Spørjetimespørsmål m.m.

Liste over munnlege spørsmål og spørjetimespørsmål frå representantane til statsrådane, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved slutten av møtet.

Finn spørjetimespørsmål etter

Alle (81 - 100 av 252)

  • Spørjetimespørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Regjeringen har avviklet fritt behandlingsvalg. Kan statsråden nå redegjøre for om alle de døgnplassene som ble tilbudt gjennom fritt behandlingsvalg innenfor rusomsorg og psykisk helse, har blitt erstattet av et tilsvarende antall plasser i det offentlige eller gjennom utvidede avtaler med private og ideelle aktører?
  • Spørjetimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Meiner statsråden at lokaliseringa av den nye etaten for eksportkontroll på Fornebu i Bærum, 35 minutts spasertur frå Oslo sentrum, er i tråd med retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon, fastsett av Kommunal- og distriktsdepartementet?
  • Spørjetimespørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

    Kan statsråden redegjøre for hvorfor studieavgift for studenter utenfor EU/EØS og Sveits, som ikke er nevnt i Hurdalsplattformen, er implementert før nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, som er nevnt som en satsing i Hurdalsplattformen?
  • Spørjetimespørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    En anonym kvinne skriver på Facebook-gruppen Opprør mot fattigdom: “Nå går tiden veldig fort mot jul. Hele trygden min nå i desember går på regninger. Med kronisk sykdom, minste uføretrygd samt høye utgifter er ting veldig vondt om dagen. Mest lyst til å slå av lyset, å sove meg gjennom hele julen. Men som enslig og med små barn som gleder seg masse så kan jeg ikke gjøre det heller. Med 2 uker igjen til jul ber jeg dere, er det noen som har lyst til å strekke ut en hånd å hjelpe meg med litt mat og drikke?” Tror statsråden denne kvinnen ville satt pris på en ekstra tusenlapp i sosialhjelp til jul?
  • Spørjetimespørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Naturavtalen ble vedtatt i Montreal for ett år siden. Da var prosessen allerede to år på etterskudd på grunn av koronapandemien. Vi har fått signaler om at regjeringen vil legge fram den norske handlingsplanen innen COP16 i oktober 2024. Det haster. Vil regjeringen sørge for å legge fram handlingsplanen i tide til at Stortinget kan behandle den innen COP16, og vil regjeringen sørge for at planen følges opp av midler i statsbudsjettet for 2025, slik at innsatsen for å gjennomføre Norges forpliktelser ikke utsettes nok et år?
  • Spørjetimespørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Oljefondet har investert i 66 selskaper som gjennom sin virksomhet støtter opp under og tjener på de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk område og okkupasjonsøkonomien ellers, ifølge Norsk Folkehjelp og Fagforbundet. Oljefondet har tidligere ekskludert selskaper som har drevet forretningsvirksomhet på okkupert land. Eier oljefondet i dag selskaper som er involvert i den ulovlige okkupasjonen, og vil statsråden i så fall ta initiativ til at oljefondet ekskluderer selskapene fra fondet?
  • Spørjetimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Det er en kjent problematikk at i måneder med tre AAP-utbetalinger mister AAP-mottakere rett til bostøtte og med det en eventuell strømstøtte. Dette er noe jeg tok opp i den ordinære spørretimen med daværende statsråd Sigbjørn Gjelsvik 7. desember 2022. Den gang fikk jeg til svar: «Vi er opptekne av å sjå på om det finst løysingar, òg i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men det er som sagt ikkje berre beint fram å finne løysingar på dette.» Har statsråden fått sett mer på løsninger på dette problemet?
  • Spørjetimespørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 07.12.2023

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Krafteksporten er 50 pst. høyere i år enn hele fjoråret, og vi har fremdeles resten av desember igjen. Magasinfyllingsgraden er nå 5 prosentpoeng lavere enn i fjor. Prisene som hadde gått litt ned, har nå snudd, og er på rekordnivåer. Tidvis er de høyest i Europa. Regjeringens styringsmekanisme for krafteksport, som skulle sikre forsyningssikkerheten, lar vente på seg. Den ble lansert sommer i 2022, med lovnader om innføring neste vinter, altså i år. Når kommer mekanismen, og hvordan sikrer regjeringen forsyningssikkerheten nå?
  • Munnleg spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 06.12.2023

    Svart på: 06.12.2023 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

    Mitt spørsmål går til digitaliseringsministeren. Alle innbyggere over hele landet skal ha tilgang til velferdstjenester. Digitaliseringen spiller en viktig rolle i det å flytte offentlige tjenester nærmere innbyggeren og gjøre hverdagen enklere og tjenestene bedre. Digitaliseringsdirektoratet estimerer i «Rikets digitale tilstand 2023» at ca. 850 000 voksne mennesker opplever digitalt utenforskap i møte med det offentlige. Når flere offentlige tjenester digitaliseres, kan det derfor medføre at flere faller utenfor den digitale hverdagen. Det er spesielt eldre, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser som i størst grad opplever utfordringer med digitalt utenforskap. Regjeringen Solberg lanserte en nasjonal strategi for økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen, kalt «Digital hele livet», i september 2021. Allerede i statsbudsjettet for 2022, regjeringens første budsjett, kuttet Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tilskuddet til hjelp og veiledningstilbud til mennesker med manglende eller lav digital kompetanse, med 5 mill. kr. Vi har heller ikke sett at dette er et område som regjeringen prioriterer i dette budsjettet. På hvilken måte mener statsråden at regjeringen har fulgt opp strategien «Digital hele livet», og hvilke tiltak har regjeringen prioritert for å hindre at flere opplever digitalt utenforskap?
  • Munnleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 06.12.2023

    Svart på: 06.12.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen et kutt til norske friskoler på 51 mill. kr neste år og totalt 515 mill. kr de neste fem årene. Dette skapte store reaksjoner blant lærere, elever og foreldre over hele landet. I Dagsavisen sa steinerskolene at 150 lærere i steinerskolene risikerte å miste jobben. Den 8. november i år var det en storstilt aksjon foran Stortinget mot dette kuttet. Det gjorde spesielt inntrykk å være der og se alle elevene som var til stede med plakater om hvor mye de elsket både sin skole og sine lærere, og de ba politikerne om å redde skolene deres. Ti minutter før aksjonen startet, kom det en pressemelding fra kunnskapsministeren med en beskjed om at hun nå endelig ville involvere friskolene, noe som ikke var gjort tidligere, invitere dem til samtaler og revurdere kuttene i RNB, ikke minst størrelsen på kuttene framover. Kuttet for neste år er allerede vedtatt, og skolene må forholde seg til flertallets vedtak i Stortinget. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om hun åpner for å fjerne kuttet for 2024 i sin helhet i RNB, og om hun i det minste kan garantere at kuttet for neste år blir redusert i RNB.
  • Munnleg spørsmål fra Olve Grotle (H) til fiskeri- og havministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 06.12.2023

    Svart på: 06.12.2023 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth

    Då regjeringa sitt forslag om grunnrenteskatt på havbruk blei presentert i september i fjor, fekk det straks konsekvensar. Vi såg bortfall av investeringar på titals milliardar, oppseiingar og konkursar, og viktige planar for vekst i ei meir berekraftig og grønare retning blei lagde på is. Samtidig blei det òg klart at modellen regjeringa la fram, ville gje mange utfordringar. Det ville skape eit stort og unødvendig byråkrati, ressursbruk og usikkerheit og utgjere ein fare for at næringa måtte betale meir skatt enn dei reelle inntektene skulle tilseie. Over eitt år etter at regjeringa lanserte sin modell, og eit halvt år etter at grunnrenteskatten blei vedteken av Stortinget, rår det framleis stor usikkerheit. Eit av hovudproblema er internprisingsproblematikk, som særleg gjeld dei integrerte selskapa. Ettersom grunnrenteskatten er avgrensa til ein bestemt del av verdikjeda, nemleg sjøfasen, vil det oppstå internprisingsutfordringar for alle innsatsfaktorar som blir leverte internt i eit konsern. Dette gjeld smolt, fôr, fiskehelse, brønnbåttenester, administrative og konsernsentrale tenester, slakting og prosessering, transport til marknaden, for å nemne nokre. At modellen er svært komplisert og vanskeleg, ser vi òg i selskapa sine estimat over kor stor del av overskotet dei må betale i grunnrenteskatt – faktisk sprikjer det frå 4,5 til over 20 pst. Dette siste kan gje eit godt inntrykk av kor vanskeleg innføring av grunnrenteskatt kan bli i praksis. Det er som Bård Misund, professor på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, nyleg skreiv i IntraFish: Spørsmålet til fiskeri- og havministeren må då bli om ho synest det kaoset som no rår kring heilt grunnleggjande skattereglar for havbruksnæringa, er akseptabelt.
  • Munnleg spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 06.12.2023

    Svart på: 06.12.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    Vi har nettopp avsluttet en finansdebatt, hvor alle partier har fått fremmet sin primærpolitikk og fått vist frem de skillelinjene vi har i norsk politikk. Det bør jo være mulig å skille høyresiden og venstresiden i politikken selv om vi er enige om mye. Når det gjelder utdanningspolitikken, kan det noen ganger være litt vanskelig. Jeg vil gjerne spørre statsråden om kartlegging, tester, prøver og undersøkelser i skolen. Statsråden har nylig fått en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett på prøver og undersøkelser i skolen, og de foreslår en god del endringer. Vi har mange tester, og vi prøver, veier og måler, både nasjonalt og internasjonalt. Bare på de nasjonale prøvene bruker vi ikke mindre enn 520 mill. kr årlig. Så er spørsmålet: Hva får vi for de pengene? Hva får vi vite? Er det nyttig, er det relevant informasjon, er det noe skolen kan bruke for å gjøre skolen bedre? Hva bruker vi disse resultatene konkret til – utover at vi politikere bruker dem overfor hverandre for å fremme vår egen fortreffelige politikk? Dette er samletall, men det er ting som tyder på at svaret på disse spørsmålene er nei. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden sørge for at vi nå avslutter bruken av nasjonale prøver og heller bruker penger og lærernes tid på å gjøre det bedre for den enkelte eleven i klasserommet?
  • Munnleg spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 06.12.2023

    Svart på: 06.12.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    I dag, en helt vanlig skoledag, vil det i snitt være over 100 meldinger om vold og trusler på norske skoler. Som Aftenposten skrev om i forrige uke, er det snakk om slag, spark og spytting, men også langt mer alvorlige ting. Én av fire lærere har opplevd vold eller trusler, og tidligere i år ble to skoler stengt ned som følge av slike tilfeller. Flere skoler er også blitt vurdert stengt ned. Vi ser en eksplosjon i tilfeller med vold og trusler som står i veien for læring, og det bekymrer både elever, lærere og foreldre. Til tross for dette presterte regjeringen tidligere i år å legge fram en opplæringslov på over 700 sider uten et eneste reelt tiltak mot vold og trusler i skolen. Både i stortingsdebatter og i andre sammenhenger er ansvaret ene og alene skjøvet ned til kommunene, og regjeringspartiene har også stemt ned en rekke forslag fra Fremskrittspartiet i denne sal tidligere i år. Det er riktignok ett unntak, og dette er et forslag som er sendt på høring, om en slags nødhjemmel for å gripe inn når voldelige situasjoner først har oppstått. Men dette er trolig også dekket av dagens nødvergeparagraf, og er også noe Utdanningsforbundet har kritisert. Men det er altså ingen nasjonale tiltak for å hindre vold og trusler i skolen fra regjeringen. Regjeringen har også lagt fram et statsbudsjett uten et eneste tiltak mot vold og trusler i skolen. Nå har vi en ny kunnskapsminister. Jeg vil derfor spørre henne om hun vil ta noe initiativ til nasjonale tiltak for å bekjempe den alarmerende situasjonen mot vold og trusler som vi ser i norsk skole akkurat nå?
  • Munnleg spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til kunnskapsministeren

    Munnleg spørsmål

    Datert: 06.12.2023

    Svart på: 06.12.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    PISA-undersøkelsen som kom i går, viser en alvorlig utvikling i flere fag, men særlig i matematikk og naturfag. Den negative utviklingen sammenfaller med flere bekymringsfulle utviklingstrekk i skolen etter pandemien. Mens samfunnet gikk videre, satt skolen igjen med mange elever med både faglige og sosiale kunnskapshull. Høyre og Venstre fremmet derfor forslag om en forsterket innsats, mens regjeringen ville vente og se. Så langt har regjeringen vært mer opptatt av å reversere tiltak fra den forrige regjeringen. Blant annet er matematikkravet for å bli lærer fjernet, kompetansekravene og lærerspesialistordningen er reversert, en ekstra naturfagtime på ungdomsskolen ble fjernet, fraværsgrensen skal svekkes, og nå er det jammen kommet forslag om å fjerne eksamen fra ungdomsskolen også. Når resultatene faller og flere elever presterer på de laveste nivåene, er ikke løsningen å senke kravene. Kunnskapsministeren har varslet at hun vil snu alle steiner. Det er bra. Vi må alle se hva vi kan gjøre bedre for særlig å løfte de elevene som sliter med grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er om hun nå vil legge om regjeringens skolepolitikk og satse mer på lærernes kompetanse og på realfag, og ikke minst legge bort forslaget om å svekke fraværsgrensen.
  • Spørjetimespørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 04.12.2023

    Svart på: 10.01.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

    Om hvilke konkrete grep statsråden vil ta for å redde norsk solindustri
  • Spørjetimespørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 04.12.2023

    Svart på: 13.12.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Regjeringen skryter av oppstart for nye vegprosjekter i statsbudsjettdebatten, men ingen av desse prosjekta får byggestart i budsjettåret. Regjeringen øker vedlikeholdsetterslepet på både fylkesveg, riksveg og jernbane med milliardbeløp, og antall dødsulykker og alvorlige ulykker fortsetter å auke landet over. Kvifor taper statsråden kampen i egen regjering for nødvendige budsjettmidler til samferdsel, trygge og sikre vegar og reduksjon av dødsulykker, og bare står og ser på at antall døde i trafikken øker?
  • Spørjetimespørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 30.11.2023

    Svart på: 06.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Koronapandemien viste oss behovet for å styrke helseberedskapen og knytte oss tettere til internasjonale helsesamarbeid. Både Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har pekt på at Norge må knytte seg tettere til EUs helseberedskapssamarbeid HERA. HERA er etablert for å sikre EU tilgang til blant annet legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise. I et intervju med NRK 24. november uttalte Senterpartiets helsepolitiske talsperson at forhandlingene med EU om å delta i HERA er i gang. Når startet forhandlingene?
  • Spørjetimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 30.11.2023

    Spørsmålet er trekt tilbake

    Det er en kjent problematikk at i måneder med tre AAP-utbetalinger mister AAP-mottakere rett til bostøtte og med det en eventuell strømstøtte. Dette er noe jeg tok opp i den ordinære spørretimen med statsråd Gjelsvik 7. desember 2022. Den gang fikk jeg til svar: «Vi er opptekne av å sjå på om det finst løysingar, òg i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men det er som sagt ikkje berre beint fram å finne løysingar på dette.» Har statsråden fått sett mer på løsninger på dette problemet?
  • Spørjetimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 30.11.2023

    Svart på: 06.12.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    Arbeids- og inkluderingsminsteren har i svar på skriftleg spørsmål gjort greie for at kjøp av tenester frå ei verksemd som består av berre éin person ikkje blir rekna som innleige. Likevel får vi tilbakemelding frå sjølvstendig næringsdrivande i eittpersonføretak om at dei ikkje kan søke om godkjenning som bemanningsføretak og tolkar regelverk/informasjon på Arbeidstilsynets nettsider slik at dei må tilsetjast. Kan dei som driv verksemd med éin tilsett og eittpersonføretak halde fram med å levere tenester etter 1. januar 2024?
  • Spørjetimespørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

    Spørjetimespørsmål

    Datert: 30.11.2023

    Svart på på vegner av: Olje- og energiministeren

    Svart på: 06.12.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Terje Aasland

    Regjeringen uttalte til TV2 Nyheter den 14. august 2022 at det skulle komme nye grep for forsyningssikkerhet for strøm. Da sa statsråden: «Når vi får på plass denne styringsmekanismen, så vil den få virkning med én gang den blir satt i verk. Men den er spesielt viktig for tida etter snøsmeltingen neste år.» Vi er langt inne i neste år, tappesesongen er godt i gang og fyllingsgraden er under medianen, uten styringsmekanismen på plass. Hva har tatt så lang tid, og hvilke andre grep for forsyningssikkerhet og stabile priser tar regjeringen mens vi venter?