EU-ministrene er enige om jernbanepakken

Hovedregelen er at persontrafikk skal konkurranseutsettes, men man vil ha flere unntak og lengre overgangsperioder enn i det opprinnelige forslaget. Det åpnes for direkte tildeling av kontrakter i små markeder. Nå starter forhandlinger med Parlamentet.

EUs samferdselsministre kom 6. oktober fram til en felles holdning om den politiske og mest kontroversielle delen av EUs fjerde jernbanepakke. Jernbaneselskaper i EU skal få tilgang til jernbanenettet i alle EU-land under likeverdige og ikke-diskriminerende forhold. For å drive persontransport kan de enten opprette egne kommersielle tjenester for å konkurrere med andre operatører, eller delta i anbud om offentlige kontrakter. 

Selv om hovedregelen er konkurransebaserte anbud, er det en rekke unntak. Det åpnes for at myndighetene kan tildele offentlige kontrakter direkte dersom:

  • det er berettiget ut fra strukturen og de geografiske forholdene i markedet/nettet
  • det vil forbedre kvaliteten på tjenesten og/eller kostnadseffektiviteten
  • det er små kontrakter
  • det er spesielle omstendigheter

Rådet går inn for lengre overgangsordninger enn i Europakommisjonens opprinnelige forslag. Nasjonale myndigheter kan tildele kontrakter direkte i ti år etter at direktivet trår i kraft, uten spesielle begrunnelser. Dagens kontrakter kan fortsette til de utløper. I dag er offentlige kontrakter brukt i over 90 prosent av persontrafikken i EU-land.

Ministrene ble også enige om direktivet som skal bedre styring av jernbaneinfrastrukturen, med regler for skille mellom togselskap og infrastrukturforvalter (som NSB og Jernbaneverket). Også her er det innført en viss fleksibilitet, blant annet for å unngå overregulering. I kompromisset åpnes det for vertikal integrering, slik at infrastrukturforvalter og togdrift kan ligge under samme holdingselskap. Dette er tilfelle i Tyskland og ble nylig innført i Frankrike. Imidlertid stilles det krav for å unngå interessekonflikter og for å hindre kryssubsidiering.

Kompromisset mellom samferdselsministrene åpner for forhandlinger med Europaparlamentet om en endelig lovtekst. I Parlamentets vedtak i februar legges det vekt på å øke konkurransen ved bruk av anbud. I tillegg understrekes det at åpningen av jernbanemarkedet ikke må medføre negative konsekvenser for arbeidstakerne. I tillegg ønsker Parlamentet at aktørene skal forplikte seg til å innføre et felles informasjons- og billettsystem. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget foreslår Parlamentet at Kommisjonen skal legge fram forslag til lovgivning om et felles europeisk tilsynsorgan, som skal erstatte det europeiske nettverket av tilsynsorganer.

 

Nytt direktiv skal bekjempe skattetriksing

Som et ledd i arbeidet med å bekjempe skatteomgåelse, har EUs finansministre blitt enige om direktivet om automatisk utveksling av skatteinformasjon om multinasjonale selskaper.

Direktivet gjør at alle medlemsstater skal få den informasjonen de trenger for å kunne kreve inn skatt fra selskaper effektivt og rettferdig. Per i dag deler EUs medlemsland lite skatteinformasjon med hverandre. Det er opp til hvert enkelt land å vurdere hvor mye informasjon de vil dele. Det nye direktivet krever at skatteinformasjon skal deles automatisk hver sjette måned. Medlemslandet som tar imot informasjon kan i tillegg be om mer informasjon hvis de finner det nødvendig.  Eksisterende informasjon fra de siste fem årene omfattes også av direktivet.

Et stort problem med dagens system er at medlemsland inngår avtaler som gjør at overskudd generert i et land enten blir dobbelt skattefritt eller flyttet til et land med lav skatt. Under de nye reglene er nasjonale ligningsmyndigheter forpliktet til å opplyse om forhåndsavgjørelser, prisingsavtaler eller liknende avtaler som berører flere medlemsland. Dette er forsøksvis vidt definert for å gi andre lands skattemyndigheter handlingsrom.

Enigheten om skattedirektivet kom på plass bare sju måneder etter at Europakommisjonen la fram sin nye «skattepakke» og mindre enn ett år etter den såkalte «LuxLeaks»-skandalen. Medlemsstatene må gjennomføre de nye reglene i nasjonal lovgivning innen utgangen av 2016, og direktivet vil tre i kraft 1. januar 2017. Direktivet er ikke EØS-relevant.

Etter kunngjøringen av avtalen, sa Kommisjonens president Jean-Claude Juncker: «Jeg ønsker dagens avtale hjertelig velkommen. Den markerer et langt steg fremover i arbeidet med samordning og harmonisering av skatt. Dagens system er urettferdig og uegnet».

Den nye avtalen i EU kommer samtidig som OECD lanserer de endelige rapportene om det såkalte BEPS-prosjektet, sammen med en oppfølgingsplan og tidsplan for gjennomføring. De anbefalte tiltakene skal gjøre det vanskeligere for multinasjonale selskaper å drive aggressiv skatteplanlegging. Blant BEPS-tiltakene er grenser for rentefradrag, regler for internprising over landegrensene i store selskaper, reviderte skatteavtaler, økt innsyn, nye mekanismer for tvisteløsninger og skattlegging av digital handel og immaterielle rettigheter. Kommisjonen ønsker OECDs initiativ velkommen.

Også i Norge tas det initiativer for å bekjempe skattetriksing fra multinasjonale selskaper. I statsbudsjettet for 2016 kom regjeringen med flere forslag til tiltak for å bringe norske regler i tråd med utviklingen i EU og OECD.

Se også omtale i Økonominytt fra EU-delegasjonen, side 5.

 

Mener finsk medieselskap bryter reklameregler

Foreløpig uttalelse fra EU-domstolens generaladvokat om brudd på AMT-direktivets reklame- og sponsorregler for TV-sendinger. Norge har satt i gang konsultasjonsprosedyre for å få stanset reklame for pengespill sendt fra utlandet.

Generaladvokatens uttalelse gjelder en sak henvist fra det finske rettsapparatet. Medieselskapet Sanoma Media Finland anklages for å bryte landets kringkastingslov, ved å overskride mengde reklame per time, og ikke skille godt nok mellom reklame og redaksjonelt innhold i sine sendinger. Selskapet har benyttet en «split screen»-teknikk i overgangen mellom programmer, hvor programmet som avsluttes vises i en del av skjermen, mens «trailere» for kommende program vises i den andre delen, sammen med logoer som reklamerer for varer fra programmets sponsorer. Sanoma har også benyttet svart skjerm for å skille mellom sponsorer, og har ikke regnet denne tiden med blant den maksimalt tillate reklametiden per time (20 prosent). EU-domstolen er bedt om å vurdere om selskapets praksis bryter med AMT-direktivets regler for bruk av reklame og sponsing i TV-programmer. Finland, Hellas, Østerrike, Polen og Europakommisjonen har kommet med skriftlig innspill i saken.

Sanomas motpart, det finske medietilsynet (Kommunikationsverket), får medhold i sine påstander. Ifølge generaladvokatens uttalelse er ikke et delt skjermbilde tilstrekkelig for å skille reklame fra redaksjonelt innhold. Informasjon om sponsing gitt på et annet tidspunkt enn i begynnelsen av, i løpet av, eller på slutten av programmet, utgjør TV-reklame og må regnes med blant mengden av maksimalt tillatt reklametid. Generaladvokaten mener reklametid må regnes fra det optiske/akustiske signalet som angir starten for et reklameavbrudd, til tilsvarende signal som angir slutten på reklameinnslaget, uansett om det benyttes ordninger (som svart skjerm) for å bryte mellom innslagene. Generaladvokatens forslag er ikke bindende for EU-domstolen når den senere kommer med sin avgjørelse.

Medietilsynet i Norge gjennomførte i sommer en høring om en ny Veileder om sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester. En annen aktuell sak i Norge knyttet til AMT-direktivet er pengespillreklame sendt fra andre EU/EØS-land. Ifølge direktivets senderlandsprinsipp gjelder lovgivningen i landet der kanalen sender fra, likevel åpner det for at stater kan innføre strengere regler på områder som er omfattet av direktivet. Et land som opplever at det blir sendt TV-reklame i strid med nasjonal lovgivning, kan kontakte mediemyndigheten i senderlandet med sikte på å finne en gjensidig løsning. Norge har nå satt i gang en slik konsultasjonsprosedyre mot tre land for å få stanset pengespillreklame sendt fra utlandet. Denne formen for reklame rettet mot Norge har økt med 44 prosent de siste ti månedene, og markedet utgjør 609 millioner kroner i 2015. I brev sendt til mediemyndighetene i Storbritannia, Spania og Nederland, ber Medietilsynet om at de aktuelle TV-kanalene oppfordres til å etterkomme norsk regelverk. Landene har to måneder på seg til å besvare henvendelsen.

Kommisjonen har varslet en revidering av AMT-direktivet i løpet av 2016, og en høring ble avsluttet 30. september

 

Forsvarsanskaffelser og anbud diskuteres i Danmark

Skal vedlikehold av danske marinefartøy skje på danske verft, eller må de på EU-anbud? Et flertall i Folketinget ønsker ikke anbud. Saken gjelder EUs nye direktiv om forsvarsanskaffelser. En stortingsmelding om norsk strategi legges fram i høst.

EUs direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser ble tatt inn i EØS-avtalen i 2013. Målet er et åpnere felles europeisk marked for våpenindustrien. Flere land, også Norge, er bekymret for at de store EU-landene skal fortsette dagens praksis med lukking av sine markeder.

I Danmark er det for tiden diskusjon om «værftssaken» - som gjelder vedlikehold av 53 marinefartøyer. EU-direktivet åpner for unntak dersom det er særlige nasjonale sikkerhetsinteresser. Forsvarsdepartementet mener at vedlikeholdet ikke dekkes av et slik unntak. Et flertall i Folketinget mener imidlertid at det er avgjørende for dansk nasjonal sikkerhet at danske verft til enhver tid kan vedlikeholde forsvarets fartøyer. «Arbejdet skal blive i Danmark. Der er ingen grund til at sende opgaven i udbud, når ingen andre lande gør det», sier Socialdemokratenes forsvarstalsmann Bjarne Laustsen.

Ifølge Jyllands-Posten 5. oktober ønsker den danske regjeringen å behandle dette som den første saken i det nyopprettede EU-implementeringsudvalget. Opposisjonen mener imidlertid at saken ikke hører hjemme her, og at den uansett vil bli avgjort politisk i Folketinget. Det nye utvalget består av åtte ministre. De skal få veiledning fra et implementeringsråd med representanter fra blant andre næringslivet. Næringsminister Troels Lund Poulsen (V) sier det skal «være slut med at gøre livet sværere for danske virksomheder ved at være mere restriktive og hurtigere til at indføre nye EU-regler end de lande, vi konkurrerer med. Det koster vækst og arbejdspladser».

Det vil i høst bli lagt fram en melding til Stortinget hvor regjeringen vil presentere en strategi for hvordan Norge skal forholde seg til EUs direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Direktivet skal gi et åpnere felles europeisk marked for våpenindustrien. Forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide sa i Europautvalget i desember 2014 at det er lite som tyder på at man i EU har kommet noe særlig nærmere en reell markedsåpning. Søreide viste til at «verdien av industrikjøp over grensene er på svimlende 0,035 pst. av den årlige verdien i det totale forsvarsmarkedet». En annen problemstilling i Norge er at krav om gjenkjøp ikke lenger kan benyttes i innkjøp innenfor EØS-området.

 

EU-lovgivning bør behandles av fagkomiteene

Dansk Erverv har analysert Folketingets koordinering av EU-arbeidet, og foreslår at ny EU-lovgivning behandles i fagkomiteene på lik linje med nasjonal politikk.

I 2014 tok Folketingets Europaudvalg stilling til 7 av de 98 direktivene som ble vedtatt i EU-systemet. Arbeidsgiverforeningen Dansk Erverv mener det er et problem at kun en brøkdel av nye EU-regler blir behandlet i utvalget, og sier dette medfører at Folketinget i praksis ikke kjenner til den lovgivning som gjelder for danske borgere og bedrifter. Dansk Erverv mener det ikke er realistisk at Europaudvalget øker sin arbeidsmengde, og foreslår derfor å fordele behandlingen av EU-forslag mellom Folketingets fagkomiteer.

I analysen hevdes det at den økende bruken av forskrifter kan være uheldig, siden det medfører en delegering av lovgivningsmakt som ikke er underlagt de samme kvalitetskontrollmekanismer som i den «vanlige» lovgivningsprosessen. Det pekes også på utfordringer for den offentlige debatten, siden det er beslutningsreferatene fra Europaudvalget som viser de ulike partienes stilling til lovforslagene, og i hvilken grad regjeringens forhandlingsmandat utfordres.

Europaudvalget har også tidligere blitt kritisert for manglende parlamentarisk kontroll med EU-politikken. Det er blant annet pekt på at ministrene selv bestemmer hvilke saker som er vesentlige nok til å bli behandlet av utvalget, og at utvalget kommer sent inn i prosessen, som oftest når det ikke er mulig å gjøre store endringer på et direktivforslag. En mulig løsning på disse utfordringene, er ifølge analysen, at europapolitikken underkastes samme kvalitetskontroll som innenrikspolitikken, med en større involvering av fagkomiteene.

I Danmark har fagkomiteene mulighet til å utarbeide uttalelser eller innstillinger om konkrete EU-saker til Europaudvalget, men det er lite benyttet. En intern undersøkelse fra i vår viste at Folketingets komiteer ofte ikke besvarte henvendelser om ny EU-lovgivning. Europaudvalgets formann, Eva Kjer Hansen (V), sa den gang at det manglende engasjementet gjør at Folketingets medlemmer først blir oppmerksomme på EU-lovgivningen når den skal implementeres i dansk lov.

 

Europaparlamentet ønsker likestillingstiltak

Parlamentet ønsker fortgang i EU-landenes arbeid for likelønn og ber Europakommisjonen legge fram et lovforslag som åpner for kontroll og sanksjoner.

Med 344 mot 156 stemmer vedtok Parlamentet 8. oktober en resolusjon hvor de oppfordrer Kommisjonen til å legge fram et forslag til endring av EUs direktiv om likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med arbeid og yrkesdeltakelse. I resolusjonen vises det til at det fortsatt er store kjønnsbaserte lønnsforskjeller, og at arbeidet med å innføre eller opprettholde likelønnsprinsippet går for sent. Nederland og Frankrike framheves som de eneste landene som har gjennomført direktivet «tilstrekkelig tydelig og korrekt».

Parlamentet foreslår blant annet obligatorisk lønnsrevisjon for større børsnoterte selskaper, og mulige sanksjoner på EU-nivå dersom de ikke lever opp til kravene. For eksempel kan man hindre selskapet i å delta i EU-finansierte offentlige anbud, eller gi bøter til arbeidsgivere. Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å innføre objektive kriterier for å sammenligne yrker av «equal value».

En annen likestillingssak hvor Parlamentet har vært pådriver, er Kommisjonens forslag fra november 2012 om at minst 40 prosent av hvert kjønn skal være representert i styrene i større børsnoterte selskaper. Parlamentet behandlet saken ett år senere, og gikk i sitt vedtak lengre enn Kommisjonen. Blant annet foreslo Parlamentet lignende sanksjoner som inngår i resolusjonen fra denne uken. Medlemslandene er imidlertid splittet. På rådsmøtet 5. oktober var det fortsatt ikke et kvalifisert flertall for forslaget. Flere land, blant andre Sverige og Danmark, mener at forslaget er i strid med nærhetsprinsippet og at det er bedre med målrettede nasjonale tiltak.

Parlamentets rettskomite (JURI) gikk nylig inn for at hvert land skal nominere en kvinne og en mann til de 28 nye dommerstillingene i EU-domstolen. Nye tall fra Kommisjonen viser at kvinneandelen i EU-domstolen har stått stille de siste årene, og er på 19 prosent. Kvinneandelen blant dommere i den høyeste domstolen i medlemslandene er imidlertid økende, og er på 39 prosent.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Tax reforms in EU Member States 2015 : tax policy challenges for economic growth and fiscal sustainability – årlig rapport fra Europakommisjonen: «aims to make a contribution to discussions on tax policy in the EU through an analysis of tax policy challenges and recent reforms in the EU Member States».

Kamp mot norske siloer – artikkel fra Stat & Styring 03/2015: «Etableringen av en egen Europaminister har ført til få strukturelle endringer i det norske styringsapparatet. De sterke sektorgrensene i norsk sentralforvaltning gjør at Europaministerens gjennomføringskraft avhenger av egen autoritet og evnen til overtalelse og bevisstgjøring».

Will Britain end up like Norway? – ARENA arrangerer debatt i Litteraturhuset 26. oktober. «The discussion will revolve around analyses from the recent book The EU's non-members: independence under hegemony? as well as the August issue of British Politics Review Still with Europe, but not of it? Taking stock of Britain's European debate».

Eurostat regional yearbook 2015 – publikasjon fra Eurostat. Årboken omfatter EU-landene, søkerlandene og EFTA-landene. Den gir et detaljert bilde av et bredt spekter av statistiske emner, som regional politikk og Europa 2020, befolkning, helse, utdanning, arbeidsmarked, økonomien, strukturpolitikk, forskning og innovasjon, informasjonssamfunnet, turisme, transport og landbruk. I tillegg er det inkludert kapitler om kjønnsforskjeller, livskvalitet og livet i europeiske byer. Eurostat har også laget den korte oppsummeringen A statistical portrait of the EU across the regional spectrum.

Migration Integration Policy Index (MIPEX) – rapport fra Barcelona Centre for International Affairs (CIDOB) og the Migration Policy Group (MPG). Den viser at Norge er femte best i verden på integrering av innvandrere. Norge har falt en plass på listen fra i fjor. Sverige topper indeksen for sjette år på rad. Portugal, New Zealand og Finland følger på plassene bak. MIPEX er et verktøy som ved hjelp av 167 indikatorer innen åtte kategorier vurderer integreringspolitikken i alle medlemslandene i EU, samt Australia, Canada, Island, Japan, Sør-Korea, New Zealand, Norge, Sveits, Tyrkia og USA.

Alternatives to detention for asylum seekers and people in return procedures – notat fra Europan Union Agency for Fundamental Rights (FRA). «For asylum and return (i.e. expulsion) procedures to be implemented effectively, people need to be at the disposal of the authorities so that any measure requiring their presence can be taken without delay. To achieve this, EU Member States may decide to hold people in closed facilities. Less intrusive measures, which are usually referred to as alternatives to detention, reduce the risk that deprivation of liberty is resorted to excessively».

Global Monitoring Report 2015/2016 : development Goals in an Era of Demographic Change - rapport fra Verdensbanken og IMF. Migrasjon bøter på problemene med aldrende befolkning i EU. På grunn av innvandring, vil den europeiske arbeidsstyrken øke med 1.2 prosent mellom 2010 og 2020. Om innvandring holdes utenfor regnskapet, anslås den yrkesaktive befolkningen i EU å falle med 11 millioner mennesker innen 2020, og 80 millioner innen 2050.

Økonominytt fra EU-delegasjonen - av finansrådene Lone Haugen Semmingsen og Bjarne Stakkestad. «Oktoberutgaven av Økonominytt gjør rede for møtene i Eurogruppen og ECOFIN 5. og 6. oktober. Videre omtales EUs kapitalmarkedsunion og endelig en omtale av den offentlige konsultasjonen om felles konsolidert grunnlag i selskapsskatten».

Dealing with the EEA Agreement - Where is the Beef? – foredrag av EFTA-domstolens president Carl Baudenbacher i Oslo 6. oktober. Baudenbacher er kritisk til at norske forfattere, som omtaler EFTA-domstolen, i hovedsak er opptatt av institusjonelle og konstitusjonelle spørsmål. «After more than 20 years, commentators can no more limit themselves to discussing these issues and to complaining that the Court is stealing the EEA/EFTA States’ sovereignty. The focus must be on what the EEA Agreement means for citizens and market actors».

Computing our future. Computer programming and coding – rapport fra European Schoolnet. Norge er et av få vesteuropeiske land som ikke har programmering på læreplanen. Programmering er ventet å bli en stadig viktigere kompetanse i fremtidens arbeidsmarked, og EU har definert programmering som et satsningsområde. For en enkel fremstilling, se infografikk.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket). 

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 14.10.2015 09:25 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet