Spørjetimespørsmål m.m.

Liste over munnlege spørsmål og spørjetimespørsmål frå representantane til statsrådane, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved slutten av møtet.

Finn spørjetimespørsmål etter

Alle (61 - 80 av 252)

  • Spørjetimespørsmål fra Ingunn Foss (H) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 04.01.2024

    Svart på: 10.01.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Om statsråden ikke frykter for valgdeltagelsen blant 15-åringer som ikke har tilgang til bank-ID når de skal stemme over oppsplitting av nye Kristiansand kommune
  • Spørjetimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 04.01.2024

    Svart på: 10.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om statsråden kan utdype hvilke andre tiltak regjeringen ser på for å bekjempe vold mot og drap av kvinner utover det som allerede er vedtatt i Stortinget
  • Spørjetimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 03.01.2024

    Svart på: 10.01.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Om statsråden støtter Helse Sør-Øst sitt forslag om en betydelig reduksjon i rehabiliteringstilbudet med en overføring av ansvar til kommunenes frisklivssentraler
  • Munnleg spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.01.2024

    Svart på: 03.01.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

    Om utenriksministeren er klar over at regjeringens språkbruk og vår holdning internasjonalt har fått alvorlige konsekvenser for jødene i Norge, med henvisning til barn som mobbes i skolen, jøder som ikke tør å bære Davidstjerne og flere som ikke tør å besøke synagogen
  • Munnleg spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.01.2024

    Svart på: 03.01.2024 av energiminister Terje Aasland

    Om ikke regjeringen og statsråd Aasland ser at det må være en viss sammenheng mellom mål og midler i kraftpolitikken, og om det er slik at frykten for at noen skal risikere å tjene penger, er sterkere enn frykten for kraftmangel, høye strømpriser og klimamål som ryker
  • Munnleg spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utviklingsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.01.2024

    Svart på: 03.01.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

    Om det kommer noe som gjør at vi kan nå målet om å bevilge 1 pst. til arbeidet med humanitær hjelp og utvikling, og om vi kan håpe på at det kommer noe knyttet til sør-pakken, med henvisning til at det mangler over 7 mrd. kr som det er desperat behov for
  • Munnleg spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.01.2024

    Svart på: 03.01.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

    Om kva som er regjeringa sin strategi for å leggja press på Israel for å stoppa tvangsfordrivinga av palestinarane frå Gaza
  • Munnleg spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.01.2024

    Svart på: 03.01.2024 av energiminister Terje Aasland

    Om energiminister Terje Aasland kan avklare om det er utviklingsministeren eller avviklingsministeren som taler på vegne av den norske regjering, og hvilket mandat avviklingsministeren egentlig har
  • Munnleg spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 03.01.2024

    Svart på: 03.01.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

    Om hvordan utenriksministeren vurderer utviklingen i Ukraina de siste ukene, med henvisning til at russiske angrep har økt i omfang og styrke gjennom jule- og nyttårshelgen
  • Spørjetimespørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 18.12.2023

    Svart på: 10.01.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om statsråden kan forklare logikken i at sløseriet på Møreasken fortset når ein nedprioriterer vegbygging elles
  • Munnleg spørsmål fra Turid Kristensen (H) til kultur- og likestillingsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 13.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

    Mitt spørsmål går til statsråd Jaffery. Overskuddet fra Norsk Tipping finansierer mange viktige aktiviteter innen idrett, kultur og samfunnsnyttige organisasjoner. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet både i fjor og i år har Høyre ment at regjeringen bør kunne påse at en større andel av omsetningen til Norsk Tipping kommer formålsmottakerne til gode. Etter innføringen av markedsføringsforbudet og nå når vi også ser større effekter av det, mener Høyre at markedsføringstrykket fra Norsk Tipping bør kunne reduseres. Det er redusert noe, og det er bra, men vi mener det bør kunne reduseres mer. Jeg har tidligere stilt spørsmål om dette til statsrådens forgjenger, Anette Trettebergstuen, som bare pekte på at dette er noe fagfolkene i Norsk Tipping og Lotteri- og stiftelsestilsynet må avgjøre. I ettertid har heldigvis Lotteri- og stiftelsestilsynet sett på nettopp dette, og også de kom fram til at Norsk Tipping måtte redusere pengebruken på markedsføring. Norsk Tipping motsatte seg det, og det tok over ett år med heftige protester før de godtok pålegget fra tilsynet. Det framstår noe underlig for meg at motstanden mot å ta dette pålegget fra tilsynet til følge var så stor. Det er klart det er en balansegang mellom det å sørge for en ansvarlig pengespillpolitikk og det å sørge for kunne støtte viktige tiltak gjennom tippemidlene, men å sørge for å frigjøre så mye penger som mulig til idrett, kultur og samfunnsnyttige organisasjoner, bør være i alles interesse. Jeg vil gjerne spørre statsråden hva hun mener om at det brukes så store summer på markedsføring, sett i lys av det store behovet for å støtte idrett, kultur og viktige samfunnsnyttige organisasjoner i den krevende tiden vi nå er inne i.
  • Munnleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 13.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

    Mitt spørsmål går også til statsråd Borch. NRK skrev mandag om rektoren ved NTNU, som gikk offentlig ut og refset to forskere. NTNU-forskerne hadde i et DN-intervju kalt en rapport som var utarbeidet av Rystad Energy, for «et bestillingsverk» og «partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt». Rapporten var utarbeidet på vegne av NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge. Tirsdag gikk NTNU-rektoren ut mot de to NTNU-forskernes språkbruk og tone i et leserinnlegg i DN. Dette har blitt sterkt kritisert, bl.a. av Anine Kierulf, som ledet ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Hun mener rektor utviste dårlig forståelse for hva et universitet er. Selv om rektoren har beklaget sitt innlegg, ble det av Universitetsavisa også avslørt at en direktør i Norsk Industri fikk innlegget til gjennomlesning før det gikk i DN. Norsk Industri er en del av NHO, og direktøren hadde i privat kommunikasjon krevd at NTNUs ledelse kom på banen. Denne saken har flere problematiske sider. Den handler om akademisk ytringsfrihet, den handler om forskeres og høyere utdanningsinstitusjoners uavhengighet, den handler om utidig innblanding fra aktører som har en egen agenda eller interesse i hva en rapport om kjernekraft bør konkludere med, og det handler om universitetsledelsens koordinering av kritikk mot egne forskere med slike eksterne aktører. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om hva hun tenker om det som har kommet fram, og det som har skjedd.
  • Munnleg spørsmål fra Margret Hagerup (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 13.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

    Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, pleier statsråder fra Senterpartiet å si når de utfordres på kompetansepolitikken. Ja, arbeidskraft er et knapphetsgode i mange bransjer, og bedrifter over hele landet skriker etter arbeidskraft. Det er derfor viktig å sørge for at flest mulig kommer inn i arbeidslivet, at de blir værende der, og at de får hjelpen de trenger for å bli værende. Dessverre har regjeringen så langt inntatt en vente-og-se-holdning. Regjeringen Solberg børstet støv av kompetansepolitikken og la fram kompetansereformen – Lære hele livet, hvor målene var at ingen skulle gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes. Tilbud som treparts bransjeprogrammer, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene gjorde det enklere for flere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen for både arbeidsledige, permitterte og sysselsatte. Dette har gitt flere nye og fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Solberg-regjeringen var tydelig på at kompetansereformen må utvikles og forsterkes i årene som kommer. Også på dette området har Støre-regjeringen satt politikken i revers – det er kutt i tiltaksplasser, samtidig som flere av programmene er svekket de to siste årene. Samtidig øker behovene for omstilling og kompetanse, både i og utenfor arbeidslivet. Det er bekymringsfullt å se regjeringen Støres vente-og-se-holdning i kompetansepolitikken. Det har nå gått to og et halvt år uten at regjeringen har kommet med noe annet enn utredninger og frampek på at det vil komme noe. Spørsmålet er: Hvorfor tar det så lang tid for regjeringen å komme med konkrete tiltak i kompetansepolitikken?
  • Munnleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 13.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Klimatoppmøtet i Dubai ble for kort tid siden avsluttet med en avtale som sier at vi skal bort fra fossil energi. Den norske utenriksministeren kaller avtalen historisk, men sånne avtaler blir bare ord dersom de ikke følges opp av hvert enkelt land. De blir bare historiske dersom de faktisk får betydning for det enkelte lands klimapolitikk. Spørsmålet mitt er: Hvilke konsekvenser vil avtalen fra Dubai få for norsk olje- og gasspolitikk?
  • Munnleg spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 13.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Jeg fortsetter i sporet med styringsmekanismen, for på fredag kom nyheten fra statsråden om endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven. Den bebudede styringsmekanismen som regjeringen det siste halvannet året har lovet skulle komme i god tid før vinteren, ble endelig sendt fra statsråden til Stortinget i forrige uke. Vi er riktignok godt inne i vinteren nå. I alle fall hvis mengden snø jeg har måttet måke hjemme de siste ukene, er en indikator, er det vinterstid nå. Saksbehandling i Stortinget venter nå, noe som med stor sannsynlighet betyr at styringsmekanismen først er på plass neste vinter. All den tid vi nå har 7 prosentpoeng lavere fyllingsgrad enn mediannivået i Norge, og 5 prosentpoeng lavere enn i fjor, hvor kraftsituasjonen ble vurdert å være anstrengt i Sør-Norge på høsten, og krafteksporten går for fullt, er det vanskelig å forstå at regjeringen mener det er et svar på oppgaven med å styrke eller sikre forsyningssikkerheten for denne vinteren. Regjeringen lovet tross alt i pressemeldingen fra januar i år bedre styring av forsyningssikkerheten og at styringsmekanismen skulle innføres i god tid før neste vinter. Jeg antar at det var denne vinteren vi snakket om, og spørsmålet mitt er: Den bebudede styringsmekanismen som skal sikre forsyningssikkerheten og sørge for at vi har nok kraft – hvordan sikres forsyningssikkerheten i vinter uten at denne styringsmekanismen er på plass? Er det nå slik at siden styringsmekanismen ikke er på plass, så er ikke forsyningssikkerheten sikret i vinter?
  • Munnleg spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til olje- og energiministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 13.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

    Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren. Regjeringen har hatt ansvaret for kraftpolitikken i over to år, og i møte med skyhøye kraftpriser har regjeringens svar vært at vi trenger mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Det er det lett å slutte seg til. Regjeringen har lovet et taktskifte i kraftpolitikken for å få dette til, og det har det blitt – fra god styringsfart til full brems. Under Solberg-regjeringen ble det gitt konsesjon til 16 TWh ny kraftproduksjon, under denne regjeringen bare 0,3 TWh så langt – eller knapt noen ting. Utsiktene ser heller ikke så lyse ut. Havvindsatsingen er nedskalert og forsinket, og kraften kommer først på 2030-tallet. Nye konsesjonssøknader om oppgradering av vannkraftverk og nye vindkraftverk på land har ligget på is de siste to årene på grunn av regjeringens krumspring i skattepolitikken. Stortingets bestillinger om å rydde unna de regulatoriske barrierene for solenergi har regjeringen fremdeles til gode å levere på. Energieffektiviseringsplanen som Stortinget har bestilt, og regjeringen nå har levert, står overhodet ikke i stil med de målene regjeringen har satt seg. Statnett-sjef Hilde Tonne uttalte nylig til Montel at Statnett er den eneste TSO-en i Europa som ikke har fått en klinkende klar plan fra de politiske myndighetene å jobbe etter. Akkurat nå er det dessverre få søknader om mer kraftproduksjon til behandling, men de som er der, bør til gjengjeld kunne behandles raskt. Det har også Stortinget bestilt. Statsråden har ansatt noen titalls nye mennesker i NVE for å få det gjort, og da må vi også forvente resultater. I køen står det en del småkraftprosjekter. Mange bekker små blir som kjent til en stor å, og da tenkte jeg ikke på Agder Energi. Småkraft er faktisk noe av det som kan bidra mest til kraftforsyningen frem til 2030. Sunnhordland Kraftlag er blant dem som har sendt inn søknad om å øke produksjonen i to eksisterende småkraftverk. I to og et halvt år, siden mars 2021, har de ventet på å få saksbehandler i NVE. Mener statsråden det er akseptabelt å vente i to og et halvt år på å få tildelt saksbehandler i NVE?
  • Spørjetimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 10.01.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Om statsråden vil reversere praksisen med samtykkekompetanse til slik var før den ble endret
  • Spørjetimespørsmål fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Ventetidene i helsetjenesten går feil vei. I Helse Sør-Øst er ventetidene i psykisk helsevern for barn og unge på hele 70 dager, og køene øker i alle deler av helsetjenesten. Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetidene?
  • Spørjetimespørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at ungdom som trenger det, får tilbud om å bli lærekandidater, uavhengig av hvor de bor i landet?
  • Spørjetimespørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til finansministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    I de siste årene har samfunnets fokus på beredskap økt betydelig. Beredskap er da både tenkt som det forebyggende arbeidet og evnen til å håndtere det utforutsette. Med hensyn til forebygging spiller Tolletatens operative evne en viktig rolle. Hvordan ser statsråden for seg å styrke Tolletatens posisjon og anseelse som en viktig del av beredskapen sett i en forebyggende sammenheng?