betydelig innsats fra dem som jobber i sykehusene. Men det skyldes også gode og økende sykehusbudsjetter, mer mangfold og styrkede pasientrettigheter. Tydeligere krav til resultater og større frihet til sykehusene er også viktig.

I debatten er det påstått at reduksjonen i antall ventende går ut over pasientene som er i et pasientforløp i sykehusene. Dagens Medisin har brukt begrepet «interne ventelister» om dette, og ord som skjulte ventelister og hemmelighold. Men dette handler om å ha oversikt over pasientforløpene. Derfor blir begrepet «interne ventelister» misvisende i denne sammenhengen.

God oversikt over pasientforløpene skal alle helseregioner ha. Mitt klare inntrykk er at dette er noe en er blitt mer bevisst på, og arbeider mer systematisk med. Å ha oversikt over pasientforløp er helt avgjørende for å ha en god planleggingshorisont, noe også Riksrevisjonen har påpekt som nødvendig. Helseregionene må jobbe enda mer med å ha oversikt over forløpene.

Helse Sør-Øst har tall som viser at reduksjonen i antall ventende ikke går ut over pasienter som er i et pasientforløp i sykehusene. Dette måles ved å se på utviklingen i antall pasienter som har passert det som er den tentative tiden for pasientmøte. Fra målingene begynte i april 2015, er antall pasienter som har passert tentativ tid, redusert fra 85 000 til 61 000 i mai 2016. Pasientene er nyhenviste eller i et forløp, og reduksjonen er lik for begge gruppene. Disse tallene tyder på at arbeidet med å redusere ventetiden for nyhenviste ikke går på bekostning av kronikere og andre pasienter som er i et forløp.

Vi har i de senere årene sett en endring i form av at flere pasienter tas ut av ventelistene når utredningen er begynt. Norsk pasientregister har tall tilbake til 2011. Tallene viser at andelen nyhenviste pasienter til utredning har økt fra 69 pst. i 2011 til 85 pst. i 2015. Tilsvarende er andelen nyhenviste pasienter til behandling redusert. Endringen i form av at flere pasienter tas ut av venteliste ved oppstart av utredning enn ved oppstart av behandling startet altså før denne regjeringen overtok, og lang tid før de nye pasientrettighetene ble iverksatt 1. november 2015.

Vi vet ikke i dag hvorfor andelen pasienter som vurderes til å ha behov for utredning, er større enn tidligere. Dette kan skyldes pasientenes behov, ønske om en grundigere utredning før behandling, endrede rutiner eller andre forhold. Vi har heller ikke et medisinskfaglig kunnskapsgrunnlag som kan bekrefte hva som er den riktige andelen eller fordelingen mellom disse to gruppene

Når pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten, skal spesialisthelsetjenesten vurdere henvisningen innen ti virkedager og ta stilling til om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, skal det settes en individuell, juridisk bindende frist for oppstart av enten utredning eller behandling. Fristen skal settes til et tidspunkt som gjør det mulig å starte og fullføre et pasientforløp i løpet av medisinsk forsvarlig tid.

Dersom det i løpet av vurderingstiden er mulig å fastslå med stor grad av sannsynlighet hvilken behandling pasienten skal ha, anses tilstanden som avklart. I så fall skal det settes frist for når behandlingen senest skal starte.

I andre tilfeller vil det ikke være mulig å fastslå hvilken konkret behandling pasienten har behov for på henvisningstidspunktet. Det kan være flere grunner til dette. En kan være usikker på hva som feiler pasienten, eller hva som vil være riktig behandling for vedkommende. Det er heller ikke i pasientens interesse å få en frist til en gitt behandling dersom diagnosen ikke er avklart, eller det er usikkert hvilken behandling han eller hun skal ha. Det vil dermed være nødvendig med videre utredning for å få avklart dette. I slike tilfeller vil det være riktig å sette en frist for når utredningen skal starte.

Fristen oppfylles først når pasienten gis en reell oppstart på pasientforløpet. Det er derfor ikke tilstrekkelig at sykehuset innkaller pasienten til en time, dersom nødvendig utredning faktisk ikke kommer i gang. I debatten har dette vært omtalt som en hilse-time. Men pasienten kan ikke tas ut av ventelistene etter en hilse-time eller samtale. Nødvendig utredning må ha vært satt i gang.

Det er viktig å understreke at kravet til forsvarlig behandling gjelder uansett. Pasienter som tas ut av venteliste etter å ha startet opp utredning, skal få videre oppfølging og eventuell behandling innen medisinsk forsvarlig tid. Som det ble understreket i forarbeidene til den nye bestemmelsen om rett til nødvendig helsehjelp, er det et krav at hele pasientforløpet skal planlegges så langt som mulig, og at informasjon om dette skal gis til pasienten. Derfor er det viktig at sykehusene har oversikt over pasientforløpene. Det er altså ikke kritikkverdig eller noe som er galt.

Sykehusene må jo ha oversikt over den totale pasientpopulasjonen de skal håndtere, uavhengig av hvor pasienten er i behandlingsforløpet, og kunne planlegge godt. At pasienter står på såkalte interne ventelister i sykehusene, er derfor ikke et problem i seg selv, slik det framstilles bl.a. i Dagens Medisin.

I Dagens Medisin ble det vist til Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus. Der hadde de 15 782 pasienter registrert i pasientforløp, mens den offentlige ventelisten viste at det var oppført 2 456 pasienter som venter på utredning eller behandling. Jeg har forelagt saken for Helse Sør-Øst. En forklaring på tallene er nettopp at særlig innen plastisk kirurgi er det naturlig at antall pasienter i et forløp vil være svært stort, nettopp fordi mange pasienter vil ha behov for kontakt med sykehuset over flere år, bl.a. gjennom flere påfølgende operasjoner, oppfølging og jevnlige kontroller.

Likevel mener jeg at sykehusene må jobbe enda mer med å få oversikt over pasientforløpene, dvs. det å ha en god planleggingshorisont. Det å ha mange pasienter inne i et forløp er derimot ikke kritikkverdig.

I debatten er det også stilt spørsmål om avviste henvisninger. Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven kan en rettighetsvurdering ha to utfall. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, eller pasienten har ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Hvis det ikke foreligger opplysninger i henvisningen som tilsier at pasienten har behov for utredning eller behandling av spesialisthelsetjenesten, og den som vurderer henvisningen ikke har mistanke om at henvisningen er mangelfull, vil utfallet av rettighetsvurderingen bli at pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I slike tilfeller blir pasienten henvist tilbake til primærhelsetjenesten.

I 2015 mottok spesialisthelsetjenesten om lag 1,6 millioner henvisninger. Av disse ble om lag 203 000 vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det er disse tallene som kalles avviste henvisninger. Andelen avviste henvisninger var 12,7 pst. i 2015. Tilsvarende tall for 2012 var 9,8 pst. Norsk pasientregister har ikke publisert tall for dette før 2012.

Det er gjort mye for å sikre god samhandling og dialog mellom sykehus og fastlegene. Det er utarbeidet en henvisningsveileder som kan brukes av fastleger som henviser til spesialisthelsetjenesten. Det er også laget en diagnoseveileder for pasienter som skal inn i kreftpakkeforløp – med koblinger til veilederen om henvisninger. For å sikre helhetlige og koordinerte tjenester for pasientene er kommuner og sykehus gjennom lov pålagt å inngå samarbeidsavtaler.

Andelen avviste pasienter har altså vært svakt økende siden 2012, men ifølge Helsedirektoratet er tallene her noe usikre. Tallene kan derfor være høyere enn det er grunnlag for å si. Som en del av utredningsoppdraget til Helsedirektoratet vil jeg be dem om å se på årsakene til avviste pasienter i spesialisthelsetjenesten.

Jeg vil også be Helsedirektoratet om å se grundig på nettopp disse to problemstillingene. Praksis skal undersøkes opp mot regelverket og prioriteringsveilederne. Jeg vil også be Helsedirektoratet vurdere påstandene om ulik praktisering av regelverket mellom ulike sykehus. Helsedirektoratet skal også vurdere om det er behov for flere tiltak for å få på plass en enhetlig og riktig praktisering av regelverket. Samlet sett er dette oppdraget relativt tidkrevende, og fristen for oppdraget vil derfor bli satt til sent i 2016.

Jeg vil også ta opp problemstillingen med de fire helseregionene i et møte som skal være den 22. juni – dette for å forsikre meg om at regelverket er riktig forstått.

Det er ikke første gang vi har en debatt om registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten. Riksrevisjonens rapport fra 2012 og Helsetilsynets tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av pasienter med tykktarms- og endetarmskreft avdekket at sykehusene registrerte «ventetid slutt» ulikt i Norsk pasientregister.

Helsedirektoratet ble derfor i 2013 bedt om å gjennomføre tiltak for å oppnå en mer enhetlig og riktig registrering av ventetider. Det var den forrige regjeringen som ga dette oppdraget. Vi har fulgt opp, og flere tiltak er innført, bl.a. nye prioriteringsveiledere og nytt ventelisterundskriv i 2015.

Prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene gir anbefalte tidsfrister for oppstart av utredning for uavklarte tilstander og oppstart av behandling for avklarte tilstander. Prioriteringsveilederne gir et utgangspunkt for fristfastsettelsen, men spesialisthelsetjenesten må alltid foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av henvisningen.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nytt ventelisterundskriv i 2015. Formålet er lik og korrekt registrering av ventetid.

De fire helseregionene har videre samarbeidet om og utarbeidet et nytt e-læringskurs for personell. Her beskrives kriteriene for å gi pasienter rett til nødvendig helsehjelp og hvem som skal ha denne retten i form av frist til utredning eller behandling. Det er altså innført flere tiltak siden 2012 som vil øke kvaliteten på ventelisteregistreringene.

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. En utfordring som stadig påpekes av pasientene selv og i internasjonale undersøkelser, er at en venter unødig lenge på nødvendig behandling i Norge sammenlignet med andre land.

Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å redusere ventetiden for pasientene. Fra dag én var derfor oppdraget vårt til sykehusene svært tydelig: Ventetidene skulle ned. Tidligere ble sykehusene fulgt tett opp på de økonomiske resultatene. Nå følges de tett opp på resultatene for pasientene, ventetid og kvalitet.

Vi har gitt sykehusene bedre redskaper for å løse oppgaven:

• De får mer betalt for å behandle flere pasienter. Innsatsstyrt finansiering ble økt til 50 pst. fra og med 2014.

• Vi har fjernet taket på hvor mange pasienter de kunne behandle fra og med 2015. Finner sykehusene smartere måter å behandle pasientene på, blir de ikke stoppet av begrensninger på hvor mange pasienter de kan behandle.

• Alle helseregioner har etter oppdrag fra regjeringen nå etablert innsatsteam som hjelper den enkelte avdelingsleder til å få til endringer og overføre erfaringer fra andre avdelinger som har lyktes med å øke kapasiteten og redusere ventetiden.

• De 28 pakkeforløpene på kreft har redusert unødvendig venting for store pasientgrupper, samtidig som metoden for bedre pasientforløp er en modell for tilsvarende endringer for andre pasientgrupper. Arbeidet har vist hvordan en ved å fjerne flaskehalser og koordinere pasientforløpet på tvers av avdelinger også fjerner unødvendig venting.

• Nye pasientrettigheter trådte i kraft 1. november 2015. Nå får pasienten et brev innen ti dager, der det står et tidspunkt for når helsehjelpen skal starte. Da føler pasienten seg tryggere, og sykehuset er nødt til å planlegge aktiviteten lenger fram i tid. Dette er helt sentralt. Skal en lykkes med å få ned ventetider både til sykehus og i sykehus og utnytte ressursene i sykehuset på en bedre måte, er sykehusene nødt til å planlegge aktiviteten sin i større grad fram i tid.

• Samtidig ble sykehusene nå også ansvarlig for å finne et nytt tilbud til pasienten, hvis de selv ikke klarer å overholde den medisinske tidsfristen. Før var det overlatt til den enkelte pasient å ta kontakt med HELFO.

• Vi har også prioritert helse høyere. Statsbudsjettet for 2016 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2,5 pst. Dette er en høyt budsjettert aktivitetsvekst sammenliknet med tidligere år.

• I oppdragsdokumentet for 2016 ba jeg helseregionene om å foreslå indikatorer som måler nettopp kapasitetsutnyttelse og effektivitet. De regionale helseforetakene har nå foreslått ulike indikatorer for dette. Forslagene er nå til vurdering i departementet. Indikatorene er ment til bruk av departementet til styring og oppfølging av helseregionene. De regionale helseforetakene skal også bruke indikatorene til styring og oppfølging i neste omgang overfor sine sykehus.

Sykehusene har også fått flere redskaper, de er nå tett på, og vi mener altså at vi har flere indikasjoner på at ventetidene går ned.

Det er gjort et stort arbeid i regionene og på sykehusene for å redusere ventetidene. Dette har vært et prioritert område. Blant tiltakene kan nevnes tett oppfølging av sykehusene gjennom faste møter, utvikling av langt bedre styringsdata og operativ støtte til avdelinger med store utfordringer gjennom regionale innsatsteam.

Dette viser at regjeringen har iverksatt nye ideer og bedre løsninger for å redusere unødvendig venting for pasientene. Dette handler ikke bare om å bevilge mer penger, men også om å bruke ressursene bedre.

Tall og resultater viser at vi nå ser en reduksjon i ventetidene. Som jeg sa innledningsvis, mener vi at dette gir et riktig bilde av situasjonen. Det er ikke noe nytt at det kommer en diskusjon om statistikk og registrering. Det tar vi på alvor. Samtidig er jeg overbevist om at reduksjon i ventetider ikke hadde funnet sted på samme måten uten de grepene som er iverksatt av denne regjeringen.

Presidenten: Presidenten vil nå i henhold til Stortingets forretningsordens § 45 andre ledd foreslå at det åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende innlegg fra statsråden.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Micaelsen (A) [15:43:56]: Jeg er helt imot at pasienter venter unødig. Det går på tilliten løs når det gjelder den norske helsetjenesten, og venting som ikke er medisinsk begrunnet, kan i ytterste konsekvens være farlig. Det er det ingen som helst tvil om og ingen politisk uenighet om. Det er heller ingen uenighet om at det gjøres et utmerket arbeid i sykehusene. Det er heller ikke det denne diskusjonen handler om.

Jeg vet også at ventetidslister og ventetider er sammensatte spørsmål som har gått igjen i diskusjonen i norsk helsepolitikk i mange år. Det er derfor all mulig grunn til å bruke tallene som man opererer med, med varsomhet, og i tillegg til disse statistikkene vektlegge andre parametere når innsatsen til sykehusene skal vurderes. Men hva er det som har skjedd under dagens regjering? Det motsatte. Uke for uke, år etter år, har statsminister, finansminister, helseminister og alle i Høyre og Fremskrittspartiet ikke latt én eneste mulighet gå fra seg til å drive uhemmet skryt av egen innsats og uten forbehold påstå at det står såkalt 42 000 færre pasienter i helsekø nå enn før regjeringsskiftet.

Vi har fra denne talerstolen og i offentligheten en rekke ganger advart mot å bruke så forenklede sammenstillinger. Man kan ikke trekke opp enkeltstatistikker på den måten uten å ta flere forbehold. Nå er helseministeren noe mer ydmyk. Han bruker andre begreper og sier f.eks. at hovedbildet viser, at den offisielle statistikken viser, og at tallene er usikre, som han påpekte. Han sier til og med at det ikke er et problem i seg selv at folk står på såkalte interne ventelister, og at disse beskyldningene og anklagene om at det er skjedd en nyorientering i registreringen, tar regjeringen nå såpass alvorlig at de skal gi et eget oppdrag til Helsedirektoratet – som er tidkrevende og omfattende, sier helseministeren – for å gå gjennom hva som faktisk er tilfellet.

Da er vi i en situasjon hvor jeg – på vegne av pasienter, opposisjonen, Stortinget og alle andre – ber om og forlanger at regjeringens selvskryt dempes kraftig inntil vi har de svarene som Helsedirektoratet er bedt om å ettergå, og at disse forbeholdene vi nå har hørt fra helseministeren i Stortinget, gjentas hver gang selvskrytet om egen politikk skal framføres, også i offentligheten.

I tillegg forlanger jeg, på vegne av Stortinget, at de spørsmålene som mange representanter fra ulike partier har stilt til regjeringen om hva som er de faktiske forholdene rundt disse sakene, blir besvart på en saklig, gjennomgående og grundig måte.

Helseministeren pekte bl.a. på tallene som Dagens Medisin og NRK har omtalt ved den ene klinikken ved Oslo universitetssykehus. Det finnes sikkert gode grunner til at mange er inne i et pasientforløp der. Det bestrider jeg ikke, og det er selvfølgelig helt legitimt å ha lister og oversikter over pasienter som er inne i et forløp. Det skulle jo bare mangle. Det er ikke det denne saken handler om. Saken handler om hvorvidt en rekke av disse pasientene som før stod i den såkalt offisielle statistikken, av ulike grunner har blitt flyttet inn på den interne statistikken – den statistikken sykehuset ikke ser. Da mener jeg at det ikke er opp til regjeringen og helseministeren å vurdere om det f.eks. er rimelig at Stortinget får greie på hvor mange andre pasienter som står i såkalte interne køer ved de andre klinikkene ved Oslo universitetssykehus og sykehusene for øvrig. Den informasjonen vil vi faktisk ha her i Stortinget, slik at vi kan gjøre oss opp vår egen mening om hvordan tallene har utviklet seg.

Jeg må dessverre fastslå at helseministeren en rekke ganger har unnlatt å svare på dette i skriftlige spørsmål. Jeg sier nå på nytt at nå skal fakta på bordet, retorikken skal dempes, selvskrytet skal ned, og så skal vi ha en ordentlig, saklig diskusjon om framtiden når det gjelder norske pasienter som venter.

På vegne av Arbeiderpartiet har jeg holdt og kan holde en lang rekke innlegg om den fantastiske innsatsen som skjer ved de offentlige sykehusene. Vi har i årevis blitt møtt med ensidig negativ kritikk. Nå må også regjeringen stå til ansvar for det som har skjedd på deres vakt, og svare Stortinget skikkelig. Jeg vil gjerne, hvis det er mulig, be om at helseministeren i slutten av denne runden bekrefter at han nå vil legge vekk mye av dette uhemmede selvskrytet til vi har alle fakta på bordet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:49:13]: Takk til helseministeren for en fyldig redegjørelse om ventetider og helsekøer.

Det har vært et tidsskifte i sykehusene etter at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen overtok. Vi har styrket sykehusbudsjettet. Vi har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen på våre tre år enn det den forrige regjeringen prioriterte på åtte år. Vi har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle. Vi har økt kjøp av plasser og behandling i privat sektor for å ta i bruk ledig kapasitet og kompetanse til beste for pasientene. Vi har gjennomført pasientrettede reformer i sykehusene, slik som pakkeforløp for kreft og fritt behandlingsvalg for rus og psykisk helse.

Den viktigste jobben er det helsepersonell som gjør, over hele landet. Når pasientbehandlingen skal organiseres på en annen måte, som i pakkeforløpene, krever det mye av de ansatte. Og de har strukket seg, jobbet hardt og bidratt til det vi så tydelig ser nå – at ventetidene går ned, at helsekøene blir kortere, og at antall utredninger og behandlinger går opp.

Det har over år skjedd en endring i registreringspraksis i sykehusene. Det er foreløpig ikke grunnlag for å si noe bastant verken om hva som er bakgrunnen for dette, eller om hvilke konsekvenser det har. Jeg viser til Helsedirektoratets store undersøkelse av 300 000 pasientforløp fra 2014, som viser en redusert median ventetid på syv dager. Vi kan altså med trygghet si at ventetidene har gått ned.

Jeg leste i tillegg senest i dag en veldig interessant artikkel som er lagt ut på Helse Sør-Øst sine nettsider, skrevet av Karl-Arne Johannessen, Nicolai Møkleby, Folke Vidar Sundelin og Bente Brandvik. Der fremgår det at arbeidet med å redusere ventetider og unngå fristbrudd fra 2013 har vært prioritert som Helse Sør-Østs viktigste innsatsområde, og det har vært lagt ned en betydelig innsats ved det enkelte helseforetak for å redusere ventetidene. Snitt ventetid i foretaket for alle som venter, er redusert fra 113 dager i januar 2014 til 65 dager i april 2016. I samme periode er antall ventende redusert fra 144 644 til 104 736. Artikkelen er samtidig kritisk til påstandene som har kommet om at pasienter blir skjult i såkalt interne ventelister.

Med bakgrunn i disse tallene reagerer jeg derfor på hvordan Arbeiderpartiet de siste ukene har forsøkt å lage en vinkling på at ventetidene og antall fristbrudd har gått ned på grunn av politisk press og triksing med tall. Kanskje er det forståelig at representanten Micaelsen er forarget, at han forsøker å bortforklare alle de resultatene? Men vi vil fortsatt være svært stolte av de gode resultatene som vi nå skaper. Fasiten etter åtte år med Arbeiderpartiet i regjering har vi. Nesten 50 000 flere pasienter ventet på behandling, og ventetidene hadde økt. Nå er det over 40 000 færre pasienter i helsekø, og ventetiden er på et lavere nivå enn den var da forrige regjering tok over. Dette er konkrete, korrekte tall, som Arbeiderpartiet ikke kan snakke bort.

Det vi vet før valget neste år, er at Arbeiderpartiet vil reversere fritt behandlingsvalg. Siden reformen er innført gradvis for rus og psykisk helse, vil Arbeiderpartiets politikk ramme disse pasientene mest – de samme pasientene som opplevde ikke å bli prioritert under åtte rød-grønne år. Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid for rusbehandling i mai var på 34 dager, altså en nedgang på hele 27 dager fra 2013.

Rask henvisning fra fastlege til spesialist er noe av det pasientene verdsetter høyest. Da Jonas Gahr Støre var helseminister, uttalte han:

«Når helsekøene i Norge øker, er det ikke fordi ventetidene går opp, men fordi vi er i stand til å hjelpe stadig flere, og flere får henvisning. Da blir det en større gruppe som venter på hjelp – som befinner seg på veien mellom fastlegen og sykehuset.»

Det å være et sted på veien mellom fastlegen og sykehuset når det kan være mistanke om alvorlig sykdom, er krevende. Pasienten selv og de nærmeste rundt er utrygge og redde. Det er rask henvisning og kort tid før man møter spesialisten som er det viktige. Da føler man seg trygg, sett og ivaretatt, og man er i et forløp i sykehuset. Derfor kan det ikke utelukkende betegnes som negativt at pasienter opplever ventetid etter første konsultasjon. Det kan være godt medisinsk begrunnet, og det kan være en del av den videre utredningen. Men den første konsultasjonen skal ikke være en hilse-time. Bevisst flytting av ventetiden for pasienter til rett etter konsultasjon, er i strid med loven og skal selvsagt ikke forekomme. Derfor er vi fornøyd med at helseministeren i dag har redegjort bredt for ventetider og helsekøer, og vi ser frem til Helsedirektoratets redegjørelse.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:54:34]: Jeg vil også takke for en god og detaljert redegjørelse og gjennomgang fra helseministeren. Representanten fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, har også gått igjennom veldig mye av det arbeidet vi har gjort på våre tre år på vakt, så jeg føler ikke behov for å gjenta det. Jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til det.

Det er et faktum at sykehuskøene økte og økte jevnt og trutt under rød-grønt styre og nådde en topp i 2011. Den toppen var rett og slett formidabel. Da har jeg i grunnen forståelse for at dette smerter for Arbeiderpartiet, men jeg synes faktisk det er litt leit at Arbeiderpartiet ikke klarer å glede seg over en utvikling som betyr at pasientene nå får raskere hjelp. Det trodde jeg var målet for alle i denne sal.

Jeg vet også at Jonas Gahr Støre flere ganger uttrykte at størrelsen på helsekøen var uviktig, at det var ventetider som betydde noe. Jeg er litt usikker på om de mer enn 40 000 som nå slipper å stå i kø, er enig i det. Jeg er også enig i at tiden man venter, kanskje er det viktigste, men uansett: Størrelsen på en helsekø sier noe om helsetjenestene våre også. Jeg synes ikke vi bare skal kimse av det, så for oss i Fremskrittspartiet er det av stor betydning at antall ventende går ned. Det betyr at færre står i den belastningen, færre bekymrer seg.

Det har vært mye snakk om interne ventelister. Etter å ha hørt redegjørelsen nå og lest meg litt opp på dette med interne ventelister, tenker jeg at det faktisk ikke er noe problem. Snarere tvert imot føler jeg det ganske betryggende at det finnes sånne lister, fordi det betyr at man har mer kontroll på pasienter som skal gjennom et langt løp. Vi har hatt for mange saker hvor pasienter har blitt glemt i systemene, og det ønsker vi slettes ikke mer av.

Fremskrittspartiet har vært opptatt av fire måltall. Vi har vært opptatt av antallet som venter, vi har vært opptatt av hvor lenge de venter, vi har vært opptatt av antall korridorpasienter, og vi har vært opptatt av antall fristbrudd. Når alle de tallene går nedover, går i riktig retning, er dette til syvende og sist det aller viktigste for oss i Fremskrittspartiet.

Men dette er en kontinuerlig jobb, og vi kan ikke hvile på våre laurbær. Vi skal videre nedover, og vi trenger et kontinuerlig fokus på problemstillingen. Jeg er veldig glad for at vi tar en skikkelig gjennomgang, for det er litt slitsomt å ha disse diskusjonene om ventelister om og om igjen, hvor man mistenkeliggjør og mener at noen jukser og trikser. Jeg tror ikke det er noe særlig all right for dem som jobber i systemet heller, stadig å få disse beskyldningene mot seg. Hvis vi hele tiden forbedrer systemene slik at vi etter hvert kan stole hundre prosent på tallene, vil det være til det beste for alle parter.

Kjersti Toppe (Sp) [15:58:46]: Takk til statsråden som kjem til Stortinget og gjer greie for denne saka, som har fått stor merksemd, og det er det god grunn for. Når det kjem fram opplysningar om at det her sannsynlegvis er skjedd ei praksisendring ute i helsetenesta når det gjeld kvar pasientane står i kø, og at dette ikkje har vore ei vilja endring frå helsemyndigheitene si side, må jo Stortinget få informasjon om kva som eigentleg er bakgrunnen for dette. Når vi får vita at berre ved éin klinikk ved Oslo universitetssjukehus står det no over 15 000 i ein intern kø, mens den offisielle ventelista viser berre litt over 2 000, må vi få dette klart. At det er pasientar som ventar i ein intern kø, er ikkje det som er problemet, men at det er hit pasientane har vorte flytte.

Det eg reagerer på i denne debatten, er ein manglande hukommelse frå Stortinget si side, det gjeld jo òg statsråden. Det vert sagt at vi ikkje veit kvifor fleire pasientar eventuelt no ventar på behandling og ikkje utgreiing, men det er ikkje så mange år sidan Stortinget behandla Prop. 118 L for 2012–2013 om endringar i pasient- og brukarrettslova. I denne saka vart vurderingstida endra frå 30 til 10 dagar. Denne endringa innebar òg ei endring i innhaldet i og med at ein før skulle kartleggja helsetilstanden til pasienten innan vurderingsfristen, mens no skulle ein vurdera tilvisinga. Eit fleirtal av høyringsinstansane var positive til endringa, og forslaget vart vedtatt. Men eg merkar meg at dagens regjeringsparti, altså Høgre og Framstegspartiet, og Kristeleg Folkeparti hadde eit forslag der dei bad regjeringa den gongen om å setja ein juridisk bindande frist for forløpstider etter at vurdering er gjort. Dette vert ikkje eingong vurdert i denne debatten. Men fleire høyringsinstansar den gongen åtvara nettopp mot det vi ser no. Dei åtvara mot at ein forkorta frist for vurdering kunne føra til at fleire pasientar får rett til frist for utgreiing i staden for rett til frist for behandling. Helsedirektoratet uttalte:

«Forkortet vurderingstid kan bidra til at flere pasienter enn i dag får rett til helsehjelp i form av utredning.»

Lovisenberg Diakonale sjukehus uttalte:

«Når man forlater kravet om at man skal søke å avklare pasientens tilstand innen vurderingsfristens utløp, og i stedet alltid skal kunne basere seg utlukkende på henvisningen, vil det langt lettere legitimere en praksis der man alltid setter behandlingsfristen lik første oppmøte hos spesialisthelsetjenesten.»

Legeforeningen uttalte følgjande:

«Legeforeningen mener intensjonen er god, men at det kan innebære vridningseffekter som innebærer at pasientene reelt sett får svekkede rettigheter. Forslaget innebærer at pasientene i større grad får rett til utredning basert på henvisning, noe som stiller store krav til innholdet i henvisningen. Det vil være tilnærmet umulig å innhente andre nødvendige opplysninger i løpet av den korte fristen. En del pasienter vil med dette risikere å vente for lenge på behandling, noe som ikke vil fremkomme i noen ventelisterapporter ettersom fristen innfris ved utredning.»

Det vart òg problematisert frå departementet si side at denne lovendringa var heilt avhengig av at vi fekk gode tilvisingsrutinar fordi vurderinga måtte verta gjord på grunnlag av tilvisingane, og det vart grundig beskrive korleis ein skulle setja i verk tiltak for å sikra at det vart gode opplysningar i tilvisinga som gjorde at ikkje alt av vurderingar måtte skje etter første møtet med pasienten i spesialisthelsetenesta.

Det var fleire høyringsfråsegner den gongen som påpeikte dette med gode tilvisingsrutinar, så eg reagerer på at ikkje statsråden i det heile er innom denne lovendringa som ei årsak til det vi no ser. Det står heilt tydeleg presisert frå Stortinget si side i 2012 at dersom ein såg ei praksisendring, så skulle ein setja i verk tiltak, for dette var ikkje intensjonen. Det er her statsråden og departementet har feila, så kan andre diskutera kven som er flinkast til å driva med pasientbehandling.

Ketil Kjenseth (V) [16:04:05]: Takk til statsråden for en grundig gjennomgang. Det er også grunn til å gi honnør til Dagens Medisin og til journalistene for å drive journalistikk. Det trenger vi som politikere, og det trenger pasientene, og dette er neppe den siste gravejobben som er gjort knyttet til ventelister og behandling i sykehus.

Det som er avklart i denne runden, siden Dagens Medisin hadde disse oppslagene, er at det ikke er en politisk villet forflytning av pasienter. Det har ligget under en insinuasjon om det. Den føler jeg er parkert. Så skulle det bare mangle når en putter på mer penger, at det ikke blir flere i systemet. En konsekvens av det er at en kan få flere på venteliste.

Jeg møtte ledelsen ved Ahus tidligere i uka, på det lokalmedisinske senteret på Ski sykehus og poliklinikken, som en vel må kalle dagsykehus. Det er interessant å høre hvordan Ahus har redusert antallet korridorpasienter gjennom systematisk jobbing det siste året. Det var en debatt i fjor sommer. Jeg syntes det sto dårlig til når det var så mange korridorpasienter ved et av de største og nyeste sykehusene i Norge, men det viser seg at de har gjort en innsats. De sier også at det lokalmedisinske senteret på Ski er en viktig grunn til at de får ned antall korridorpasienter, fordi de der kan gi flere dagpolikliniske tilbud. Det fører også til at pasientene i mindre grad trenger å forflytte seg.

Så er det en bekymring som i denne diskusjonen kanskje ikke har fått stor nok plass, men som representanten Wilhelmsen Trøen var innom: Ruspasientene har jo fått kortere ventetid, men barn og unge i psykiatrien har ikke fått det alle steder. Det er alvorlig, og vi må gjøre systemet bedre slik at de får raskere tilgang til spesialisert psykisk helsehjelp.

Jeg vil vende oppmerksomheten mot Australia, hvor komiteen var på komitéreise. Vi fikk på mange områder se en nasjon som satser systematisk på IKT, også i helsesektoren, og vi fikk se store flytskjermer som overvåket deler av helsetjenesten og hvor det var flaskehalser. Denne typen helselogistikk savner jeg foreløpig i norske sykehus, at vi kan jobbe mer systematisk med det. Vi fikk høre hvordan de utvikler de nasjonale digitale motorveiene i Australia, og hvordan staten leder an i standardiseringen, men slipper til private for både å utvikle og skape kapasitet. Så vi har noe å lære.

Det er gledelig at det med revidert nasjonalbudsjett ble 400 nye studieplasser. 200 av dem er øremerket helse og IKT. Jeg har forventninger om at vi etter hvert får en sterkere nasjonal infrastruktur, og denne typen studieplasser er en viktig del av det.

Venstre kommer til å følge denne diskusjonen om ventelistene nøye. Det er ikke noe mål å flytte på pasienter og skjule køer. Det skal vi bort fra, enten det er internt i sykehusbyråkratiet eller i den offentlige statistikken.

Det er også verdt å minne om en debatt vi hadde her i går og et oppslag i Aftenposten i dag om en verdighetsgaranti, der den forrige regjeringa hadde som mål å skape 12 000 nye plasser i helse- og omsorgssektoren og greide litt over 2 000. Det viser hvor krevende helsesektoren er å styre, men vi skal fortsette å skaffe oss kunnskap om den.

Statsråd Bent Høie [16:09:06]: Det er tre sentrale temaer som har vært oppe i diskusjonen. Jeg skal komme tilbake til politikken avslutningsvis.

Det første er dreiningen mot at flere pasienter blir henvist til vurdering i stedet for til behandling. Representanten Toppes resonnement bygger på at dette skyldes lovendringene som trådte i kraft 1. november 2015. Det resonnementet faller på ett vesentlig punkt, det er at denne endringen startet i 2011, og den endringen har vært kontinuerlig fra 2011. Det kan ikke være slik at representanten Toppes resonnement er det som forklarer denne utviklingen.

Det er også slik at de lovendringene som trådte i kraft 1. november 2011, nettopp bidrar til at sykehusene i mye større grad er nødt til å planlegge og ha oversikt over pasientforløpet i sykehusene, det som noen her med forakt kaller interne ventelister. Det er god oversikt over de pasientene som har behov for et kontinuerlig behandlingsforløp i sykehusene. Men vi vil vite hva som er årsaken til at denne endringen startet i 2011. Det er ikke sikkert at det er negativt, tvert imot, det kan være gode, positive grunner for en slik dreining, men det vil da være en del av Helsedirektoratets oppdrag.

Det andre er den moderate økningen i avviste pasienter. Dette er også noe vi vil finne ut av, men bl.a. ny prioriteringsveiledning og tydeligere krav til kvaliteten på henvisningene kan ha bidratt til det.

Så til det siste momentet, at man framstiller det som om mennesker er flyttet fra en åpen kø til sykehusene til en såkalt skjult intern kø. Når pasientens henvisning er vurdert og pasienten kommer inn til enten utredning eller behandling, skal pasienten inn i et pasientforløp. Det er ikke noe skummelt eller farlig med det, det er slik det er, og det er veldig bra at sykehusene har mer oppmerksomhet på og oversikt over dette, for det er ikke bare en målsetting å redusere ventetidene til sykehus, men også ventetidene i sykehus. De rapportene vi har bl.a. fra Helsedirektoratet og fra Helse Sør-Øst, vårt største helseforetak, tyder nettopp på det, at ventetidene ikke bare går ned til sykehus, men også i sykehus.

Så forstår jeg at dette gjør vondt for Arbeiderpartiet. Da de selv satt i regjering, forsøkte de å bortforklare de økte køene med at dette egentlig var en god nyhet for pasienten. Som forrige helseminister, Jonas Gahr Støre, sa:

«Når helsekøene i Norge øker, er det ikke fordi ventetidene går opp, men fordi vi er i stand til å hjelpe stadig flere, og flere får henvisning. Da blir det en større gruppe som venter på hjelp – som befinner seg på veien mellom fastlege og sykehus.»

Og videre:

«Dette er først og fremst en god nyhet: at vi kan hjelpe flere og at stadig flere får hjelp.»

Nå går ventetiden ned, antallet ventende går ned, og vi hjelper stadig flere. Gahr Støres resonnement holder ikke. Det var en bortforklaring. Når denne regjeringen nå oppnår disse resultatene, prøver Arbeiderpartiet å bortforklare de gode resultatene med å starte en diskusjon om statistikk.

La meg være veldig klar: Når det gjelder både gjennomsnittlig ventetid og antallet ventende pasienter, er tallene sammenlignbare over tid. Det betyr at Arbeiderpartiet må tåle at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kommer til å snakke om – og skryte av – de resultatene som oppnås i sykehusene nå, når det gjelder både antallet pasienter som slipper å vente, og at ventetiden går ned. Det er en god nyhet, det er en del av et veldig klart og sentralt innhold i pasientens helsetjeneste.

Når Norge sammenlignes med andre land internasjonalt, er et av de punktene vi får kritikk på, nettopp at for mange pasienter venter for lenge. Vi kommer til å jobbe hardt for at disse resultatene blir enda bedre, sammen med dem som jobber i sykehusene, som har gjort en fantastisk innsats for å oppnå disse resultatene. Representanten Kjenseth ga et eksempel fra Ahus, som har gjort en enorm jobb, og jeg kommer ikke som helseminister til å akseptere at denne jobben fremstilles som juks eller som feil fremstilling av tall. De har gjort en hard jobb, og de fortjener ros og skryt for de resultatene som er oppnådd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Presidenten vil foreslå at helse- og omsorgsministerens redegjørelse om ventelistene vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.