Spørjetimespørsmål m.m.

Liste over munnlege spørsmål og spørjetimespørsmål frå representantane til statsrådane, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved slutten av møtet.

Finn spørjetimespørsmål etter

Alle (41 - 60 av 299)

  • Spørjetimespørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 08.02.2024

    Svart på: 14.02.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    Om statsråden kan svare på hvilke prinsipielle spørsmål knyttet til en kompensasjon til de arbeidsmiljøskadde pioneroljearbeidere som ikke er besvart i NOU-en om Oljepionerene
  • Spørjetimespørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 08.02.2024

    Sett fram av: Terje Kollbotn (R)

    Svart på: 14.02.2024 av energiminister Terje Aasland

    Om korleis statsråden vil syte for at kommunane som har stilt sine naturresursar til disposisjon for kraftutbygging får sikra sine rettar og får meir att for det
  • Spørjetimespørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til justis- og beredskapsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 08.02.2024

    Sett fram av: Christine Bertheussen Killie (H)

    Svart på: 14.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om hvordan statsråden stiller seg til forslaget fra Totalberedskapskommisjonen om en fireårig langtidsplan for den sivile beredskapssektoren
  • Spørjetimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 08.02.2024

    Svart på: 14.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om hvilke planer statsråden har for å forhindre at det i så stor grad er straffrihet for å begå alvorlig økonomisk kriminalitet i Norge i dag
  • Spørjetimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til klima- og miljøministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 08.02.2024

    Svart på på vegner av: Klima- og miljøministeren

    Svart på: 14.02.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Om statsråden meiner at vedtaket om å tillate eit stort steinbrot på toppen av fjellet Aksla i Bremanger er i samsvar med lovnaden om at frå no av skal «naturen få sette rammene»
  • Munnleg spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Fra 2001 til 2005 gjennomførte sentrum–høyre-regjeringen en reform på rusfeltet. Kapasiteten ble økt, og rusavhengige fikk pasientrettigheter på lik linje med andre. I dag tror jeg alle vil være enig i at de rettighetene er en selvfølge, men i 2007 oppsummerte Fagrådet innen Rusfeltet de politiske endringene på starten av 2000-tallet som at rusfeltet gjennom de foregående helseministrene – altså Høybråten og Gabrielsen – hadde fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst, men at Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det var dommen etter at de rød-grønne tok over sist. Nå er Høyre bekymret for at historien skal gjenta seg. To år inn i regjeringsperioden har vi fortsatt ikke sett noe til forebyggings- og behandlingsreformen, som hastet så veldig ved regjeringsskiftet. Det er ikke gjort noe med ettervernet, det er ikke gjort noe med LAR, og det legges ned døgnplasser i rusomsorgen over hele landet. Da fritt behandlingsvalg ble fjernet, ble vi fortalt at de gode behandlingstilbudene fortsatt skulle få drive gjennom anbud og gjennom egne avtaler, men nå kuttes også anbudene. I Helse sør-øst legger man opp til en reduksjon i antall døgnplasser på 20 pst. Samtidig skal oppholdstiden kortes ned, og de sykeste pasientene skal ikke få være på behandlingsstedene mer enn i ni måneder – før var det ett år. Også i det offentlige legges det ned plasser. Senest for to uker siden ble Tronvik i Sogn bestemt lagt ned, etter å ha vært i drift i 70 år. Begrunnelsen var at de måtte spare penger. Mennesker med rusmiddelavhengighet lever i snitt 15–20 år kortere enn oss andre. Det har blitt lovet at denne pasientgruppen skal prioriteres. Hvorfor kuttes det i behandlingstid til disse pasientene, og hvorfor legges det ned døgnplasser over hele landet?
  • Munnleg spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    I 2020 ble staten saksøkt for åpningen av nye olje- og gassfelt. Høyesterettsdommen som fulgte, ga et viktig utfall: Staten fikk en plikt til å utrede de globale klimakonsekvensene av nye olje- og gassfelt og en plikt til å la være å godkjenne nye felt dersom utvinningen var i strid med Grunnloven § 112 om retten til et levelig miljø. Regjeringen har fulgt opp dommen ved å gi selskapet Rystad Energy et utredningsoppdrag. De konkluderte med at mer norsk olje og gass er bra for den globale klimaeffekten. Det er jo ganske oppsiktsvekkende når vi vet at det er forbrenningen av fossil energi som i hovedsak skaper klimaendringene, og at det ikke er rom for mer ny olje- og gassutvikling om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Det var derfor ingen overraskelse, men samtidig en lettelse for oss som er opptatt av å stanse klimaendringene, da Greenpeace og Natur og Ungdom nylig vant en knusende dom over staten i Oslo tingrett. Tingretten konkluderer med at vedtakene om plan for utbygging og drift for oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving er ugyldige nettopp fordi klimaeffekten ikke er utredet skikkelig. Men disse feltene er jo bare tre av over tjue slike endelige tillatelser, eller PUD-er, som er gitt etter høyesterettsdommen, og som derfor kan være gitt på ugyldig grunnlag. Er statsministeren enig i at høyesterettsdommen fra 2020 pålaga staten å utrede de globale klimakonsekvensene av nye olje- og gassfelt? Og kan statsministeren garantere at klimakonsekvensene er tilstrekkelig utredet i alle de andre PUD-ene som er tildelt etter høyesterettsdommen?
  • Munnleg spørsmål fra Guri Melby (V) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Takk for muligheten til å rette opp inntrykket av en usosial høyreside som ikke bryr seg om sosiale forskjeller, slik representanten fra SV prøvde å male et bilde av her. Jeg tenkte jeg skulle ta en litt annen innfallsvinkel. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å gi barn og unge muligheten til å lykkes i livet, er å sikre en god skole og en god utdanning for alle. Jeg vet at det er mange skoleeiere, skoleledere og lærere som jobber veldig godt, men dessverre er det mange piler som peker i feil retning for norsk skole i dag. Min største bekymring er knyttet til elevenes læring. Ifølge PISA-undersøkelser har ferdighetene til norske 15-åringer stupt fra 2015 til 2022. Stadig flere elever presterer på det laveste nivået innenfor lesing, matematikk og naturfag. Litt enkelt sagt ligger norske 15-åringer nå ca. ett år etter det de gjorde i 2015. PISA løfter fram Norge som ett av landene som ikke presterer i tråd med utdanningsnivået i befolkningen og økonomisk innsats. Avstanden mellom de sterkeste og de svakeste elevene har økt. Med elevenes nivå som synker, får vi samtidig også tall som viser at antallet ukvalifiserte lærere øker. Det er også nedgang i søkningen til lærerutdanningen, så det er lite bedring å spore i nær framtid. Vi har 40 000 lærere som ikke jobber i skolen, og kommunene roper opp om store rekrutteringsutfordringer. Jeg vet at disse tallene uroer regjeringen. Senest i dag var kunnskapsministeren på «Politisk kvarter» med sine bekymringer for norsk skole, og statsministeren har selv brukt flere viktige anledninger til å snakke om skole, bl.a. NHOs årskonferanse. Det som uroer meg, er at det eneste tiltaket regjeringen så langt har presentert mot disse komplekse utfordringene, er mobilforbud og reduksjon av skjermbruk i skolen. De snakker ikke om det som er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, nemlig læreren. Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Når skal regjeringen begynne å snakke om den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring, nemlig læreren?
  • Munnleg spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Da et rekordsterkt flertall vant valget i 2021 og kastet høyreregjeringen og Erna Solberg, hadde vi, de 100 mandatene, flere viktige ting til felles, bl.a. et ønske om å ta fisken tilbake til kysten, sånn at det kunne gi både arbeid og verdiskaping. Derfor var det veldig mange som ventet spent på kvotemeldingen, som ble lagt fram i januar. På noen punkter foreslår kvotemeldingen tydelige brudd med høyrepolitikken, som f.eks. å gjeninnføre trålstigen og flytte deler av kvoten fra de største til de mindre fartøygruppene. Jeg må benytte anledningen til å si at det er veldig bra, men spørsmålet er om det er nok. De siste 20 årene har jo fiskeripolitikken bidratt til å sentralisere fisk på større båter og på færre hender. Mindre fisk kommer til land, og arbeidsplassene har forsvunnet langs kysten. 29 kommuner har mistet all villfiskindustri, og ni kommuner har mistet sine fiskemottak. Hver tredje torsk som fanges i havet utenfor Norge, er aldri innom kaia før den sendes ut av landet, og råstoffet forsvinner jo da fra den verdiskapende bearbeidingen vi kunne hatt. Alt dette pekte Riksrevisjonen på i 2020, da de kom med veldig krass kritikk av fiskeripolitikken. De sa at politikken har brutt med de historiske prinsippene. Det har blitt mindre videreforedling og aktivitet i kystsamfunnene, eierskapet samles på stadig færre hender, og forvaltningen er for lite bærekraftig. Mitt spørsmål til statsministeren er om han er enig i Riksrevisjonens kritikk, og om han er sikker på at regjeringens kvotemelding er nok for å snu den negative utviklingen.
  • Munnleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Det er tøffe tider for mange folk i vårt land, og det har det vore over tid. Straumprisane har vore høge, rentene har vore høge, det har vore høge matprisar, og dette slår inn i livet til folk. Vi høyrer om folk som fortel at dei må velje mellom mat og straum, om folk som droppar å gå til tannlegen. Om vi skal tru regjeringa, er toppen av den vanskelege tida nådd. Det blir hevda at vi står overfor eit økonomisk vendepunkt. Til TV 2 denne veka sa statsministeren: Men det er på sikt. Vi står midt i ei dyrtid. Prisane har auka mykje meir enn løningane. Renteutgiftene kjem framleis til å vere på dagens høge nivå. Mange har fått spist opp mykje av sparepengane. Mange har også tatt opp kredittkortgjeld for å betale løpande utgifter. Folk vil merke dyrtida på kroppen også framover. Men gjennom f.eks. auka barnetrygd og gratis SFO i dei siste statsbudsjetta har SV fått gjennom tiltak som gjer at barnefamiliane får meir pengar og barnefattigdomen går ned. Færre barn lever i familiar med låg inntekt. Det viser at politikk verkar. Det både kan og bør bli gjort meir for å dempe skadeverknadene av dyrtida på livet til folk, på kort og lang sikt. Vi i SV er alltid klare til å sikre fleirtal med regjeringa for offensive tiltak for å betre økonomien til folk i dyrtid. Meiner statsministeren det er riktig og viktig å gjere meir for å betre økonomien til folk?
  • Munnleg spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Hadde regjeringens skattepolitikk vært en eksamensoppgave, ville nok karakteren ikke bestått blitt gitt – ikke på grunn av plagiat, men fordi politikken «helt klart har skadelige virkninger på økonomien på lang sikt». Det siste uttalte lederen for rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, Ragnar Torvik, til NRK i går. Det er altså ikke min eller Fremskrittspartiets påstand, men en konklusjon som vi deler fullt ut. Utvalget har beregnet at offentlige utgifter nå utgjør over 60 pst. av den norske fastlandsøkonomien målt med brutto nasjonalprodukt, mens nivået i Sverige og Danmark, f.eks., tilsvarer 50 pst. Den rød-grønne regjeringen har satt historisk rekord i skatteøkninger. Nettopp det at mye av pengebruken i Norge hentes fra skatter, har en kostnad for økonomien, heter det i utvalgsrapporten. Skattesjokket har kommet samtidig som Norge har hatt enorme ekstrainntekter, bl.a. som følge av høye energipriser. Til tross for høyere pengebruk har ikke Norge flere offentlig ansatte innen verken skole eller helse- og omsorgssektoren enn våre naboland, igjen ifølge rapporten. Fremskrittspartiet er helt enig med professor Torvik, som har ledet utvalget, når han sier at hvis man får ekstrainntekter, er det naturlig å bruke noe på offentlig sektor og noe på å redusere skadelige skatter. Men regjeringen er åpenbart ikke enig i anbefalingene til lederen av sitt eget ekspertutvalg når den istedenfor å redusere skadelige skatter, velger å levere nye skattesjokk og i tillegg bruker engangsinntekter på varige offentlige utgiftsøkninger, igjen noe som påpekes av utvalget. Hva synes egentlig statsministeren om at et regjeringsoppnevnt utvalg retter en så kraftig advarsel mot de langsiktige konsekvensene av regjeringens finanspolitikk?
  • Munnleg spørsmål fra Erna Solberg (H) til statsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Å sikre trygghet for innbyggerne er statens og dermed politikernes viktigste oppgave. Fra oktober 2013 til oktober 2021 sørget vi derfor for 2 500 flere årsverk i politidistriktene. Det var en bevisst og villet satsing for bedre kvalitet, for sterkere rettssikkerhet og for å gjøre samfunnet vårt tryggere på alle kriminalitetsarenaene vi nå ser. De siste månedene har vi dessverre sett en rekke saker og tall som vitner om at ting går i feil retning. Vi har sett en tydelig økning i ungdomskriminalitet i mange både store og mellomstore byer, vi ser at svenske gjenger jobber med å få fotfeste i Norge, og vi har sett en grusom volds- og drapsbølge nå på nyåret. Samtidig har vi sett at antallet politiansatte i politidistriktene har gått ned. 20 pst. av den økningen den forrige regjeringen skaffet politiet, har nå forsvunnet ut igjen. Toårsmarkeringen for regjeringen Støre var altså en nedgang på 450 årsverk ute i politidistriktene, rett i underkant av 20 pst. av den satsingen som hadde vært gjort de åtte årene tidligere. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han komfortabel med at vi får færre årsverk i politidistriktene i en periode hvor vi ser flere drap, mer ungdomskriminalitet og en økning i gjengkriminaliteten og vold i nære relasjoner?
  • Spørjetimespørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 14.02.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    Om hva statsråden mener om at menigheten Samfunnet i sin undervisning av barn og unge bryter med verdier som likestilling, likeverd og valgfrihet
  • Spørjetimespørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.02.2024

    Svart på: 14.02.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om statsråden kan lese opp den ulovlege låneavtalen som Statens vegvesen har inngått med Møreaksen AS og legge fram dokumentasjon på at avtalen er terminert
  • Spørjetimespørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 02.02.2024

    Svart på: 14.02.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    Om statsråden er enig med representanten Selnes i at karakterkravene for opptak til lærer- og sykepleierutdanningene bør fjernes
  • Spørjetimespørsmål fra Geir Jørgensen (R) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 01.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Om hvordan statsråden vil sikre at belastning på reindriftens arealer ikke fører til nye brudd på menneskerettighetene
  • Spørjetimespørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til energiministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 01.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av energiminister Terje Aasland

    Om statsråden vil være en oppsynsmann for å stanse tap av natur og sikre rein og rimelig vannkraft framfor hensynene til vindkraftbransjen, med skjulte eiere i skatteparadis, og den europeiske strømbørsen
  • Spørjetimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kunnskapsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 01.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    Om statsråden vil sørge for at opplæringskontora framleis skal ha ei sentral rolle i fag- og yrkesopplæringa i det pågåande arbeidet med forskrifter til lova
  • Spørjetimespørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 01.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av energiminister Terje Aasland

    Om statsråden kan avklare om EU tar de negative effektene av sin politikk på alvor og planlegger å forplikte seg til å investere i infrastruktur og mer rørgass fra Norge, med henvisning til at EU har støvsugd verdensmarkedet for flytende nedkjølt gass (LNG) for å dekke opp for bortfallet av russisk rørgass
  • Spørjetimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 01.02.2024

    Svart på: 07.02.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Om hva statsråden tenker om forslagene fra Husleielovutvalget som skal bidra til å styrke leietakernes rettigheter