Selsaken: EU foreslår strammere regler

Europakommisjonen foreslår å endre EUs selforordning slik at den er i tråd med avgjørelsen i WTOs tvisteløsningsorgan. Det skal ikke lenger være tillatt med salg av selprodukter fra småskalafangst. Unntaket for inuitter strammes inn. 

WTO mener at EUs forbud mot omsetning av selprodukter er lovlig ut fra hensyn til offentlig moral, men er utformet på en diskriminerende måte. EU kan ikke forby import av selprodukter samtidig som produkter fra sel fanget av inuitter er unntatt fra forbudet, mener WTO. Det samme gjelder unntaket for salg av produkter fra småskalafangst som har til hensikt å regulere bestanden. EU har frist til 18. oktober til å gjennomføre nødvendige endringer.

Det er bakgrunnen for at Kommisjonen 6. februar la fram et forslag til endring av forordning 1007/2009 om handel med selprodukter. Forslaget er merket EØS-relevant, og skal nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Kommisjonen foreslår å endre de to unntakene i forordningen:

  • Salg av selprodukter fra småskalafangst skal ikke lenger være tillatt. Siden denne typen fangst er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av marine ressurser, presiserer Kommisjonen at medlemslandene fortsatt kan tillate småskalafangst, men at produktene ikke kan selges i EU.
  • Det skal fortsatt være tillatt å selge produkter fra sel fanget av inuitter, men med noen innstramninger. Unntaket kobles til respekten for dyrevelferd, og omsetningen begrenses dersom omfanget av jakten og andre omstendigheter tyder på at selen primært fanges ut fra kommersielle hensyn. Kommisjonen samarbeider med Canada for å etablere et attesteringssystem slik at også canadiske inuitter kan benytte unntaket i EU-forordningen.

Det er Sverige som fikk på plass unntaket for småskalafangst. Christofer Fjellner sier til TT at konsekvensene av det nye forslaget er en lovgivning som sier «skjut och gräv». Sverige kan fortsette en bærekraftig forvaltning av sel, men produktene må ødelegges. Fjellner har sendt et brev til EU-kommissær Cecilia Malmström, og foreslår at forbudet bør gjelde alle produkter fra sel som er fanget på en inhuman måte. 

International Fund for Animal Welfare (IFAW) er positive til det nye forslaget:  «The EU Commission has taken a regulation that reflects the concerns of millions of Europeans about animal welfare and cruelty and adjusted it to make sure that it is also fair for indigenous peoples in Europe and elsewhere».

Norske selprodukter har ikke vært omsatt i EU siden 2010. Canada og Norge tok saken til WTOs tvisteløsningsorgan, som gjorde et endelig vedtak i mai 2014. Regjeringen foreslo i januar 2014, i forbindelse med ankesaken i WTO, at striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke.

Utredning om svensk gjennomføring av tobakksdirektivet

En delrapport i utredningen om hvordan Sverige skal gjennomføre tobakksdirektivet i nasjonal rett ble nylig overlevert folkhälsominister Gabriel Wikström. 

Rapporten tar spesielt for seg merking av tobakksprodukter og forbudte smakstilsetninger. I følge det reviderte tobakksdirektivet skal helseadvarsel med bilde dekke 65 prosent av produktets forside og bakside. Produkter skal heller ikke ha informasjon om innhold, smak eller duft. I forbindelse med vedtaket i Rådet 14. mars 2014, fremførte Sverige at utformingen av helseadvarsler kunne stride mot den svenske grunnloven. Utredningen kommer frem til at dette ikke er tilfellet.

For snus lyktes Sverige å få et unntak fra forbudet mot smakstilsetninger. De glemte derimot å få et tilsvarende unntak fra artikkel 12 i lovteksten som tar for seg produktpresentasjon, hvor det blant annet står at produktenes innpakning ikke skal inneholde informasjon om smak eller andre tilsetninger.

Carl Schlyter (De Grønne, Sverige), sier til Sveriges Radio at det manglende unntaket for smaksmerking skyldes en politisk tabbe, og at han ikke tror Europakommisjonen vil ta Sverige til EU-domstolen «om vi nu bestämmer det här själva som alla lovade oss».

«När det gäller snuset så har Sverige ett undantag när det gäller frågan att reglera ingredienser, ingenting annat», sier utreder Göran Lundahl til TT. Han legger til at det ikke finnes noe forbud i direktivet mot at for eksempel butikkhyller blir merket med smak.

En del av utredningsmandatet vil være å foreslå om e-sigaretter skal klassifiseres som legemiddel eller tobakksprodukt. Svenska läkemedelsverket forbød i oktober 2013 et firma i Skåne å selge e-sigaretter fordi de ikke oppfylte kravene i legemiddelloven. Firmaet anket avgjørelsen, og saken går nå for retten. Utredningen vil avvente utfallet av denne saken, før de foreslår klassifisering av e-sigaretter. For øyeblikket har Sverige, på grunn av rettsavgjørelser, ingen regulering på dette området, verken i tobakksloven eller under lovgivning for legemidler. Dette gjør situasjonen usikker, konstaterer utredningen.

I Norge ble det denne uken kjent at Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring et forslag om standarisert tobakksemballasje.

Utredningens sluttrapport skal være klar innen 1. september. Tobakksproduktdirektivet skal være gjennomført i hele EU innen 20. mai neste år.

TTIP og utviklingslandene - farer og muligheter 

En rapport, skrevet på oppdrag av tyske myndigheter, viser at TTIP vil gi både vinnere og tapere blant utviklingslandene. Rapporten anbefaler EU og USA å gjøre tilpasninger som kan gjøre vinnergruppen størst mulig.

Rapporten TTIP und die Entwicklungsländer: Gefahren, Potenziale und Politikoptionen er skrevet av Ifo Institute og IAW Tubingen, på oppdrag fra det tysk bistandsdepartementet. Det vises til at dersom TTIP gir høyere inntekter i USA og EU, så vil det øke etterspørselen etter varer og tjenester i tredjeland. Samtidig kan avtalen føre til at handelen ledes bort fra tredjeland. Utslagene vil imidlertid bli små, mener forfatterne.

I en artikkel i Deutche Welle viser en av forfatterne, Gabriel Felbermayr, til at land som eksporterer råmaterialer eller som er involvert i verdikjeden til varer som er produsert i EU eller USA, vil bli positivt påvirket, for eksempel afrikanske land som eksporterer kakao eller kaffe.

De såkalte opprinnelsesreglene kan imidlertid gjøre det vanskeligere å eksportere bearbeidede varer. Reglene sier at en viss del av verdien som er tilført et produkt må være produsert i EU eller USA for å nyte godt av tollreduksjon. Dersom et land bearbeider kakaobønnene selv, kan det føre til færre kunder på grunn av strenge opprinnelsesregler. For en bedrift i et EU-land kan det være billigere å bearbeide kakaoen i Europa, for deretter å eksportere produktet til USA: «There is a danger that developing countries would either be forced out of Western supply chains, or TTIP would at least make their access to these value chains difficult», sier Felbermayr til Deutche Welle.

På samme måte vil land som eksporterer klær, sko eller frukt bli negativt påvirket. Ifølge Felbermayr kan den gradvise industrialiseringen av Afrika, som vil være en vei ut av fattigdom for millioner, derfor være truet.

Forfatterne foreslår flere tiltak for å gjøre en eventuell TTIP-avtale bedre for utviklingslandene, blant annet:

  • Avstå fra komplekse opprinnelsesregler, med mindre det er absolutt nødvendig. Dette vil også være en fordel for europeiske bedrifter, som har en stor del av sin produksjon i land utenfor EU og USA.
  • Utvid anerkjennelsen av standarder til tredjeland så langt som mulig. For eksempel dersom et afrikansk land eksporterer grønnsaker til EU, som er i overensstemmelse med EU-standarder, så bør det være tilstrekkelig til at de også kan eksporteres til USA.
  • Gi utviklingsland rettigheter til informasjon om arbeidet til de planlagte «regulation boards».
  • Utvikle troverdige utsikter til tredjeland og utviklingsland om mulig deltakelse i fremtiden.

Regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om globalisering og handel. I forrige måned kom Kirkens nødhjelp med en rapport med forslag til hvordan norsk handelspolitikk kan legge bedre til rette for utvikling. De foreslår blant annet at man bør utrede de økonomiske, sosiale og miljømessige følgene av handelsavtaler før de går til ratifikasjon, og at signerte avtaler bør på offentlig høring før de blir sendt til Stortinget.

Kirkens nødhjelp mener norsk handelspolitikk bidrar for lite til å gi fattige mennesker i utviklingsland framtidsmuligheter. Det vises i rapporten til at både TTIP- og TISA-avtalen kan legge sterke føringer for framtidige multilaterale forhandlinger, og kan få store konsekvenser for land som ikke sitter rundt forhandlingsbordet.

Avtale om ikke å overraske hverandre i sikkerhetspolitikken

Utrikespolitiska institutet i Stockholm arrangerte i forrige uke et seminar om Vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen – 75 år etter. Sveriges tidligere stats- og utenriksminister Carl Bildt og Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja – som for øvrig i forrige uke også ble Finlands lengstsittende utenriksminister gjennom tidene (med 3 940 dager)  – innledet.

Avslutningsvis i sitt innlegg sa Tuomioja at da han tiltrådte som utenriksminister første gang i år 2000, hadde han sammen med Sveriges daværende utenriksminister Anna Lindh blitt enig om at Sverige og Finland aldri skulle overraske hverandre i sikkerhetspolitikken, men at de skulle informere og konsultere hverandre foran viktige sikkerhetspolitiske beslutninger. «Vi gör båda våra egna självständiga beslut, men nuförtiden är det mycket sällsynt att vi skulle komma med olika ställningstaganden», sa Tuomioja.

Bakgrunnen for dette var det som skjedde i 1990 da Sverige varslet en søknad om medlemskap i EU, uten å informere Finland.  «Att vi ville understryka detta med en sådan deklaration hade sin anledning i misslyckandet med informerandet i samband med Sveriges beslut att söka om medlemskap i EU, som lämnade djupa spår i de högsta beslutsfattarnas medvetande i båda länder - något som jag kan vittna om p.g.a. de många samtal jag har haft med Ingvar Carlsson och Mauno Koivisto där de självmant har återkommit till händelsen med djup ånger. Detta samförstånd har jag konfirmerat med samtliga fem svenska utrikesministrar, och det har fungerat på ett rätt tillfredställande sätt», sa Erkki Tuomioja.

Ønsker obligatoriske innspill fra Folketingets komiteer

Europaudvalgets formann Eva Kjer Hansen (V) vil ha fagkomiteene mer involvert i EU-saker. Ny utredning kan føre til konkrete endringer i Folketingets arbeidsstruktur. 

Den grundige behandling av de danske lovforslagene står i skjærende kontrast til den lemfeldige behandlingen av EU-sakene, sa Kjer Hansen på en konferanse i Folketinget 5. februar: «Hver fredag sitter vi ni mennesker i Europaudvalget og skal ta stilling til alt. Det blir til 2.000 siders lovgivning årlig. De ni menneskene er alene i verden med mange papirer og mange saker av stor betydning for Danmark».

Kjer Hansen skisserte en løsning hvor det blir obligatorisk for fagkomiteene å komme med skriftlig innspill til saker på deres område, for eksempel en innstilling, før Europaudvalget gir regjeringen et forhandlingsmandat.

Forslaget får støtte fra flere representanter. Steen Gade (SF) mener skriftlige innspill ikke nødvendigvis må være obligatorisk: «Det viktige er ikke å endre den formelle struktur, men at det skjer en holdningsendring blant de folkevalgte. Det krever en dypere diskusjon og erkjennelse av at EU-stoffet er viktig».

Konferansen etterfølges av en utredning fra Folketingets presidentskap, som kan føre til konkrete endringer i Folketingets arbeidsstruktur.

Europaudvalgets formann, Eva Kjer Hansen (V) har også tidligere etterlyst større engasjement fra Folketingets fagkomiteer.

Dansk fettavgift kan være ulovlig statsstøtte

Europakommisjonen åpnet 5. februar en statsstøttesak mot Danmark. Dersom den danske fettavgiften blir vurdert til å være ulovlig statsstøtte, kan det bety at matprodusenter, som fiskere og bønder, får krav om å betale avgift i ettertid.

Danmark innført i oktober 2011 en avgift på mettet fett i visse matvarer. Bakgrunnen var en økning i andelen svært overvektige dansker og et ønske om å oppmuntre til bedre kostvaner. Det ble krevd en ekstra avgift på mettet fett i kjøtt og i visse meieriprodukter, oljer og fettstoffer, dersom det samlede innholdet av mettet fett oversteg 2,3 prosent. Avgiften ble opphevet i januar 2013, på grunn av høye administrative kostnader. 

Europakommisjonens foreløpige konklusjon er at alle matvarer som inneholder mettet fett burde ha vært avgiftsbelagt. Det vil bli foretatt en undersøkelse som skal kartlegge om det har vært snakk om ulovlig statsstøtte til de matvareprodusentene som ikke var omfattet av fettavgiften.

«En efteropkrævning vil være en noget nær umulig opgave, som blandt andet vil belaste mange danske virksomheder, såsom landmænd, fiskere mv. Så udover at det er administrativt bøvlet, så er der altså rigtigt mange mennesker, der kommer til at lide et økonomisk tab ved det», sier skatteminister Benny Engelbrecht i en pressemelding.

Den danske regjeringen vil gå i dialog med Kommisjonen for å finne en fornuftig løsning på saken.

I sommer la Kommisjonen fram en rapport om hvilke konsekvenser nasjonale avgifter på mat som inneholder mye sukker, salt eller fett har for landbruk- og matsektoren. Flere land har innført avgifter, blant annet Finland, Ungarn og Frankrike. Rapporten konkluderer med at forbruket faller markant når det blir innført avgifter på usunne matvarer, men avgiftene kan føre til at forbrukerne i stedet kjøper andre, lignende varer, uten avgifter. Økte administrative byrder har vist seg å være et problem. Virkningen på konkurranseevnen er usikker og bør utredes videre, men rapporten viser til at avgiften kan ha en negativ virkning på små og mellomstore bedrifter.

Delvis arbeidsledige grensearbeidere - hvilket land har ansvar?

EU-domstolen har gjort det klart at det er landet hvor grensearbeideren har deltidsjobb, og ikke landet hvor han eller hun bor, som skal betale ledighetstrygd og bistå med jobbsøking. Det forutsetter at personen rett før hadde en fulltidsjobb i landet. 

Saken gjelder en person som bor i Nederland, men som i seks år hadde en fulltidsstilling i Tyskland. Umiddelbart etter at hun mistet jobben begynte hun i en 10-timers jobb i et annet firma i Tyskland. Nederlandske myndigheter mente at det i følge EUs trygdeforordning fra 1971 var Tyskland som skulle betale trygdeutgiftene knyttet til delvis arbeidsledighet, og ba EU-domstolen om en uttalelse.

I avgjørelsen 5. februar (C-655/13) understreker EU-domstolen at bestemmelsen i trygdeforordningen har som formål å hjelpe grensearbeidere så de på best måte kan finne en jobb. Det er det landet hvor grensearbeideren har deltidsjobb hvor muligheten til å finne fulltidsjobb er best. Det er en forutsetning at overgangen til deltidsjobb skjer umiddelbart etter at fulltidsjobben tok slutt. Det har ingen betydning at deltidsjobben ikke er i samme firma, og heller ikke hvor mange timer i uken deltidsjobben utgjør.

Nederland har også tidligere bedt om en uttalelse om grensearbeidere. I en avgjørelse fra april 2013 fikk Nederland støtte av EU-domstolen i at helt ledige grensearbeidere skal motta dagpenger fra det landet personen bor i. Dette skal også gjelde selv om personen har opprettholdt en sterk personlig og faglig tilknytning til det landet hvor han sist var ansatt. Dette går mot en tidligere dom (Miethe-dommen C-1/85) som var basert på trygdeforordningen fra 1971. EU-domstolen mente imidlertid at den nye trygdeforordningen (883/2004) skal tolkes annerledes.

Størst overskudd i tjenestehandel med EFTA-landene

Nye tall fra Eurostat viser et overskudd for EUs internasjonale tjenestehandel på 178 milliarder euro for 2013. Nesten en tredjedel er hentet fra handel med EFTA-landene.

Statistikken viser at EUs eksport av tjenester økte med 5 prosent til 710 milliarder euro, mens EUs import økte med 3 prosent til 532 milliarder euro. Resultatet er et overskudd på internasjonal tjenestehandel med 178 milliarder euro for 2013, mot 161 milliarder euro for 2012.

Når det kommer til EUs ulike handelspartnere, hadde unionen størst overskudd i handel med EFTA-landene, som står for 18 prosent av EUs eksport med handel av tjenester, og 13 prosent av EUs import, noe som gir et overskudd på 57 milliarder euro. Undersøkelsen har kun samlede tall for EFTA.

Tjenestehandel med USA står for 25 prosent av EUs totale eksport, og 30 prosent av EUs import, noe som gir et overskudd på 21 milliarder euro. EU fikk overskudd i sin tjenestehandel med alle sine store handelspartnere i 2013, med unntak for India (1 milliard euro i underskudd).

Størst andel av EUs internasjonale tjenestehandel er knyttet til «andre forretningsmessige ytelser» (FoU, næringsliv, faglige- og tekniske tjenester), som sto for 25 prosent av EUs totale eksport, og 29 prosent av importen. Deretter fulgte reisetjenester (15/17), telekommunikasjon, data og informasjonstjenester (11/9), og finansielle tjenester (10/6).

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 4. februar – helseminister Bent Høie redegjorde for et utvalg aktuelle helsesaker, blant annet antibiotikaresistens, alkoholimport, nytt regelverk for veterinære legemidler, GMO, ny mat-forordningen og matmerking. Statsråd Vidar Helgesen redegjorde blant annet for norsk tilknytning til EUs klimarammeverk, forhandlinger om EØS-midler og handel med landbruksvarer, samt det uformelle justisministermøtet i slutten av januar.

Energy, transport and environment indicators – bok fra Eurostat:  «comprises a broad set of data collected by Eurostat and the European Environment Agency. The objective of this publication is to provide an overview of the most relevant indicators on energy, transport and environment, with particular focus on sustainable development. It presents data for the European Union, for the EU Member States as well as for the candidate countries and EFTA countries»

ENVI Relevant Legislative Areas of the EU-US Trade and Investment Partnership Negotiations (TTIP) – kort «At a Glance»-notat fra Europaparlamentet som oppsummerer en rapport med samme navn. Den framhever områder hvor avstanden er stor mellom EU og USA, områder hvor forskjellene er et resultat av ulike innfallsvinkler til risikoanalyse, og områder hvor det i dag ikke er bindende reguleringer i de to landene.

Alternativet til EØS er en fornyet handelsavtale : hvorfor EØS-avtalen har utgått på dato – og hva en handelsavtale skal inneholde – rapport fra Nei til EU (VETT nr. 1 2015) som beskriver hovedstolpene i en ny handelsavtale. Det foreslås blant annet at det bare er regler og rettspraksis ved avtaletidspunktet som er bindende for partene, og at det ikke skal være en forutsetning om innføring av nytt regelverk fra EU.

EFTA-rådets prioriteringer først halvår 2015 – Liechtenstein har formannskapet dette halvåret, og lister opp aktiviteter knyttet til dagens frihandelsavtaler, pågående forhandlinger og mulige nye avtaler. I tillegg skal EFTA fortsette dialogen med USA og EU om TTIP, og følge utviklingen i TISA-forhandlingene og Doha-runden.

Finansiering av 30 TWh ny förnybar el till 2020 : redovisning av uppdrag rörande ambitionshöjning i elcertifikatsystemet till 2020 – rapport fra Statens energimyndighet, skrevet på oppdrag fra den svenske regjeringen: «Energimyndigheten föreslår att kvoterna höjs från 2018 och att efterfrågan ökar linjärt till 2 TWh år 2020. Genom att föreslå linjärt höjda kvoter från 2018 skapas goda förutsättningar för långsiktighet och tydlighet för marknadens aktörer».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 11.02.2015 11:17 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet